Viser innlegg med etiketten minoritetspolitikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten minoritetspolitikk. Vis alle innlegg

fredag 9. april 2010

Over 2, 2 millioner til tiltak for barn og unge i Vestfoldbyer

Barneminister Audun Lysbakken har i dag sendt brev til Tønsberg, Sandefjord og Larvik med den gode nyheten at de får til sammen 2 290 000 millioner kroner fra årets bevilgning til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Av dette er i overkant av 1,9 mill. kroner øremerket spesielle tiltak for barn og ungdom som er berørt av fattigdomsproblemer i de tre byene.

Tønsberg 155 000, Sandefjord er tildelt 5 000 og Larvik 150 000 kroner til ungdomstiltak. Pengene benyttes til tiltak som bidrar til å bedre oppvekst- og levekår for barn og ungdom, særlig i alderen 12 til 25 år. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets tilskuddsordning retter seg mot barn og unge med spesielle behov og utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljøer. Barn og unge med innvandrerbakgrunn er høyt prioritert. Tiltakene skal særlig rettes mot ungdom som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud og gi økte muligheter for kvalifisering, inkludering og mestring.

I tillegg er Larvik tildelt kroner 780 000 til fem fattigdomstiltak. Tønsberg mottar 600 000 kroner til et fattigdomstiltak. Sandefjord er tildelt 300 000 kroner til blant annet ”Ungdomsteam NAV” som er arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge utsatte i alderen 16 – 25 år.

De øremerkede midlene for tiltak mot fattigdomsproblemer er særlig tiltenkt områder med store levekårsproblemer. Tilskuddene kan bla. benyttes til ferie- og fritidsaktiviteter, og til bedre tilknytning til arbeidsmarkedet for unge med liten eller mangelfull utdanning. I tillegg gis det støtte til langsiktige og samordnende tiltak som motvirker marginalisering av barn og unge som berøres av fattigdomsproblemer.

Et av prosjektene som får et større beløp er Norskskolen i Larvik. Det gjelder innvandrere som skal lære norsk. Nå skal deltakerne her lage varm mat til ungdomsskoleelevene i byen - et praktisk handslag og en god måte å lære norsk på gjennom å praktisere språket. Ellers synes jeg også at det er hyggelig at unginfo som er et prosjekt SV har kjempa for i Tønsberg, får penger.

Her er oversikten over prosjektene:


Sandefjord:
Ungdomstiltak: Kurs- og skiweekend for utsatte ungdommer (5000)

Fattigdomstiltak: Enestående familier v/IOGT (300 000)
Ungdomsteam NAV (300 000)

Larvik:
Ungdomstiltak: Jenter i fokus (50 000)
Fritid i fokus (100 000)
Fattigdomstiltak:
Skolemat i Larvik – ungdomsprosjekt (400 000)
VERKET Ungdom (100 000)

Sommerferie for alle (100 000)
VÅRS – Foreldreveiledningskurs (100 000)
Ferietilbud (80 000)

Tønsberg:
Fattigdomstiltak: Ferie- og fritidsopplevelser (600 000)

Ungdomstiltak: Unginfo (150 000)
Kurs- og skiweekend (5000)

mandag 28. desember 2009

Ruth Maiers korte liv


I dagene før jul og i innimellom har jeg hørt Jan Erik Vold lese sin egen bok "Ruth Maier. En jødisk flyktning i Norge." Boka inneholder dagsboksopptegnelser og brev fra Ruth Maier -en ung østerriksk jøde født i Wien i 1920. Vi følger henne i dagbæker som ung jente 14 år gammel, til hun reiser til Norge i 1938 og blir flyktning aleine her.

Dels er det et sterkt møte med en ung jente og hennes drømmer. Dels er det et viktig tidsbilde: Anschluss i Østerrike, stormaktenes spill for å unngå krig - ettergivenheten til England, men også nordisk ettergivenhet når Sovjetunionen angriper Finland. Ruths opptegnelser viser at ingen kunne påstå etter krigen at de ikke kjente til jødeforfølgelsene, sjøl om man ikke visste om alle enkeltheter. Jeg tenker at det er litt som med klimaendringene: Alle vet nå at vi er skyld i menneskeskapte klimaendringer, men veien til handling er lang.

