onsdag 9. desember 2009

Sviket mot SVs sjel?


Arne E. Nilsen har et innlegg i dagens Østlandsposten, som krever et svar. Det har jeg nå sendt, mens jeg ennå er inspirert av innlegget til Rannveig Kvifte Andresen i Stortinget i kveld. Innlegget viste at det er liv i de visjonene og holdningene hos SV som lå til grunn for danninga av SF.

Sviket mot SVs sjel?

I dag har Stortinget diskutert budsjett for forsvaret og utenrikstjenesten. Rannveig Kvifte Andresen holdt hovedinnlegget for SV. Det var befriende å høre et klart innlegg om atomnedrusting, om internasjonal solidaritet, om kvinners kår i Afghanistan. Ikke minst snakket Andresen om at krigen i Afghanistan ikke kan løses med militære midler. Mens møtet pågår leser jeg Arne E. Nilsens kommentar i ØP der han skriver om ”sviket mot SVs sjel”. Med det mener han at SV deltar i en regjering som fører en krig i Afghanistan, som SV er i mot.

SVs holdning er klar: Vi ser at for hver bombe som faller og for hver innbygger som blir såret eller drept, øker oppslutningen om Taliban. Situasjonen i landet har gått fra vondt til verre. Tusenvis av sivile er drept siden invasjonen i 2001, og de sivile dødsfallene i 2008 økte med 40 prosent sammenliknet med året før. Derfor mener SV at det norske militære engasjementet i ISAF-styrkene i Afghanistan må avvikles, at Norge bør konsentrere sin innsats på det sivile området og at vi må bidra til å styrke mulighetene for at FN overtar ansvaret for støtte til sikkerhet og stabilisering.
SV er aleine om å være motstander av krigen. Men stadig flere – også fagmilitære - innser at offensiv krigføring og flere soldater ikke er løsninga. I regjeringsforhandlingene fikk vi ikke gjennomslag for vår krigsmotstand. Men SV har gjennom sin regjeringsdeltakelse klart å dra utenrikspolitikken til venstre. Ja, vi kriger i Afghanistan, men det finnes ingen andre land som bruker større andel av sine penger i Afghanistan på sivil oppbygging og hjelp. Hadde SV trukket seg fra regjeringen er det nok av andre partier som ville hjulpet til for å sikre et flertall for krigen uten et eneste spørsmålstegn.
SVs innflytelse på norsk politikk har aldri vært større enn i forrige stortingsperiode. Ved dette valget gikk vi tilbake, det svekker også vårt gjennomslag i politikken. Det er synd nettopp for de som er opptatt av motstand mot krigen slik Arne E. Nilsen er. Jeg mener han sprer myter om Kristins kamelspising. I en koalisjonsregjering må alle spise kameler av og til. Også Jens har spist kameler når han har godtatt midlertidig freding av Lofoten mot oljeboring, eller vern av Vefsna. Dette var saker der det var et klart flertall i Stortinget for den politikken som Jens egentlig ville ført. Gjennom regjeringsdeltakelsen har SV fått gjennom de siste tiårenes store velferdsreform, nemlig barnehager til alle. Utenrikspolitisk fikk SV gjennomslag i regjeringa for motstanden mot det planlagte rakettskjoldet. Dermed ble Norge det første Nato-landet som markerte denne motstanden og som bidro til å trenere saken til Obama ble valgt som president i USA og endelig begravde rakettplanene, som han nå får fredsprisen for.
I dag ser vi at særlig Siv og Erna er ivrige etter å redusere SVs seire i regjeringa i håp om å lage frustrasjon slik at regjeringa sprekker og de kan få innflytelse sammen med Jens. Nilsens spådom om SVs snarlige død er overdreven og bidrar bare til å styrke høyresida.

Bilde fra Flickr

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar