Reisebrev: En historie fra Baltikum

Jeg slutter aldri å bli fascinert av historiske forbindelselinjer, særlig når de bryter med de bastante oppfatningene av det nasjonale. Et slikt eksempel er historien om familien von Campenhausen og barokk-godset Orellen som vi kom over nokså tilfeldig i Latvia.

Jeg var ute på en joggetur en morgen med bikkja og så et skilt om at Latvias eneste barokk-gods i treverk var i nærheten og var i ferd med å bli restaurert. Vi hadde overnattet ved en liten innsjø som het Unguru, på tysk: Orellen. Det er kanskje å ta sterkt i å kalle det for et gods, men det var en stor trebygning. På området lå også andre mindre trebygninger. Godset ble reist i årene før 1730 av friherre Johan Baltasar von Campenhausen. Familien bodde på godset fram til 1939. I årene etter krigen ble bygningen brukt til skole. Etter at Latvia ble en selvstendig stat er restaureringa av Orellen en del av ivaretakelsen og formidlingen av Latvias historie. De baltiske landene er slik sett fascinerende: De har bestått som nasjoner, men i liten grad som selvstendige stater. Det er jo også et problem som er blitt mer aktuelt i moderne tid. I en tid uten demokrati var det kanskje ikke så viktig om herrene som styrer deg tilhører din egen nasjon eller en annen. I nasjonsbyggingas tid ble dette viktig. Nå får vi nye historietolkninger der det påstås at Norge tjente på unionen med Danmark og at vi ikke var noen koloni, men at det også i realiteten handlet om et tvillingrike. Under vårt besøk i Åbo noen dager tidligere fikk vi et blad fra det finlands-svenske arkivet der det påstått noe liknende: Det russiske styret over Finland betød mer toleranse religiøst og politisk fordi Russland var et flerkulturelt samfunn.



Men tilbake til von Campenhausen. Slekten innvandret fra De Spanske Nederlandene på 1500-tallet. Johann Camphusen ble borgermester i Riga rett etter 1500. Hans etterkommer Hermann Camphusen trådte i den svenske kongens tjeneste ved hoffet i Stockholm etter svenskenes erobring av Livland (Estland). Hans barnebarn – vår Balthasar – ble født i 1689. Han vokste opp med å følge faren som pasje i farens militære tjeneste for Sverige. Bokstavelig talt mellom slagene fikk Balthasar sin utdanning. I 1708 ble han utnevnt til major av den svenske kongen Karl den 12. Etter slaget ved Poltava er han flyktning i Tyrkia sammen med svenskekongen. Høsten 1710 blir han tatt til fange av kongen av Sachsen og Polen – August den sterke – som var i allianse med Russland - og Danmark-Norge. Balthasar vil ikke gå over til katolisismen og tar derfor i mot et tilbud fra den russiske tsaren Peter den Store om å gå i hans tjeneste. I 1712 er han oberst i den russiske hæren og deltar i de viktigste slagene i den store nordiske krigen – nå altså på russisk side. Krigen bringer han blant annet til slag i Danmark. I 1718 blir Karl den 12 drept på Fredriksten i Halden og svenskenes krigslyst blir borte. Balthasar blir Genarguvernør i Finland som er russisk. I 1744 utnevner den svenske kongen han til Friherre samtidig som han mottar to gods i Livland (Estland) av den russiske keiserinnen. Sønnen hans blir også guvernør i Finland og Estland, med utdanning fra tyske universiteter. Balthasar blir på sine eldre dager svært religiøs og pietistisk. Den pietistiske plikt-moralen kjenner vi fra tysk og ikke minst øst-prøysisk tradisjon: Kongen eller adelsmannen er folkets fremste tjener som Friedrich den Store – konge av Prøyssen – sa på slutten av 1700-tallet. (Friedrich den Store var sannsynligvis homofil, men hans gode venn ble henrettet av Fredrichs far mens Friedrich måtte se på – som en slags beskjed om at han fikk lære seg disiplin). Det er mange gode sider ved den prøysiske pliktfølelsen, men vi kjenner vrengebildet i uttrykket prøysser-disiplin ikke minst fra andre verdenskrig. Men uansett – særlig luksuriøst kan det ikke ha vært for familien Campenhausen på Orellen: For eksempel må det ha vært beinkaldt på vinteren med bare oppvarming i første etasje. Den nøysomme livsstilen er kanskje grunnen til at godset ble så godt tatt vare på og at ingen ting ble ødelagt gjennom modernisering. Hovedhuset ble skadet ved den første russiske okkupasjonen i 1918. Da flyttet familien over i et stort sidebygg. Når familien flytter i 1939 så antar jeg at det handler om å bli hentet «heim ins Reich». Etter fire hundre års opphold i Latvia ble de fortsatt definert som tyske, til tross for at de opprinnelig var hollandske og hadde tjent svensker og russere.

I hovedbygget var det bilder og dokumentasjon om godset og familien. De var framkommet gjennom en etterkommer, Carl von Campenhausen som var professor i teologi i Marburg i Øst-Tyskland. Han døde i 1989 og fikk aldri oppleve at Latvia ble en selvstendig stat.

