mandag 14. desember 2009

Tobinskatt for klimaet?

Spørsmålet om Tobin-skatt er blitt aktualisert igjen gjennom at EU på sitt siste toppmøte vedtok å be Det internasjonale pengefondet å vurdere innføringen av en slik skatt på finanstransaksjoner. Tobinskatten kan være et virkemiddel som slår to fluer i en smekk: Den kan både hjelpe til å sikre verden mot en ny finanskrise, og skatten kan være med å finansiere klimatiltak i fattige u-land. Det er gledelig å se at dette forslaget vinner gehør. Dagsavisen gir forslaget støtte på lederplass i dagens avis.

Forslaget ble lansert for 31 år siden av nobelprisvinneren James Tobin. Hvis man skattlegger en finanstransaksjon med for eksempel 0,1 prosent av transaksjonen vil det bety at en spekulant som flytter ti millioner kroner hver dag må betale ti tusen kroner. Investoren som flytter det samme beløpet en gang hvert femte år, må betale 2 tusen kroner i året. Det er altså ment å være en skatt som rammer kortsiktige finansspekulasjoner og fremmer langsiktige investeringer i realkapital. Det fremmer økonomisk stabilitet og øker fokuset på hva som produseres. Prosentsatsen kan diskuteres, muligens er 0,1 % for høyt.

I EU er det særlig den franske presidenten, Sarkozy, og den engelske statsministeren, Gordon Brown, som har ivret for en Tobin-skatt. Bankene må betale regningen for finanskrakket mener britisk LO og stiller seg bak Brown.
De nordiske venstre-grønne partilederne som inkluderer SV, tok til orde for Tobin-skatt da de var samlet på Island i februar i år. Partiene ville ønsket en demokratisk finansiell infrastruktur etter finanskrisa. Dette ”inkluderer reguleringer på aksjehandel som kan sikre at finansnæringen ikke vokser sterkere enn resten av økonomien” står det i uttalelsen som blant annet er undertegnet daværende finansminister Kristin Halvorsen. Det pekes også på at en slik skatt kan skaffe ”globale midler til å løse globale problemer”.

Da Attac spurte stortingspartiene før valget om de ville innføre Tobinskatt i Norge, svarte bare SP ja i tillegg til SV. AP har tidligere vært positive, men reservert seg mot en ensidig norsk skatt. Det er særlig muligheten av å kunne gjennomføre skatten globalt som har vært innvendinga. Når EU nå løfter spørsmålet fram for IMF bør det imidlertid bidra til å aktualisere tiltaket.

I England har forslaget fått støtte fra sjefen for det britiske kreditt-tilsynet, Adair Turner. Han ser behovet for internasjonal regulering for å temme spekulasjonen og hindre nye finansballonger. Burde ikke Norge se sin besøkelsestid og støtte Eus initiativ?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar