Biblioteksledere i København

Biblioteklederne i UH-sektoren var i København 21-22. September. Det er nå nesten 15 år siden den store høgskolereformen kom. Denne innebar oppretting av nye hovedbibliotekarstillinger i de sammenslåtte høgskolene. I alle disse årene har vi hatt møter i hvertfall en gang i året. Noen har sluttet, noe nye har kommet til, noen av oss har vært borte en stund, men har kommet tilbake. Men sannelig er det også en del som har vært med i alle årene etter høgskolereformen. Fellesmøtene er både hyggelige og faglig utviklende.

Denne gangen var også lederne fra universitetsbibliotekene med. Gamle høgskoletravere som Else Margrethe Bredland fra Universitetet i Agder og Espen Skjoldal fra Stavanger, var med – men for lederne fra de gamle universitetene passet det visstnok ikke.
På programmet sto besøk på CBS – Copenhagen Business School (eller handelshøjskolen om du vil), Danmarks Pedagogiske Bibliotek, Danmarks Elektroniske Fag og forskningsbibliotek og det kongelige Bibliotek.

På CBS ble vi vist rundt av Anette Koll. Jeg var der for mange år siden da vi planla Læringssenter på Høgskolen i Vestfold. Vi var imponert over datalab’en og aktiviteten der. Slik ville vi også ha. Nå var datalab’en tom fordi studentene hadde bærbare Pcer. Også bibliotekspc-ene var nå laptoper, riktignok ikke bærbare lenger fordi de var lenket til bordene. Til vinteren står Høgskolen i Vestfolds læringssenter ferdig. Ting tar tid og mye endrer seg underveis.

Etter omvisninga var det orientering ved biblioteksdirektør Reni Steffensen. Mye av slike orienteringer er kjent stoff, men jeg merket meg følgende: De siste årene har biblioteket hatt en nedgang i utlån på 46 %, med påfølgende mindre interaksjon mellom studenter og bibliotekspersonale. Steffensen mente at 40 % av CBS-bibliotekets virksomhet nå dreide seg om det folk oppfatter som klassiske biblioteksoppgaver. Et nytt tiltak var å bygge opp en konferanseservice som skal kunne stå som arrangør av CBS sine internasjonale konferanser, det vil si være ansvarlig for alt fra hotell og kaffe til conference proceedings.

Steffensen pekte på at det har vært et stramt arbeidsmarked for bibliotekarer i Danmark. Et tiltak som skal gjøre det attraktivt å arbeide på CBS er at man årlig kan bli med på en lengre studiereise. I de gode 90-årene reiste man bort i flere uker. Nå gjennomfører biblioteket en ukes studiereise hvert år, hvor 8 av 55 ansatte får delta. De har vært i USA, rundt i Norden etc. Studiereisa betyr nye muligheter for læring på tvers av de teamene man ellers jobber i – og ny teambuilding. Deltakerne forplikter seg til å blogge på bibliotekets innovasjonsblogg.

Biblioteket har sammen med resten av høgskolen, satset mye på sine lokaler, på bygningene. Grupperommene males en gang i året. Når vi ikke har så mye bøker, må bygningene framstå som attraktive, sa Steffensen. Nå hadde imidlertid CBS fått ny rektor som ikke syntes bygninger er så viktige, den nye rektorer vil fokusere på studentene. Biblioteket var for øvrig i gang med å gjennomføre en ny strategiplan. Den innebærer et fokusskifte fra 90/10 til 50/50 dvs fra 90% ressurser til studentene og 10% til forskerne, til en deling av innsatsen. Et fokusskifte fra ”desk to contact”, fra ”books to e-ress”, fra ”catalogue to search”.

Bibliotekaren Mette orienterte om undervisning. CBS hadde samme problemer som oss og resten av høgskolene: Å greie å få studentene med på informasjonskompetanseundervisning – og få det inkludert i fagplanene. Alle nye studenter får en orientering om hvorfor de bør bruke biblioteket. Ved første større skriftlige oppgave får de to leksjoner om metode, kildekritikk og søkeferdigheter. Ny undervisning kommer i forbindelse med hovedoppgave/bachelorseminar.
Leif orienterte om Open Access. Den danske regjeringa har ikke vært så opptatt av dette som den norske. Men CBS har skrevet under Berlindeklarasjonen for Open Access. Biblioteket har startet det som er en større politisk prosess i institusjonen – for åpen tilgang.
Danmarks Pedagogiske Bibliotek er nå en del av Århus Universitet. Danmark har vært gjennom omfattende strukturendringer i høyere utdanning: En rekke prosfesjonsskoler er slått sammen, samt at en rekke mindre universitet er blitt tvunget til å finne seg partnere.

Mens CBS hadde redusert sitt antall bøker og satset på elektroniske ressurser, hadde DPB nærmere en million bøker. I ulike oppstillinger, i delsamlinger. Bøker over alt. 100.000 besøk – 500.000 utlån i året, det forteller hva brukerne kommer til DPB for. Jeg sier ikke at det ene biblioteket har valgt en riktigere strategi enn det andre. For brukerne av DPB er det åpenbart viktig at det finnes et sted der også gamle bøker innafor pedagogikkfaget blir tatt vare på og er tilgjengelig.

Etter omvisning og orientering på DPB, var det møte for biblioteklederne. Utrolige så effektive vi kan bli på slutten av dagen. Men det var bl.a. en god orientering om Bibsys ved hedmarks nye bibliotekleder, Anna Løken.

Tirsdag var det orientering om Danmarks elektroniske fag og forskningsbibliotek: http://www.deff.dk/ Prosjektet DEFF ledes av en styringsgruppe med representanter for Undervisningsministeriet, Forskningsministeriet og Kulturministeriet. I Danmark er det nemlig slik at de profesjonsorienterte høgskolene ligger under Undervisningsdepartementet, mens bare universitetene er under Forskningsdepartementet. Det kongelige bibliotek ligger under kultur. DEFF ble opprettet med 20 millioner i prosjektmidler, deretter 2 millioner pr år. DEFF ligger administrativt under Styrelsen for bibliotek og medier som er en sammenslutning av den gamle Bibliotekstyrelsen og Mediestyrelsen. DEFF administrerer bl.a. et omfattende konsortievirksomhet. 260 aktive institusjoner med 240 avtaler med en omsetning på 130 mill DKR. Som i Norge er det ingen statlig finansiering av konsortiene, utover at lønna og driftsutgiftene til de 6 medarbeiderne dekkes. Konsortiegruppa deltok imidlertid også i forhandlinger for en lisenspakke til danske regioner – til sykehus og praktiserende leger. Det er forunderlig at slike lisenspakker kan dekkes av det offentlige fullt ut, liksom det norske Helsebiblioteket. Er det fordi 13 millioner i utgift på slike lisenser bare er peanøtter i helsebudsjettet? Eller er det fordi alle innser at oppdatert informasjon er viktig når det gjelder helse? I allefall burde slike nasjonale ordninger som Helsebiblioteket danne mønster for digitale bibliotek på flere områder.