Lovlig fildeling med lisensbetaling

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har foreslått et system for lovlig fildeling med en lisens til opphavsrettshaverne. Det er et langt skritt framover. Som kunnskapsminister burde imidlertid Bård Vegar Solhjell også være opptatt av spredning av digitale kunnskapskilder - e-bøker og annen digital informasjon, f.eks. gjennom bibliotekene.

Det foregår en kamp om rettigheter til åndsverk. På den ene siden står allmennheten som ønsker tilgang til kunst, kultur og informasjon – helst gratis. På den annen side står opphavsrettseierne som ofte ønsker å tjene mest mulig på det de betrakter som sin eiendom. Opphavsrettseierne er ingen ensarta gruppa. Det dreier seg om produsentene av åndsverk – som forfattere og musikere som har en selvfølgelig rett til å tjene penger til å leve av åndsverkene sine, slik at de kan produsere mer åndsverk til glede for oss alle. Men – stadig oftere dreier det seg om internasjonale selskaper som først og fremst ønsker å suge mest mulig penger ut av kundene. Forfatterne og musikerne har en interesse av at deres verker blir spredt, mens andre opphavsrettseiere bare har interesse av å spre åndsverket hvis de kan tjene penger på det.

Dette fører blant annet til at opphavsrettsselskaper som f eks forlag, sitter med retter til f eks bøker som de ikke ønsker å gi ut på nytt, men som de også nekter andre å publisere.

Innen musikkbransjen har fortjenestene i en del år vært alt for store, musikk-cd’er har vært priset urimelig høyt. Samtidig har teknologien gjort det enkelt å spre musikk uten å betale for den – gjennom fildeling. Musikkbransjen har til nå ikke gjort store anstrengelser for å lage et system hvor folk enkelt og til en rimelig pris kan kjøpe musikk. Itunes er et eksempel: Itunes har lagt inn begrensninger slik at musikken ikke kan spilles på alle typer spillere, dessuten er det slik at det er begrenset hvor mange ganger musikken kan kopieres. Det betyr at hvis jeg kjøper musikken min lovlig, så mister jeg den hvis jeg bytter PC flere ganger.

Det er lov i Norge å kopiere åndsverk – men det er begrenset til nærmeste familie og venner. Kopiretten er ofte undervurdert: Takket være kopiering sitter vi i dag med bevarte kopier av viktige åndsverk, der originalen har gått tapt. Å sørge for tilstrekkelig nok med kopier er like viktig som å sikre trygg lagring av original.

Fildeling er å gå for langt i kopiering. Sjøl om musikken opprinnelig kan være kjøpt, så lager det problemer hvis et kjøpt eksemplar kan spres gratis til tusener. Men fildeling er blitt svært utbredt, ikke minst på grunn av mangelen på funksjonelle lovlige alternativer.

Alternativet som Bård Vegar Solhjell åpner for er å bruke den tekniske løsninga for fildeling – og gjøre den lovlig mellom privatpersoner med en liten avgift. Det innebærer en viss utviding av kopiretten, men det kompenseres ved at det innføres en avgift til opphavsretthaveren. Det vil være et stort skritt framover: Opphavsmennene vil sikres inntekter, allmennheten vil sikres tilgang til musikken på en lovlig måte.

I kampen som pågår om eiendomsretten i den digitale verden må SV som et sosialistisk parti både sikre at åndsverksprodusentene får inntekter, men også kjempe for allmennhetens rett til tilgang til kunst og kunnskap. Profitten til selskapene som formidler åndsverkene er mindre viktig, så lenge det finnes andre kanaler som sprer åndsverkene like effektivt. Vi må ikke lage rigide systemer som hindrer bruken av ny teknologi og spredning av kultur og kunnskap til alle. Husk at både musikk og tekst på nettet har en egenskap som er forskjellig fra mange andre varer: Kvaliteten svekkes ikke ved at mange deler den.

Diskusjonen som nå bølger når det gjelder musikk, vil også fort komme når det gjelder e-bøker. Vi mangler bare et gjennomslag for brukervennlig teknologi for å lese elektroniske tekster på skjerm. Både når det gjelder ebøker og musikk har vi en institusjon som bør kunne være sentral, nemlig biblioteket. I dag får opphavsmennene for papirbøker en godtgjøring for utlånet av bøker i bibliotekene. Jeg vil ha en tilsvarende ordning for musikk, film og elektroniske tekster via biblioteket. Mens staten kjøper inn 1000 eksemplarer av hver skjønnlitterær papirbok som kommer ut i Norge, har vi ingen tilsvarende ordning for elektronisk innhold. Tvert imot: Mens bøker og tidsskrifter har momsfritak, er det moms på elektronisk informasjon. Dette er regler som hindrer en effektiv (og miljøvennlig) utnytting av kunnskapen.

I prosjektet LÅTLÅN ble det åpnet for at bibliotekbrukere kunne låne musikk på nettet, mot at biblioteket betalte en avgift til Tono. Avgiften var satt alt for høy og prosjektet ble avsluttet etter kort tid. Men ideen er god, men vil kreve at det satses mer penger på bibliotekenes digitale tilbud.

Altså: Ja til fildeling for privatpersoner, ja til utlån av musikk og digitale tekster fra bibliotek