Seier for fisk og miljø i Lofoten

Regjeringa vil ikke åpne for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er et slag på kjeften for olje-lobbyen og en seier for fiskeri, reiselivsnæring og for en miljøvennlig klimapolitikk! En gledens dag for flertallet av det norske folk som sier nei til oljeboring!

Regjeringas beslutning betyr at det ikke blir boring, ingen ny seismikk og ingen konsekvensutredning. Lofoten er gyteområde for verdens største torskestamme, 90 % av all torsk fanget i Norge gyter her. Det er kunnskap som vi ikke hadde ved forrige oppdatering av Forvaltningsplanen for 4 år siden. Derfor er det viktig med fortsatt kunnskapsinnhenting. Det skjer ingen endring av reglene for arbeid med Forvaltningsplanen som vil gjøre det lettere å kunne gjennomføre en åpningsprosess etter Petroleumsloven. Oljedepartementet kommer ikke tyngre inn enn tidligere. Den eneste endringen er at det skal gjøres et arbeid på tvers av flere departementer for å hente inn kunnskap om hvordan vi kan satse enda mer på fiskeri- og reiselivsnæringen.

Regjeringas vedtak betyr ikke at Lofoten er varig vernet. Det finnes ikke noe lovgrunnlag i dag for å vedta varig vern. SV vil gjerne ha en slik lov, det kan skje i forbindelse med arbeidet for å gi Lofoten Verdensarvstatus fra Unesco. Slikt sett er Lofoten-vedtaket like lite varig som beslutningen om ikke å søke EU-medlemskap i 1994: Spørsmålet kan tas opp av en ny regjering etter et valg hvis SV ikke blir sterke nok til å stoppe det.

Vedtaket vil forhåpentligvis dreie fokuset fra å åpne nye sårbare områder for oljeindustri, over til å utnytte allerede åpna områder. For regionen er det mye større potensiale i fisk og reiseliv. Fisk er den tredje største eksportartikkelen etter olje og metall. Også reiselivet er en vesentlig næring som står for 6,7 % av sysselsettinga. Til sammenligning førte Goliat-utbyggingen til ingen lokale oppdrag. Tregionalt i Nord Norge fikk man bare 0,36 % av oppdragene.

Det er ikke synd på oljeindustrien om den vike. Industrien har et stort potensial i økt utvinningsgrad. En økning i utvinningsgraden på en prosent tilsvarer bruttoverdier på om lag 270 milliarder kroner, ifølge Åm-utvalget som har foreslått over 40 tiltak for økt utvinning. I dag ligger rundt halvparten av oljen igjen i bakken etter nedstenging. Oljenæringa må vise magemål. Det er uhøflig å be om ny porsjon før man har spist opp den første!

I noen medier fremstilles saken som et kompromiss der Lofoten byttes mot åpning av Barentshavet. Det er ikke riktig. Vi vet mye mer om Lofoten enn om Barentshavet, derfor er det viktig å samle mer kunnskap. Når det er gjort vil det sikkert bli en debatt om området skal åpnes for boring hvis det er interesse for dette fra oljeindustrien. Den avgjørelsen er ikke tatt.

Noen gir også inntrykk av at det blir lettet på restriksjonene for dumping av boreslam langs Finnmarkskysten. Her har det tidligere vært spesielt restriktive regler, mens nå blir reglene for resten av landet gjeldende. Det er ikke for å gjøre det lettere for Oljeindustrien å forurense, men på anbefaling fra Klimadirektoratet som påpeker at den lange transporten av slam gir store klimautslipp.

Ja til mer kunnskap, nei til oljeboring

Oljeforkjemperne har nå slått inn på en ny linje. Tidligere mente både AP, Høyre, LO og Oljeindustriens Landsforening at vi hadde mer enn nok kunnskap til å kunne si ja til oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Nå prater de varmt om at vi tvert i mot trenger mer kunnskap og at en konsekvensutredningen etter Petroleumsloven ikke betyr at vi samtidig sier ja til boring. Vi må ikke la oss lure.

I fjor kom det såkalte kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanen for havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Den nye kunnskapen som ble lagt fram gikk i disfavør av de som vil starte oljeboring: Det ble dokumentert merb sårbar natur, mer utsatte sjøfuglstammer, og fremfor alt: Det er mye mindre olje utenfor Lofoten og Vesterålen enn oljeindustrien hadde trodd. SV er ikke i mot at vi fortsetter dette dokumentasjonsarbeidet og innhenter mer kunnskap.

En konsekvensutredning etter petroleumsloven er imidlertid noe annet. Da er det ikke lenger Miljøverndepartementet som håndterer saken, men Oljedepartementet. Da har man i prinsippet sagt at man ønsker å starte oljeboring, men at vi først må sjekke hva vi kan gjøre for å redusere miljøkonsekvensene. De aller fleste konsekvensutredningene ender med at man sier ja – på visse betingelser.

Humorprogrammet «Hallo i uken» kommenterte saken med en sketsj om en sliten alkoholiker som skjønte at om han skulle berge livet så måtte han slutte å drikke. Men før han sluttet skulle han gjennomføre en konsekvensutredning: Han drakk en flaske sprit, og konkluderte med at det i grunnen var godt. Slik er det: Vår utfordring er jo å sørge for å få et næringsliv som er mindre avhengig av å pumpe olje. Da kan det umulig være lurt å sette verdens siste store torskestamme i fare for å få mer av det vi må bruke mindre av i framtida.

Det norske folket er delt omtrent på midten i spørsmålet om oljeboring. Det er flertall mot i SV og SP, men også i AP viser en gallupundersøkelse offentliggjort i Nationen. I Nord-Norge er det flertall mot oljeboring. Sterkest oppslutning om boring er det i Rogaland. Der ønsker man å få ordre til verkstedindustrien. Det er kanskje her oljearbeiderne som skal pendle til Lofoten vil bo. Erfaringen fra Melkøya ved Hammerfest viser at oljeutbygginga ikke gir mange arbeidsplasser lokalt.

Oljeboring i Lofoten: Lytt til kunnskapen

Jeg har sendt innlegget nedenfor til Tønsbergs Blad som svar på en kronikk av Ulf Madsen, nestleder i Forbundet for Ledelse og teknikk:

Er Kristin Halvorsen bare opptatt av kunnskap der den støtter opp om Svs politikk, spør Uøf Madsen i em kroniokk i TB. Madsen som er nestleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk, vil starte prosessen med å legge til rette for oljeboring i Lofoten, Senja og Vesterålen.


Madsen fremstiller det slik at en oppstart av en konsekvensutredning etter Petroleumsloven er å skaffe seg mer kunnskap. Det er lureri. Når man starter arbeidet med en konsekvensvurdering har man allerede bestemt seg for å bore, og vil bare ha utredet hvilke tiltak man evt må gjøre for å ta hensyn til miljø og natur.


Den breie kunnskapsinnsamlinga skjer gjennom arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Alle relevante fagmiljøer i Norge har arbeidet i en rekke arbeidsgrupper for å legge fram aktuell kunnskap på området. I april i år leverte de en felles rapport om det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for disse havområdene.


Da den forrige forvaltningsplanen ble vedtatt for 5 år siden førte det til en midlertidig fredning av Lofoten. Den nye kunnskapen som ble lagt fram denne gangen dokumenterte nye sårbare korrallrev og nedgang i sjøfuglbestanden. Scenariene for en oljeutslippskatastrofe viste at fiskestammene ikke vil bli utryddet, men det er likevel ingen tvil om at en skipskatastrofe eller en utblåsing vil føre til et enormt økonomisk tap for fiskereksporten og Lofoten som turist-merkevare. Lofoten er som kjent hjemstedet til verdenms siste store torskestamme. Det mest overraskende med kunnskapsgrunnlaget som ble lagt fram var at det var vesentlig mye mindre oljeforekomster enn ventet, og den olja som finnes er i de aller mest sårbare havområdene.


Nå skal regjeringa jobbe med en stortingsmelding om forvaltningsplanen. Det er kommet mange høringsinnspill. Statens eget ekspertorgan Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) anbefaler at det ikke settes i gang ny petroleumsvirksomhet i disse områdene. – Det foreligger et solid faglig grunnlag for å oppdatere forvaltningsplanen, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet.


Det er altså ikke slik at det er mangel på kunnskap. Heller ikke at SV ikke vil ha mer kunnskap. Utfordringen for Madsen er mer å lytte til den kunnskapen som finnes. Hans forslag om konsekvensutredning er omtrent som å engasjere en arkitekt for å tegne et hus, samtidig som man later som om man ikke vet om man vil bygge huset.


Ved siden av spørsmålet om sårbar natur, dreier denne saken seg også om hva vi skal leve av i framtida. Vi har gjort oss alt for avhengig av olja og leverandørindustri knytta til olja. Fagbevegelsen og SV bør heller stå sammen om å utvikle varige arbeidsplasser i fiskeri, i produksjon av fornybar energi og utstyr til denne sektoren.

Delelinje-seier i Barentshavet

Etter 40 års uenighet og krangel er det endelig kommet på plass en enighet om ny grense i Barentshavet mellom Norge og Russland. Det er en seier for fredelig konfliktløsning mellom en liten og en stor nabo. Slike avtaler er med å gjøre verden tryggere.

Den nye grensa betyr at Norge er blitt utvidet med et havområde som tilsvarer Danmark, Belgia, Nederland og Luxemburg. Det gir store forpliktelser, men også store muligheter. Etter min mening er mulighetene for olje og gassutvinning ikke de mest interessante. Det vil ta 25 år før den kan være noen kommersiell oljeutvinning i gang i dette området, innen den tida bør vi ha omstilt samfunnet vekk fra olje og gass. Mulighetene ligger mer i økt samhandling med Russland, utnytting av fiskeressursene og ikke minst mulige oppdrag for verkstedindustri i Kirkenes.

Det betyr at spørsmålet om olje og gass i Barentshavet er uinteressant i forhold til noen diskusjon om SVs regjeringsdeltakelse. Innen dette er et spørsmål som kommer til noen politisk avgjørelse skal vi ha vunnet flere valg og vi ennå er i regjering.

Forvaltningsplanen for Lofoten, Vesterålen, Senja og deler av Barentshavet ble nylig lagt fram. Det er naturlig at det settes i gang et liknende kartleggingsarbeid for de nye havområdene når avtalen er underskrevet og ratifisert av Dumaen. En forvaltningsplan vil kartlegge fiskeressurser og naturens sårbarhet. Kan hende vil en slik plan vise noe av det samme som planen for Lofoten, og da bør planene om oljeboring skrinlegges av alle.