Lars Ohly: Vi har ansvaret for å sørge for at Libya ikke blir kolonimaktenes nye krig

Vi var svært fornøyd med teksten i FN-resolusjonen om Libya, sa Vänsterpartiets leder, Lars Ohly, i sin hilsningstale til SV-landsmøtet. Og når vi var fornøyd er det naturlig at vi stiller opp for å få den gjennomført. Men vi skal samtidig passe på at man ikke går et eneste skritt videre enn det resolusjonen åpner for. Det skal ikke bli de gamle maktenes nye kolonikrig, sa Ohly.

Ohly fortalte ellers om privatiseringen i helsevesenet som har gått atskillig lengre enn i Norge. Det offentlige får ikke lov til å legge inn anbud, bare private. De inngår lange avtaler som strekker seg over neste valg. Selskapene lever av skattepenger, men betaler selv ikke skatt. 23 av 25 selskasper som vi har undersøkt betaler ikke skatt. Kamprad - IKEAs grunnlegger som har stukket til side over 100 milliarder, går nå inn i helsevesenet. Snart kommer det flate pakker med "skru sammen din egen hofte". Disse selskapene lever av sjuke mennesker og har ingen interesse av å drive forebyggende, å sørge for folkehelse.

Det har ikke vært et morsomnt år i Sverige. De tapte valget, fordi vi ikke var radikale nok, sa Ohly. Nå gjelder det ikke samarbeid med sosialdemokratene, nå gjelder det å skape radikal politikk.

Nå går landsmøtet i gang med å behandle beretning og regnskap. Deretter forutsetter diskusjonen om uttalelser som beregnes å holde på til midnatt. Sjøl skal jeg snakke et par minutter om en offensiv litteraturpolitikk.

Tønsberg bruker mindre på skole enn andre kommuner - og kutter mer

Neste onsdag skal bystyret vedta budsjett for Tønsberg. Som forslag til vedtak ligger budsjettforslaget til Høyre, FrP og KrF. Forslaget innebærer kraftige velferdskutt, ikke minst i skolen. Det vil særlig ramme svake elever ved at spesialundervisninga reduseres og at store deler av undervisninga i praktisk-estetiske fag må skje i store grupper. Dermed blir de fagene som skulle være praktiske fag, til teorifag. Lærernes mulighet til å drive tilpasset opplæring blir dårligere.

Tønsberg bruker i dag 74.030 kr pr elev, mens landsgjennomsnittet i 2009 lå på 84.597. Gjennom flere år har det skjedd en gradvis reduksjon av ressursene i skolen. Også rådmannen erkjenner at grensen er nådd. Videre reduksjon skal derfor skje ved at Hogsnes skole legges ned. Manglende satsing på skolen gir resultater: generelt ligger Tønsberg-skolene under landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene.

SV har i sine budsjetter prioritert skolen. I økonomiplanen foreslår vi en øking på 24 millioner fordelt med 4 millioner i 2011, opp til 7 mill. i 2014. Når det gjelder skolestruktur, er også SV villig til å diskutere endringer. Men vi har gått på valg på at vi ikke skulle legge ned noen skoler i denne perioden. Vi mener at befolkningen skal få lov til å uttale seg om dette ved at det blir en del av kommuneplanrevisjonen som først skal vedtas av det nye bystyret neste år. Derfor nuller vi også ut den innsparingen på endring i skolestruktur som Høyre, KrF og FRp foreslår.

Bilde: Hogsnes skole fotografert av Lars Åge Kamfjord

Budsjett i Tønsberg: Det finnes alternativer til velferdskutt

Tønsberg kommuner er i økonomisk krise. Gjennom mange år har det politiske flertallet unnlatt å sørge for samsvar mellom utgifter og inntekter. Nå prøver man å gi inntrykk av at det ikke finnes alternativer til å kutte dramatisk i tjenestetilbudet. Det er slutt på politikken, vi har ikke alternativer, slik er det bare, og det er ikke vår skyld, sier Høyre og FrP. Partiene gjemmer seg bak rådmannen som har foreslått en økonomisk hestekur. De vil ikke fortelle hvilke kutt de sjøl går inn for før formannskapet skal behandle budsjettet 29. november mens bystyret skal gjøre endelig vedtak allerede 8. desember.

Selvsagt finnes det alternativer til velferdskutt. Tønsberg har valgt å ikke ha eiendomsskatt – i motsetning til de fleste bykommuner i Norge. Nye skatter er ikke populære. Likevel ser vi nå at det fra fagbevegelsen blir reist krav om eiendomsskatt som et middel til omfordeling og til å verne velferdsstaten. I årets statsbudsjett åpner regjeringa for en begrenset eiendomsskatt for næringseiendommer – altså fra selskaper som i dag ikke betaler skatt til kommunen. SV er gjerne med på et kompromiss om en slik skatt. Men ellers vil vi også ha en eiendomsskatt som rammer de rikeste som har de største boligeiendommene. Det er et klassespørsmål: Å unnlate å ta eiendomsskatt betyr at man må kutte tjenester for de som har minst.

Ved å foreslå eiendomsskatt har vi dekning til å gi reduksjoner i brukerbetalinga for SFO og i eldreomsorgen, vi kan unngå reduksjoner i tjenesten for hjemmeværende eldre, unngå kvalitetsreduksjon i barnehagene og skolen. Vi kan styrke helsesøstertjenesten og barnevernet. Vi foreslår penger til ny ungdomsklubb på Ringshaug og til forebyggende ungdomstiltak som f.eks. ungdomsklubben Quasimodo. Vi unngår kutt i rusomsorgen. På teknisk sektor foreslår vi en nødvendig opprusting av lekeplasser og skolegårder. Innenfor kultur styrker vi kulturskolen, gir penger til søndagsåpent bibliotek samt at vi beholder Middelalderfestivalen. Det er utrolig korttenkt å legge ned Middelalderfestivalen samtidig som ordføreren fronter luftige ideer om Tønsberg som middelalderby med gjenoppbygging av ringmuren på Slottsfjellet. I tillegg vil vi sørge for midler til drift av Støperiet kulturhus. Næringslivet får sitt ved at vi bevilger penger til at byfornyelsen kan gjennomføres uten å være avhengig av frivillige tilskudd fra næringslivet.

Tønsberg som en levende by

Tønsbergs Blad har dratt i gang en debatt om byutvikling. nedafor følger mitt bidrag som sto i avisa i dag:

Alt for mange tomme butikkvinduer skriker mot oss i Tønsberg sentrum. Byen skjemmes av åpne sår etter tidligere bygninger, der det nå står biler. Dette er FrPs største politiske seier som nå truer sentrum og dermed Tønsbergs posisjon som regionsenter.

I mange år var det enighet om å avgrense bysentrum. Farmannsstredet var definert som byens ytre grense mot øst. Dette sikret byen mot utarmingen som mange andre opplevde: Døde og tomme bysentra med kjøpesentre i innfartsområdene. Bare FrP var i opposisjon til dette. Men så snudde AP og gjorde felles front med FrP om å tillate detaljhandel på Kilen. Høyres Petter Berg sa de sanne ordene om at handelsstanden ikke trenger bysentrum, men bysentrum trenger handelen. Men så snudde han også. Da kommunedelplanen for Kilen ble vedtatt i fjor vi bare to fra SV som stemte i mot. Nå sier byplanleggernestoren Peter Butenschøn at Tønsbergs viktigste oppgave er å stoppe detaljhandelen på Kilen. Han har helt rett.

Vi som er glade i Tønsberg, bør være bekymra. Vi ser en kombinasjon av manglende vilje til å styre og manglende evne til å handle. Over hele Europa er det gamle industribyer som fornyer seg og tar plassen til tidligere regionsentra som lik Tønsberg lener seg tilbake og soler seg i sin sjølsikre tro på egen attraktivitet. Folk ønsker byliv – særlig unge mennesker. Klarer ikke Tønsberg å holde på et levende bysentrum, blir vi en sove-forstad til urbane Oslo.

Her er min oppskrift på det som nå må gjøres:

- Revitaliseringsprosjektet for bysentrum må gjennomføres. Det er tungt å få bidrag fra næringslivet. Det er lett å forstå. Byutvikling gir ikke umiddelbar inntekt til gårdeierne. Dessuten har de opplevd før å bli presentert store kommunale vyer som ikke er blitt realisert. Vi har ikke råd til en ny flopp: Mye penger er brukt til planlegging, nå må planene realiseres – selv om det bare blir med kommunale midler. Om nødvendig må politikerne bruke muligheten som ble åpna i Statsbudsjettet: Å innføre eiendomsskatt bare for forretningseiendommer – for å betale for at kommunen skal ha muskler til å kunne tilrettelegge for byutvikling.

- Trivelig by – miljøvennlig by. Tønsberg har satset på bilen – vi ligger på bunn når det gjelder kollektivtrafikk og på topp i bilbruk. Det er ikke bare et problem med klimautslipp, men bilen tar plass i byen og gjør den lite tilgjengelig og trivelig for de som går og sykler. En ny trafikkløsning for Tønsberg må derfor bygge på et mål om redusert bilbruk. Det letteste vil være å få flere av de som jobber i byen til å bruke buss eller sykkel. Da kan vi både redusere antallet p-plasser og likevel gjøre byen tilgjengelig for de handlende.

- Satsing på byens identitet. Heldigvis er kritikken mot såkalt “kopi-arkitektur” på vikende front. Hullene i byen som i dag brukes til parkering, må gjenbygges med de historiske bygningene som har stått der. De byene som ikke har en “gamleby” må bygge seg en, vi må re-skape vår. Ringmuren på Slottsfjellet må gjenoppbygges for å gi næring til fantasien om borgen på fjellet.

- Si ja til å ta i mot flyktninger. Mangfold skaper kreativitet som er den viktigste kraften for økonomisk vekst. Vi trenger flyktningene mer enn flyktningene trenger Tønsberg. Påstanden om at det ikke er boliger nok er latterlig i en by hvor det står kø av investorer som vil bygge eller tilby utleieleiligheter.

- Tønsberg må bygges som kulturby. I dag er vi den eneste byen i Norge hvor kulturhuset ikke klarer å samle folk til konsert med Odd Nordstoga. Kultursatsing tar tid, og krever penger og målrettet innsats, men er helt nødvendig for å være et regionsenter.

- Tønsberg må bli med i nettverket “levende byer” for å få midler til å satse på kollektivtrafikk. Regjeringa tilbyr penger til byer der de ikke blir kastet bort, det vil si der politikerne har satt seg mål om å redusere biltrafikken og også vil ta i bruk restriksjoner. Det har ikke Tønsberg-politikerne ønsket til nå.

- Kommunedelplanen for Kilen kan ikke bli ugjort, men ved rulleringa av kommuneplanen må vi tilbake til en politikk som satser på byen og legger restriksjoner på forretningsetablering utenfor byen og de etablerte lokalsentrene som Eik, Sem, Tolvsrød.

- Tilrettelegge for befolkningsvekst i bysentrum gjennom bygging av rimelige boliger. At mennesker bor i byen skaper liv – døgnet rundt.

Havnakonferansen: Skattepengene til velferd, ikke til profitt for private!

Fredag og lørdag arrangerte Fagforbundet sin årlige konferanse på Havna Hotell på Tjøme, der de inviterer ledelsen i fylkespartiene i de rød-grønne partiene. Helene Bank (bildet) fra For Velferdsstaten og Roy Pedersen fra LO i Oslo var innledere. Temaet var politiske og organisatoriske utfordringer foran valget i 2011. Etter min mening har SV mye å hente i et tettere samarbeid med fagbevegelsen – som i stor grad står på vår side.

Helene Banks utgangspunkt var at den norske velferdsstaten er et kompromiss, der fagbevegelsen fikk en innflytelse som arbeidskjøperne godtok, fordi alternativet var full sosialisme. Nå er arbeidsgiverne og høyrepartiene på offensiven for å undergrave denne velferdsstaten. Velferdsstatstenkinga bygger på at tjenester skal være universelle og gis av det offentlige – utenom markedet. Det skjer i stor grad gjennom privatisering og kommersialisering. Bank har tidligere vært leder av Attach og la mye vekt på føringer fra pengefondet og andre internasjonale aktører, som ønsker at private skal ha større tilgang til markedet av offentlige tjenester. Samtidig dokumenterte hun hvordan arbeidsforholdene er i en rekke private velferdsleverandører som først og fremst konkurrerer gjennom å dumpe lønninger og arbeidsbetingelser. De private selskapene som nå er på offensiven er i stor grad internasjonale selskaper med base i skatteparadiser.

Roy Pedersen la fram LO i Oslo sine politiske krav foran valget. Et av kravene er blant annet innføring av eiendomsskatt, som et redskap for omfordeling i en klassedelt by som Oslo. Begge gikk offensivt ut for re-kommunalisering av tjenester.

Flere av innleggene fra faglige tillitsvalgte viste frustrasjon med lokale arbeiderpartipolitikere som godtar OPS-samarbeid og privatisering. Her er det nødvendig med klar politikk hvor parolen må være at våre skattepenger skal gå til omsorg, ikke til profitt i kommersielle selskaper. Det skal ikke gå an å konkurrere på dårlige lønninger og arbeidsvilkår! Bestiller-utfører-modellen er byråkratisk og kostnadskrevende. Pengene må omdisponeres fra byråkrati til kommunale tjenester!
Fagforbundet vil arbeide videre sammen med AP og SV for at bedre skolering av kommunepolitikere på temaet privatisering. Ikke minst skal vi jobbe videre med at kommunepolitikerne følger dette opp i praksis! Her kan SV være en spydspiss!

Gå til Forsvar Velferdsstatens nettsider

Oljeboring i Lofoten: Lytt til kunnskapen

Jeg har sendt innlegget nedenfor til Tønsbergs Blad som svar på en kronikk av Ulf Madsen, nestleder i Forbundet for Ledelse og teknikk:

Er Kristin Halvorsen bare opptatt av kunnskap der den støtter opp om Svs politikk, spør Uøf Madsen i em kroniokk i TB. Madsen som er nestleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk, vil starte prosessen med å legge til rette for oljeboring i Lofoten, Senja og Vesterålen.


Madsen fremstiller det slik at en oppstart av en konsekvensutredning etter Petroleumsloven er å skaffe seg mer kunnskap. Det er lureri. Når man starter arbeidet med en konsekvensvurdering har man allerede bestemt seg for å bore, og vil bare ha utredet hvilke tiltak man evt må gjøre for å ta hensyn til miljø og natur.


Den breie kunnskapsinnsamlinga skjer gjennom arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Alle relevante fagmiljøer i Norge har arbeidet i en rekke arbeidsgrupper for å legge fram aktuell kunnskap på området. I april i år leverte de en felles rapport om det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for disse havområdene.


Da den forrige forvaltningsplanen ble vedtatt for 5 år siden førte det til en midlertidig fredning av Lofoten. Den nye kunnskapen som ble lagt fram denne gangen dokumenterte nye sårbare korrallrev og nedgang i sjøfuglbestanden. Scenariene for en oljeutslippskatastrofe viste at fiskestammene ikke vil bli utryddet, men det er likevel ingen tvil om at en skipskatastrofe eller en utblåsing vil føre til et enormt økonomisk tap for fiskereksporten og Lofoten som turist-merkevare. Lofoten er som kjent hjemstedet til verdenms siste store torskestamme. Det mest overraskende med kunnskapsgrunnlaget som ble lagt fram var at det var vesentlig mye mindre oljeforekomster enn ventet, og den olja som finnes er i de aller mest sårbare havområdene.


Nå skal regjeringa jobbe med en stortingsmelding om forvaltningsplanen. Det er kommet mange høringsinnspill. Statens eget ekspertorgan Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) anbefaler at det ikke settes i gang ny petroleumsvirksomhet i disse områdene. – Det foreligger et solid faglig grunnlag for å oppdatere forvaltningsplanen, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet.


Det er altså ikke slik at det er mangel på kunnskap. Heller ikke at SV ikke vil ha mer kunnskap. Utfordringen for Madsen er mer å lytte til den kunnskapen som finnes. Hans forslag om konsekvensutredning er omtrent som å engasjere en arkitekt for å tegne et hus, samtidig som man later som om man ikke vet om man vil bygge huset.


Ved siden av spørsmålet om sårbar natur, dreier denne saken seg også om hva vi skal leve av i framtida. Vi har gjort oss alt for avhengig av olja og leverandørindustri knytta til olja. Fagbevegelsen og SV bør heller stå sammen om å utvikle varige arbeidsplasser i fiskeri, i produksjon av fornybar energi og utstyr til denne sektoren.

Bursdagsfest for Kristin

På fredag feiret Kristin Halvorsen sin 50-årsdag på Blå i Oslo. “Alle” var der: Statsministeren, Senterpartilederen og ikke minst en rekke SVveteraner. Det var hyggelig å se igjen både Berit Ås, Torild Skard, Theo, Stein Ørnhøi og flere. Fra alle partier kom det hilsetaler, sågar fra Carl I. Hagen. Bildet (tatt med min nye mobiltelerfon viser Stein Ørnhøi. Skulle selvfølgelig illustrert med et bilde av Kristin, men det er sjeldnere å se Stein)

Det var mye det samme som gikk igjen i alle talene: Humøret, pågangsmotet, omsorgen. Kjøgemester Erik Solheim la vekt på at Kristin tross alt kunne stå på skuldrene til tidligere SV- ledere som nettopp som ikke minst hadde åpnet muligheter for kvinnene.- Stein Ørnhøi fortalte hvordan Kristin hadde ringt han opp da han satt i bilen ved midnatt på vei hjem i bilen i snøslaps ved midnatt etter et møte. Det var da SVs stortingsgruppe hadde vedtatt å støtte den folkerettsstridige angrepet på Serbia. – Hvor sint er du, spurte Kristin. Det er ikke lett å være sint når vi har en partileder som går rett på de ubehagelige sakene, sa Stein. Men han sa det i trygg forvissing om at det var han som i ettertida fikk rett i saken om bombing av Serbia.

Folk hadde med seg gaver. Fra Vestfold SV hadde jeg med et dikt, en flaske rødvin og penger til flomofrene i Pakistan. Berit Ås hadde med seg et glass mateplesyltetøy. Hun fortalte at hun hadde bodd i USA på ei hytte hvor det var et tre som blomstret med røde blomster på naken grein. Hun tok med noen frø hjem og dyrket dem. Det tok flere år. Når treet hadde nådd voksen alder viste det seg at hun hadde tatt med feil frø. I stedet for røde blomster, fikk hun epler – av en sort som har vært svært viktig for kostholdet for mange i USA. Skjønner dere fabelen? Det ble ikke røde blomster, men resultatet var likevel nyttig for folket, sa Berit.

Det var ikke bare 50-årsfeiring, men også landsstyremøte i helga. Det ville være løgn å påstå at stemningen var helt på topp. Media herjer med den rød-grønne regjeringa. Det er ikke hyggelig å få skandaler om gaver som ikke er registrert. Heldigvis har det vist seg at SVerne er ulik mange andre og at vi ikke er innblandet i noen skandaler. Men uroen om andre rammer hele regjeringa.
På gallupene er det klart flertall for Fremskrittspartiet og Høyre, sjøl om det ikke er noe som tyder på at folk ønsker mer høyreorientert politikk. Men mange er skuffet over den rød-grønne regjeringa som de synes går på tomgang. Vi er nødt til å få til mer sprut. Flere visjoner og prosjekter enn å sitte stille i båten.

Landsstyret vedtok flere uttalelser. En var om energipolitikken. Norge produserte i 142.109 gigawatt-timer kraft. Vi importerte 3414 Gwh og eksporterte 17.291 Gwh. Norge er altså mer enn sjølforsynt med kraft. Det er de deregulerte markedet som gjør det nødvendig å importere kraft i enkelte perioder.

Vi må derfor få en nasjoal energiplan, på linje med nasjonal transportplan. Planen må sørge for kraftsikkerhetr, men virkemidlene må være mer avanserte enn bare å bygge nye kraftlinjer. Mer sjølforsyning, mer energiøkonomisering, mer fornybar energi. Vi kan få til mye for de milliardene som en sjøkabel i Hardangerfjorden vil koste.

Det spisser seg til mot Thorbjørnrud

Mandag slo Dagens Næringsliv opp over hele førstesida at SV vil ha mer skatt. Det er ingen nyhet at det står iThorbjørnrud Svs program at vi bør øke skattene i gode tider, for å kunne redusere skattene i dårlige tider. Det er likevel slik at det i Soria Moria 2 står at skattene ikke skal øke – det såkalte skatteløftet. Formålet med Dns oppslag var kanskje først og fremst å sette en spiss på stemninga mellom partiene før vi skal til Thorbhørnrud på budsjettkonferanse søndag.

TV2-nyhetene ville gjerne ha en kommentar fra meg om SV og skatt. Men siden jeg ikke var like tabloid som Dns førsteside, droppa de intervjuet likevel og refererte heller DN som ikke refererte noen kilde. Vil du ikke si det vi sier, så sier vi det for deg. Catch 22, et uttrykk henta fra Jospeh Hellers krigsbok med samme navn: Blant amerikanskje flyvere i Italia under krigen gjaldt Catch 22-regelen: Å ikke ville fly er et bevis på at du er psykisk frisk, derfor må du fly. Hvis du vil fly, så skal du også få lov til det. Vi får det som vi vil.

Det spisser seg til mot regjeringas første budsjettkonferanse – både i avisenes spekulasjoner og lekkasjer og i form av forberedende møter. Det er klart at det blir et trangere budsjett, like klart er det at SV vil sloss for at det ikke skal være de fattigste og svakeste som skal bnetale for at vi skal redusere oljepengebruken.

Rapport fra Stortinget i februar.

Nytt fra Stortinget i februar

Tida går fort når man trives. Plutselig har det gått en måned siden siste rapport fra Stortinget. Det har vært mange møter, men ikke så hektisk som før jul. Finanskomiteen har også vært på tur til Tromsø og Senja.

Norges Banks årsmiddag
I forrige uke var det tid for for årstalen til Svein Gjedrem med etterfølgende middag på Grand. Jeg har nå hørt noen foredrag om Norges økonomiske situasjon, så jeg syntest at jeg kjente igjen noen av figurene til Gjedrem. Gjedrem kunne fortelle at i OECD-landene ligger eiendomsskatten på rundt to prosent av verdiskapinga. I Norge ligger den på vel en halv prosent. Om vi la oss på OECD-nivå ville vi få 35 milliarder mer i skatt. Så kan vi krangle om hva vi ville bruke det til: Det ville være nok til å fjerne hele formueskatten og toppskatten i tillegg. Eller vi kunne senke gjennomsnittlig skatt fra 28 % til 25 eller 26 % og i tillegg øke minstefradraget.

