Kulturlivet lurt: Ingen Shakespeare-forestilling til sommeren?

Ingen Shakespeare-forestilling til sommeren?
Lars Egeland, kulturstyremedlem for SV

Da Tønsberg Bystyre vedtok å kutte samarbeidet med Teater Ibsen ble detr understreket at de pengene vi sparte skulle komme kulturlivet i Tønsberg og særlig teatertilbudet direkte til gode. Slik vet vi at det ikke gikk. Jeg beklager at hensynet til kulturlivet ikke hadde større gjennomslag. Kulturlivet føler med rette at de ble lurt.

Teater Ibsen har kommet i økonomiske vansker. Det skyldes delvis redusert bidrag fra Tønsberg og dermed reduserte statsbevilgninger. Nå sier teateret at de må droppe samarbeidet med Thesbiteateret om Shakespeare-forestilling i Thaulowhullet i sommer. Dermed får vi den situasjonen at det som framsto som en omprioritering av kulturmidler fører til at vi ikke bare mister Teater Ibsen men også Thesbiteateret.

Sjøbodteateret har også hatt forestilling i Thaulowhullet i forbindelse med Shakespeare-forestillingene. Ryker Shakespeare-forestillingen står vi i fare for at også Sjøbodteaterets forestillinger ikke kan gjennomføres. Dette er jo ekstra tragisk nå som det er brukt mye ressurser på å ruste opp Thaulowhullet som forestillingssted,

Jeg mener at vi fortsatt skal ha som mål at det skal bli Shakespeare-forestilling til sommeren. Jeg har derfor bedt administrasjonen i Tønsberg kommune om å få en sak til neste møte i Hovedutvalg for kultur der vi får en oversikt over status med hensyn til dette. Saken bør omfatte situasjonen for Thesbiteateret, Teater Ibsen og Sjøbodteateret.

Bildet er av Frank Lie i Thesbiteateret, hentet fra teaterets nettside

Bør folk flest stemme på eiendomsbaronenes kandidat?

På onsdag skal Bystyret behandle rapporten fra Pricewaterhouse Cooper om Moldvær og Olsens samrøre med utbyggeren på Jarlsø. Både konsulentselskapet og kontrollutvalget retter kritikk mot de to politikernes handlemåte som de mener er brudd på kommunenes etiske reglement. Det har vært spekulert i om Jarlsø-saken ville svekke Moldværs sjanse til å bli nominert på førsteplass på FrPs liste. Slik gikk det ikke, fordi han fikk hjelp, trolig fra kjent hold: To andre eierndomsbaroner – Ramski og ACNors Abrahamsen – grep inn på nominasjonsmøtet til fordel for bygningsrådsleder Moldværs førsteplass. De to er blant annet aktuelle som interessenter til utbygging av Stensarmen. Der råder rådmannen til at kommunen ikke bør selge sine festetomter, og det blir spennende å se hvordan det går ved den politiske behandlinga.

Nå vet vi i allefall hvilken kandidat de mest offensive eiendomsbaronene i Tønsberg foretrekker. Jeg er ikke så sikker på om det er en anbefaling for folk flest.

Bilde: Tønsberg Kommune

Etikk - ingen sak for FrP?

Fremskrittspartiet ble startet som et parti som skulle kjempe mot maktarroganse og pampevelde. Partiet skulle representere “folk flest” mot politikere som tenkte mer på seg sjøl enn på velgerne. Så kom partiet selv til makta, og fikk ordførere slik som i Tønsberg. Da har pipa fått en annen lyd. “Det var ingen sak” sier FrP-leder i Tønsberg, Bent Kittelsen, om leilighetskjøpet til Per Arne Olsen og Bent Moldvær. Per Arne Olsen sjøl sier at han nekter å forholde seg til kommunens kontrollutvalg. Politiet har konkludert med at det ikke har skjedd noe ulovlig i forbindelse med eiendomskjøpet, da har det heller ikke skjedd noe uetisk mener Olsen og Kittelsen. Konklusjonen er at politikere kan ta seg til rette slik de vil, bare det ikke bryter noen lover.

Tønsberg kommunes etiske reglement understreker at politikerne skal opptre på en slik måte at det ikke bryter ned respekten for kommunen, og selvsagt slik at det ikke kan reises tvil om politikernes integritet. Det er et ansvar som går langt ut over FrPs minstekrav om at politikerne ikke skal bryte loven. Ikke minst innebærer det et aktsomhetskrav der man også vurderer om ens handlemåte kan gjøre at det reises spørsmål om man mottar goder som betaling for politiske standpunkter, selv der det ikke er tilfelle. Det betyr f eks at man ikke kan ta i mot gaver eller særbehandling, fordi det er umulig å bevise eller motbevise om det er betaling for politiske standpunkt. Dette er viktig for at vanlige folk skal kunne ha tillit til politikerne. Ingen skal kunne påstå at det foregår snusk på kammerset mellom politisk elite og pengefolk.

Tønsbergs Blad har bidratt til at saken om leilighetskjøpet er blitt kjent. Det går an å mene at saken har fått større dimensjoner enn den fortjener. Men en del av ansvaret for dette må Per Arne Olsen selv ta. Ikke fordi han har bedyret sin uskyld, men fordi han har stilt seg helt uforstående til at det Tønsbergs Blad har kunnet fortelle, muligens har bidratt til å redusere tiltroen til politikerne. Moldvær har her inntatt en annen holdning. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg ikke handlet som jeg gjorde, sier Moldvær.

Det har vært Per Arne Olsen sjøl som har ønsket politietterforskning. Jeg har hele tida ment at det er et blindspor. Det er de etiske sidene ved saken som er interessant. Slik var det også med den såkalte Ungbo-saken der Per Arne Olsen fikk en skrape for uetisk opptreden fra både Kontrollutvalget, Bystyret og KS sitt nasjonale etiske utvalg for kommunesektoren. Er dette noe FrP ikke bryr seg om?

Kontrollutvalgets leder Harald Haug Andersen har varslet at utvalgets innstilling kommer i slutten av måneden. Vi får forvente at det er gjort en grundig jobb i å vurdere de etiske sidene av saken. Ordfører Petter Berg har avstått fra å kommentere saken inntil kontrollutvalgets innstilling foreligger. Det er et sterkt signal fra Olsen og Kittelsen at de avskriver Kontrollutvalget på forhånd. FrP bør følge dette opp. Hva skal vi med et etisk reglement for kommunen så lenge vi har lover? Hvorfor skal vi ha et Kontrollutvalg som vi bevilger betydelige midler til, når FrP avskriver arbeidet deres uten å være interessert i konklusjonene?

