Denne bloggen har flyttet..

Ny adresse er http://larsegeland.wordpress.com/

Lars Ohly: Vi har ansvaret for å sørge for at Libya ikke blir kolonimaktenes nye krig

Vi var svært fornøyd med teksten i FN-resolusjonen om Libya, sa Vänsterpartiets leder, Lars Ohly, i sin hilsningstale til SV-landsmøtet. Og når vi var fornøyd er det naturlig at vi stiller opp for å få den gjennomført. Men vi skal samtidig passe på at man ikke går et eneste skritt videre enn det resolusjonen åpner for. Det skal ikke bli de gamle maktenes nye kolonikrig, sa Ohly.

Ohly fortalte ellers om privatiseringen i helsevesenet som har gått atskillig lengre enn i Norge. Det offentlige får ikke lov til å legge inn anbud, bare private. De inngår lange avtaler som strekker seg over neste valg. Selskapene lever av skattepenger, men betaler selv ikke skatt. 23 av 25 selskasper som vi har undersøkt betaler ikke skatt. Kamprad - IKEAs grunnlegger som har stukket til side over 100 milliarder, går nå inn i helsevesenet. Snart kommer det flate pakker med "skru sammen din egen hofte". Disse selskapene lever av sjuke mennesker og har ingen interesse av å drive forebyggende, å sørge for folkehelse.

Det har ikke vært et morsomnt år i Sverige. De tapte valget, fordi vi ikke var radikale nok, sa Ohly. Nå gjelder det ikke samarbeid med sosialdemokratene, nå gjelder det å skape radikal politikk.

Nå går landsmøtet i gang med å behandle beretning og regnskap. Deretter forutsetter diskusjonen om uttalelser som beregnes å holde på til midnatt. Sjøl skal jeg snakke et par minutter om en offensiv litteraturpolitikk.

Kulturlivet lurt: Ingen Shakespeare-forestilling til sommeren?

Ingen Shakespeare-forestilling til sommeren?
Lars Egeland, kulturstyremedlem for SV

Da Tønsberg Bystyre vedtok å kutte samarbeidet med Teater Ibsen ble detr understreket at de pengene vi sparte skulle komme kulturlivet i Tønsberg og særlig teatertilbudet direkte til gode. Slik vet vi at det ikke gikk. Jeg beklager at hensynet til kulturlivet ikke hadde større gjennomslag. Kulturlivet føler med rette at de ble lurt.

Teater Ibsen har kommet i økonomiske vansker. Det skyldes delvis redusert bidrag fra Tønsberg og dermed reduserte statsbevilgninger. Nå sier teateret at de må droppe samarbeidet med Thesbiteateret om Shakespeare-forestilling i Thaulowhullet i sommer. Dermed får vi den situasjonen at det som framsto som en omprioritering av kulturmidler fører til at vi ikke bare mister Teater Ibsen men også Thesbiteateret.

Sjøbodteateret har også hatt forestilling i Thaulowhullet i forbindelse med Shakespeare-forestillingene. Ryker Shakespeare-forestillingen står vi i fare for at også Sjøbodteaterets forestillinger ikke kan gjennomføres. Dette er jo ekstra tragisk nå som det er brukt mye ressurser på å ruste opp Thaulowhullet som forestillingssted,

Jeg mener at vi fortsatt skal ha som mål at det skal bli Shakespeare-forestilling til sommeren. Jeg har derfor bedt administrasjonen i Tønsberg kommune om å få en sak til neste møte i Hovedutvalg for kultur der vi får en oversikt over status med hensyn til dette. Saken bør omfatte situasjonen for Thesbiteateret, Teater Ibsen og Sjøbodteateret.

