fredag 22. januar 2010

Det usynlige asylmottaket

I Grev Wedelsgate i Tønsberg ligger noen beskjedne kontorer som huser et asylmottak med 160 beboere. Det vil si – beboerne bor ikke på kontorene men i leiligheter rundt om i kommunen som Tønsberg Mottak leier. Mottaket drives av Fossnes A/S som totalt driver 5 desentraliserte mottak og som eies av Stokke kommune.

Jeg besøkte mottaket fredag morgen. Jeg ble tatt vel i mot og fikk en lærerik redegjørelse om mottaket, om hvordan de jobber og ikke minst hvilke ønsker de har til statlige myndigheter når det gjelder politikk overfor asylsøkere.

Det var mange politikere i Tønsberg som var rimelig irritert da asylmotaket på Fossnes etablerte en filial i Tønsberg. Her hadde Tønsberg-politikerne sagt nei til å bosette flyktninger fordi de mente det ikke var leiligheter nok. Så kommer Tønsberg Mottak og leier en rekke leiligheter. - Vi har ikke annonsert etter en eneste leilighet. Vi svarer bare på annonser der folk tilbyr leiligheter, og bare der prisen er fastsatt i utlysinga, forteller Stein Bungum fra Fossnes A/S. Han forteller at det er mange mennesker som sparer gjennom å kjøpe leiligheter som de ønsker å leie ut. Vi opplever at folk vil leie ut til oss fordi vi er skikkelige når det gjelder både betaling og vedlikehold av leilighetene. Vi gir gjerne konseptet videre til de kommunene som påstår at det er vanskelig å skaffe leiligheter til vanskeligstilte. Det er mindre bråk, kriminalitet, rusmisbruk blant asylsøkere enn det er i befolkningen for øvrig, er erfaringen på Tønsberg Mottak.

Veien gjennom asylmottak er slik: Folk søker asyl når de kommer til Norge via båt eller fly. Først kommer de til et transitt-mottak der svært mange blir avvist som åpenbart grønnløse asylsøkere. Men mange har god grunn til å søke asyl. De skal til et ordinært mottak. Tønsberg Mottak gir beskjed om hvilke ledige plasser de har: det kan være en leig plass blant 3 irakere, eller blant somaliere, eller en familieleilighet. Når beboerne kommer i mottaket blir det oppstart av norskundervisning, barna begynner i skole. I nabolokalene til Tønsberg Mottaks kontorer ligger Migrasjonshelsetjenesten som Tønsberg kommune er ansvarlig for. Det er et helsetilbud som fungerer svært godt, bl.a. Fordi legen setter av 30 minutter til hver konsultasjon- det dobbelte av hva andre leger gjør. I tillegg har de en god tolketjeneste.

Så starter ventinga, som kan være svært varierende. De fleste som kommer hit kommer på falske papirer av den gode grunn at de ikke har mulighet til å reise ut med egne id-papirer. Mange ødelegger naturlig nok de falske papirene før de søker om asyl. Det har jo ingen mening i å søke asyl i Norge hvis dokumentene dine sier at du er britisk statsborger. For noen er det enklere å dokumentere den ekte identiteten, enn for andre. I Tønsberg Mottak har de opplevd i et tilfelle at oppholdstillatelse ble gitt etter 3 måneder. Det hører til unntakene, ofte tar det godt over et år. Ved Tønsbergh Mottak sayser de på integrering fra dag 1. I stedet for egne datakurs, har de for eksempel kjøpt datamaskiner til biblioteket. Alle kan bruke datamaskinene, og asylsøkerne henvises dit for å lære å bruke datamaskin og for å lese epost, aviser fra hjemlandet osv.

Når identikasjonen er brakt på det rene, får de arbeidstillatelse. Det er imidlertid et problem at de ikke har norsk bankkonto.Få arbeidsgivere vil betale ut kontant lønn. Dermed har det oppstått et nytt marked der man kan låne andres bankkonto mot f.esk. Å betale 5 % av lønna.

Ved Tønsberg Mottak har de fått etablert det de kaller et KRONE-KORT. Det er et kort som innehaveren kan få penger innbetalt på, og som han kan bruke i butikker. Når man bare kan betale kontant fører det til et gebyr på 120 kr for mange asylsøkere.

Ved Tønsberg Mottak har de svært gode erfaringer med tanke på integrering. Folk kommer i arbeid og klarer seg godt. Dette er jo ofte svært ressurssterke mennesker, sier de.

Utfordringene er ofte knyttet til de 20 % såkalte «Dublinerne». Det er folk som etter Dublin-avtalen skal ut av landet, folk som har søkt asyl i et annet Schengen-land. Svært ofte har de også fått oppholdstillatelse i Tyskland eller Italia, men de kmommer til Norge fordi det er bedre å sitte påp mottak her enn som flyktning på landsbygda i Tyskland. Dessverre er det slik at disse «Dublinerne» ofte ender i mottak i byer på Østlandet, fordi det da er billigere for politiet å avhøre dem. Å ha «Dublinere» i ordinært mottak virker ofte demotiverende på de andre. «Dublinerne» får mindre støtte, de har ingenting å miste fordi de vet de skal ut, dermed er det lettere å ty til kriminalitet.

Ca 30 % får avslag og skal reise hjem. Det er en viktig oppgave for mottaket å motivere til hjemreise. Men det vanskeligste er når folk med hjemreisevedtak blir sittende i ordinært mottak fordi det ikke er plass i ventemottak. Har man først fått vedtak om uttrransportering, er det beste om det kan skje fort.

Det samme gjelder for de som har fått vedtak om opphold. Et slikt vedtak oppfattes ofte som at livet begynner på nytt. Men det blir fort en nedtur til hvis ingen kommune vil ta dem i mot. Folk blir dårlige av å sitte å vente, de må komme i gang med livet!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar