Per Arne Olsen skjønner fortsatt ingen ting

Per Arne Olsen – igjen
Det er sannsynligvis en tilfeldighet som bare har betydning for mine telefonregninger. Men hver gang det kommer nye medieroppslag om Per Arne Olsen, så er jeg på reise. Første gangen – St. Olav-saken – da var jeg bare i Oslo. Andre gangen – Jarlsø-saken – var jeg i Kroatia. Tredje gangen – garasjesaken – var jeg i Istanbul. Fjerde gangen – nyheten om at politiet vil etterforske Olsen – kom nå mens jeg er i Ouagadougou i Burkina Faso, Afrika. Nå er det ikke lenger bare Tønsbergs Blad som er opptatt av saken. Nå har Dagsavisen, NRKs politiske redaksjon og NRK Dagsnytt ringt. Jeg bare advarer Olsen: I november skal jeg helt til Bangkok!

Det er bra at politiet vil foreta undersøkelser. Men jeg mener fortsatt at det viktigste fortsatt er å gjøre et politisk oppgjør med handlingene til Olsen. Jeg trur fortsatt at Olsens problem er at han har spurt om det er lovlig det han gjør. Hvis det er lovlig, gjør han det – uten å tenke på om det er etisk riktig og lurt.
Olsen har holdt fanen høyt i denne saken. Etter et lite forsøk på å stakkarsliggjøre seg selv som hjertepasient, har han holdt fast på at han ikke har gjort noe galt. Han har ikke vist noen evne til å se at det kunne komme til å skape tvil om politikeres habilitet når man først kjemper en utbyggers sak mot kommuneplanen, deretter får tildelt en bolig utenfor køene som gjaldt for andre, og deretter får en gratis garasje på kjøpet.

Olsen har hittil vært utrolig heldig. I rikspolitikken og i Stortinget har man bare sagt at han er involvert i en lokal sak som ikke har betydning for hans arbeid i rikspolitikken. Lokalt er han borte. Hadde han fortsatt vært her hadde bystyret måtte ta standpunkt til om han skulle avsettes som ordfører. HHadde han vært kvinne og medlem i et annet parti hadde han vært politisk død for lenge siden. Det blir spennende å se om FrP tar noe oppgjør med den kulturen som Olsen representerer. Å bruke Olsen som rikspolitiker videre betyr en tilslutning til hans handlinger, siden han sjøl ikke er villig til å beklage noe.