Reisebrev 3: Fra pupp til grav

Da vi var i Vilnius ville jeg vise Maren det gamle og flotte universitetet, med historie tilbake til 1300-tallet. Jeg var der for mange år siden og besøkte blant annet biblioteket der de har originalutgaver av Kants bøker. Mot oss strømmet det mange unge mennesker med blomster i hendene. Det var semesteravslutning og stor høytidelighet for alle ferdige studenter i følge med stolte foreldre og besteforeldre. Vi blei med dem til universitetskirka.

Ellers så vi mange steder i litauen figurer av storker som sto utenfor husene – symbol på at her var det nettopp født et barn.

I Slovenia overnattet vi ved en terme – et bad med naturlig varmt vann fra jordas indre. Det var et stort anlegg med blant annet restaurant. Her var det bryllup på kvelden. Over 100 stivpynta gjester og et nydelig brudepar som svinget seg til tonene av «An der schønen blauen Donau» og andre wienervalser.

Nå er vi på øya Cres i Kroatia, på et naturistområde. Her er det ikke bare turister fra Nederland og Tyskland med bobiler, men først og fremst mange slovenere og kroater – mange av dem med telt som de slår opp i skyggen av de knudrete pinjene. Mange unge mennesker. Første kvelden på restauranten satt det fire jenter og ammet hver sin lille baby ved nabobordet vårt.

Begravelse har vi ennå ikke vært på, men vi har vært på noen kirkegårder. Først i Nord-øst-Finland med mange graver fra den finske vinterkrigen – soldater som falt ved Salmijävri i løpet av noen få dager rundt årsskiftet 1939-40. Inntrykk gjorde det også med de mange barnegravene fr5a mellomkrigstida, en tid med sult, nød og sjukdom for mange. Deretter var vi også på en tysk krigskirkegård i Masuren i Polen. 800.000 tyske soldater falt på det som i dag er polsk jord - i kamp for et forbrytersk regime. Hvor mange polakker, hviterussere, ukrainere og russere som falt her vet jeg ikke. Også her kan vi lese av gravinskriptene når og hvor de store slagene sto. 7000 graver var samlet på denne kirkegården.

Her på Cres er det forøvrig deilig og varmt - så varmt at vi også svetter i skyggen. Jeg har fått epåost om at det er varmt også på Vestfoldbanen uten aircondition i disse dagene. Det er noe helt annet, der har de jo ikke sjøen to meter unna. Varme tanker gtår derfor til varme pendlere.