Ikke legg ned Home Start gjennom en bisetning i budsjettet

Nærmest i en bisetning i rådmannens budsjett blir Home Start lagt ned. Forslaget blir videreført av Høyre, KrF og FrP i deres innstilling til bystyret. En nedlegging er det siste som burde skje. Og i hvert fall ikke i en bisetning som en pølse i slaktetida. SV vil derfor foreslå at det skal fremmes en egen sak om framtida til Home-Start. Inntil det skjer må prosjektet drives videre som før.
Home Start gir hjelp til familier med småbarn som i en periode sliter med problemer. Og det flotte er at hjelpa gis av 25 frivillige som av en eller annen grunn befinner seg utafor arbeidslivet. Her får vi to gode ting samtidig. En enslig mor uten familie i Tønsberg med et funksjonshemmet barn. Så kommer det en frivillig som tar søsknene med ut for å ake. Eller en som forteller en innvandrerfamilie at de må passe på å sjekke sekken til sønnen slik at de får med seg alle beskjedene skolen gir. Hjelp til lekser. Smått og stort, gitt av likemenn. Hjelp gitt før problemene blir så store at det profesjonelle hjelpeapparatet må til. Hjelperne jobber gratis. De har gått gjennom et 8 ukers kurs. De håndplukkes til de enkelte familiene som får 4 timer hjelp i uka. Men: Prosjektet er avhengig av at kommunen har en halv stilling for å samordne og drifte prosjektet. Det er denne stillingen som man nå ønsker å kutte for å spare penger. Men vedkommende sies ikke opp, men blir bare overført til annen virksomhet i kommunen. Hva slags stilling det skulle være som er viktigere enn denne, skulle vi gjerne vite.
Et tiltak som Home-start er på mange måter nettopp det politikerne ellers etterlyser. Her er frivillighet. Her gjør folk som mottar trygd en innsats for fellesskapet. Her forebygger vi – løser problemer – før de blir alvorlige.
Jeg har hørt en historie om noen mennesker som var på et hotell ved en elv. En av gjestene roper at det kommer et barn drivende i vannet i elva. Gjestene hopper ut i vannet og får reddet barnet. Men barnet er ikke før redda før de oppdager enda et barn. Og enda et, et til. Mens alle står i vannet for å redde barn, er det en som springer oppover elva og finner broa der rekkverket er ødelagt. Det er der barna kommer fra. Det er selvfølgelig viktig å redda barna fra elva. Men enda viktigere å sikre rekkverket så ikke barn faller ut i elva. Det er slikt arbeid Home start gjør.
Når bystyret behandler budsjettet har de ulike partiene sine egne budsjettforslag. Forslaget fra Høyre, KrF og FrP blir vedtatt. Men vi håper likevel at alle partiene kan samle seg om et tilleggsforslag som sikrer at Home Start ikke blir nedlagt før vi har vurdert alternativene.

Bilde: Copyright ABM-utvikling.

Pilegrimen på veg til fjellet

Pilegrimskulpturen står fortsatt på kommunens lager. Skulpturkomiteen hadde vedtatt at vi ønsket å plassere den ved Domkirka. Etter en del til og fra har Menighetsrådet ved Domkirka sagt nei til dette, de synes ikke skulpturen passer ved kirka. Det var etter en runde hvor de først var positive, men ønsket å bruke plasseringa til å få til en omgjøring av området med fjerning av parkeringsplasser osv. Det ville fort kostet en halv million kroner tror jeg, hadde vi hatt de pengene ville jeg heller ha brukt dem på en ny skulptur.

Vi vil selvfølgelig ikke presse Pilegrimen på Menighetsrådet. På et møte i Skulpturkomiteen forrige uke ble vi derfor enige om å arbeide videre med to alternativer: Kjelle-olla som jo passer for en Pilegrim, eller på veien opp til Slottsfjellet. Riksantikvaren har som kjent sagt nei til en plassering på selve Slottsfjellet. Men vi vil nå vurdere – sammen med kunstnerisk kompetanse – om en plassering nedafor porten opp til Slottsfjellet kunne passe. På en vandring dit i dag så jeg imidlertid at det er et område der det skyfles snø om vinteren. Vi kan jo ikke ha en nedgravd Pilegrim? Men et alternativ kunne kanskje være på kanten nedafor Slottsfjellskolen. Det ser ut som om Pilegrimen fortsatt ikke vet hvor hun skal.

Tønsberg bruker mindre på skole enn andre kommuner - og kutter mer

Neste onsdag skal bystyret vedta budsjett for Tønsberg. Som forslag til vedtak ligger budsjettforslaget til Høyre, FrP og KrF. Forslaget innebærer kraftige velferdskutt, ikke minst i skolen. Det vil særlig ramme svake elever ved at spesialundervisninga reduseres og at store deler av undervisninga i praktisk-estetiske fag må skje i store grupper. Dermed blir de fagene som skulle være praktiske fag, til teorifag. Lærernes mulighet til å drive tilpasset opplæring blir dårligere.

Tønsberg bruker i dag 74.030 kr pr elev, mens landsgjennomsnittet i 2009 lå på 84.597. Gjennom flere år har det skjedd en gradvis reduksjon av ressursene i skolen. Også rådmannen erkjenner at grensen er nådd. Videre reduksjon skal derfor skje ved at Hogsnes skole legges ned. Manglende satsing på skolen gir resultater: generelt ligger Tønsberg-skolene under landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene.

SV har i sine budsjetter prioritert skolen. I økonomiplanen foreslår vi en øking på 24 millioner fordelt med 4 millioner i 2011, opp til 7 mill. i 2014. Når det gjelder skolestruktur, er også SV villig til å diskutere endringer. Men vi har gått på valg på at vi ikke skulle legge ned noen skoler i denne perioden. Vi mener at befolkningen skal få lov til å uttale seg om dette ved at det blir en del av kommuneplanrevisjonen som først skal vedtas av det nye bystyret neste år. Derfor nuller vi også ut den innsparingen på endring i skolestruktur som Høyre, KrF og FRp foreslår.

Bilde: Hogsnes skole fotografert av Lars Åge Kamfjord

Budsjett i Tønsberg: Det finnes alternativer til velferdskutt

Tønsberg kommuner er i økonomisk krise. Gjennom mange år har det politiske flertallet unnlatt å sørge for samsvar mellom utgifter og inntekter. Nå prøver man å gi inntrykk av at det ikke finnes alternativer til å kutte dramatisk i tjenestetilbudet. Det er slutt på politikken, vi har ikke alternativer, slik er det bare, og det er ikke vår skyld, sier Høyre og FrP. Partiene gjemmer seg bak rådmannen som har foreslått en økonomisk hestekur. De vil ikke fortelle hvilke kutt de sjøl går inn for før formannskapet skal behandle budsjettet 29. november mens bystyret skal gjøre endelig vedtak allerede 8. desember.

Selvsagt finnes det alternativer til velferdskutt. Tønsberg har valgt å ikke ha eiendomsskatt – i motsetning til de fleste bykommuner i Norge. Nye skatter er ikke populære. Likevel ser vi nå at det fra fagbevegelsen blir reist krav om eiendomsskatt som et middel til omfordeling og til å verne velferdsstaten. I årets statsbudsjett åpner regjeringa for en begrenset eiendomsskatt for næringseiendommer – altså fra selskaper som i dag ikke betaler skatt til kommunen. SV er gjerne med på et kompromiss om en slik skatt. Men ellers vil vi også ha en eiendomsskatt som rammer de rikeste som har de største boligeiendommene. Det er et klassespørsmål: Å unnlate å ta eiendomsskatt betyr at man må kutte tjenester for de som har minst.

