Sex, drap og dårlig ledelse: Truverdig om Dagbladet

Jeg ser ingen grunn til å tvile på sannhetsgehalten i Trygve Aas Olsens bok om Dagbladet: Sex, drap og dårlig ledelse. Boka gir en forklaring på hvordan Dagbladet gikk fra å være en stor og respektert avis til å bli betrakta som en lettvekter-kopi av VG. Dagbladets redaktør gikk helt amok i NRK da han skulle diskutere boka med forfatteren. Det bekrefter igjen den økende selvhøytideligheten i pressa. Avisene kan karakterisere og kritisere alt rundt seg (og det er bra), men vil ha seg frabedt kritikk og diskusjon om seg sjøl (det er absolutt mindre bra).

Jeg er en av dem som har vokst opp med Dagbladet. Da jeg var barn bodde vi noen år i Alta i Finnmark. Dagbladet kom med fly fra Oslo ganske seint på kvelden. Jeg husker mange kvelder med tur gjennom skogen på Midtbakken for å komme til kiosken i Alta Sentrum for å kjøpe avisa. Å skulle kjøpe en annen avis enn Dagbladet var utenkelig. Når jeg ble voksen fortsatte det slik. Jon Michelet sa at VG var skrevet slik at bikkja hans kunne lese den, men Dagbladet hadde samfunnskritiske kommentatorer, humor i Dusteforbundet osv. I valget mellom de to avisene kjøper jeg i dag heller VG hvor det tross alt ligger journalistisk arbeid bak tabloid-oppslagene.

Det er lett å slå de som ligger nede, og det gjør Dagbladet i dag. Men det er verdt å lese om hvordan det kunne gå slik. Den historien som Olsen forteller virker altså troverdig, men man kan selv sagt ha ulike meninger. Men det må også Dagbladet tillate at vi har.

Journalister - de nye gudene?

Human Etisk Forbund ved informasjonssjef Jens Brun Pedersen vil at NRK skal fjerne sine andakter og gudstjenester. Kirka får opprette sine egne radio og TV-stasjoner eller gå til de etablerte kommersielle stasjonene hvis de absolutt vil spre sitt budskap, mener Brun Pedersen. Begrunnelsen er at NRK bare skal sende materiale som har vært gjennom en kritisk journalistisk vurdering.

Etter min mening er dette et totalt bomskudd av Human Etisk Forbund som jeg sjøl er medlem av. Et rimelig krav er at NRK også må slippe andre livssyn til, etter min mening. Jeg er bekymra for den tiltagende selvhøytideligheten hos enkelte journalister. Den øker i takt med kommersialiseringa av media.

Journalistene ønsker å være de nye gudene som skal sitte og dømme om hva slags informasjon de synes det er riktig at allmuen får. Jeg er en sterk tilhenger av kritisk journalistikk, men jeg ser jo også at det blir mindre av den etter som redaksjonene presses når det gjelder bemanning og ressurser, samtidig som det blir viktigere med pikante oppslag som selger.

Har du penger kan du kjøpe deg et oppslag i Dagsrevyen eller TV2-nyhetene. – Det er ofte mer virkningsfullt enn reklame sier informasjonsbyråene som lager nyhets-agn som de vet at redaksjonene biter på.

Ved siden av kritiske journalister tror jeg at det er riktig i større grad også å slippe til politiske partier, frivillige organisasjoner, livssynsorganisasjoner - med informasjon på egne premisser. I gamle dager anså NRK at de hadde et slikt folkeopplysningsoppdrag. I forbindelse med valgkamper var det utspørringer der partiene sjøl fikk snakke til sine velgere om hva de synes er viktig. I dag skal de svare på spørsmål fra journalistene om hva journalistene mener er viktig.

La oss få mangfold i media. Det er viktig at alle slipper til i aviser og kringkasting, ikke bare de med penger til å kjøpe seg reklameplass eller informasjonsrådgivere. Ikke bare de som slipper gjennomnåløyet for hva journalistene synes er interessant. Human Etisk Forbund burde derfor kjempe for at flere livssynsorganisasjoner – inkludert Human Etisk Forbund sjøl - slipper til i NRK. Skal NRK beholde lisensen må de nettopp ha en slik bredde, ikke skyve alle som har et budskap over til private kanaler.
Vi publikummere må lære oss til å være kritiske mot budskapet fra politiske partier, frivillige organisasjoner, næringslivsorganisasjoner eller livssynsorganisasjoner. Det er heller ikke vanskelig å finne eksempler på at journalistenes budskap ikke er nøytralt. Slikt skal det også være.

Prix Europa i Berlin

Sist uke gikk Prix Europa av stabelen i Berlin. Det er en stor konferanse for radio og fjernsynsfolk fra hele Europa. Arrangør er den Europeiske Fjernsynsunionen (EBU) i samarbeid med nasjkonale kringskastingsselskaper (også NRK) og Jaglands Europaråd i tillegg til Europaparlamentet og EU-kommisjonen. En hel uke sitter 1000 mediefolk å hører og ser og ikke minst diskuterer radio og tv-filmer.

Fra Norge deltok endel folk fra NRK i tillegg til AV-seksjonen her ved Læringssenteret i Oslo. Sjøl kom jeg ned til Berlin på torsdags kveld. Fredag så jeg filmer før vi hadde internt seminar for AV. Fredag kveld var det mottagelse i de nordiske landenes ambassader - som i år feirer 10-årsdag. Et flott bygg.

Lørdag var det prisutdeling. Line Alsaker var nominert i klassen for beste radiodokumentar med programmet Å være norsk - i detalj ( To Be Norwegian - In Detail). Blant mange hundre programmer var hun plukket ut. Dessverre vant hun ikke, men det er en stor ære å være blant de 5 beste!

NRK hadde sjøl innstifta en pris for beste radiohørespillepisode. Premien her gikk faktisk også til NRK for Trollspeilet 1:5 (Twisted Mirror), forfatter:Tom Egeland, director: Else Barratt-Due.

Her finner du mer informasjon om Prix Europa

Bilder: Line Alsaker og Merethe fra NRK med blomster fra Læringssenteret.
Bilde nr 2: klar til prisutdeling

Hvor er den kritiske journalistikken?

Denne uka har SVs bystyregruppe i Tønsberg sendt et brev til kommunen der vi ber om gransking av hva som skjedde rundt valget av anbud for Tønsberg Brygge. Vedlagt brevet har vi sendt en rapport laget av byggmester Anders Frøstrup. Rapporten avkler etter min mening, påstandene fra Havnesjef og Ordfører om at man var nødt til å velge trykkimpregnert trevirke. Tønsberg Brygge er tidenes største prosjekt med tungmetallholdige materialer i Vestfold. Rapporten gjør det klart at trykkimpregnert og kreosotinnsatt virke ikke kan kalles miljøvennlige, - men at det fantes alternativer.

Dette materialet sendte jeg til Tønsbergs Blad på tirsdag morgen. Ingen reaksjon. Jeg som trodde at dette var en gave til avisa midt i agurksesongen: En skandale å slå opp på første side. Men førstesida er tydeligvis forbeholdt systemkritiske oppslag om cover-charge på bryggerestaurantene. Jeg ga meg ikke: etter flere telefoner fikk jeg kontakt: Avisa ville skrive om det, men ville ikke gjøre noe stort ut av saken. Avisas journalist ringte meg ikke. At kommunens administrasjon trosser et klart vedtak i bystyret og bygger ny brygge med de mest miljøuvennlige materialene de kunne velge, er ikke noen interessant sak. Etter min mening er dette en skandale på linje med anbudsrotet i Tønsberg parkering. Men miljø er kanskje ikke så pikant som parkering?

Tønsbergs Blad har skrevet om saken før. Journalisten som har fulgt saken, er på ferie, men ringte meg likevel fordi han syntes det var en interessant vending. En annen prioritering enn redaksjonsledelsen. Den nye vendingen er at vi ikke godtar forklaringene til kommuneadministrasjonen, men har skaffet oss motekspertise som gjør at vi har bedre grunnlag for å avkle argumentene for den trykkimpregnerte løsninga. Vi har gjort en njobb som også avisa kunne ha gjort tidligere hvis de hadde prioritert det.

Nei, da er cover-charge mer interessant.

Vanligvis går det også greit å få inn kronikker i Tønsbergs Blad. Denne gangen jobbet jeg mye med kronikken fordi det var vanskelig å få fram sakens problemstilling innafor de rammene jeg vet avisa setter for omfang på artikler. Jeg ba så pent om å få lov til å bruke noe mer plass og litt mindre bilde. Men nei. Nå har jeg forkorta kronikken. Ofte gjør kravet om å uttrykke seg kort, at innlegget blir bedre. I dette tilfellet satt jeg med en dårlig smak i munnen om at innlegget ble banalisert ved at det ikke var mulig å få snakke ut om hvor farlig trykkimpregnert og kreosotinnsatt virke er.