Ulike folkeslag har bodd i de baltiske landene gjennom hundrer av år: Tyskere, russere, estere, latviere, litauere, polske. Herredømmet over landene har variert mellom Russland, Sverige og Tyskland, Polen, Litauen og sågar Danmark. Tallin er en forvansking av Dani-linna – den danske borgen, mens byen egentlig hadde det tyske navnet Reval fram til 1919. Nazistene innførte noe ganske nytt i europeisk historie – den etniske rensinga. Den slo grusomt tilbake på dem i nederlagets timer i 1944 og 45 da tysk-ættede ble utryddet eller tvunget på flukt. Det gamle Østprøyssen forsvant og ble litauisk (det gamle Memel) og russisk ( Køningsberg ble Kaliningrad) mens Masuren og Pommern ble polsk.

I dag har vi litauere, polske, estere og latviere som tjener til sitt opphold i de skandinaviske landene. Det er ikke noe nytt under sola.


Reiserute:

30. mai: Avreise fra Tønsberg kl 19 – overnatting utenfor Eidsvoll-bygningen
31. mai: Fra Eidsvoll – Elverum – Tynset – Särna – Sundsvall. Overnatting ved Botniska viken syd for Umeå.
1. juni: Besøk i gamla Kyrkstan i Luleå som finnes på Unescos verdensarvliste. Deretter Haparanda, Tornio og overnatting ved havet i Simoniemi hvor vi fant en båthavn med gapahuk.


2. juni: Besøk på utendørsmuseet utenfor Oulu som blant annet dokumenterer tjærebrenninga i området. Deretter til Oulujärvi og Säräisniemi campinplass med padletur i den lyse sommernatta.
3. juni: Skybrudd med torden og hagl. Temperaturen falt 10 grader på fem minutter. I nærheten av Suonenjoki finner vi en nydelig plass ved sjøen der vi overnatter.
4. juni: Padling på elva, deretter til Jyväskylä der vi besøker Alvar aalto-museet. Overnatting på en hyggelig campingplass ved Naanpila med sauna om bad om kvelden.
5. juni: Tampere med besøk på Lenin-museet og Amuri Arbeiderboliger som er det mest spennende musset men kan besøke: Her er det ulike arbeiderboliger fra siste del av 1800-tallet til 1975. Deretter til Helsinki for å hente utstyr til sommerskolen i Korpo. Det var ikke kommet så vi overnattet på camping i byen Espoo utenfor Helsinki.
6. juni: Sykkeltur langs vannet i Espoo og telefonsamtaler med SAS Cargo. Deretter til helsinki med båttur til Suomenlinna som er en gammel borg og festningsanlegg utafor Helsinki. Deretter til flyplassen til krangel med SAS og finsk toll.
7. juni: Nytt forsøk på flyplassen – denne gang var kassa kommet og vi fikk den gjennom tollen. Tur til åbo og øya Korpo hvor Nordinfolit arrangerte sommerskole for nordiske fagbibliotekarer. Høgskolen i Oslo ved Læringssenteret sto for det faglige innholdet.
8-11. juni: Sommerskole i strålende vær. Sauna-kveld og båttur til Konungsskär.
11. juni: Avreise fra Korpo til Åbo og omvisning på Åbo Akademi og Turku Universitet. Deretter dro vi til Rauma som også står på Unescos verdensarvliste med sitt store antall bevarte et-etasjers trehus i bysentrum.
12. juni: Avreise til Tallin i Estland i regnvær og storm. Vi overnattet i båthavna i Pirita. Den ble bygd til seiløvelsene i forbindelse med olympiaden i Moskva i 1980.


13. juni: Rusletur i Tallin og kjøring på kvelden til Haapsalu og sykkeltur rundt i byen.
14. juni: Lunsjbesøk i Pärnu, så til Latvia og camping ved Ungur-sjøen i Nasjonalparken Gauja. Noen bygningsarbeidere i en hytte og vi var de neste gjestene på denne slitne kempings, som de sier i Latvia.
15. juni: Besøk på barokkgodset Orellen og deretter til Vilnius i Litauen der vi overnatter på City Camping, en parkeringsplass tre kilometer fra byen.
16. juni: Bytur i Vilnius med besøk på Universitetet der det var avslutning for ferdige studenter. Deretter til Polen med overnatting ved en campingplass i Wiezynsky Nasjonalpark mellom den litauiske, russiske og hviterussiske grensen.


17. juni: padletur i nydelig vær.
18. juni: Til byen Nikolaiken i Masuren, hundre kilometer mer vest.
19. juni: Kjøredag: Gjennom Polen til Katowice, inn i Tsjekkia hvor vi overnatter ved et gammelt skisportanlegg i fjellet. Ingen campingplasser, men vi spør en kar vi treffer om det er OK at vi parkerer over natta der. Det er bare hyggelig!
20. juni: Til Balatonsjøen og Camping Levendula.