Boplikt og logikk

Mor Nille kan ikke flyte. En sten kan ikke flyte, altså er Mor Nille en sten, hevder Holbergs Erasmus Montanus. En lignende logikk presenterer Tønsbergs Blad på lederplass: De kommunene som har boplikt har oftest netto utflytting og mange omgjøringer fra helårshus til fritidsboliger. Boplikten virker altså mot sin hensikt. Er dette overraskende? Nei, det er nettopp problemet med netto utflytting som gjør at kommunene innfører boplikt. De som har tilflytting og som ikke har press på fritidsboliger, trenger ikke å ha boplikt. Boplikten løser ikke alle problemer, men det hadde vært værre uten.

Tønsbergs Blad viser til professor Aanesland som avisa sier er den som mest systematisk har fulgt utviklingen siden hjemmelen om boplikt ble innført for 35 år siden. Hele tida har han vært mot boplikt, og har fått halvårlige presseoppslag der dette blir presentert som en nyhet.

Boplikt er et tiltak som kan bidra til å skaffe unge mennesker bolig uten at de må konkurrere med pengesterke folk fra hovedstaden som vil ha fritidsbolig. Boplikten er mange steder et nødvendig tiltak for å holde lys i husene også vinterstid, og dermed sikre levedyktige lokalsamfunn. Men det er klart at det også trengs andre tiltak, ikke minst satsing på næringsutvikling basert på lokale forutsetninger og ressurser. At rike hytteiere kan bruke mye penger på advokat og prosesser, må ikke bli argument for å endre lovverket så de kan gjøre som de vil.

Tønsbergs Blad mener at boplikten er et kraftig inngrep i eiendomsretten. Etter min mening er det å fjerne boplikten et kraftig inngrep i lokalbefolkningens mulighet til å skaffe seg eiendom.