Kan bokhandlene overleve?

I debatten om ebøker sier Ivar Tronsmo i dagens Klassekampen at om eboka skal bli en suksess må de store forlagene ta knekken på bokhandlerkjedene som de eier. Erfaringen fra bibliotekene viser at sjøl om bruken av digitale ressurser stiger kraftig, så reduseres bruken av bøker forholdsvis moderat. Likevel er det åpenbart rett at eboka innebærer en trussel for bokhandlene.

Det omdiskuterte momsfritaket på papirbøker kan på mange måter betraktes som en støtte til bokhandlerne. Det kan være gode grunner til det: Det har hatt kulturpolitisk betydning at vi har et nett av bokhandlere der folk kan se bøkene og ikke minst få veiledning av personale som ofte har stor kunnskap om litteratur. Men samtidig bør vi kunne diskutere om det er framtidsretta å sementere et så ressurskrevende distribusjonsapparat. Om vi må innse at bokhandlerne vil oppleve det samme som platebutikkene og reisebyråene. Kanskje har vi også dårlig tid, hvis norske forlag ikke kommer på banen med ebøker før brukerne har vent seg til å kjøpe fra utenlandske leverandører.

I en historisk utvikling er det slik at produktivitetsveksten i landbruket åpnet for produksjon av industrivarer. Økt effektivitet i industriproduksjon førte til vekst i service og varehandel. Nå står varehandelen foran en periode med stor produktivitetsvekst som kan frigjøre ressurser og mennesker til for eksempel å jobbe med kultur og ikke minst oppgaver innen helse og omsorg. Et eksempel er platebutikkene som må vike plass for kjøp av musikk på nettet. Et annet eksempel ser vi når butikker som Ikea innfører selvbetjening ved at kunden selv leser av strekkodene på varene og betaler med kort uten noe kassepersonale. Sjøl om dette er krevende overganger for mange, så mener jeg at at vi ikke skal knuse maskinene, men hilse dem velkommen. De bidrar til produktivitetsveksten som skal kunne brukes til å videreutvikle velferdsstaten og betale et godt helsevesen og gode pensjoner i framtida. Derfor er det også så viktig å kutte det såkalte Skatteløftet, som innebærer en enorm privatisering ved at produktivitetsgevinsten ikke skal kunne brukes i fellesskap, men bare kunne brukes av den enkelte til å kjøpe de tjenestene vi bedre og mer effektivt kan løse felles.

Fagbibliotekene har kommet lenger i sin omlegging enn de norske forlagene . Om vi hadde satt oss på baken og nektet å kjøpe digitale ressurser før de ble momsfrie, så hadde vi vært irrelevante for mange av våre brukere i dag. Derfor er det all grunn til å advare forlagene mot et slikt forsøk på utpressingspolitikk som til syvende og sist vil ramme dem selv. Musikkbransjen har krevd å få like betingelser med utenlandske konkurrenter – det vil si å få på plass en avtale der det kreves moms også fra utenlandske leverandører. Finansdepartementet får forhåpentligvis på plass et slikt regelverk fra høsten av – og jeg antar at det også vil omfatte utenlandske ebøker som i dag er momspliktige, men hvor det i dag ikke finnes noe apparat for å kreve inn moms fra vanlige forbrukere.

Bildet er fra Munken Bokkafe, en bokhandel som ikke eksisterer lenger