Ved å foreslå eiendomsskatt har vi dekning til å gi reduksjoner i brukerbetalinga for SFO og i eldreomsorgen, vi kan unngå reduksjoner i tjenesten for hjemmeværende eldre, unngå kvalitetsreduksjon i barnehagene og skolen. Vi kan styrke helsesøstertjenesten og barnevernet. Vi foreslår penger til ny ungdomsklubb på Ringshaug og til forebyggende ungdomstiltak som f.eks. ungdomsklubben Quasimodo. Vi unngår kutt i rusomsorgen. På teknisk sektor foreslår vi en nødvendig opprusting av lekeplasser og skolegårder. Innenfor kultur styrker vi kulturskolen, gir penger til søndagsåpent bibliotek samt at vi beholder Middelalderfestivalen. Det er utrolig korttenkt å legge ned Middelalderfestivalen samtidig som ordføreren fronter luftige ideer om Tønsberg som middelalderby med gjenoppbygging av ringmuren på Slottsfjellet. I tillegg vil vi sørge for midler til drift av Støperiet kulturhus. Næringslivet får sitt ved at vi bevilger penger til at byfornyelsen kan gjennomføres uten å være avhengig av frivillige tilskudd fra næringslivet.

Tønsberg som en levende by

Tønsbergs Blad har dratt i gang en debatt om byutvikling. nedafor følger mitt bidrag som sto i avisa i dag:

Alt for mange tomme butikkvinduer skriker mot oss i Tønsberg sentrum. Byen skjemmes av åpne sår etter tidligere bygninger, der det nå står biler. Dette er FrPs største politiske seier som nå truer sentrum og dermed Tønsbergs posisjon som regionsenter.

I mange år var det enighet om å avgrense bysentrum. Farmannsstredet var definert som byens ytre grense mot øst. Dette sikret byen mot utarmingen som mange andre opplevde: Døde og tomme bysentra med kjøpesentre i innfartsområdene. Bare FrP var i opposisjon til dette. Men så snudde AP og gjorde felles front med FrP om å tillate detaljhandel på Kilen. Høyres Petter Berg sa de sanne ordene om at handelsstanden ikke trenger bysentrum, men bysentrum trenger handelen. Men så snudde han også. Da kommunedelplanen for Kilen ble vedtatt i fjor vi bare to fra SV som stemte i mot. Nå sier byplanleggernestoren Peter Butenschøn at Tønsbergs viktigste oppgave er å stoppe detaljhandelen på Kilen. Han har helt rett.

Vi som er glade i Tønsberg, bør være bekymra. Vi ser en kombinasjon av manglende vilje til å styre og manglende evne til å handle. Over hele Europa er det gamle industribyer som fornyer seg og tar plassen til tidligere regionsentra som lik Tønsberg lener seg tilbake og soler seg i sin sjølsikre tro på egen attraktivitet. Folk ønsker byliv – særlig unge mennesker. Klarer ikke Tønsberg å holde på et levende bysentrum, blir vi en sove-forstad til urbane Oslo.

Her er min oppskrift på det som nå må gjøres:

- Revitaliseringsprosjektet for bysentrum må gjennomføres. Det er tungt å få bidrag fra næringslivet. Det er lett å forstå. Byutvikling gir ikke umiddelbar inntekt til gårdeierne. Dessuten har de opplevd før å bli presentert store kommunale vyer som ikke er blitt realisert. Vi har ikke råd til en ny flopp: Mye penger er brukt til planlegging, nå må planene realiseres – selv om det bare blir med kommunale midler. Om nødvendig må politikerne bruke muligheten som ble åpna i Statsbudsjettet: Å innføre eiendomsskatt bare for forretningseiendommer – for å betale for at kommunen skal ha muskler til å kunne tilrettelegge for byutvikling.

- Trivelig by – miljøvennlig by. Tønsberg har satset på bilen – vi ligger på bunn når det gjelder kollektivtrafikk og på topp i bilbruk. Det er ikke bare et problem med klimautslipp, men bilen tar plass i byen og gjør den lite tilgjengelig og trivelig for de som går og sykler. En ny trafikkløsning for Tønsberg må derfor bygge på et mål om redusert bilbruk. Det letteste vil være å få flere av de som jobber i byen til å bruke buss eller sykkel. Da kan vi både redusere antallet p-plasser og likevel gjøre byen tilgjengelig for de handlende.

- Satsing på byens identitet. Heldigvis er kritikken mot såkalt “kopi-arkitektur” på vikende front. Hullene i byen som i dag brukes til parkering, må gjenbygges med de historiske bygningene som har stått der. De byene som ikke har en “gamleby” må bygge seg en, vi må re-skape vår. Ringmuren på Slottsfjellet må gjenoppbygges for å gi næring til fantasien om borgen på fjellet.

- Si ja til å ta i mot flyktninger. Mangfold skaper kreativitet som er den viktigste kraften for økonomisk vekst. Vi trenger flyktningene mer enn flyktningene trenger Tønsberg. Påstanden om at det ikke er boliger nok er latterlig i en by hvor det står kø av investorer som vil bygge eller tilby utleieleiligheter.

- Tønsberg må bygges som kulturby. I dag er vi den eneste byen i Norge hvor kulturhuset ikke klarer å samle folk til konsert med Odd Nordstoga. Kultursatsing tar tid, og krever penger og målrettet innsats, men er helt nødvendig for å være et regionsenter.

- Tønsberg må bli med i nettverket “levende byer” for å få midler til å satse på kollektivtrafikk. Regjeringa tilbyr penger til byer der de ikke blir kastet bort, det vil si der politikerne har satt seg mål om å redusere biltrafikken og også vil ta i bruk restriksjoner. Det har ikke Tønsberg-politikerne ønsket til nå.

- Kommunedelplanen for Kilen kan ikke bli ugjort, men ved rulleringa av kommuneplanen må vi tilbake til en politikk som satser på byen og legger restriksjoner på forretningsetablering utenfor byen og de etablerte lokalsentrene som Eik, Sem, Tolvsrød.

- Tilrettelegge for befolkningsvekst i bysentrum gjennom bygging av rimelige boliger. At mennesker bor i byen skaper liv – døgnet rundt.

Per Arne Olsen skjønner fortsatt ingen ting

Per Arne Olsen – igjen
Det er sannsynligvis en tilfeldighet som bare har betydning for mine telefonregninger. Men hver gang det kommer nye medieroppslag om Per Arne Olsen, så er jeg på reise. Første gangen – St. Olav-saken – da var jeg bare i Oslo. Andre gangen – Jarlsø-saken – var jeg i Kroatia. Tredje gangen – garasjesaken – var jeg i Istanbul. Fjerde gangen – nyheten om at politiet vil etterforske Olsen – kom nå mens jeg er i Ouagadougou i Burkina Faso, Afrika. Nå er det ikke lenger bare Tønsbergs Blad som er opptatt av saken. Nå har Dagsavisen, NRKs politiske redaksjon og NRK Dagsnytt ringt. Jeg bare advarer Olsen: I november skal jeg helt til Bangkok!

Det er bra at politiet vil foreta undersøkelser. Men jeg mener fortsatt at det viktigste fortsatt er å gjøre et politisk oppgjør med handlingene til Olsen. Jeg trur fortsatt at Olsens problem er at han har spurt om det er lovlig det han gjør. Hvis det er lovlig, gjør han det – uten å tenke på om det er etisk riktig og lurt.
Olsen har holdt fanen høyt i denne saken. Etter et lite forsøk på å stakkarsliggjøre seg selv som hjertepasient, har han holdt fast på at han ikke har gjort noe galt. Han har ikke vist noen evne til å se at det kunne komme til å skape tvil om politikeres habilitet når man først kjemper en utbyggers sak mot kommuneplanen, deretter får tildelt en bolig utenfor køene som gjaldt for andre, og deretter får en gratis garasje på kjøpet.