Etter talen vandra vi opp til Grand hvor det var vor-drink – dvs musserende vin. (Det var nok ikke champagne!) Deretter middag som bare var koldtbord, men med store innslag av hummer og østers! Jeg satt ved et hyggelig bord sammen med Oslos politimester, direktøren for Garantiinstituttet, nestsjefen i Finanstilsynet og Norges doktor Doom, professor Grytten fra Handelshøgskolen i Bergen. Vi hadde det riktig hyggelig.

Ellers er det viktig å arrangere sine egne møter for å få mot-ekspertise. Et eksempel er et møte vi hadde med stiftelsen Zero. Når jeg sier vi er det oftest sammen med Bernt Sverre Mehammer som er rådgiver for finansfraksjonen til SV. Bernt Sverre er en dyktig kar som har jobbet lenge med saksområdet og kjenner kriker og kroker. Jeg jeg gjør sjeldent noe uten å rådspørre meg med han. Zero pekte på at CO2-avgiften på olje og bensin – til fyring og til transport – ligger på ca 50 øre i Norge. I Sverige er det på 2,50. Det betyr at vi i Norge betaler under 200 kr pr tonn CO2-utslipp, mens avgiften for det samme er 900 kr i Sverige. Problemet med å gjøre biodrivstoff og bioenergi lønnsomt, kan løses hvis CO2-avgifta øker. Bioetanol og biodiesel har ikke CO2-avgift, men det hjelper lite når avgiften er så liten. Vegavgiften i Sverige er mindre slik at det totale avgiftsnivået er omtrent som i Norge, med unntak at det lønner seg å kjøre på biodrivstoff. Det samme gjelder for fyring: Skal det lønne seg med pellets, ved, fjernvarme etc så må CO2-avgiften økes. I tillegg må avgiften på elektrisk strøm økes slik at ikke folk bare hiver oljefyren og kjøper panelovner. For egen del vil jeg legge til at vi for eksempel kan øke barnetrygda vesentlig for å forhindre at barnefamilier rammes av disse avgiftsøkningene.

Island.
Det har også vært mye diskusjon om Island den siste tida. Jeg la saken fram i SVs gruppe etter å ha hatt møter med politisk ledelse i Finansdepartementet, i partiet og med lederen av vårt søsterparti på island, Steingrimur. Steingrumur er Islands mest populære politiker fordi han var en av de få som holdt hodet kaldt under den mest opphetede finansbobla på island. I dag er han finansminister og har fått i fanget alle problemene som de politiske motstanderne hans var ansvarlige for under de 20 åra med nyliberalisme på Island. Etter gruppemøtet gikk jeg ut og sa at Norge vil utbetale lån uavhengig av om Island har en avtale om Icesave – og at dette var ny politikk fra regjeringa. Da blei det oppstyr. Enden på visa er at Norge forholder seg slik jeg sa, men at dette ikke er ny politikk (det var bare at den tydeligvis ikke var kjent i offentligheten tidligere).

En må veie ordene sine på gullvekt. NRK ringte og spurte hva SV mente om å kjøpe informasjon om bankinnskudd i Sveits. På den måten kan vi avsløre skattesvindel. Jeg sa at vi støttet å kjøpe slik informasjon. NRK ringte oss til Torgeir Micalsen som er leder av Finanskomiteen. Han sa at det er mafiametoder å kjøpe slik informasjon som kanskje er kommet ut gjennom ulovligheter. Dermed hadde NRK sin overskrift: SV med mafiametoder. Men jeg tror fortsatt at det er helt riktig. Som bibliotekar vet jeg dessuten at det ikke finnes noe som heter gratis informasjon.

Jernbane. Torsdag i forrige uke var det behandling av et såkalt Dok. 8 forslag om oppsplitting av Jernbaneverket og etablering som egne statlige aksjeselskap. Erfaringene både fra oppsplittinga av Veivesenet og Mesta, og fra andre land, tilsier at dette blir dyrt og byråkratisk. Det er som å diskutere tapeten i 2. etasje når det brenner i 1. etasje, kommenterte Stein Nilsen, avtroppende persontrafikksjef i NSB. Jeg holdt hovedinnlegget fra SV og Hallgeir og Snorre fulgte opp. Både Steinar Gullvåg og jeg tok til orde for prosjektfinansiering. Det kan imidlertid gjøres på andre måter enn å privatisere Jernbaneverket. Ingjerd Schou fra Høyre mente at Snorre Valen - enda så ung han var - tenkte gammeldags. Snorre repliserte at det stinka 80-tall av Høyres forslag om privatisering. Noe så gammalt!


Ellers har jeg vært på åpningen av Oppreisingskontoret for barnevernsbarn i Vestfold, besøkte asylmottaket i Tønsberg, snakket med Folkeuniversitetet Sørs avisgruppe og hatt møte med Tele og IT-forbundet i Vestfold og Telemark. Dette har jeg skrevet egne bloggposter om.

Ellers registrerer jeg at jeg er blitt en av riktignok flere "fremtredende stortingsrepresentanter" i følge N24. Det gjelder rederiskatten der regjeringa tapte i Høyesterett. Jeg satt og hørte kjennelsen på fredag morgen, spennende til siste slutt: 6 dommere for å endre skattelikninga, 5 mot. Vi ble enige om at Heikki som gruppeleder og den som var ansvarlig da saken ble behandlet i Stortinget, skulle følge opp overfor pressa. Da får pressa det til at vi andre har fått munnkurv. Men uansett så mener jeg at vi ikke kan leve med at norske redere ikke skal betale skatt.

Interpellasjon til bystyrets møte 3. februar: Vil ordføreren ha gransking av Ungbo-saken?

Kontrollutvalget i Tønsberg har valgt å utsette spørsmålet om gransking av Ungbo-saken. Jeg hadde regna med at saken kom opp på bystyremøtet til onsdag. For å sikre at det skjer har jeg levert en interpellasjon til lordføreren:


Interpellasjon til bystyrets møte 3. februar

Tønsbergs Blad har den siste tida avslørt at noen av de såkalte Ungboleilighetene knytta til St.Olavsutbygginga ikke ble solgt til ungdommer, men ble solgt til folk som ikke flyttet inn i bygget, men solgte det kort tid etter at leilighetene sto ferdige. Slikt sett kan det se ut som om leilighetene ble brukt til spekulasjon for å tjene penger.

Det var SV som fremmet forslaget om Ungboleiligheter på St. Olav. Formålet var nettopp å bøte på noen av problemene som oppsto i et fritt boligmarked, der mangel på leieleiligheter og enkle leiligheter til rimelig kjøp, gjorde det vanskelig for unge mennesker å kunne etablere seg. Å bygge ungdomsleiligheter var en begrensning som kommunen la på utbygger, men som ble kompensert gjennom et rimelig tomtesalg.

Når forslaget ble vedtatt, regnet vi med at det ble gjennomført. Kommunen hadde en representant i styret i Boligbyggelaget som kunne påse dette.

Tønsbergs Blads reportasjer reiser en rekke spørsmål. Et er om vi ser et tilfelle av at politikere beriket seg gjennom innsideinformasjon. Et annet spørsmål er hvilken rolle kommunens styrerepresentant skal ha når det gjelder å påse at intensjonene fra politiske vedtak blir fulgt opp. Et tredje spørsmål kan være oppføgingsrutiner og tilbakemeldingsrutiner når det gjelder politiske vedtak.

Jeg har bedt om at kommunens kontrollutvalg granser denne saken. I sitt siste møte delte utvalget seg i posisjon/opposisjon og posisjonen vedtok å utsette spølrsmålet om gransking.

Jeg har bedt om innsyn i en del dokumenter som jeg ennå ikke har mottatt. Det later til at det er flere uavklarte forhold når det gjelder hva som virkelig har skjedd. I tillegg mener jeg det trengs en drøfting av de mer prinsipielle sidene av saken.

Hva mener ordføreren om spørsmålet om gransking? Vil han støtte en gransking?

Brev sendt til Tønsberg kommune med krav om innsyn i boligbyggelagets styreprotokoller

I kveld har jeg sendt brev til Tønsberg kommune for å få innsyn i styreprotokollene fra Tønsberg Boligbyggelag:




Tønsberg kommune
ved rådmann Trond Stenhaug og ordfører Petter Berg


Innsyn i dokumenter vedrørende Ungboleiligheter på St. Olav-tomta

For en tid tilbake henvendte jeg meg til kommunen med forespølrsel om å få kopi av saker fra kommunen (bystyre, bygningsråd) vedrørende utbyggingen av leiligheter på St. Olav-tomta. Jeg venter ennå på disse dokumentene.

I mellomtida har Tønsbergs Blad skrevet mye om saken. Kontrollutvalgets leder har varslet at de vil se nærmere på saken.

Det var SV som fvremmet forslaget om at det skulle bygges Ungboleriligheter på St. Olav-tomta. Vi har selvfølgelig derfor stor interesse i å få vite hva som skjedde i etterkant av vedtaket og hvordan bystyrets intensjoner er fulgt opp.

Vi ber herved om å få innsyn i samtlige av TNBBLs styreprotokoller som omhandler St Olav borettslag. Saken har versert fra om lag 1999 til 2004. Vi ønsker også innsyn i samtlige av St Olavs borettslags styreprotokoller. (Navn kan sladdes der det eventuelt er nødvendig å ta hensyn til personvern).

Vi mener det er viktig å belyse alle sider av denne saken da vi nå stiller spørsmål ved hvorfor kommunens krav om ungboleiligheter ikke er tilstrekkelig oppfylt. Tomta ble ikke lagt ut på det åpne marked, og kommunen tjente heller ikke noe på salget, fordi boligbyggelaget skulle gi oss et visst antall boliger for unge tilbake. Dette følger også av avtalen fra 3. januar 2000.

At kommunens representant i styret har kjøpt i denne delen av prosjektet, gjør det også viktig å belyse hva vedkommende har vært med å behandle som styrerepresentant i Tønsberg-Nøtterøy boligbyggelag.

Jeg oppfatter at det er formelt riktig å stille kravet om innsyn til kommunen, og at kommunens ledelse sørger for å ta dette videre.

Vennlig hilsen

Lars Egeland
For SV s bystyregruppe

Rapport fra Stortinget: 2 første uker i januar

Etter jul har det dreid seg mye om togkaoset: Jeg må si jeg synes synd på pendlerne, men også på de NSB-ansatte som står i første rekke og må takle sinte og fortvilte passasjerer. Det ser ikke ut til at NSB var særlig forberedt på at kulde ville medføre problemer. Når jeg dro hjem på fredag så jeg imidlertid at det sto busser klare til innsats ved togtrøbbel, på flere stasjoner. Fra fredag av har det stått tre busser med motorene i gang på Tønsberg jernbanestasjon ved hver togavgang. Det koster penger for NSB, men det er nok nødvendig. Pengene får de heller ta fra markedsføringsbudsjettet. Det er bedre markedsføring for toget at folk kommer fram til målet sitt. Forrige uke sto jeg og venta på Drammen stasjon etter å ha kjørt buss fra Holmestrand på grunn av feil ved en sporveksler. På stasjonen sto det store reklameplakater: Vil du ha en framtidsjobb? Ledig stilling i Jernbaneverket. Det var verken riktig tid eller sted.

Togkaoset har ført til at noen foreslår at NSB må få konkurranse, det vil si en privatisering. Det navnet må brukes sjøl om konkurrenten er Flytoget som også er statlig eid, men som drives uten statsstøtte. En privatisering er oppskriften på å sørge for at alt går galt. Erfaringene fra land der man har forsøkt dette, er entydige. Heller ikke private tog kan kjøre på rødt signal. Norge er et lite land, en gjenstridig natur og få folk. Det betyr at det ikke er grunnlag for en konkurranse på et område der investeringene gjøres med lengre perspektiv enn på nesten noen andre områder i samfunnet. NSB har bestilte 50 nye tog i 2008, men levering i 2012, - en kontrakt på 4 milliarder. Vi kan ikke risikere at det er en feilinvestering fordi noen andre overtar en stor del av persontrafikken på Østlandsområdet.

Ved siden av mangelen på nytt togmateriell, er det skinnegangen og signalanlegget som er det store problemet. Heller ikke private tog kan kjøre når signalanlegget lyser rødt. Her trengs det store investeringer med enda lengre tidshorisont enn NSBs investeringer. Togkaoset har vist hvor nødvendig det er med en enda kraftigere opptrapping av bevillingene, både til investeringer og til vedlikehold. I kveld er det Folkemøte på NRK fra Litteraturhuset hvor togkaoset er tema, Mona som er informasjonsrådgiver, Hallgeir og jeg drar dit. Hallgeir skal sitte i panelet.

Ellers har jeg vært på NHOs årskonferanse. Det var interessant – både med tanke på sjangeren og med tanke på foredragenes innhold. Det var sjølsagt en styla konferanse. Når vi kom la vi invitasjonskortene på en kortleser. Dermed ble vi registrert og fikk samtidig SMS med garderobenummer og sitteplass. Det er ikke noen som ikke har mobiltelefon på NHO-konferansen.

Tirsdag var jeg på seminar på Økonomisk Institutt ved Universitet i Oslo. Hvert år arrangerer de en konferanse for finanskomiteen, representanter fra regjeringa, finansverden og forskere. Temaet denne gang var finanskrisa. Siste foredragsholder var professor Karen-Helene Ulltveit Moe. Hun dro til med klare anbefalinger: Den beste veien ut av finanskrisa var stort sett at politikerne burde sitte med hendene i fanget. Dermed kunne det skje en sanering av ulønnsom virksomhet. For eksempel så hun egentlig ikke noe behov for å ha industri i Norge. Den bidrar lite både når det gjelder sysselsetting og verdiskaping. Dessuten var det synd at vi har skusla bort muligheten til å drive sosial dumping, dvs ta i mot utenlandsk arbeidskraft som ville vært fornøyd med atskillig lavere lønn enn norske arbeidere. Det fikk opp temperaturen litt på slutten.

Mandag morgen var jeg i debatt hos TV2 Nyhetskanalen om offentliggjøring av skattelister. I valgkampen mente SV at 26 av Norges 33 milliardærer ville vært nullskatteytere hvis FrP og H hadde fått flertall for å fjerne formueskatten. En slik beregning kunne bare vært mulig fordi skattelistene er offentlige. Penger henger sammen med makt. Skattelistene har vært offentlige siden 1863 og bør fortsatt være det.

FrP bruker en rekke vikarierende argumenter: De påstår at skattelistene kan føre til identitetstyverier. Men skattelistene gir bare navn, kommune og inntekt. Telefonkatalogen opplyser også adresse. Skal vi forby telefonkatalogen? Så mener de at kriminelle bruker skattelistene for å finne ut hvem de skal robbe. Jeg trur det finnes enklere metoder, som å kjøre en tur i et villastrøk. På høringen seinere på dagen sa politidirektør Killengren at de hadde etterforsket noen saker om utpressing, men hadde ikke kunnet dokumentere kriminalitet grunnet i skattelistene. Det tredje argumentet er at barn mobbes fordi foreldrene enten er for rike eller tjener for lite. Det er også dårlig dokumentert. Forskjellene blant barn kan nok lettere ses med det blotte øye på skolen og i skolegården. Det er ikke lett å fjerne alle ting som unger kan bli mobbet for. Skjer slik mobbing må man først og fremst angripe mobbekulturen.

Jeg trur FrP misliker debatt om rettferdigheten i skattesystemet. Derfor vil de forby skattelistene, av samme grunn til at vi vil ha dem offentlige.

