Bystyret mener Olsen handlet uetisk

I går diskuterte bystyret i Tønsberg granskingsrapporten om politikere som kjøpte leiligheter i Ungbo-prosjektet på St.Olav-tomta – leiligheter som etter bystyrets vedtak skulle forbeholdes ungdom under 35 år.

Granskingsrapporten konkluderte med at det ikke var skjedd brudd på lover og regler. Kontrollutvalget hadde likevel – enstemmig – vedtatt at de anså handlingene som uetiske. Den offentlige debatten har i stor grad dreid seg om Per Arne Olsen – FrPs tidligere ordfører og medlem i Boligbyggelagets styre – nå stortingsrepresentant og nestleder i partiet. At Olsen har fått alt fokuset skyldes at han satt som kommunens representant i boligbyggelagets styre og at han iherdig har forsvart seg med at han ikke har gjort noe ulovlig og at alt da må være greit, samt at han har gått heftig ut mot oss som har kritisert han.

Bystyret vedtok Kontrollutvalgets kritikk, men mot FrPs stemmer. I pausene snakket jeg med flere FrP-representanter som mente at Olsen ikke hadde skjønt at huskjøpet kunne oppfattes som uetisk og at han aldri ville gjort det igjen. Hadde Olsen sagt det samme, hadde saken sannsynligvis vært løst. Nå går saken videre til Kommunenes Sentralforbunds etiske komite.

Her er mitt innlegg i Bystyret:
SV sa allerede da vi bevilget penger til granskinga at saken dreide seg mer om etikk enn om brudd på lover og regler. Det er ikke alt som er lov som er lurt eller etisk å gjøre. De som tror det, er rett og slett ikke egna til å være folkevalgt. Dette har et enstemmig Kontrollutvalget grepet fatt i og uttrykt i et vel balansert forslag til vedtak.

Først noen kommentarer til KPMGs utredning som jeg mener lider av store mangler.
Vi vet at bystyrets intensjon om at det var ungdom under 35 år som skulle få kjøpe ungbo-leilighetene på St. Olav, ikke ble oppfylt. Det er liten tvil om at boligbyggelaget kunne ha klart å selge leilighetene til målgruppa om de virkelig hadde ønska det. I rapporten legges det imidlertid sterk vekt på – som et frikjennende premiss – at bystyrets boligpolitikk endra seg før Ungbo-leilighetene ble realisert, vekk fra at ungdom var en vanskeligstilt gruppe og over til enda mer målretta tiltak for bostedsløse, rusmisbrukere, psykiatriske pasienter. Jeg er enig i at vi fikk en slik endring, men det ble aldri diskutert at denne endringa skulle få tilbakevirkende kraft og oppheve vedtakene om Ungbo-leilighetene. Det er i så fall en tolkning som Per Arne Olsen sjøl har foretatt.

Når det gjelder funksjonen for kommunens representant i boligbyggelagets styre viser KPMG til anbefalinger om eierstyring fra Norsk Utvalg for eierstyring og selskapsledelse. Anbefalingen gjelder børsnoterte selskaper og kan muligens brukes for andre aksjeselskaper også, men det vises ikke til den omfattende dokumentmengden som er skrevet om samvirkeselskaper og deres oppgaver og roller hvor man nettopp ikke viser til NUES for anbefalinger om styrerepresentantenes roller. Det er logisk for de fleste, men det er åpenbart at KPMG tar feil. Mer sammenlignbart er offentlige representanter i helseforetak, der de representerer kompetanse og ulike interesser inn i selskapet, men hvor de selvfølgelig er med å fatter kollegiale beslutninger. Per Arne Olsen hadde derfor et ansvar i å følge opp bystyrets intensjoner.
Det er også andre punkter i rapporten som det kunne være fristende å gå inn i, men det strekker ikke tida til for.

Jeg beklager sterkt at FRP har snudd i denne saken. Det hadde vært en styrke for tilliten til politikerne om vi her kunne ha stått samla om Kontrollutvalgets vedtak. Dommen i befolkningen er at det ikke var etisk lurt å kjøpe leilighetene som var ment for ungdom for å tjene penger på det. Men jeg antar at det først og fremst rammer FrP at de mener at det ikke var kritikkverdig, FrPs politikere mener at dette kan man gjerne gjøre på nytt om det byr seg en sjanse.