Retten til å publisere

Det har skjedd et tragisk overfall på den danske Muhammed-karikatur-tegneren. Det er en terrorhandling som alle må ta avstand fra. Mitt inntrykk er at de aller fleste også gjør det – uavhengig av religiøst ståsted.

Etter min mening har Stortingets visepresident Akthar Chaudry gitt uttrykk for kloke synspunkter når det gjelder debatten om publisering av Muhammedtegningene. Han har gitt uttrykk for at norske redaktører har en selvsagt rett til å kunne publisere karikaturene. Det ligger klart innafor alle borgeres rett til ytringsfrihet.

Like lite som norske politikere skal forby noen å publisere disse tegningene, skal vi holde oss unna å anbefale eller pålegge redaktørene hva de skal trykke. Det påhviler enhver redaktør å bestemme hva han eller hun vil publisere.

Samtidig med retten til ytringsfrihet følger en etisk vurdering av hensikten med å publisere. At noen blir fornærmet over at Muhammed-tegningene blir publisert er ikke aleine en grunn til å la være å publisere dem, hvis hensikten er viktig nok. Hver enkelt redaktør måæ derfor vurdere hva som er hensikten med å publisere tegningene.

Å teste ut grensene for ytringsfriheten opp i mot retten til å fornærme folk, synes jeg ikke er nok. Det tyske nazibladet «Der Sturmer» trykket fæle karikaturer av griske jøder. Å publisere disse tegningene i dag kan ha en hensikt for å vise hva slags vrengebilde nazistene tegnet av jødene. Å invitere til en konkurranse for å lage de verste jødekarikaturene i dag, har vel neppe noen tiltrekkelig etisk hensikt. Men det bør være lov.

Hvis noen er mer fintfølende for eksempel når det gjelder religiøse følelser, enn man synes de burde være – så må man likevel ta det med i betraktning. Likevel kan publisering være viktig nok hvis det tjener et viktig formål. I diskusjonen om publisering av Muhammed-tegningene er jeg ikke sikker at alle som har trykket tegningene hadde etisk høyverdige hensikter. Etter min mening.

At noen tar til våpen og terror mot ytringer er helt uakseptabelt. Slikt skal vi ikke gi etter for. Men likevel må man vurdere om det er etisk høyverdig – og ikke minst klokt – å publisere slike ytringer hvis formålet bare skulle være å provosere.