Ellers begynner forarbeidene til budsjett 2011. I SV-gruppa jobber vi med å foreslå fattigdomstiltak. Sigbjørn Johnsen har lansert parola ”arbe og spara” – nå skal vi redusere bruken av oljepenger. Det er jeg ikke i mot. Det er ikke spesielt sosialistisk å ha et høyt forbruk. Men det vil stille enda sterkere krav til rettferdig fordeling av byrdene, både når det gjelder skatt og velferdsgoder.

Bilde: Stortinget, fotografert av gcardinal, hentet fra Flickr

http://www.flickr.com/photos/gcardinal/ / CC BY 2.0

Del godene - kamp mot fattigdom!

Undersøkelser bekrefter at folk ønsker en jevnere fordeling enn hva vi har. Forskningen viser at folk blir lykkeligere når forskjellene er mindre. Hvis politikerne skal bidra til at folk er lykkelige, bør slagordet være: Del godene!
Gjennom valgkampen fikk vi et fortjent økt fokus på fattigdom. I mai la det såkalte Fordelingsutvalget fram sin rapport om økonomiske forskjeller i Norge. Bakgrunnen for at Kristin Halvorsen satte ned utvalget var at inntektsulikheten i Norge har økt.
Utvalget fant at fra 1994 har alle grupper fått økt velstand. Men den rikeste fjerdedelen har hatt høyest inntekstvekst. Den fjerdedelen med lavest inntekt har hatt lavere vekst enn gjennomsnittet. Dette skyldes to forhold: Kapitalinntektene som er svært ujevnt fordelt, har økt mer enn lønnsinntekter. I tillegg har lederlønningene økt kraftig.

EU definerer de som fattige som har mindre enn 50 % av middelsinntekten i et land. Det betyr at fattigdom oppfattes som noe relativt, altså at det påvirkes av fordelingen i samfunnet. Det hjelper altså lite om de fattige får mer, hvis de rike får enda mer.

I Stortinget før jul tok Høyres Torbjørn Røe Isaksen til orde for et absolutt fattigdomsmål, dvs et tall på hvor mye et menneske må ha i inntekt for å ikke kunne kalles fattig. FN opererer med et slikt mål, men da som et mål for eksistensminimum – hvor mye må folk ha for ikke å sulte. Et slikt fattigdomsmål er irrelevant i Norge. Allerede Adam Smith pekte på at fattigdom er en sosial betinget grense. Når man er fattig handler det om at ungene ikke kan delta på de samme tinga som andre unger, at man ikke kan delta i samfunns- og kulturliv osv.

Vi finner de fattige stort sett i følgende grupper:
- Aleneboende over 65 år.
- Enslige unge under 35 år som står uten jobb.
- Enslige forsørgere
- Ikke-vestlige innvandrere med mange barn og en inntekt.

Fordelingsutvalget viser at liksom rikdom bokstavelig talt går i arv i Norge, går også fattigdom i arv. De barna som vokser opp i lavinntektsfamilier har stor sannsynlighet for selv å falle utenfor.

Hvilke tiltak vil virke for å redusere antallet fattige?
- Arbeid. Langvarig ledighet fører til permanent lavinntekt. Derfor bør det satses på tiltak for å bringe folk inn i arbeidslivet som kvalifiseringstiltakene som regjeringa nå gjennomfører, under motstand fra bl.a. FrP.
- Tidlig innsats: 30 % fullfører ikke videregående skole og risikerer varig arbeidsledighet. Reduserer vi dette til 20 % har vi spart inn mange Oljefond. Mer praksisrelatert læring, er det beste vi kan gjøre. Ofte er problemene synlig allerede i barnehage og småskole. Tidlig innsats kan rette opp skeiv utvikling. Gratis kjernetid i barnehagene, gratis SFO og leksehjelp i skolen og nei til kontantstøtte som holder innvandrerbarn borte fra barnehagen, er viktig.

Det siste året har vi sett en sterk økning i kostnader til ulike trygdeytelser. Det er ingen ting som tyder på at folk blir friskere ved å være fattige, oftest betyr det bare at de får nok en bekymring. Men for noen grupper trygdede er det likevel lite som motiverer til å komme i jobb fordi man som lavtlønnt ikke vil tjene mer. Vi ønsker fortsatt å øke de laveste trygdene, men samtidig la lavtlønnte beholde mer av lønna, dvs gi dem skattelette. Derfor foreslår SV at skatten vris slik at lavtlønnte under 250.000 får skatteletter og de over 500.000 må betale noe mer, uten at det totale skattetrykket øker.

Kulturhus som duger

Kulturhus som duger er overskriften på en kronikk som teatersjef Ellen Horn har i dagens Aftenposten. Hun er bekymret for alle kulturhusene som bygges uten at det er satt av driftsmidler. Jeg har sett mang en kulturhusleder kaste inn håndkleet, skriver Horn. Hennes anbefaling er at det må stilles krav til et driftsbudsjett før det gis statlige midler til bygging.

Hvorfor er det de negative som dominerer, spør Harald Jul Tveitan i et innlegg i TB 30.11. Tveitan er leder av Tønsberg Musikkråd og har i to år sittet i Styringsgruppa for det som skal bli Tønsbergs nye kulturhus, Støperiet. Det er meg han sikter til som en av de negative. Han kan berolige alle med at Styringsgruppa har vett og forstand i behold. Han forteller at på siste møte i Styringsgruppa diskuterte man ulike styringsmodeller. Han er ikke bekymret for at kulturhuset ikke skal få noe budsjett, problemet er bare at man ikke kan budsjettere når man ikke vet hvilken styringsmodell man skal velge, mener Tveitan.

Jeg er glad for at det nå skal lages en sak til Kulturstyret og bystyret om valg av styringsmodell for kulturhuset. Men jeg tror kanskje Tveitan er noe blåøyd. Husk på at Støperiet kommer fordi kommunen dumma seg ut med Oseberg som ikke ble det kulturhuset kulturlivet hadde ventet. Det er greit at det er vett og forstand i Styringsgruppa. Jeg tviler ikke på at mange der gjerne ser et godt budsjett for kulturhuset Støperiet. Men det er jo faktisk Bystyret som skal sette av pengene.

I går vedtok Utvalg for Finans og næring budsjett og økonomiplamn for Tønsberg kommune. Mot SVs stemme ble det bestemt at vi skal ta sikte på å kutte kulturbudsjettet med to millioner kroner når Støperiet står ferdig. Det betyr at rammen for valg av driftsmodell for Støperiet er at drifts må tilpasses innen et budsjett som er to millioner mindre enn i dag.

Jeg kan vanskelig se at det lar seg gjøre. På sist møte i Kulturstyret hadde vi søknader fra skolekorpsene i Tønsberg som ba om ekstrabevillinger fordi årets bevilling ikke holder pga kutt. Neste års bevilgning blir ikke større. Kan skolekorpsene i tillegg være med å finansiere driftsutgiftene for Støperiet pluss et kutt på 2 millioner i tillegg? Svaret er åpenbart nei.

SV etterlyser en realistisk strategi for økonomiplanperioden. Man kan ikke lukke øynene og gå inn på nye store prosjekter og bare håpe at det vil ordne seg økonomisk. SV ønsker at Støperiet skal bli et levende kulturhus, et ”åpent hus som kan brukes av alle – den samlende storstua i lokalsamfunnet, ikke bare et kommersielt konferansesenter for de mest betalingsdyktige” som Ellen Horn skriver i sin kronikk. En slik økonomisk strategi bør være på plass før man velger å starte bygginga av Støperiet.

Ikke mislykka integrering i Norge

Den nye integreringsministeren – Audun Lysbakken – holdt innledning på Svs landsstyremøte søndag. Han var ivrig med å holde fram at det slettes ikke er slik at integrering av innvandrere er mislykka i Norge. Der fikk han sterk støtte av de to andre innlederne, leder av Anti-rasistisk sneter Kari Helene Partapouli og Svs Gülay Kutal.