Bildet er av Frank Lie i Thesbiteateret, hentet fra teaterets nettside

Historisk barnevernsløft for Vestfold

På sin første dag på jobben etter pappaperm, offentliggjorde Audun Lysbakken i går hvilke kommuner som har fått styrket barnevernstjenesten sin. Vestfold kom ørlite grann bedre ut enn landsgjennomsnittet med en øking i antall stillinger på hele 12,5 %. Dette er en stor satsing på barnevernet og viser at denne regjeringen leverer konkrete resultater til de som trenger det aller mest. Målet har vært å øke kapasiteten i det kommunale barnevernet der behovet har vært størst. Det er ofte i de mindre kommunene der mangeVestfold-kommuner har fått innvilget 100% av søknaden. Det betyr for eksempel at en kommune som Svelvik øker bemanningen med 50%. De store kommunene Tønsberg, Larvik og sandefjord har også fått stillinger, men mye mindre enn det de søkte om. Samlet betyr dette at mens det har vært 468 barn pr barnevernsansatt i Vestfold vil dette nå synke til 416 barn pr ansatt.
Pengene til dette barnevernsløftet ble bevilget i Statrsbudsjettet som øremerkede midler. Det var omstritt, men helt nødvendig for å kunne få til et slikt historisk løft for barnevernet. unene Barn og unge skal ikke vente på å få hjelp hvis de trenger det.

SV-interpellasjon førte til undersøkelser om sosial dumping

Interpellasjon jeg hadde levert til gårsdagens bystyremøte førte til hektisk aktivitet i kommunen. Jeg spurte om ordføreren kunne garantere at vi ikke hadde Adecco-tilstander i Tønsberg. Tønsberg kommune kjøper tjenester fra mange private leverandører inne helse og omsorg bl.a. to sykehjem samt fra private leverandører av hjemmetjenester. I tillegg kommer de private barnehagene. Kan kommunen garantere at folk får tarifflønn med tariff-festet overtidsgodtgjøring? Blir pensjonsinnskuddene betalt riktig? Finnes det systematiske brudd på arbeidstidsbestemmelsene?
Ordfører Petter Berg kunne fortelle at kommunen hadde vært i kontakt med alle leverandører av omsorgstjenester, alle barnehager samt leverandører av tekniske tjenester. Alle har måttet svare på de spørsmålene jeg stilte i interpellasjonen. I tillegg har kommunaldirektør Pål Thalmann hatt et eget møte med Adecco for å diskutere bruk av vikarer. Svarene var negative fra alle. Altså: Alle garanterte at både fast ansatte og vikarer ble betalt tarifflønn og overtidsgodtgjøring, pensjonsinnskudd blir betalt på riktig måte og det er ikke systematiske brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Fra en kommunal institusjon ble det innrømmet at de hadde opplevd brudd på arbeidstidsbestemmelser.
Det var selvfølgelig gode nyheter. Det er imidlertid to haker ved det: Den første er at det skulle ikke være nødvendig med en interpellasjon for at kommunen så behovet for å gripe fatt i denne saken. Den andre er at det ikke gjennomføres systematiske kontroller for å sjekke at opplysningene stemmer.
Imidlertid har Administrasjonsutvalget bestemt at man ønsker å se nærmere på kommunens bruk av vikarer. SV vil også ta opp i Administrasjonsutvalget hvordan vi kan bedre rutinene med kontroller både med hensyn til at kvaliteten på tjenestene er gode nok, og at det ikke skjer brudd på avtaler og lovverk for de ansatte. SVs mål er selvsagt å re-kommunalisere disse tjenestene – for å sørge for at skattepengene går til omsorg og ikke til profitt. Samt å kvitte oss med den dyre og byråkratiserende bestiller-utfører-modellen.

Bilde fra Flickr - tatt av aasmundSV

Seier for fisk og miljø i Lofoten

Regjeringa vil ikke åpne for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er et slag på kjeften for olje-lobbyen og en seier for fiskeri, reiselivsnæring og for en miljøvennlig klimapolitikk! En gledens dag for flertallet av det norske folk som sier nei til oljeboring!