Jan Erik Vold har en særpreget stemme. I begynnelsen var det uvant å høre han gi stemme til en ung pike, men etterhvert synes jeg det passer bedre og bedre.

Ruth Maiers søster kommer til England, det gjør også moren og bestemoren. Ruth skal ta artium i Norge før hun reiser over til de andre i England. I mellomtiden kommer det tyske angrepet på Norge og Ruth tvinges til å være her. Etterhvert treffer hun Gunvor Hofmo som hun innleder et forhold til. De to siste årene i Ruths liv lever hun sammen med Gunvor.I november 1942 blir Ruth sendt til Auschwitz. Gunv or tok vare på dagbøkene, og Ruths søster i England tok vare på brevene.

Boka anbefales! Bildet er av omslaget.lastet ned fra Gyldendals nettsider:

søndag 29. november 2009

Ikke mislykka integrering i Norge

Den nye integreringsministeren – Audun Lysbakken – holdt innledning på Svs landsstyremøte søndag. Han var ivrig med å holde fram at det slettes ikke er slik at integrering av innvandrere er mislykka i Norge. Der fikk han sterk støtte av de to andre innlederne, leder av Anti-rasistisk sneter Kari Helene Partapouli og Svs Gülay Kutal.

Statistikken viser at innvandrere kommer seg i arbeid. Økt botid viser økt integrering. Barn av førstegenerasjons innvandrere tar nå høyere utdanning i større grad enn majoritetsbefolkningen.

At integreringa går bra i motsetning til det mange tror, betyr ikke at vi ikke er problemer som bør diskuteres, mente Lysbakken. Det er for mange en-inntektsfamilier blant innvandrerbefolkningen – det fører til for mye barnefattigdom. Derfor må vi styrke norsopplæring og redusere kontantstøtta så kvinnene kommer i arbeid.
Det finnes ikke spesifikke norske verdier, men det finnes noen verdier som vi som nasjon bør kunne samle oss om, mente Lysbakken. Det er verdier som demokrati, ytringsfrihet og likestilling. Jeg som forsvarer asylinstituttet blir ekstra forbanna nå¨r jeg hører om asylsøkere som selger narkotika i Nygårdsparken hjemme i Bergen, sa han.

Det handler ikke bare om etnisitet, men også om klasse, sa Gülay Kutal som er leder av Svs etniske likestillingsutvalg. Akkurat som i kvinnekampen går det ikke med ensidig klassetenking, mens ensidig entnisitet kan føre til kulturrelativisme – altså at vi tenker at alt er like bra, at alle slags kulturelle ytringer er OK.

Kutal etterlystre en kunnskapsbasert diskusjon. Vi har en nettoinnvandring i 2008 på 43.000 mennesker. ¾ av dette var mennesker fra Europa. 6 % av iunnvandrerbefolkningen i Norge kommer fra Pakistan. De største asiatiske gruppene er fra Filippinene og Thailand og familiegjenforening er stort sett ekteskap med en etnisk nordmann.

Jeg spurte Kütal om bosetting av flykninger som nå kommer opp som et spørsmål i mange kommuner. Hun mente ikke at man burde presse flyktninger på kommunene. Disse flyktningene kommer fra forferdelige forhold, sa hun, de kan klare å leve med å bli boende noen måneder lenger i asylmottaket når kommunene ikke vil ta dem i mot, men hun var enig i at det blir lettere integrering hvis de blir fort bosatt.

Kari Helene Partapuli understreket at inkludering alltid er majoritetes hovedansvar. Det er vi som må slippe minoritetene inn på oss, ansette dem osv. Hvis jeg går poå gata og en somalisk mann slenger en bemerkning om meg, kan jeg leve med det. Det er lite sannsynlig at jeg treffer han som sjef når jeg neste gang søker jobb, men det motsatte kan godt skje.
Det er forskjell på makt og avmakt, mente hun.