NHO skjønner ikke verdiskaping

NHO har i dag lagt fram en rappoirt om bruken av oljepenger. Det er uforståelig at NHO ikke forstår at barnehagene er en del av det norske utdanningssystemet. Å satse på hele utdanningsløpet, fra barnehagene og oppover, er helt avgjørende for skape vekst og verdiskapning i Norge i framtida.

NHO mener at avkastningen av Statens pensjonsfond kun skal brukes til skattelette, samferdsel, utdanning og forskning, og har beregnet at kun 3,7 pst. kommer innenfor deres kriterier. Barnehager er utelatt fra NHOs oversikt over "riktig" bruk av oljepenger. Hvis man hadde inkludert barnehagene ville andelen ”riktig” bruk av oljepenger økt fra 3,7 pst til 21,1 pst.

- Uten barnehager kunne ikke småbarnsforeldre vært i jobb. Bedriftene vil være tjent med at NHO tar av seg skylappene, og ser hva som faktisk er viktig for verdiskapningen. Nå framstår NHO som et talerør for gammeldags høyrepolitikk. Det er spesielt at avkastningen fra Statens pensjonsfond i følge NHO ikke skulle kunne brukes til økte pensjonsutgifter.


Her er NHOs rapport

Aktiv forvaltning av Oljefondet

Neste uke arrangerer Finansdepartementet et seminar om forvaltningen av Oljefondet – eller Pensjonsfondet utland som det egentlig heter (Sjøl om det er et oljefond det er).

Bakgrunnen er at departementet like før jul publiserte en stor rapport med evaluering av den aktive forvaltninga av fondet siden det ble starta i 1998. Rapporten er skrevet av Andrew Ang, William N. Goetzmann og Stephen M. Schaefer, professorer ved henholdsvis Columbia, Yale og London Business School. De vil være til stede på seminaret.

Den tabloide konklusjonen på rapporten er at den aktive forvaltninga kunne vært erstattet av datamaskiner. De ville ikke ha senka inntjeninga for fondet. Men det ville spart oss for store millionutgifter til en grådig meglerbransje.

Det er slik at det meste av Oljefondet blir investert etter en såkalt referanseportefølje som betyr at Oljefondet skal fordeles etter en gitt nøkkel i aksjer og omsettelige verdipapirer etter en fordeling på land og regioner. Egentlig handler det om at fondet til enhver tid skal eie en viss andel av hele verdens omsettelige aksjer – litt over en prosent. Så kommer selvfølgelig de etiske retningslinjene for fondet inn – som innebærer at vi må avstå fra å kjøpe noen aksjer og selge oss ut i andre selskaper som viser seg å ha en etikk som vi ikke kan støtte.

Ved siden av denne forvaltninga er det en andel av fondet som skal ha aktiv forvaltning – dvs at man skal leite etter selskaper som man tror vil gi bedre avkasting enn gjennomsnittet. Det betyr å gamble med fondets penger – ta større risiko i håp om å tjene mer. Så viser det seg altså at vi ikke tjener mer på denne aktive forvaltninga – men vi bruker mye penger på å betale millionlønner til meglerne som gjør jobben.

Oljefondet er en langsiktig investering. Kortsiktig profitt i noen selskaper passer ikke sammen med den langsiktige målsettinga fondet burde ha.

For øvrig er jeg ikke i mot at en større andel av fondets penger investeres etter menneskelig vurdering, men da bør det handle om å bruke deler av fondet aktivt til å fremme miljø- og klimamål og utvikling i fattige regioner.

Det blir et spennende seminar. I’ll be back.

Kan Oljefondet bli etisk?

Ikke bruk Oljefondets nye navn ”Statens pensjonsfond utland”, oppfordret Helene Bank da Attac hadde innkalt til diskusjonsmøte på Litteraturhuset i Oslo for å diskutere oljefondet og etikk. Det var fullt hus i en middel stor sal, men det var mye grått hår blant publikum. Ved siden av Bank innledet Irene Johansen fra Arbeiderpartiets fraksjon i Finanskomiteen, og Helge Ryggvik fra UiO. Han har bl.a. en doktorgrad der han har studert norsk oljevirksomhet.

For det første er Oljefondet ikke bundet til framtidige pensjoner, for det andre er navnet Pensjonsfondet en sminking av fondet: Hvem er mot å sette av penger til pensjoner? Men kan vi virkelig være en nasjon som i framtida skal leve som rentenister og imperialister, mente Bank.

Bank pekte på at Folketrygdfondet har over tid hatt like stor avkasting som Oljefondet. Dette til tross for at Folketrygdfondet har blitt brukt til målrettede investeringer innenlands for å bygge landet, mens Oljefondet har operert i en finansiell spekulasjonsøkonomi.

I dag har vi tre virkemidler for å fremme etisk bruk av Oljefondet: Vi har såkalt negativ filtrering (at vi unngår å kjøpe aksjer), vi har positiv utvelgelse eller et aktivt eierskap der vi går inn og bruker eiermakt for å styre. Et alternativ ville være å avvikle Oljefondet – og etablere et nytt fond med formål om sosial og miljømessig avkasting. Et fond som i likhet med Folketrygdfondet, investerer i realøkonomien og ikke i finanskapitalen, mente Bank.

Irene Johansen redegjorde for Oljefondets formål – ”høyest mulig avkasting innen en moderat risiko”. I forbindelse med Stortingets evaluering av finansstarategien i vår ble det vedtatt at det skal opprettes to nye fond – et miljøprogram og et fond for bærekraftig vekst i nye markeder.

Helge Ryggvik gikk tilbake til Adam Smith, som i boka ”The wealth of Nations” spør: med hvilken rett kan norske skogeiere øke sin profitt fordi den økonomiske aktiviteten øker et annet sted? Vekst i industri i Europa økte etterspørselen etter tømmer, og dermed prisene – og fortjenesten til skogeierne – uten at de hadde gjort noe som skulle fortjene å tjene mer. Adam Smith forsvarte kapitaleiernes profitt, men grunnrente basert på eiendom av spesielt viktige råstoffer mente han var umoralsk. Det er uttrykk for en parasittisk virksomhet som ikke tilfører noe av nytte. Det er uttrykk for en protestantisk arbeidsetikk – ført videre av karl Marx som mente at det bare var arbeid som skapte verdier.

Lovverket for fossekrafta er uttrykk for Adam Smiths syn på moral, verdiene skulle tilfalle fellesskapet. Det betyr at Oljefondet er fundamentalt umoralsk hvis vi ikke ser det som menneskehetens felles eiendom.

Så sitter vi med en venstreorientert regjering som er blitt kapitalister i verden, oppsummerte Ryggvik. Men heller ikke han så andre alternativer for Oljefondet enn å bruke deler av det til nye fond med for eksempel miljøformål. Han påpekte at de to planlagte fondene var alt for små, når de er utbygd vil de bare utgjøre 0,6 % av Oljefondet!

I debatten tok Helene Bank opp tråden fra forvaltinga av den norske fossekrafta: Kunne man tenke seg en type hjemfall der Oljefondet investerte i utviklingsland, altså at man bestemmer hvor mye man synes er en rimelig fortjeneste man ønsker fra investeringene. Dertter bør investeringene tilfalle landet det er investert i.

For øvrig var det – med et forbehold for Irene Johansen – stor enighet om at det mest etiske vi kan gjøre er å ikke pumpe olja ut så fort som nå, men heller la olja ligge i grunnen for framtidige generasjoner.

Illustrasjon: Helene Bank og Kristen Nordhaug har redigert boka "I fritt fall" om finanskrisa. Fin å lsese på toget!