Olsen har hittil vært utrolig heldig. I rikspolitikken og i Stortinget har man bare sagt at han er involvert i en lokal sak som ikke har betydning for hans arbeid i rikspolitikken. Lokalt er han borte. Hadde han fortsatt vært her hadde bystyret måtte ta standpunkt til om han skulle avsettes som ordfører. HHadde han vært kvinne og medlem i et annet parti hadde han vært politisk død for lenge siden. Det blir spennende å se om FrP tar noe oppgjør med den kulturen som Olsen representerer. Å bruke Olsen som rikspolitiker videre betyr en tilslutning til hans handlinger, siden han sjøl ikke er villig til å beklage noe.

Start gjenoppbygging på Slottsfjellet

Vestfolds innbyggere inviteres til å si sin mening om hva som bør gjøres med Slottsfjellet. Jeg er blant de som har sagt mitt i Tønsbergs Blads elektroniske måling. Nesten 75 % av de som har svart, mener at det viktigste er å gjenskape deler av borgen, ved å bygge opp et av kastellene eller å skjøte på ringmuren.

Det er blitt noen år siden SV foreslo det samme i bystyret. Forslaget som påla Tønsberg Utvikling å utrede og komme tilbake til bystyret med saken, ble faktisk vedtatt. Vedtaket ble aldri fulgt opp. Men det all grunn til å tro at det er stor oppslutning både blant politikere og innbyggere om å gjenskape deler av borgen.

Det ser ut til at kommunens politiske og administrative ledelse er handlingslammet. Det mangler ikke på store visjoner, men det skorter på evne til å få noe gjort. Det later ikke til at det mangler penger hvis de skal brukes til å lage prosjekter, utredninger og ideer. Men når noe skal gjennomføres er pengepungen tom.

Jeg er leder av kommunens skulpturkomite. Kommunen har bl.a, mottatt skulpturen Capricorn som gave. Men kommunen har ikke råd til å få hentet skulpturen i Oslo, langt mindre å støpe en betongsokkel den kan stå på. For et år siden vedtok Kulturstyret anbefalingene fra Skulpturkomiteen. Det handler bl.a. om flytting av noen skulpturer, rydding og skilting. Ingen ting er gjennomført. Det er heller ikke avsatt en krone til innkjøp av ny kunst. Forrige større offentlige utsmykking i Tønsberg var da Aase Texmon Ryghs Bjørn Farmann-skulptur kom på plass på Farmannstorget – i 1971.

Men i Revitaliseringsprosjektet for Tønsberg opereres det med planer om å bruke millioner på offentlig utsmykking. Det er imidlertid som resten av revitaliseringsplanene, avhengig av gaver fra næringslivet. Og de pengene ser ut til å mangle. Det overrasker meg ikke. Hvem er det som tror at næringslivet har penger – og lyst – til å sponse en kommune som har brukt opp pengene sine på store planer?

Planene for Kulturhuset Støperiet er gravlagt. Men bystyret vedtok SVs forslag om å vurdere en enklere utbygging. Men når det ikke blir et skikkelig politiker-monument ser det ut til at det er stillstand i hele prosjektet. Bystyret skulle i fjor få en sak om bruk av eiendommen Løkken på Slottsfjellet. Siste nytt om den saken er at det nå er satt ned noen komiteer som skal lage planer. I de gamle verneverdige bydelene i Tønsberg inkludert Fjerdingen der jeg bor, venter vi på at kommunen skal bestemme seg for hvilke lysarmaturer som skal brukes. Det nærmer seg snart ti år siden det ble vedtatt å sette ut midlertidig armatur når gammelt armatur gikk i stykker. Alle er enige om at den midlertidige armaturen ikke passer i gamle bydeler. Men sjøl om man har planer om å bruke millioner på lys i bysentrum, klarer man ikke å få gjort noe med denne saken. Det kunne nevnes mange andre eksempler.
Tønsberg kommune har pådratt seg et troverdighetsproblem. Det er mye prat og lite ull. Min anbefaling nå er å preike litt mindre og gjøre litt mer. Det er behov for utvikling av bysentrum og av Slottsfjellet. Men vi tror ikke lenger på storslåtte planer. Vi vil se resultater. Kommunen må regne med at de sjøl må levere resultater før andre vil bidra med økonomisk støtte.

Den store byutviklinga i Drammen har for øvrig skjedd med kommunale midler uten å være avhengig av noe spleiselag med næringslivet. Politikerne bestemmer skatten til de næringsdrivende. Da bør de også kunne levere varer for skattepengene, er det vel mange forretningsdrivende som tenker.

Tilbake til Slottsfjellet: Å starte et arbeid med å gjenoppbygge deler av ringmuren og kastellene, bør kunne skje gradvis. Få avklart med Riksantikvaren om vi kan få lov til bygge noe – nærmest som et eksempel på hvordan det har vært på Fjellet. Vi behøver ikke å gjenoppbygge hele borgen. Men hvis kommunen viser at de kan gjøre noe blir det mer realistisk – og dermed morsommere - å diskutere planer. Da vet vi at det er mer enn fantasiøvelser.

Styret i Kysten trekker seg mens ordføreren er optimist

Styret i dampskipet Kysten har stilt plassene sine til disposisjon på generalforsamlinga som skal holdes neste mandag. Samtidig sier ordfører Petter Berg til Tønsbergs Blad at han er optimist på Kystens vegne. Hva er det som skjer?
Det har vært avholdt møte med Riksantikvaren. Møtet var positivt på den måten at han lovet penger til Kysten – 4 millioner neste år. Men samtidig understreket han at det må være en egenkapital på 50 %. Styret har inngått avtale med Bredalsholmen om at de skal sluttføre stålarbeidene på Kysten til en fast pris av 10 millioner kroner. Deretter kommer tauing til Tønsberg før vi kan gå i gang med elektriske arbeider og innredning. Hvis vi skal ta Riksantikvarens krav om egendekning bokstavelig må vi skaffe på bordet i hvertfall 12 millioner. Styret har arbeidet med ulike finansieringsalternativer, men vi har vanskelig for å se at det er mulig å skaffe mye lokal kapital i hvert fall før skipet ligger i Tønsberg.
Vi hadde et tilbud fra AC NOR-gruppen ved Abrahamsen om å overta aksjene i skipet og fullføre restaureringa. Majoritetseier i selskapet – Tønsberg kommune ved ordfører Berg – sa nei til dette.
Nå ligger initiativet hos ordfører Berg. Hvis han kan redegjøre for hvordan egenkapitalen kan skaffes på generalforsamlinga på mandag, så er problemet løst. Da kan Berg velge om han har tillit til at styret får fortsette, ellers står han fritt til å bytte oss ut. Hvis Berg ikke har noen planer om hvordan pengene kan skaffes, er det derimot vanskelig for styrets medlemmer å kunne fortsette. Jeg har vanskelig for å tenke meg at kommunen kan gå inn med poengene som mangler. Støtte fra næringslivet må være mer konkret enn generell velvilje. Slik vurderer jeg situasjonen som en av styrets medlemmer.

Bolig på Jarlsø – betaling for god hjelp?

FrP-toppene Per Arne Olsen og Bent Moldvær har kjøpt seg leilighet ved sjøen på Jarlsø - direkte fra utbygger utenom priskonkurranse eller kjøer av interesserte.

