Bibliotekarer må engasjere seg i klimakrisa!

Rapport fra konferansen "How green is your library?" i Den Haag 23. april

Før var jeg bibliotekar på jobb og en miljøengasjert borger på fritida. Nå er jeg en miljøengasjert bibliotekar – det må flere bli! Det er Alain Caraca som kommer med denne oppfordringen. I fjor skrev han en artikkel i et fransk bibliotektidsskrift der han krevde at bibliotekene må engasjere seg i en bærekraftig utvikling nå. I januar organiserte han en stor konferanse om samme emne i Lyon. 23. April snakket han på konferansen ”How green is my library?” i Nederland.

Der var det samlet 30 deltakere fra Nederland, Frankrike, Sør-Afrika (!), Danmark. Bare undertegnede deltok fra Norge, men Gro Harlem Brundtland svevet over vannene. For meg var dette aktuelt fordi Høgskolen i Oslo planlegger å starte arbeidet med ISO-miljøsertifisering, samtidig som vi skal bygge et nytt læringssenter i et av Rikshospitalets gamle bygg. Men – man behøver ingen ytre anledning for å være opptatt av klimapolitikk i dag – det angår oss alle, slik IFLA-president Claudia Lux understreket i sitt innlegg.

Konferansen hadde høy IFLA-faktor som naturlig er i Den Haag. IFLA-presidenten tok til orde for bibliotekarene som endringsagenter: Bibliotekene må spre informasjon om miljøspørsmål, vi må drive vår virksomhet så miljøvennlig som mulig, og vi må ha et verdigrunnlag som gjør at vi deltar i samfunnsutviklinga og kjemper for en bærekraftig utvikling. Menneskeheten – og bibliotekenes framtid – er avhengig av at vi får til en bærekraftig utvikling sa Lux – med referanse til Brundtland.

Alle foreleserne pekte på behovet for konkret handling, men det var ellers velvilje mer enn konkrete tiltak som preget innledningene. Med et unntak: Arkitekten, professoren og ingeniøren Jon Kristinsson, opprinnelig fra Island, men veteran på miljøvennlige bygg i Nederland. Han gikk til den andre ytterlighet og forklarte inngående for eksempel hvordan man kunne produsere strøm fra kloakk. Han viste hvordan det er mulig å bygge hus som er helt selvforsynt med energi og vann. I dag brukes det 50 kubikkmeter gass pr meter i nederlandske drivhus, men ved jordvarme kan 2 hektar drivhus nå varme 200 boliger. Solenergi kan fanges ved hjelp av nye solfangere som består av en millimeter tykke vannrør med metalltråder mellom. Å lage dem krever bare 1/100 av den energien som i dag brukes , og de er billigere enn takstein. – Og husk på sa han: Kjøling koster 5 ganger så mye energi som oppvarming, men i Nederland kan vi kjøle bygg ned til 15 grader ved kulde fra bakken! Kristinsson brant for økologiske bygninger, men påpekte likevel at sjøl med dagens teknologi bruker mange familier fem ganger så mye energi på transport som på boligen. Derfor er lokalisering et nøkkelbegrep!

Biblioteksjef Niels Dejgaard fra Albertslund utenfor København, fortalte om kommunen – og bibliotekets – arbeid for bl.a. CO2-reduksjon. Kommunenen er sertifisert etter EU-systemet EMAS. Biblioteket har bygget opp samlinger og gir veiledning om miljøspørsmål, arrangerer foredragskvelder og har mye informasjon på nettet. Alle kommunens institusjoner serverer økologisk mat. Biblioteket har hatt fokus på eget papirforbtuk, energiforbruk og transport. Som følge av press fra bl.a. Albertslund bibliotek er det nå mulig å få bundet inn, eller å kjøpe bokplast som er laget av polypropylen i stedet for PVC. Den grønne satsinga er en viktig profilering for Albertslund, som gjør at det bl.a. er lett å rekruttere dyktige medarbeidere til biblioteket.

Hva gjør en psykolog ansatt i en av Nederlands store banker på en konferanse om bærekraftige biblioteker? Jo, svarte Annemarie van Doorn, bankene vil ikke lenger finansiere byggeprosjekter som ikke er bærekraftige. Mitt i finanskrisa er det enda viktigere at nye prosjekter er framtidsrettede og ikke legger opp til energiløsninger hvor oppvarmingskostnadene kan komme til å utgjøre mer enn husleia. Van Doorn er med i ledelsen av Dutch Green building Council og er ellers sterkt involvert i et stort byggeprosjekt som heter Amsterdam Bright City. Det er en bydel som skal inneholde boliger og næringsvirksomhet. Blant annet etableres et Smart Work Center. Det skal være et alternativ i nærmiljøet til alltid å måtte reise langt til jobben, uten at man må sitte i ensomhet hjemme. Her møtes studenter, næringslivsfolk og firmaer. Det legges til rette for ulike arbeidsformer fra individuell komtemplasjon til bråkete gruppearbeid. Omtrent som Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo, men med bar, dans og musikk i tillegg..

Vincent Bonnet er leder av IFLAs ny spesialgruppe for Environmental Sustainability and Libraries, som han var med på å ta initiativ til under IFLA-kongressen i Quebec forrige år. Av 245 sesjoner handlet ingen om miljøvern. Det skal bli annerledes på IFLA-kongressen i Milano, lovet Bonnet. Spesialgruppa er etablert som et uformelt nettverk med fire arbeidsgrupper: - Bygninger, akkvisisjon og dokumentpolitikk, dokumentasjon av god praksis og bevaring. Det hårete målet for spesialgruppa er å etablere framtidas bibliotek som et grønt økosystem i informasjonssamfunnet.

Lenge gikk folk og skulte på hverandre og visste at klimapolitikk er viktig, men uten selv å ta initiativ, sa Annemarie Doorn. Når en begynte var det mange som ville bli med. Er det noen som vil være med å sette miljøvern i praksis på dagsordenen også for norske bibliotek?