Fredsprisen til Pete Seeger

For et par dager siden fikk jeg brev fra Nobelinstituttet om at min nominering av Pete Seeger til årets fredspris var mottatt og akseptert. Det å kunne nominere til fredsprisen er et privilegium som stortingsrepresentanter har.

Hvorfor mener jeg at fredsprisen bør gå til en visekunstner? Etter flere tildelinger til aktive politikere, er det npå tide å gi prisen til en som har arbeidet på grasrtotnivå, en som har brukt kunsten til å engasjere mennesker over hele verden. Det har Pete gjort.

Nomineringa er blitt vel tatt i mot i USA der det blant annet var tatt et initiativ fia Facebook til en gruppe med mål om at Pete Seeger skulle nomineres. Nå er han nominert.

I brevet til Nobelkomiteen skriver jeg blant annet:

Pete Seeger, eller egentlig Peter Seeger, (født i Patterson, New York i USA den 3. mai 1919) er en amerikansk låtskriver, folkesanger, forfatter og fredsaktivist. Hans viser og innspillinger var særlig populære i 1950- og 1960-åra, og påvirket en lang rekke protestsangere. Helt fram til i dag har Pete Seeger vært aktiv som en samfunnsbevisst kunstner engasjert i fredsarbeid. Han har inspirert generasjoner av andre kunstnere og artister til å bruke sin musikk i arbeid for fred.
Som en framtredende musiker har sangene hans, opptredende og hans samfunnsdeltakelse bidratt til å engasjere folk, særlig ungdom, i kamp mot krig, atomvåpen, for internasjonal solidaritet og økologisk ansvar. Han har engasjert mennesker, fra alle samfunnslag og på tvers av generasjoner, i å bygge en bedre og mer sivilisert verden.

Pete Seeger har knytter verden sammen med sanger fra Kina, Sovjetunionen, Israel, Cuba, Sør-Afrika og republikanske Spania. Han har fortalt ukjente historier slik som historien om Crispus Attucks, født som slave, som var den første mannen som døde ved starten av den amerikanske uavhengighetskrigen. Han bidro aktivt til borgerrettsbevegelsen i USA gjennom sanger som "We Shall Overcome" som er kjent over hele verden. I fredsbevegelsen fra 1950-årene og til i dag har en sang som ”Where have all the flowers gone” blitt et samlende symbol. Hans sang ”Rainbow race” – kjent i Norge som ”Barn av regnbuen” er på samme måte blitt en sang som inspirerer til miljøengasjement.
Under MacCarthy-tida måtte Pete Seeger møte for Komiteen for Uamerikansk virksomhet. Han ble hindret i å tjene til livets opphold og praktisere kunsten sin på nasjonalt nivå, men han fortsatte å opptre på fagforeningsmøter, sommerleire, videregående skoler, høgskoler og universitet. Hans personlige offer og integritet er et godt eksempel for andre mennesker.
Pete Seeger har levd etter rådet fra sin mentor Paul Robeson, som sa: "Kunstneren må velge å kjempe for frihet eller slaveri ..."
Bertolt Brecht sa det slik: "Kunst er ikke et speil holdt opp til virkeligheten, men en hammer som skal forme det."
Kulturarbeidere som bruker kunsten for sosial og politisk forandring, vet hvor vanskelig det er å få anerkjennelse uten å måtte trivialisere kunsten eller motsatt å henvende seg til en kulturell elite. Pete Seeger alltid holdt seg til prinsippet om at folkemusikk ikke bare er "god kunst", men at den representerer folks liv og erfaringer. At folkemusikken tar opp undertrykking og utbytting som var tydelig også for folk uten formell utdanning. Dermed er "folkemusikk" ikke søt og sjarmerende eller foreldet, men gjennom Pete, en levende, pulserende form for kultur.
Med ordene til den østeuropeiske forfatteren Milan Kundera: «kampen om folks makt er kampen for hukommelsen og mot å glemme". Pete's talent, sans for anstendighet og ukuelige tro på, som Anne Frank sa, at "i hjertet er folk stort sett gode", er unikt.

Det er på tide at kulturelt arbeid mottar anerkjennelsen av at kunst og kultur har stor innflytelse og global rekkevidde, at det ikke bare er et medium for underholdning, men utdanning, medfølelse og handling. En fredspris til Pete Seeger vil være en anerkjennelse ikke bare av han, men av alle de han har inspirert gjennom generasjoner – og at kunstens betydning for å skape en opinion for fred og internasjonal forståelse over landegrensene.

Derfor vil jeg foreslå at Pete Seeger som kandidat til Nobels fredspris 2010. Han er et fyrtårn av integritet og prinsipper i en tid som ellers er preget av fravær av disse egenskapene.