Tønsberg FrP kastet seg aktivt inn i kampen for at utbyggeren på Jarlsø skulle få bygge slik han selv ville. For FrP ser det som sin hovedoppgave alltid å tale utbyggernes sak. Utbyggeren ville bygge 130 boliger mer enn hva kommuneplanen anbefalte, noe som selvfølgelig hadde en enorm stor økonomisk betydning for han. SV havnet på det samme standpunktet, med den begrunnelsen at vi betraktet Jarlsø som et byggeområde der boligene ikke kom på bekostning av natur- og friluftsområder eller dyrka mark, samtidig som vi ønsker sterkere arealøkonomisering. Vi kom fram til vårt standpunkt uten å ha møter med utbygger, mens FrPs ledelse hadde tett kontakt utbygger.

Nå avslører Tønsbergs Blad at tidligere ordfører Per Arne Olsen og nåværende varaordfører Bent Moldvær begge har fått seg boliger på Jarlsø direkte fra utbygger. De har kjøpt et par av de boligene som utbygger holdt unna markedet. Boligene er kjøpt uten åpen konkurranse og uten at kjøperne behøvde å vinne i loddtrekkinga som de øvrige som kjøpte bolig på Jarlsø.

Uansett hva slags forklaring Olsen og Moldvær har, så burde de skjønne at denne måten å kjøpe bolig på var nødt til å reise spørsmålet om boligene var en betaling for tjenester de ytet for utbygger, altså korrupsjon. Slikt sett var kjøpet så dumt gjort, at vi andre tvinges til å tenke: Hvis de hadde redelige hensikter, hvorfor kjøpte de da på en slik måte? Dette må de gi en god forklaring på.

Men en slik forklaring får vi ikke. Heller ingen beklagelse. De plikter ikke å forklare seg til avisa, men de plikter å gjøre det overfor kommunens kontrollkomite. Ikke minst har de et moralsk ansvar overfor sine egne velgere. Derfor må kontrollkomiteen som nettopp har avsluttet saken om Olsens ungbokjøp, nå også følge opp dette boligkjøpet. Olsens viktigste argument for kjøpet av ungboleilighet på St. Olavtomta, var at den lå åpent til salgs for alle. Samtidig visste han at han hadde kjøpt en leilighet på Jarlsø som ikke var lagt ut på markedet.

Olsen føler seg forfulgt av Tønsbergs Blad. I tillegg unnskylder han seg med sykdom. Olsen har sjøl gått ut i media i forbindelse med at han drev valgkamp til Stortinget, og fortalt om sin dramatiske hjertetransplantasjon. Han må nå ikke stakkarsliggjøre seg sjøl. Han har søkt jobben som stortingsrepresentant og som nestleder i Fremskrittspartiet etter at han ble operert. Inntil videre regner vi han som en oppegående mann som må ta ansvar for handlingene sine.

Bystyret mener Olsen handlet uetisk

I går diskuterte bystyret i Tønsberg granskingsrapporten om politikere som kjøpte leiligheter i Ungbo-prosjektet på St.Olav-tomta – leiligheter som etter bystyrets vedtak skulle forbeholdes ungdom under 35 år.

Granskingsrapporten konkluderte med at det ikke var skjedd brudd på lover og regler. Kontrollutvalget hadde likevel – enstemmig – vedtatt at de anså handlingene som uetiske. Den offentlige debatten har i stor grad dreid seg om Per Arne Olsen – FrPs tidligere ordfører og medlem i Boligbyggelagets styre – nå stortingsrepresentant og nestleder i partiet. At Olsen har fått alt fokuset skyldes at han satt som kommunens representant i boligbyggelagets styre og at han iherdig har forsvart seg med at han ikke har gjort noe ulovlig og at alt da må være greit, samt at han har gått heftig ut mot oss som har kritisert han.

Bystyret vedtok Kontrollutvalgets kritikk, men mot FrPs stemmer. I pausene snakket jeg med flere FrP-representanter som mente at Olsen ikke hadde skjønt at huskjøpet kunne oppfattes som uetisk og at han aldri ville gjort det igjen. Hadde Olsen sagt det samme, hadde saken sannsynligvis vært løst. Nå går saken videre til Kommunenes Sentralforbunds etiske komite.

Her er mitt innlegg i Bystyret:
SV sa allerede da vi bevilget penger til granskinga at saken dreide seg mer om etikk enn om brudd på lover og regler. Det er ikke alt som er lov som er lurt eller etisk å gjøre. De som tror det, er rett og slett ikke egna til å være folkevalgt. Dette har et enstemmig Kontrollutvalget grepet fatt i og uttrykt i et vel balansert forslag til vedtak.

Først noen kommentarer til KPMGs utredning som jeg mener lider av store mangler.
Vi vet at bystyrets intensjon om at det var ungdom under 35 år som skulle få kjøpe ungbo-leilighetene på St. Olav, ikke ble oppfylt. Det er liten tvil om at boligbyggelaget kunne ha klart å selge leilighetene til målgruppa om de virkelig hadde ønska det. I rapporten legges det imidlertid sterk vekt på – som et frikjennende premiss – at bystyrets boligpolitikk endra seg før Ungbo-leilighetene ble realisert, vekk fra at ungdom var en vanskeligstilt gruppe og over til enda mer målretta tiltak for bostedsløse, rusmisbrukere, psykiatriske pasienter. Jeg er enig i at vi fikk en slik endring, men det ble aldri diskutert at denne endringa skulle få tilbakevirkende kraft og oppheve vedtakene om Ungbo-leilighetene. Det er i så fall en tolkning som Per Arne Olsen sjøl har foretatt.

Når det gjelder funksjonen for kommunens representant i boligbyggelagets styre viser KPMG til anbefalinger om eierstyring fra Norsk Utvalg for eierstyring og selskapsledelse. Anbefalingen gjelder børsnoterte selskaper og kan muligens brukes for andre aksjeselskaper også, men det vises ikke til den omfattende dokumentmengden som er skrevet om samvirkeselskaper og deres oppgaver og roller hvor man nettopp ikke viser til NUES for anbefalinger om styrerepresentantenes roller. Det er logisk for de fleste, men det er åpenbart at KPMG tar feil. Mer sammenlignbart er offentlige representanter i helseforetak, der de representerer kompetanse og ulike interesser inn i selskapet, men hvor de selvfølgelig er med å fatter kollegiale beslutninger. Per Arne Olsen hadde derfor et ansvar i å følge opp bystyrets intensjoner.
Det er også andre punkter i rapporten som det kunne være fristende å gå inn i, men det strekker ikke tida til for.

Jeg beklager sterkt at FRP har snudd i denne saken. Det hadde vært en styrke for tilliten til politikerne om vi her kunne ha stått samla om Kontrollutvalgets vedtak. Dommen i befolkningen er at det ikke var etisk lurt å kjøpe leilighetene som var ment for ungdom for å tjene penger på det. Men jeg antar at det først og fremst rammer FrP at de mener at det ikke var kritikkverdig, FrPs politikere mener at dette kan man gjerne gjøre på nytt om det byr seg en sjanse.

Kontrollutvalget i Tønsberg: Olsen har ikke utvist behørig etisk skjønn

Kontrollutvalget i Tønsberg kommune har enstemmig vedtatt at Per Arne Olsen og de andre politikerne ”ikke utviste behørig etisk skjønn” da de kjøpte leiligheter som var ment for unge under 35 år i St. Olav borettslag. Kritikken rammer særlig Olsen som har vært den som satt som kommunenes representant i styret i Boligbyggelaget.

