Å trekke lærdommer av oljekatastrofen

Oljefesten har gått av hengslene. Men i stedet for å runde av festen, oppfordrer Oljeindustriens Landsforening til mer utagerende festing. De lover å skaffe vakthold. Mens strendene på sør- og Østlandet grises til av olje, benytter Siv Jensen anledningen til å angripe SV for å være naturromantikere. Jensens egen søster som er marinbiolog, svarer med å kalle henne en oljeromantiker. Langesund-ulykken gir oss en påminning om hva vi risikerer ved å åpne for oljeutvinning langs Nordlandskysten.

I opptil 15 år framover vil det bli liggende olje på strendene våre. Katastrofen ble forårsaka av et utslipp av bare 200 tonn bunkersolje. I Lofoten vil det gå opptil 250 oljetankere med opptil 300.000 tonn olje helt inntil fjæresteinene, når olja skal ilandføres. Ulykken med ”Full City” skjedde en sommernatt i stiv kuling. I Lofoten er dette daglig vær i vintermørke og snøslaps. Det gikk en halv time fra ankeret glapp for ”Full City” til båten sto på grunn. Det skal mye til å klare å ha en slepebåtberedskap som kunne ha berget skipet før grunnstøtinga. Oljeberedskapen kunne ha vært raskere på plass. Men snakker vi om et utslipp i 100.000-tonn klassen i full storm, så finnes det ikke utstyr som kan stoppe slike utslipp.

Innsatsen i Lofoten er hjemstedet til verdens siste store torskestamme. I 1977 tok SVs Berit Ås opp spørsmålet om en mulig oljeutblåsing i Stortinget. Daværende industriminister Bjartmar Gjerde avviste bekymringa og mente at Ås brukte statistikken på en gal måte. Han svarte med å fortelle om kvinnen som hadde lest at hvert femte barn som ble født var en kineser. Nå ventet hun sitt femte barn, og trodde det ville bli en kineser. Bare noen uker etter fikk vi den store ukontrollerbare Bravo-utblåsingen. Etter SVs mening er den beste oljeberedskapen å la være å gi tillatelse til å bygge ut.

Det er 30 år siden kampen var som hetest om utbygginga av Alta-Kautokeino-vassdraget. Vinteren 1980 ble jeg sjøl båret bort og bøtelagt ved nullpunktet i Stilla. Vi var mange ”søringer” som reiste nordover. Det var ikke fordi vi var opptatt av at naturen skulle vernes for vår egen del, men i solidaritet med det flertallet av befolkninga lokalt som hadde reist seg til kamp mot naturødeleggelsen. Slik er det også i Lofoten. To år etter at kraftverket var ferdigbygd innrømmet statsminister Gro Harlem Brundtland at utbygginga var unødvendig. Et enormt naturområde ble ofret for en vekstpolitikk som man trodde på da utbyggingsvedtaket ble fattet. I dag står vi overfor en klimakrise som gjør at vi må finne en vei ut av oljeavhengigheten. Å starte oljeutvinning langs Nordlandskysten er minst like lite fremtidsretta som Alta-utbygginga viste seg å være.

Hva bør skje her sør etter oljeutslippet? Etter Fjord Champion-forliset utafor Kristiansand for 4 år siden, tok SV opp kampen om å få statlig slepebåt på Sør-Østlandet. I år fikk vi en slik ordning i Nord-Norge, men det var synd at det måtte en ulykke til her sør før hele regjeringa kunne samle seg om å vedta en slepebåt-beredskap. Det må også stilles strengere krav til skipsfarten. Det gjelder oppankring langs kysten, en utviding av trafikksentralens ansvarsområde, og et raskere forbud mot bruk av bunkersolje. Beredskapen må styrkes, også når det gjelder utstyr til å rydde opp etter en ulykke.