Regjeringas beslutning betyr at det ikke blir boring, ingen ny seismikk og ingen konsekvensutredning. Lofoten er gyteområde for verdens største torskestamme, 90 % av all torsk fanget i Norge gyter her. Det er kunnskap som vi ikke hadde ved forrige oppdatering av Forvaltningsplanen for 4 år siden. Derfor er det viktig med fortsatt kunnskapsinnhenting. Det skjer ingen endring av reglene for arbeid med Forvaltningsplanen som vil gjøre det lettere å kunne gjennomføre en åpningsprosess etter Petroleumsloven. Oljedepartementet kommer ikke tyngre inn enn tidligere. Den eneste endringen er at det skal gjøres et arbeid på tvers av flere departementer for å hente inn kunnskap om hvordan vi kan satse enda mer på fiskeri- og reiselivsnæringen.

Regjeringas vedtak betyr ikke at Lofoten er varig vernet. Det finnes ikke noe lovgrunnlag i dag for å vedta varig vern. SV vil gjerne ha en slik lov, det kan skje i forbindelse med arbeidet for å gi Lofoten Verdensarvstatus fra Unesco. Slikt sett er Lofoten-vedtaket like lite varig som beslutningen om ikke å søke EU-medlemskap i 1994: Spørsmålet kan tas opp av en ny regjering etter et valg hvis SV ikke blir sterke nok til å stoppe det.

Vedtaket vil forhåpentligvis dreie fokuset fra å åpne nye sårbare områder for oljeindustri, over til å utnytte allerede åpna områder. For regionen er det mye større potensiale i fisk og reiseliv. Fisk er den tredje største eksportartikkelen etter olje og metall. Også reiselivet er en vesentlig næring som står for 6,7 % av sysselsettinga. Til sammenligning førte Goliat-utbyggingen til ingen lokale oppdrag. Tregionalt i Nord Norge fikk man bare 0,36 % av oppdragene.

Det er ikke synd på oljeindustrien om den vike. Industrien har et stort potensial i økt utvinningsgrad. En økning i utvinningsgraden på en prosent tilsvarer bruttoverdier på om lag 270 milliarder kroner, ifølge Åm-utvalget som har foreslått over 40 tiltak for økt utvinning. I dag ligger rundt halvparten av oljen igjen i bakken etter nedstenging. Oljenæringa må vise magemål. Det er uhøflig å be om ny porsjon før man har spist opp den første!

I noen medier fremstilles saken som et kompromiss der Lofoten byttes mot åpning av Barentshavet. Det er ikke riktig. Vi vet mye mer om Lofoten enn om Barentshavet, derfor er det viktig å samle mer kunnskap. Når det er gjort vil det sikkert bli en debatt om området skal åpnes for boring hvis det er interesse for dette fra oljeindustrien. Den avgjørelsen er ikke tatt.

Noen gir også inntrykk av at det blir lettet på restriksjonene for dumping av boreslam langs Finnmarkskysten. Her har det tidligere vært spesielt restriktive regler, mens nå blir reglene for resten av landet gjeldende. Det er ikke for å gjøre det lettere for Oljeindustrien å forurense, men på anbefaling fra Klimadirektoratet som påpeker at den lange transporten av slam gir store klimautslipp.

Hvordan unngå at kulturforskjeller i jobbintervjuet hindrer oss i å få dyktige ansatte med minoritetsbakgrunn?

Jobbintervjuet er den mest brukte utvalgsmetoden ved tilsetting. Personlig egnethet slik den framstår i jobbintervjuet kommer ofte på bekostning av annen formell kompetanse og arbeidserfaring, i følge professor Gro Mjeldheim Sandal. Hun er arbeids- og organisasjonspsykolog, ansatt ved Universitetet i Bergen hvor hun leder en forskningsgruppe som arbeider bl.a. med temaet rekruttering av minoritetsbefolkning. I dag holdt hun seminar på Høgskolen i Oslo.
Sandal mente at vi burde dempe vekten på intervjuet samtidig som vi må tilrettelegge jobbintervjuene bedre slik at de bedre kan avdekke det som er viktig for å ansette riktige folk – uten å utelukke søkere med minoritetsbakgrunn. Å jobbe med kulturforskjeller er ikke enkelt, men mulig og nødvendig, sa hun.
Å rekruttere framtidige medarbeidere er en risikosport. Ofte fører det til det Sandal kalte homososial reproduksjon – man velger folk som er lik en selv. Det kan føre til at bedriften går glipp av mange dyktige medarbeidere. Ikke minst hvis man mener at mangfold fremmer kvalitet og produktivitet. Men for mange ledere er det fortsatt slik at man bare mener at innvandrere skal få stille likt med nordmenn, ikke at de har en egen kompetanse som det kan være viktig å få tak i. Det er også utbredt å bruke innvandrere som en reservestyrke som hentes inn i gode tider og sparkes ut i dårlige og som gjør de jobbene nordmenn ikke vil ha.
Sandal har undersøkt hva folk i ulike land vil legge vekt på i et jobbintervju der de skal presentere seg. Hun har også undersøkt hva norske ledere legger vekt på ved intervjuet. De legger vekt på initiativ, en uformell tone, øyekontakt. Et særegent skandinavisk trekk er å ønske kandidater med evne til selvrefleksjon, altså for eksempel ved å snakke om sine egne svake sider. For svært mange kandidater fra andre land er det noe man aldri vil snakke om. Norske ledere vil ha realisme og kandidater med interesse for virksomheten de har søkt jobb i. Kandidater som kan vise hvordan egen kompetanse har relevans i jobben de har søkt. Ofte sier utenlandske søkere at de ikke får spørsmål om faglige sider ved jobben i det hele tatt. De får åpne spørsmål der de bes fortelle om seg sjøl, om egne egenskaper på godt og vondt. Å ønske å gi et godt inntrykk av seg sjøl er viktig for mange utenlandske kandidater, men fører til mistenksomhet og negativitet hos mange norske ledere. Mens kandidatene har forberedt seg på faglige spørsmål, kommer andre spørsmål overraskende. Det er rett og slett slik at mange norske ledere og innvandrere har helt motsatte preferanser for hva de oppfatter er viktig ved et intervju.
Sandal understreket at kulturforskjeller ikke er statiske, men endrer seg over tid. Hun brukte begrepet akulturasjon som handler om innvandrernes tilpasning til kultur på jobben, men også om arbeidsplassens tilpasning til innvandrerne. Ofte vurderer ledere at en utenlandsk søker ikke passer inn blant kollegene. Utenlandske søkere blir oppfatta som mindre “likende”, men her undervurderer man ofte akulturasjonen.
Sandal hadde også undersøkt ledernes egenskaper. De som helst ville holde bedriften mest mulig etnisk norsk er ofte preget av lav emosjonell stabilitet, lite sosialt initiativ og lite kulturell empati. Dette er viktig å tenke på ved rekruttering også av etnisk norske ledere, sa hun.

Sandal satte opp følgende liste for å forbedre jobbintervjuene:
1. Strukturer intervjuet med faste spørsmål som alle kandidater skal svare på.
2. Bruk retrospektive intervjuer framfor å stille kandidatene overfor hypotetiske situasjoner. Det reduserer språklige misforståelser og bringer lettere fram kandidatenes reelle erfaringer.
3. Ha intervjupaneler der en av deltakerne har innvandrerbakgrunn – for å avsløre misforståelser og skape trygghet for kandidaten. Bakgrunnen bør være så lik som kandidatens som mulig.
4. Ikke stol for mye på intervjuet – bruk også andre kilder som referanser.
Seminaret ble åpna av rektor Sissel Østberg som kunne opplyse at HiO har 17% studenter med minoritetsbakgrunn. Antallet ansatte med en slik bakgrunn er langt lavere. Østberg la ikke skjul på at HiO ikke har oppnådd sine mål om rekruttering av ansatte som i større grad gjenspeiler sammensetningen av studenter og befolkning i Oslo.

Bildet: Professor Gro Mjeldheim sandal - bildet er hentet fra UIBs nettsider. Sandal jobber forøvrig med temaet kulturforskjeller i ekstreme miljøer, f eks romfart der hun er rådgiver for ISS - ikke den private servicegiganten, men den internasjonale romstasjonen.