Det betyr i praksis at det nå er full enighet blant alle partier fra FrP til SV om kritikken. Det er tyngre for politikerne som kommer fra de partiene som har samarbeidet med Olsen å kritisere han. Likevel har de gjort det. Det er derfor all grunn til å gratulere Kontrollutvalget med en rakrygget holdning.

Kontrollutvalget peker på at intensjonene fra bystyret om at boligene skulle tilfalle ungdom, ikke er fulgt opp.

Jeg regner med at Kontrollutvalget får tilslutning til vedtaket når saken kommer til Bystyret. Dermed har vi gjort det som er mulig for å rette opp omdømmetapet som kommunen har blitt utsatt for i denne saken. At Per Arne Olsen ikke viser vilje til noe sjølkritikk rammer nå bare han sjøl.

KPMG-rapporten som ”frikjente” Olsen har bare konsentrert seg om hvorvidt det er gjort noe ulovlig. Det var det vel egentlig ikke noen som har trodd. Diskusjonen har nettopp handlet om etikken, som KPMG ikke går inn på. Det er også blitt hevdet at grunnen til at rapporten ble forsinket er at Per Arne Olsen har hatt rapporten til gjennomlesning. Det ville i så fall være svært overraskende. Dermed er det viktig at KPMG og Kontrollutvalget kan avklare om dette stemmer og om det i så fall er gjort endringer i rapporten etter at den eventuelt ble sendt Olsen.

Interpellasjon til bystyrets møte 3. februar: Vil ordføreren ha gransking av Ungbo-saken?

Kontrollutvalget i Tønsberg har valgt å utsette spørsmålet om gransking av Ungbo-saken. Jeg hadde regna med at saken kom opp på bystyremøtet til onsdag. For å sikre at det skjer har jeg levert en interpellasjon til lordføreren:


Interpellasjon til bystyrets møte 3. februar

Tønsbergs Blad har den siste tida avslørt at noen av de såkalte Ungboleilighetene knytta til St.Olavsutbygginga ikke ble solgt til ungdommer, men ble solgt til folk som ikke flyttet inn i bygget, men solgte det kort tid etter at leilighetene sto ferdige. Slikt sett kan det se ut som om leilighetene ble brukt til spekulasjon for å tjene penger.

Det var SV som fremmet forslaget om Ungboleiligheter på St. Olav. Formålet var nettopp å bøte på noen av problemene som oppsto i et fritt boligmarked, der mangel på leieleiligheter og enkle leiligheter til rimelig kjøp, gjorde det vanskelig for unge mennesker å kunne etablere seg. Å bygge ungdomsleiligheter var en begrensning som kommunen la på utbygger, men som ble kompensert gjennom et rimelig tomtesalg.

Når forslaget ble vedtatt, regnet vi med at det ble gjennomført. Kommunen hadde en representant i styret i Boligbyggelaget som kunne påse dette.

Tønsbergs Blads reportasjer reiser en rekke spørsmål. Et er om vi ser et tilfelle av at politikere beriket seg gjennom innsideinformasjon. Et annet spørsmål er hvilken rolle kommunens styrerepresentant skal ha når det gjelder å påse at intensjonene fra politiske vedtak blir fulgt opp. Et tredje spørsmål kan være oppføgingsrutiner og tilbakemeldingsrutiner når det gjelder politiske vedtak.

Jeg har bedt om at kommunens kontrollutvalg granser denne saken. I sitt siste møte delte utvalget seg i posisjon/opposisjon og posisjonen vedtok å utsette spølrsmålet om gransking.

Jeg har bedt om innsyn i en del dokumenter som jeg ennå ikke har mottatt. Det later til at det er flere uavklarte forhold når det gjelder hva som virkelig har skjedd. I tillegg mener jeg det trengs en drøfting av de mer prinsipielle sidene av saken.

Hva mener ordføreren om spørsmålet om gransking? Vil han støtte en gransking?

Brev sendt til Tønsberg kommune med krav om innsyn i boligbyggelagets styreprotokoller

I kveld har jeg sendt brev til Tønsberg kommune for å få innsyn i styreprotokollene fra Tønsberg Boligbyggelag:




Tønsberg kommune
ved rådmann Trond Stenhaug og ordfører Petter Berg


Innsyn i dokumenter vedrørende Ungboleiligheter på St. Olav-tomta

For en tid tilbake henvendte jeg meg til kommunen med forespølrsel om å få kopi av saker fra kommunen (bystyre, bygningsråd) vedrørende utbyggingen av leiligheter på St. Olav-tomta. Jeg venter ennå på disse dokumentene.

I mellomtida har Tønsbergs Blad skrevet mye om saken. Kontrollutvalgets leder har varslet at de vil se nærmere på saken.

Det var SV som fvremmet forslaget om at det skulle bygges Ungboleriligheter på St. Olav-tomta. Vi har selvfølgelig derfor stor interesse i å få vite hva som skjedde i etterkant av vedtaket og hvordan bystyrets intensjoner er fulgt opp.

Vi ber herved om å få innsyn i samtlige av TNBBLs styreprotokoller som omhandler St Olav borettslag. Saken har versert fra om lag 1999 til 2004. Vi ønsker også innsyn i samtlige av St Olavs borettslags styreprotokoller. (Navn kan sladdes der det eventuelt er nødvendig å ta hensyn til personvern).

Vi mener det er viktig å belyse alle sider av denne saken da vi nå stiller spørsmål ved hvorfor kommunens krav om ungboleiligheter ikke er tilstrekkelig oppfylt. Tomta ble ikke lagt ut på det åpne marked, og kommunen tjente heller ikke noe på salget, fordi boligbyggelaget skulle gi oss et visst antall boliger for unge tilbake. Dette følger også av avtalen fra 3. januar 2000.

At kommunens representant i styret har kjøpt i denne delen av prosjektet, gjør det også viktig å belyse hva vedkommende har vært med å behandle som styrerepresentant i Tønsberg-Nøtterøy boligbyggelag.

Jeg oppfatter at det er formelt riktig å stille kravet om innsyn til kommunen, og at kommunens ledelse sørger for å ta dette videre.

Vennlig hilsen

Lars Egeland
For SV s bystyregruppe

Det usynlige asylmottaket

I Grev Wedelsgate i Tønsberg ligger noen beskjedne kontorer som huser et asylmottak med 160 beboere. Det vil si – beboerne bor ikke på kontorene men i leiligheter rundt om i kommunen som Tønsberg Mottak leier. Mottaket drives av Fossnes A/S som totalt driver 5 desentraliserte mottak og som eies av Stokke kommune.

Jeg besøkte mottaket fredag morgen. Jeg ble tatt vel i mot og fikk en lærerik redegjørelse om mottaket, om hvordan de jobber og ikke minst hvilke ønsker de har til statlige myndigheter når det gjelder politikk overfor asylsøkere.

Det var mange politikere i Tønsberg som var rimelig irritert da asylmotaket på Fossnes etablerte en filial i Tønsberg. Her hadde Tønsberg-politikerne sagt nei til å bosette flyktninger fordi de mente det ikke var leiligheter nok. Så kommer Tønsberg Mottak og leier en rekke leiligheter. - Vi har ikke annonsert etter en eneste leilighet. Vi svarer bare på annonser der folk tilbyr leiligheter, og bare der prisen er fastsatt i utlysinga, forteller Stein Bungum fra Fossnes A/S. Han forteller at det er mange mennesker som sparer gjennom å kjøpe leiligheter som de ønsker å leie ut. Vi opplever at folk vil leie ut til oss fordi vi er skikkelige når det gjelder både betaling og vedlikehold av leilighetene. Vi gir gjerne konseptet videre til de kommunene som påstår at det er vanskelig å skaffe leiligheter til vanskeligstilte. Det er mindre bråk, kriminalitet, rusmisbruk blant asylsøkere enn det er i befolkningen for øvrig, er erfaringen på Tønsberg Mottak.

