Å risikere livet for noe ingen tror på

Det er et gap mellom hvordan krigen oppleves i Afghanistan, og hvordan den oppfattes her i Norge sa Tønsberg-mannen Anders Sømme Hammer da på møtet Tønsberg Litterære Selskap arrangerte mandag. Hammer har bodd tre år i Afghanistan og livnært seg som freelance-journalist. Nylig ga han ut boka “Drømmekrigen”. Neste uke reiser han “hjem til afghanistan”.

- Jeg skjønner godt at norske soldater føler seg svikta av politikere som forsvarsministeren som er sjokkert over ukultur blant soldatene. For mange i Norge er ikke problemet hvordan forholdene er i Afghanistan, men at det kommer fram. Norske soldaters bruk av hodeskallesymboler må ha vært kjent også av forsvarsledelsen. Jeg mener at norske soldater gjør det farlig for seg sjøl med slik symbolbruk. Men vi må ikke glemme at soldatene hver dag risikerer livet og det er ingen myk humanist-krig de deltar i.


Etter tre år i Afghanistan er ikke Sømme optimist. – Utviklingen går klart i negativ retning. Det norske forsvaret hevder at det må bli verre før det kan bli bedre. Det er ingen ting som tyder på at det vil kunne bli bedre. I dag har Taliban sjekkposter på hovedveiene i de “norske områdene” ved høylys dag, mens soldatene må holde seg innendørs. Går de ut må de regne med å bli skutt på. Det skjer hver dag. Problemet til forsvaret er at de ikke kan innrømme nederlaget, for da kan de ikke sende flere soldater dit. Men det er ingen som tror på militær seier lenger. At norske soldater risikerer livet for noe ingen tror på lenger, er en vanvittig ranke, mente Hammer.

Sømmes interesse for Afghanistan våknet i 2006 da han ble med på en journalist-tur som Forsvaret arrangerte. Det var en uke med tettpakket program som presenterte Forsvaret slik Forsvaret ønsket. Sømme hoppet av programmet etter en dag og tok seg fram på egen hånd. I juni 2007 flyttet han til Afghanistan som freelancer. Han lot seg innrullere som journalist i styrker fra USA, Nederland og Canada. Etter et halvt år hadde han fått nok: Enten er soldater i kamp, eller de kjeder seg, det var meningsløst å følge dem mer enn dette halve året. Seinere har han reist rundt på egen hånd med afghansk sjåfør og tolk. Han forteller om ubehagelige og til dels farlige situasjoner han har kommet opp i, men mest utrygt har det vært å bli satt i forbindelse med militæret, fortalte han.

Norske redaksjoner vil helst ha stoff når en norsk soldat er såret eller drept. Men jeg synes ikke jeg kan stille kritiske spørsmål til soldater som er i sorg etter å ha mistet en medsoldat, sa Hammer. Ikke så mange redaksjoner ber om stoff om utviklinga i landet. Forsvaret sier at vi er der for å trygge demokratiet og redde kvinner. Men afghanerne opplever at det blir verre både når det gjelder sikkerhet og jobb.

Hva er så alternativet? Sømme vil ikke være den som har løsningen på alt. Det vil være krig i Afghanistan i mange år, men den blir ikke bedre av at det er utenlandske soldater der, sier han.

På møtet deltok også Petter Width Kristiansen som er skuespiller fra Tønsberg. Han har i 7 år reist til og fra Kabul for å være med å bygge opp nasjonalteateret i Afghanistan. – Det er spesielt å drive med teater i Afghanistan. Vi må lytte og lære av afghanerne og ikke tro at vi har løsningen på alt. Nå er sikkerhetssituasjonen slik at Nasjonalteateret ikke lenger kan dra på turneer. Vi blir utsatt for en sensur av myndighetene som ofte får et latterlig skjær, forteller han. Skal du gjøre noe i Afghanistan må du ha et perspektiv på 30-50 år, sier han – derfor arbeider vi med barn og jenter som kan bli framtidas skuespillere.