torsdag 14. januar 2010

Aktiv forvaltning av Oljefondet

Neste uke arrangerer Finansdepartementet et seminar om forvaltningen av Oljefondet – eller Pensjonsfondet utland som det egentlig heter (Sjøl om det er et oljefond det er).

Bakgrunnen er at departementet like før jul publiserte en stor rapport med evaluering av den aktive forvaltninga av fondet siden det ble starta i 1998. Rapporten er skrevet av Andrew Ang, William N. Goetzmann og Stephen M. Schaefer, professorer ved henholdsvis Columbia, Yale og London Business School. De vil være til stede på seminaret.

Den tabloide konklusjonen på rapporten er at den aktive forvaltninga kunne vært erstattet av datamaskiner. De ville ikke ha senka inntjeninga for fondet. Men det ville spart oss for store millionutgifter til en grådig meglerbransje.

Det er slik at det meste av Oljefondet blir investert etter en såkalt referanseportefølje som betyr at Oljefondet skal fordeles etter en gitt nøkkel i aksjer og omsettelige verdipapirer etter en fordeling på land og regioner. Egentlig handler det om at fondet til enhver tid skal eie en viss andel av hele verdens omsettelige aksjer – litt over en prosent. Så kommer selvfølgelig de etiske retningslinjene for fondet inn – som innebærer at vi må avstå fra å kjøpe noen aksjer og selge oss ut i andre selskaper som viser seg å ha en etikk som vi ikke kan støtte.

Ved siden av denne forvaltninga er det en andel av fondet som skal ha aktiv forvaltning – dvs at man skal leite etter selskaper som man tror vil gi bedre avkasting enn gjennomsnittet. Det betyr å gamble med fondets penger – ta større risiko i håp om å tjene mer. Så viser det seg altså at vi ikke tjener mer på denne aktive forvaltninga – men vi bruker mye penger på å betale millionlønner til meglerne som gjør jobben.

Oljefondet er en langsiktig investering. Kortsiktig profitt i noen selskaper passer ikke sammen med den langsiktige målsettinga fondet burde ha.

For øvrig er jeg ikke i mot at en større andel av fondets penger investeres etter menneskelig vurdering, men da bør det handle om å bruke deler av fondet aktivt til å fremme miljø- og klimamål og utvikling i fattige regioner.

Det blir et spennende seminar. I’ll be back.

1 kommentar:

  1. "aktiv forvaltning" er svindel. Ikke bare i dette konkrete tilfellet, men generelt.

    Over tid, og i snitt, vil aktiv forvaltning alltid gjøre det dårligere enn passiv, det skyldes to ting: For det første medfører det gjerne flere transaksjoner, og disse koster jo penger. For det andre koster selve den aktive forvaltningen penger den også, vesentlig mer enn en passiv forvaltning.

    Ble sluppet en rapport i Tyskland nå nettopp, der de har gjennomgått de aksjefondene som der finnes med aktiv forvaltning og som investerer på den tykse børsen. Konklusjon ? Av de 51 fondene som har eksistert i minst 20 år, så er det -4- som har gjort det bedre enn indeksen, resten har gjort det dårligere.

    Men alle har selvsagt tatt seg godt betalt for den aktive forvaltningen.

    Ren svindel, og en skandale at norske pensjonsmidler skal brukes på millionlønn til "analytikere" og "meglere" som altså ikke egentlig bidrar med noe som helst.

    Helt enig med deg: Man kan gjerne gjøre subjektive valg, men da ut fra andre kriterier enn profitt-maksimering, for eksempel etiske og miljømessige vurderinger.

    SvarSlett