Veien gjennom asylmottak er slik: Folk søker asyl når de kommer til Norge via båt eller fly. Først kommer de til et transitt-mottak der svært mange blir avvist som åpenbart grønnløse asylsøkere. Men mange har god grunn til å søke asyl. De skal til et ordinært mottak. Tønsberg Mottak gir beskjed om hvilke ledige plasser de har: det kan være en leig plass blant 3 irakere, eller blant somaliere, eller en familieleilighet. Når beboerne kommer i mottaket blir det oppstart av norskundervisning, barna begynner i skole. I nabolokalene til Tønsberg Mottaks kontorer ligger Migrasjonshelsetjenesten som Tønsberg kommune er ansvarlig for. Det er et helsetilbud som fungerer svært godt, bl.a. Fordi legen setter av 30 minutter til hver konsultasjon- det dobbelte av hva andre leger gjør. I tillegg har de en god tolketjeneste.

Så starter ventinga, som kan være svært varierende. De fleste som kommer hit kommer på falske papirer av den gode grunn at de ikke har mulighet til å reise ut med egne id-papirer. Mange ødelegger naturlig nok de falske papirene før de søker om asyl. Det har jo ingen mening i å søke asyl i Norge hvis dokumentene dine sier at du er britisk statsborger. For noen er det enklere å dokumentere den ekte identiteten, enn for andre. I Tønsberg Mottak har de opplevd i et tilfelle at oppholdstillatelse ble gitt etter 3 måneder. Det hører til unntakene, ofte tar det godt over et år. Ved Tønsbergh Mottak sayser de på integrering fra dag 1. I stedet for egne datakurs, har de for eksempel kjøpt datamaskiner til biblioteket. Alle kan bruke datamaskinene, og asylsøkerne henvises dit for å lære å bruke datamaskin og for å lese epost, aviser fra hjemlandet osv.

Når identikasjonen er brakt på det rene, får de arbeidstillatelse. Det er imidlertid et problem at de ikke har norsk bankkonto.Få arbeidsgivere vil betale ut kontant lønn. Dermed har det oppstått et nytt marked der man kan låne andres bankkonto mot f.esk. Å betale 5 % av lønna.

Ved Tønsberg Mottak har de fått etablert det de kaller et KRONE-KORT. Det er et kort som innehaveren kan få penger innbetalt på, og som han kan bruke i butikker. Når man bare kan betale kontant fører det til et gebyr på 120 kr for mange asylsøkere.

Ved Tønsberg Mottak har de svært gode erfaringer med tanke på integrering. Folk kommer i arbeid og klarer seg godt. Dette er jo ofte svært ressurssterke mennesker, sier de.

Utfordringene er ofte knyttet til de 20 % såkalte «Dublinerne». Det er folk som etter Dublin-avtalen skal ut av landet, folk som har søkt asyl i et annet Schengen-land. Svært ofte har de også fått oppholdstillatelse i Tyskland eller Italia, men de kmommer til Norge fordi det er bedre å sitte påp mottak her enn som flyktning på landsbygda i Tyskland. Dessverre er det slik at disse «Dublinerne» ofte ender i mottak i byer på Østlandet, fordi det da er billigere for politiet å avhøre dem. Å ha «Dublinere» i ordinært mottak virker ofte demotiverende på de andre. «Dublinerne» får mindre støtte, de har ingenting å miste fordi de vet de skal ut, dermed er det lettere å ty til kriminalitet.

Ca 30 % får avslag og skal reise hjem. Det er en viktig oppgave for mottaket å motivere til hjemreise. Men det vanskeligste er når folk med hjemreisevedtak blir sittende i ordinært mottak fordi det ikke er plass i ventemottak. Har man først fått vedtak om uttrransportering, er det beste om det kan skje fort.

Det samme gjelder for de som har fått vedtak om opphold. Et slikt vedtak oppfattes ofte som at livet begynner på nytt. Men det blir fort en nedtur til hvis ingen kommune vil ta dem i mot. Folk blir dårlige av å sitte å vente, de må komme i gang med livet!

Møte med Gerhardsen-ungdommen

I dag har jeg vært på møte med Avisklubben som er en gjeng med godt voksne menn som møtes i Tønsberg hver 14. dag for å diskutere aktuelle samfunnsspørsmål. Det var skikkelig morsomt og inspirerende! Vi diskuterte aktuelle Tønsberg-saker som Støperiet, prosjektet Tønsberg Utvikling og planene for opprusting av torget, Slottsfjellsmuseet osv.

Det var en skikkelig oppegående, uhøytidelig og engasjert gjeng. Her var Finn Vittersø som var sjef for Diplom Is og som tidligere har fortalt meg om sitt engasjement for de spanske republikanerne og hans vennskap med datteren til den siste republikanske statsministeren. Det var en spennende historie om aktivt solidaritetsarbeid! Og Tønsbergs mangeårige rådmann Per Kolstad som påpekte at det er en mangel med Tønsberg at de aldri har skjønt at det koster penger å drive med kultur. Dessuten har byen et problem med å ståpå planene sine. Stadig dukker det opp noen med et godt forslag som kullkaster vedtatte planer, mente kolstad. Tidligere vegsjef Tore Foss mente at Tønsberg utvikler store planer men mangler gjennomføringsevne. Møtet ble ledet av tidligere byveterinær Arvid Haugan som leste Andre Bjerkes berømte prolog om verdien av kunst og kultur. Det var Haugan som pekte på at de alle hadde vokst opp med Gerhardsen og trua på fremskritt og plan.

Jeg vet ikke hvem som har utvikla eller endra seg mest. Men fra å ha møtt flere av deltakerne i politiske diskusjoner tidligere, så var vi rørende enige nå. Her var det mye engasjement iog kompetanse.

Midt i diskusjonen var det pause med kaffe. Olav Ness som jeg kjenner fra bystyret for mange år siden, var kaffekoker. Alle dro fram matpakkene sine. Siden jeg var gjest hadde Haugan med egen matpakke til meg. Det smakte..

Man behøver ikke å oppføre seg som en bukk sjøl om man passer havresekken

Nestleder i FrP, stortingsrepresentant Per Arne Olsen har tjent penger på kjøp og salg av ungboleilighet i Tønsberg. Han kjøpte til selvkost og solgte til markedspris. Det er Tønsbergs Blads Kristin Monstad Lund som har gravd opp historien.

Olsen var i god posisjon til å vite hva han burde gjøre. Han satt nemlig som kommunens representant i Tønsberg Boligbyggelags styre. Der var han satt blant annet for å følge opp at kommunens politiske vedtak ble fulgt opp – deriblant vedtaket om at Boligbyggelaget måtte bygge Ungboleiligheter. Det var en av forutsetningene for at de fikk overta tomta.

