Reisebrev: Storken - trofast fugl som deler ansvaret for barna

Vi møtte storkene allerede i Estland. I Latvia ble det enda flere, der er fuglen en slags nasjonalfugl. Også i Litauen var det storkepar i alle landsbyer, mens aller flest er det nordøst i Polen, mot den litauiske og russiske grensa. En fjerdedel av alle storker i verden bor i Polen, der finnes det landsbyer med flere storker enn innbyggere. Å ha et storkepar i landsbyen og aller helst på sitt eget hus, er et godt tegn. I store deler av Europa har det vært en myte om at storken kommer med de nyfødte. I Litauen så vi hus der det var satt ut en figur av en stork, som et symbol på at her var det nettopp født et barn.

En eldre myte er at storken spesielt skal ha omsorg for gamle mennesker. Overalt dyrkes den som en lykkebringende fugl. Det er flott å se redene som på denne tida gjerne bebos av både far, mor og barn. En blir glad over å se den imponerende fuglen som kan ha et vingespenn på to meter.

I Nord-Tyskland og Danmark har storken nesten forsvunnet helt de siste tre tiårene. Derfor tror mange at det er en utryddelsestruet fugl, men det stemmer ikke. I Polen har antallet storker tatt seg kraftig opp. Storken liker våtmarksområder, gjerne også åkre som ligger brakk. Det moderne landbruket med drenering og bruk av kunstgjødsel har gjort at storken ikke lenger velger Danmark og Tyskland.

Storken liker å ha rede på et høyt sted, derfor slår den seg gjerne ned på hustakene. Folk legger kjerrehjul på taket for at storken skal bygge rede der framfor på pipa. Mange hus har brent ned fordi pipa var tettet igjen av storken. Men et godt rede med en storkefamilie i kan veie hele 500 kg. Det kan lett bli for mye for taket. Derfor settes det opp egne stativer hvor storken kan bygge rede.

Storken er en trekkfugl. I april hvert år kommer den tilbake til stedet der den ble født. Hann-storken kommer først og velger rede, gjerne det han hadde i fjor – men det kan det bli kamp om. En uke etter kommer hunnen. Storkene kan bli opp til 20 år gamle og de danner livslange par. Hunnen legger tre til fem egg. Enda et sympatisk trekk ved storkene er at hann og hunn deler ansvaret for både ruging og matforsyning når ungene er født. Etter femti til hundre dager er ungene voksne. Så blir de i landsbyen til midten av august da de flyr over Tyrkia tilbake til vinterkvarteret i Afrika, en tur på opptil 20.000 kilometer i løpet av et år.