Tønsberg som en levende by

Tønsbergs Blad har dratt i gang en debatt om byutvikling. nedafor følger mitt bidrag som sto i avisa i dag:

Alt for mange tomme butikkvinduer skriker mot oss i Tønsberg sentrum. Byen skjemmes av åpne sår etter tidligere bygninger, der det nå står biler. Dette er FrPs største politiske seier som nå truer sentrum og dermed Tønsbergs posisjon som regionsenter.

I mange år var det enighet om å avgrense bysentrum. Farmannsstredet var definert som byens ytre grense mot øst. Dette sikret byen mot utarmingen som mange andre opplevde: Døde og tomme bysentra med kjøpesentre i innfartsområdene. Bare FrP var i opposisjon til dette. Men så snudde AP og gjorde felles front med FrP om å tillate detaljhandel på Kilen. Høyres Petter Berg sa de sanne ordene om at handelsstanden ikke trenger bysentrum, men bysentrum trenger handelen. Men så snudde han også. Da kommunedelplanen for Kilen ble vedtatt i fjor vi bare to fra SV som stemte i mot. Nå sier byplanleggernestoren Peter Butenschøn at Tønsbergs viktigste oppgave er å stoppe detaljhandelen på Kilen. Han har helt rett.

Vi som er glade i Tønsberg, bør være bekymra. Vi ser en kombinasjon av manglende vilje til å styre og manglende evne til å handle. Over hele Europa er det gamle industribyer som fornyer seg og tar plassen til tidligere regionsentra som lik Tønsberg lener seg tilbake og soler seg i sin sjølsikre tro på egen attraktivitet. Folk ønsker byliv – særlig unge mennesker. Klarer ikke Tønsberg å holde på et levende bysentrum, blir vi en sove-forstad til urbane Oslo.

Her er min oppskrift på det som nå må gjøres:

- Revitaliseringsprosjektet for bysentrum må gjennomføres. Det er tungt å få bidrag fra næringslivet. Det er lett å forstå. Byutvikling gir ikke umiddelbar inntekt til gårdeierne. Dessuten har de opplevd før å bli presentert store kommunale vyer som ikke er blitt realisert. Vi har ikke råd til en ny flopp: Mye penger er brukt til planlegging, nå må planene realiseres – selv om det bare blir med kommunale midler. Om nødvendig må politikerne bruke muligheten som ble åpna i Statsbudsjettet: Å innføre eiendomsskatt bare for forretningseiendommer – for å betale for at kommunen skal ha muskler til å kunne tilrettelegge for byutvikling.

- Trivelig by – miljøvennlig by. Tønsberg har satset på bilen – vi ligger på bunn når det gjelder kollektivtrafikk og på topp i bilbruk. Det er ikke bare et problem med klimautslipp, men bilen tar plass i byen og gjør den lite tilgjengelig og trivelig for de som går og sykler. En ny trafikkløsning for Tønsberg må derfor bygge på et mål om redusert bilbruk. Det letteste vil være å få flere av de som jobber i byen til å bruke buss eller sykkel. Da kan vi både redusere antallet p-plasser og likevel gjøre byen tilgjengelig for de handlende.

- Satsing på byens identitet. Heldigvis er kritikken mot såkalt “kopi-arkitektur” på vikende front. Hullene i byen som i dag brukes til parkering, må gjenbygges med de historiske bygningene som har stått der. De byene som ikke har en “gamleby” må bygge seg en, vi må re-skape vår. Ringmuren på Slottsfjellet må gjenoppbygges for å gi næring til fantasien om borgen på fjellet.

- Si ja til å ta i mot flyktninger. Mangfold skaper kreativitet som er den viktigste kraften for økonomisk vekst. Vi trenger flyktningene mer enn flyktningene trenger Tønsberg. Påstanden om at det ikke er boliger nok er latterlig i en by hvor det står kø av investorer som vil bygge eller tilby utleieleiligheter.

- Tønsberg må bygges som kulturby. I dag er vi den eneste byen i Norge hvor kulturhuset ikke klarer å samle folk til konsert med Odd Nordstoga. Kultursatsing tar tid, og krever penger og målrettet innsats, men er helt nødvendig for å være et regionsenter.

- Tønsberg må bli med i nettverket “levende byer” for å få midler til å satse på kollektivtrafikk. Regjeringa tilbyr penger til byer der de ikke blir kastet bort, det vil si der politikerne har satt seg mål om å redusere biltrafikken og også vil ta i bruk restriksjoner. Det har ikke Tønsberg-politikerne ønsket til nå.

- Kommunedelplanen for Kilen kan ikke bli ugjort, men ved rulleringa av kommuneplanen må vi tilbake til en politikk som satser på byen og legger restriksjoner på forretningsetablering utenfor byen og de etablerte lokalsentrene som Eik, Sem, Tolvsrød.

- Tilrettelegge for befolkningsvekst i bysentrum gjennom bygging av rimelige boliger. At mennesker bor i byen skaper liv – døgnet rundt.