Det var jeg som fremmet forslaget om ungboleilighetene. Det var sterkt politisk strid om saken, FrP og Høyre gikk mot. Men vi var mange i Bystyret som så behovet for en mer sosial boligpolitikk, ikke minst å hjelpe ungdom til å kunne skaffe seg rimelige boliger. Så stakk altså Olsen av med gevinsten. Riktignok ikke bare han: Han hadde følge av en annen FrPer samt tvillingbror Pål. Ingen av dem var i målgruppa for ungboleilighetene, nemlig ungdom under 35 år.

Olsen unnskylder seg med at det ikke var noen ungdommer som ville ha leilighetene da de første gang ble lagt ut til salg. Det er ikke så rart. Den målgruppa som vi hadde tenkt disse boligene til, kjøper ikke boliger som står ferdige først to år seinere. Etter min mening kunne Olsen løst problemet på tre måter som alle ville være bedre enn at han sjøl gikk inn som spekulant:
- Han kunne gått til kommunen og bedt evt at kommunen garanterte for boligene slik at de kunne bygges og legges ut til salg for selvkost når de var ferdige.
- Han kunne tatt opp sak om kommunen sjøl skulle kjøpe boligene – Tønsberg har en desperat mangel på utleieboliger ikke minst for unge.
- Han kunne i styret i TBBL fått inn bestemmelser som prisregulerte salget av boligene som var kjøpt til selvkost, slik at de ikke kunne blitt solgt til markedspris av spekulanter.


Jeg har bedt kommunens kontrollutvalg se på saken. Den hansken har lederen – Harald Andersen – plukket opp. Etter min mening må Kontrollutvalget vurdere om det er brutt noen regler og om Per Arne Olsen som kommunens styrerepresentant har fulgt opp intensjonene i bystyrevedtaket. Per Arne Olsen selv burde vurdere om han ikke nå burde gi fortjenesten han hadde på boligen til det som var formålet med dem, nemlig boliger for vanskeligstilte. Han kan gi dem til kommunen eller til Boligbyggelaget.

Bilde: Per Arne Olsen - pressebilde fra FrPs nettsider

No pasaran – de kommer ikke gjennom!

I 2009 var det 70 år siden den Spanske republikkens nederlag etter nesten tre års borgerkrig. De demokratiske landene i Europa hadde snudd ryggen til den demokratisk valgte regjeringen i et håp om å unngå at krigen spredde seg utover Spania. Virkningen var den motsatte: Fascismen styrket seg. Tyskland og Italia fikk prøvd ut nye våpen og krigsteknikker. Krigen var ikke til å unngå. Snart brøt den annen verdenskrig ut. Etter 6 år var fascismen knust i Tyskland og Italia, men fikk fortsette i 30 år til i Spania.

På republikkens side kjempet hele 14 frivillige soldater fra Tønsberg sammen med mange andre vestfoldinger. Blant de første som reiste var Asbjørn Sunde fra Horten, som seinere ble leder av den viktigste militære motstandskampen da Norge ble hærtatt. Fra Holmestrand via Moskva kom Odd Vattekar som seinere ble stortingsrepresentant for Høyre og fylkesmann i Vestfold.

De internasjonale brigadene ble kjent da de i 1936 berget Madrid med slagordet: No pasaran – de kommer ikke gjennom!. Seinere deltok de i slagene ved Jarama, Guadalajara, Brunete, og ikke minst ved Ebro. Der var Hans Andresen fra Tønsberg med. Han svømte over elva Ebro med den tunge russiske Maxim-mitraljøsa, deretter tilbake for på nytt å svømme over med panserskjoldet. De norske frivillige ble kalt «de tatoverte» fordi så mange av dem var sjøfolk. Brigadistene var en rufsete gjeng, men var til å stole på når det gjalt.

I fjor ga Jo Stein Moen og Rolf Sæter ut boka «Tusen dager» om Norge og den spanske borgerkrigen. Yngvar Ustvedt og flere andre har tidligere skrevet om de Internasjonale brigadene og de frivillige. Moen og Sæter skriver også om regjeringas støtte til nonintervensjonspolitikken. Den innebar at Spanias lovlige regjering ikke fikk kjøpt våpen, mens opprørerne fikk fri tilgang på våpen og soldater fra Tyskland og Italia. Moen og Sæter fører boka helt fram til våre dager, f.eks. da Vegard Ulvang offentlig angrep OL-sjefen Samaranch fire dager før OL på Lillehammer. Samaranch hadde fortid som Franco-minister. Krigen kostet en halv million spanjoler livet.

Å hjelpe frivillge til å reise ble sett på som et brudd på nonintervensjonspolitikken. I Tønsberg var det likevel et vervekontor. I Munkegata satt den faglige tillitsmannen Tormod Nygaard og lagde falske pass. I tillegg ble det satt i gang et enormt humanitært hjelpearbeid, bl.a. med etablering av et eget norsk-svensk sykehus i Alcoy – ikke langt fra steder der nordmenn i dag tilbringer sine pensjonistdager.

Diplomatene sympatiserte i stor grad med Franco. Et unntak var legasjonssekretær Ernst Krogh Hansen fra Tønsberg. Han var behjelpelig med etableringen av sykehuset i Alcoy, brukte tid sammen med sårede norske frivillige der. Krogh Hansen gjorde en stor innsats på å hjelpe brigadister hjem da Spanias regjering vedtok å si nei til frivillige soldater i et fåfengt forsøk på å få Folkeforbundet til også å gripe inn mot Tyskland og Italia. Da republikkens sammenbrudd kom etablerte Krogh Hansen seg i Perpignan – på fransk side av grensen – hvor han hjalp noen av de tusener av flyktninger som strømmet ut av Spania. Det var en annen holdning enn hos den norske konsul Samuel Bull i Barcelona som stengte døra til konsulatet og overlot asylsøkere til den sikre død.

I Norge var mange på høyresida og i næringslivet bekymra for skipsfarten, fruktimporten og salget av klippfisk til Spania. Rederne ba regjeringa komme med tiltak mot at norske skip ble tatt i arrest av Franco. Utenriksminister Koht ville sende krigsskip for å slå til mot slikt sjørøveri, mens rederne hadde tenkt seg en anerkjennelse av sjørøveren.

Høyre-avisene var klart på fascistenes side. I 1937 var parola ved 1.mai- demonstrasjonen i Tønsberg: Francos agenter i Norge: Tønsbergs Blad, Aftenposten og Tidens Tegn.

Det gikk ikke lange tida etter republikkens nederlag, før også Norge var blitt angrepet av nazistene. Polske og franske tropper kom til unnsetning og gjenerobret Narvik fra tyskerne i 1940. Det var det første større nederlaget for Hitlers tropper. Mindre kjent er det at det blant de franske fremmedlegionærene var mange spanske republikk-soldater med lang erfaring i kamp mot nazister. Blant polakkene var det mange veteraner fra Dombrowski-bataljonen i de Internasjonale brigadene. Kanskje falt det flere spanske soldater fra republikken i Narvik enn nordmenn i Spania?

Noen få nordmenn deltok også på Francos side. En av dem var Reidar Aagaard fra Tønsberg som fløy marrokanske leiesoldater og fremmedlegionærer over Gibraltar til Spania da opprøret startet. Denne flystøtten var muligens avgjørende for at ikke opprøret ble slått ned i starten. Aagaard ble seinere leder av Hirdens flykorps og Abwehr-agent på deltid. Etter krigen ble han dømt for landssvik.



Jo Stein Moen, Rolf Sæter: Tusen dager, Gyldendal 2009.