Statistikken viser at innvandrere kommer seg i arbeid. Økt botid viser økt integrering. Barn av førstegenerasjons innvandrere tar nå høyere utdanning i større grad enn majoritetsbefolkningen.

At integreringa går bra i motsetning til det mange tror, betyr ikke at vi ikke er problemer som bør diskuteres, mente Lysbakken. Det er for mange en-inntektsfamilier blant innvandrerbefolkningen – det fører til for mye barnefattigdom. Derfor må vi styrke norsopplæring og redusere kontantstøtta så kvinnene kommer i arbeid.
Det finnes ikke spesifikke norske verdier, men det finnes noen verdier som vi som nasjon bør kunne samle oss om, mente Lysbakken. Det er verdier som demokrati, ytringsfrihet og likestilling. Jeg som forsvarer asylinstituttet blir ekstra forbanna nå¨r jeg hører om asylsøkere som selger narkotika i Nygårdsparken hjemme i Bergen, sa han.

Det handler ikke bare om etnisitet, men også om klasse, sa Gülay Kutal som er leder av Svs etniske likestillingsutvalg. Akkurat som i kvinnekampen går det ikke med ensidig klassetenking, mens ensidig entnisitet kan føre til kulturrelativisme – altså at vi tenker at alt er like bra, at alle slags kulturelle ytringer er OK.

Kutal etterlystre en kunnskapsbasert diskusjon. Vi har en nettoinnvandring i 2008 på 43.000 mennesker. ¾ av dette var mennesker fra Europa. 6 % av iunnvandrerbefolkningen i Norge kommer fra Pakistan. De største asiatiske gruppene er fra Filippinene og Thailand og familiegjenforening er stort sett ekteskap med en etnisk nordmann.

Jeg spurte Kütal om bosetting av flykninger som nå kommer opp som et spørsmål i mange kommuner. Hun mente ikke at man burde presse flyktninger på kommunene. Disse flyktningene kommer fra forferdelige forhold, sa hun, de kan klare å leve med å bli boende noen måneder lenger i asylmottaket når kommunene ikke vil ta dem i mot, men hun var enig i at det blir lettere integrering hvis de blir fort bosatt.

Kari Helene Partapuli understreket at inkludering alltid er majoritetes hovedansvar. Det er vi som må slippe minoritetene inn på oss, ansette dem osv. Hvis jeg går poå gata og en somalisk mann slenger en bemerkning om meg, kan jeg leve med det. Det er lite sannsynlig at jeg treffer han som sjef når jeg neste gang søker jobb, men det motsatte kan godt skje.
Det er forskjell på makt og avmakt, mente hun.

Prinsipp-programkomiteen til SV

Landsstyret i SV har nettopp enstemmig vedtatt ny prinsipp-programkomite. I forhold til det opprinnelige forslaget ble det enstemmighet om Bård Vegar Solhjell som leder, med Kirsti Bergstø som nestleder. Heidi Sund fra Oslo ble byttet ut med Tina Åsgård fra Hordaland. I tillegg vedtok landsstyret at faglig leder Jan Olav Andersen også skulle inn i komiteen. Ingen andre enkeltforslag ble opprettholdt etter redaksjonskomiteens arbeid – inkludert mitt forslag om Tom Kristensen fra Larvik.

Det blir spennende å følge med komiteen som skal lage forslag til neste landsmøte. Prinsipp-program er jo partiets sjel, noe man ikke alltid tenker på daglig, men som det er viktig å ha i bakhodet i både gode og tunge stunder.

Erna og Siv satser på rød-grønn sprekk

På Stortinget er det to sure damer: Erna og Siv. De er enige omn at forskjellene i Norge bør øke, men de klarer ikke å bygge et samlende høyredominert regjeringsalternativ. Deres prosjekt nå er å få det rød-grønne alternativet til å sprekke slik at de kan få innflytelse sammen med AP.

Slik karakteriserte Kristin Halvorsen den politiske situasjonen etter biodiesel-saken og statsbudsjettet, da hun innledet om den politiske situasjonen på SVs landsstyremøte i dag. - Erna og Siv kommer til å lokke på Jens samtidig som de vil krympe alle Svs seire i regjeringa. Men vi skal snyte Siv og Erna får gleden ved å se det rød-grønne alternativet sprekke, mente Halvorsen.

I finansdebatten prøvde Siv og Erna å lokke SV eller SP til å stemme for deres forslag til fortsatt fritak for biodieselavgift, slik SV og SP har kjempa for men ikke fått flertall for i regjeringa­. En slik illojalitet ville åpnet for at AP kunne ha opptrådt på egen hånd - eller i samarbeid med Høyre og FrP - i for eksempel saken om oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

Halvorsen tok ellers for seg utspillene om sykefravær i Norge. Hun avviste at det har vært noen viktig øking i sykefraværet. Det er heller ikke store forskjeller mellom de nordiske landene med hensyn til hvor mye vi bruker på sykelønn, trygder og pensjoner. Vi har et politisk mål om høy yrkesdeltaking, da må vi også regne med høyere sykefravær. Når vi ønsker at kvinner deltar i arbeidslivet samtidig som vi ønsker at de skal få barn, må vi også regne med et høyere sykefravær enn andre land. Gravide kvinner som blir sykemeldt er en stor del av forklaringa på øking i utgifter til sykelønn.

Men det er viktig å rette fokus på de arbeidsplassene der det er høyt sykefravær. Det er slitsomt å jobbe på slike steder der du stadig må gå inn og overeta arbeid for syke kolleger. Vi ser at sykefravær ofte henger sammen med utdanning, mente Kristin. Dermed var hun over på sitt nye saksfelt som kunnskapsminister.

- Jeg har vært på mange møter med viktige finanspolitikere og finanstoppsjefer i mange alnd, menn som vanligvis foretrekker yngre blondiner enn meg, sa Halvorsen som likevel var omsvermet på grunn av Statens Pensjonsfond utland på 2500 milliarder. -Det er mye penger, men over 90 % av nasjonalformuen ligger i hodet oig hendene til befolkningen vår. Vi ser at 30 % av ungdom faller fra i videregående skole. Kan vi redusere dette til f.eks. 20 % har vi hjulpet mange mennesker og samtidig tjent inn mange oljefond. Hun varslet et tett samarbeid med barneminister Audun Lysbakken om en politikk for å ta bedre vare på utsatte barn og slåss mot klasseforskjellene som gir seg kraftigst utslag når det gjelder ulikheter i å kunne ta seg utdanning.

I debatten etter innledninga var det mange som mente at biodieselsaken var kommet helt ut av proporsjoner. Det har den nok, men den er en viktig symbolsak. Mange så saken som en sak som vil si noe om maktforholda i regjeringa etter valget. Muligens har AP nå lært en lekse. For SVs del var det viktig å ha alliansepartnere i miljøbevegelsen, fagbevegelsen og endog langt inn i AP. Dessuten viser saken at folk ønsker konkret handling for et bedre miljø. Etter min mening kan sykelønnssaken komme til å bli en lignende sak.

Finansdebatt om biodiesel

Ikke overraskende kom mye av dagens finansdebatt i Stortinget til å dreie seg om biodiesel. - Har ikke folk grunn til å føle seg lurt av regjeringa, ble Sps Lundteigen spurt. - De er i hvertfall ikke lurt av Lundteigen, smalt han tilbake. Han var den som klarest ga uttrykk for frustrasjonen over Aps maktspill i denne saken. Men som han også sa: Jeg står likevel bak regjeringas budsjettforslag, fordi alternativet er værre.

