tirsdag 27. oktober 2009

Hvilken nytte kan jeg ha av en ebokleser?


På Læringssenteret ved HiO har vi testet ut noen eboklesere. Det viktige er å bli kjent med teknologien, men framfor alt å se hvordan man vi kan bruke ebokleseren til daglige formål.
Sjøl har jeg testa ut Sonys ebokleser samt at jeg har kjøpt meg en Kindle fra Amazon. I tillegg leser jeg mye tekst i form av nyheter på min lille Sony Ericsson-mobiltelefon og har mobilt kontor på laptop'en min slik at jeg alltid er på nettet om jeg vil. Det betyr at jeg stort sett har med meg PC'en der jeg har med ebokleseren.

Jeg fikk en stor bunke med sakspapirer til styremøte i Høgskolen i Vestfold. Det kan det være kjekt å ha på ebokleseren, tenkte jeg. Jeg lastet ned word-filene og lastet dem inn i Sony-leseren. Da så jeg straks begrensningene i en relativt liten skjerm: Det gikk OK å lese der det var ordinær tekst, men straks det var tabeller ble det meningsløst. Jeg lasta inn dokumentene via å laste filene ned til PCen og over på Sony-leseren. Nå har jeg en gammel og tung Dell-laptop, men kanskje det beste hadde vært f.eks. en syltynn Mac som ikke hadde veid stort mer enn Sonyleseren og i tillegg hatt alle ekstrafordelene ved en PC?

Kindle gir deg tilgang til mange billige bøker - men de er på engelsk. Jeg burde nok gjerne lese mere engelsk, men jeg foretrekker jo aller helst norsk. Kindle-leseren er koplet opp online til Amazon. Grensesnittet er enkelt. Jeg gikk inn og kjøpte en bok av Marge Piercy. Jeg har lenge vært begeistret for henne, helt siden Pax ga ut boka Vida på 70-tallet. Skjønner ikke hvorfor ikke alle henens bøker er blitt oversatt til norsk. Nå kjøpte jeg "Sleeping with cats" som er Piercys memoarer. De gleder jeg meg til å lese. Skjermen og navigasjonen på Kindle virker bedre enn Sony, sjøl om den også er enkel. Du kan også høre lydbøker på Kindle'n, men hvorfor skulle jeg det? Da er jo IPOD'en mye mindre og enklere, eller mobiltelefonen for den sakens skyld.

Jeg har også tegnet abonnement på Frankfurter Allgemeine. Det koster ca 14 dollar i måneden, men jeg kan si opp i løpet av prøveperioden. Det er det nok sannsynlig at jeg gjør. Ikke for at det ikke er lett å lese avisa på lesebrettet, for det er det. Men jeg klarer jo ikke å få lest alle papiravisene som kommer i min veg allerede: Hjemme abonnerer jeg på Tønsbergs Blad og Klassekampen. Klassekampen begynte jeg å abbonnere på i valgkampen, og opplever nå at den kommer foran lokalavisa som jeg ikke trodde jeg kunne leve foruten. På toget leser jeg Aftenposten om morgenen og noen ganger også Dagens Næringsliv. Hjemover blar jeg gjennom Dagbladet og VG. Valget av hvilke medier du vil bruke oppmersksomheten på blir mer påtrengende når jeg kan få avisa på lesebrettet.

FAZ har også en rikholdig nettside. Ebokversjonen forholder seg til papirversjonen. Her finner jeg mange artikler som ikke finnes på nettsida, men nettsida gir meg også linker til blogger og videoinnslag. Og den er gratis!

I morgen skal jeg på styremøte i Psykiatrien i Vestfold. Jeg samlet dokumentene derfra som jeg hadde fått på epost, i en fil, konverterte den til PDF og sendte til min Kindle-konto. Etter ei tid fikk jeg beskjed tilbake om at Kindle ikke handterer PDF, men word. Dermed har jeg prøvd på nytt. Foreløpig uten svar! Jeg kan ikke si at jeg liker at jeg ikke sjøl kan laste den dokumenter til mitt eget lesebrett, men må gå veien via Amazon i USA.

Når det gjelder norske ebøker så er det problemer med å få slike på markedet blant annet som følge av moms-problematikken. Det er momsfritak på norske papirbøker, mens digitale kilder er pålagt moms. Når vi kjøper inn tilgang til databaser og fulltekstkilder fra utlandet får vi regning uten moms, og legger sjøl til en nærmest frivillig moms. Hvis norske forlag selger ebøkene sine fra utlandet blir det umulig å kunne pålegge en moms. Muligens har vi nå muligheten for å få fortgang på det som bibliotekene har krevd, nemlig at digital informasjon må få de samme rammebetingelsene som trykt informasjon dvs momsfritak.

Mens jeg har skrevet dette fikk jeg tilbakemelding fra Amazon at Kindle ikke handterer siste word-format, jeg har dermed gjort et nytt forsøk med å sende dokumentet mitt i rikt tekstformat. Vi får se. Nå tar jeg lunsj.

1 kommentar:

  1. Kjøpte en Sony-leser tidligere i år. Her er noen erfaringer.

    Jeg har allerede et ganske rikholding bibliotek av forskningsartikler og rapporter i PDF, samt en god del bøker i PDF-format fra forlag som Manning og Apress.
    Derfor valgte jeg en PDF-leser. Jeg er ikke akkurat overbegeistert for propretiære formater, først og fremst fordi jeg frykter at disse blir ubrukelige i fremtiden. Manning og Apress er gode eksempler på forlag som tør å bruke PDF som format for elektroniske bøker.

    Sony-leseren har muligheten til å reformattere PDF, slik at man kan få større skriftstørrelse.
    Dette fungerer greit for ren tekst, men tabeller og figurer krever litt arbeid.

    Her er de viktigste fordelene:

    Mulighet til å ha med en stor mengde referanselitteratur uten tilhørende vekt
    Mulighet for å bruke SD-kort og MMC-kort for å utveksle filer med PC'en
    Tar liten plass, bra på fly og tog
    Utmerket batterilevetid, også bra på fly og tog

    Ulemper:

    Mangel på bakgrunnsbelysning ved dårlige lysforhold

    SvarSlett