Inga Marte snakka om klimakrisa i sitt innlegg. - Det er minimale forskjeller mellom partiene når det gjelder bruk av oljepenger, sa hun. Norge er kommet forholdsvis bra gjennom finanskrisa som skyldes grådighet og kapitalisme. Utfordringen blir å takle klimakrisa som også kan bli en større utfordring også for verdens finanssystemer.

Også Inga Marte var klar på at SV helst hadde ønsket seg fortsatt avgiftsfritak på høyinnblandet biodiesel. Men når det ikke gikk så kasta vi oss rundt og har fått på plass en økning i innblandingspåbudet – en økning som betyr 200.000 mindre tonn CO2 utslipp. Mens opposisjonen prøvde å friste et par rød-grønne til å stemme for biodiesel, utfordret Inga Marte Høyre til å gå inn for forslaget om CO2-avgift på gass til oppvarming.

FrP ble ellers kritisert for sine skattelettelser til de høytlønte. 100 kr til de med inntekt under 150.000 – 107.000 til de som tjener mer enn 3 millioner – over tusen ganger så stor skattelette til de rike!

Hvileskjær før de store nedskjæringene

Tønsberg kommune går med kjempeoverskudd i 2009 – nok til at hele 2008-underskuddet kan rettes opp på et år. Også 2010 ser ikke så galt ut takket være prognoser om bra skatteinntekt. Men så kommer nedskjæringene. De skal tas innen de prioriterte politiske områdene kultur, eldreomsorg og skole.

Nok en gang legger SV fram et budsjettforslag bygd på eiendomsskatt for både næringseiendommer og bolig. For å sikre en sosial profil reduserer vi de eldres utgifter til egenbetalinger og barnefamilienes utgifter til SFO. Resten av pengene bruker vi til å sikre kommunens økonomi og ikke minst til å bedre tjenestetilbudet. Sånn sett rammer eiendomsskatten sosialt rettferdig – de middelaldrende som ikke er storforbrukere av kommunens tjenester.

Et slikt forslag har jo samme framtid i Tønsberg som en snøball i helvete. Hvorfor gidder vi da å lage et slikt budsjett?

Først og fremst er det for å vise at politikerne har et valg: Det er mulig å unngå framtidige nedskjæringer på viktige tjenester. Det er mulig å gi et bedre tjenestetilbud. Men for flertallet er det viktigste å unngå en skatt som de felste bykommuner har.

I kulturstyrets møte på tirsdag behandlet vi søknader fra skolekorpsene som ikke har penger til virksomheten sin pga kutt i kulturbudsjettet i 2009. - Vi får se på søknadene igjen over jul var flertallets holdning. Men i 2010 er budsjettet akkurat like dårlig.

Fra SVs side har vi lenge etterlyst en plan for driften av kommunens nye kulturhus Støperiet. Når man investerer over 100 millioner bør man vite hvor mye penger man har å bruke på driften av huset. Svaret kommer i økonomiplanen. Det er så en ikke vet om en skal le eller gråte: Når Støperiet står ferdig skal det kuttes to millioner i kulturbudsjettet. Dette er ikke hva kulturlivet i Tønsberg har ventet.

I forbindelse med kulturstyremøtet hadde vi også besøk av den nye direktøren i Vestfoldmuseene. Jeg spurte om museet kunne tenke seg å overta hovedbygningen på Løkken som kommunen har kjøpt. Det kan være aktuelt, men vi overtar den ikke gratis, vi må også få driftsmidler, sa direktøren. Pål Thalmann – rådmannens kommunaldirektør -opplyste at det snart skal være et møte for å planlegge arbeidet med hva man skal bruke Løkken til. Det er også en sak SV har etterlyst: Sannsynligvis vil kjøpet føre til driftsutgifter som det må tas høyde for. Samtidig inviterer kulturstyreleder Per Rosenblad Brun til at Tønsberg skal bli Base Camp under et evt fotball-VM i Norge. Det kan komme til å koste 600.000 kr. Alt dette mens kulturbudsjettet skal ned med 2 millioner. Lukker flertallet bare øynene for de økonomiske realitetene? Skal det ikke bli noe igjen til lokalt kulturliv? Etter min mening er eiendomsskatten nettopp et redskap for at næringslivet skal betale for at kommunen kan gjøre slike ting som de har fordel av slikt som å støtte kulturaktiviteter som bringer folk (kunder) til byen.

De andre partiene la ikke fram noen budsjettforslaget da Kulturstyret behandlet budsjettet. De ville ikke ta noe standpunkt før sjefene i Utvalg for Plan og finans har sagt sitt. Derfor tok de rådmannens forsdlag til etterretning. Hvis dere først ikke vil ta standpunkt, så kan dere vel ta mitt forslag også til etterretning, prøvde jeg meg. Men den gikk de ikke på.

Ja til biodiesel

Representantskapet i Vestfold SV vedtok uttalelse om biodiesel i går kveld:

Det er ikke til å tro hvor standhaftig Arbeiderpartiet er i sin iver for nedtrapping av avgiftsfritaket på høyinnblanda og rein biodiesel. De sterke reaksjonene fra fagbevegelse, miljøbevegelse, næringsliv og de øvrige politiske partiene burde vært nok til å bøye av. SV har jobba hardt for å videreføre avgiftsfritaket. Samme dag som budsjettet blei lagt fram, åpna SVs finanspolitisk talsperson Inga Marte Thorkildsen for at de rød-grønne partiene fant sammen og trakk forslaget.

Forslaget som AP-ledelsen insisterer på er et slag i ansiktet på biodrivstoffindustrien som er i startgropa her i landet og på transportbedrifter som har investert store beløp for å utnytte rein biodiesel.

Om avgiftsfritaket likevel blir trumfa gjennom er det bra at satsinga på miljøteknologi nylig blei økt med 40 millioner utover de 100 millioner som allerede lå i statsbudsjettet. Om den stimulansen avgiftsfritak på biodiesel ga blir borte, er det spesielt viktig å følge opp og støtte denne grønne industrien.

I dag er oljeselskapene pålagt at en viss andel av drivstoffsalget skal være biodiesel og bioetanol, denne andelen er i dag på 2,5%. Vestfold SV oppfordrer regjeringa til å øke denne pålagte andelen for å vri forbruket bort fra fossile energikilder. Det må også fortsatt være sånn at biodrivstoff fritas for CO2-avgift.

Hensynet til u-land brukes som et argument for å droppe avgiftsfritaket. Selvfølgelig vil ikke SV at matvarer går med eller at regnskog ryddes for å produsere biodrivstoff til den rike delen av verden. Dette kan sikres gjennom kriterier for å sikre bærekraftig produksjon og en sertifiseringsordning.

Norges eneste produsent av biodiesel, Uniol i Fredrikstad, bruker avfall fra matproduksjon som råstoff. Det samme vil være tilfellet for mange bedrifter i andre land. Norske Skog har en biodieselfabrikk under planlegging, der råstoffet er treverk. Anlegg som dette må vi sørge for ikke går dukken som følge av utfasing av avgiftsfritaket for biodiesel.

Vestfold SV vil også advare mot å føre prinsippet om at hele bilparken skal betale lik andel i veiavgifter for langt. Det vil ramme også de fordelene elbiler i dag har. I en oppbygningsfase trenger også elbilene de fritak og den positive stimulans som finnes i dag.

For å få til en overgang til grønn, bærekraftig industri må rammevilkåra være tydelige og forutsigbare. Miljøinnsats og å gå foran i løypa må lønne seg!

Vestfold SV vil understreker at det er viktig å holde fokus på å få ned klimagassutslippa fra transportsektoren så fort som mulig. Her må et sett av virkemidler på plass både for høyere andel biodrivstoff og for en elektrifisering av bilparken for å nå målet om at minimum 10% av drivstoffet er ikke-fossilt i 2020.