Debatt om moms på ebøker

I dag har Stortinget diskutert representantforslaget fra FrP om momsfritak på ebøker. Nedafor følger innlegget mitt. Det er viktig å få fram til streamingtjenesten Wimp og andre at vi trulig får på plass en likebehandling mellom norske og utenlandske digitale tjenester og varer til norsk forbrukere, i løpet av høsten. Likebehandling i form av at det blir moms også på utenlandske tjenester. Så får vi også diskutere øremerka tiltak kontra generelle tiltak som nullmoms.


Norge er et lite språksamfunn og norske forfattere skriver for et forholdsvis lite publikum. Ut fra kulturpolitiske hensyn er det viktig å legge til rette for at norske forfattere kan leve av å skrive, og at publikum velger å lese bøkene deres. Derfor ble momsfritaket på papirbøker innført – for å gi norsk litteratur en fordel i forhold til utenlandske bøker. Det har virket. Tiltaket innebærer en subsidiering på ca 1,5 milliarder. Det er vel verdt å bruke så mye penger på norsk litteratur. Jeg skjønner bokhandlerne og forleggerne som er bekymret for om noen vil ta fra dem disse pengene, hvis vi starter en debatt om pengene kan brukes annerledes, men jeg tror likevel vi trenger en slik debatt. Ikke for å spare penger for staten, men for bedre å kunne fremme norsk litteratur. Det bør ikke gjøres endringer i dagens momsfritak uten at vi har på plass andre virkemidler. Men det er verdt å tenke over for eksempel at dag går for eksempel nesten en tredjedel av momsfritaket på papirbøker til å subsidiere bøker på utenlandsk språk – og det er mer hva alle innkjøpsordningene på litteratur og musikkområdet koster.

Innkjøpsordningene omfatter skjønnlitteratur, barnebøker og har de seinere åra blitt utvida til å dekke noe sakprosa og oversatt skjønnlitteratur. I år er det også bevilget penger til å lage en infrastruktur for å kunne utvide ordninga til å omfatte en liten satsing digitale bøker – en satsing som bør utvides.

Det er ikke noe nytt med moms på ebøker. Den har vært i flere år, også da dagens opposisjon styrte. Kulturfeltet har vært for å utvide momsfritaket, finansdepartementet har vært i mot. Dette har vært en fastlåst situasjon i mange år som vi bør komme oss ut av. At Stortinget avviser dette forslaget fra FrP vil ikke bety slutten på debatten om moms på ebøker, like lite som det betød begynnelsen på debatten.

Men det ville være en fordel om vi kunne få en konstruktiv debatt om avgrensinger av hva som er en ebok, og at denne debatten kunne skje innafor en forståelse av at vi snakker om bruk av fellesskapets midler der en krone i tapt inntekt i Finansdepartementets budsjett ikke er mindre verdt enn en krone i utgift på Kulturdepartements budsjett. Vil det være riktig å gå inn for momsfritak på ebøker hvis prisen samla blir høyere enn hva vi i dag bruker på hele bibliotekvesenet?

Vi trenger å utrede en rekke tiltak, også effekten av en eventuell flat kulturmoms som kunne være bredere enn et totalt fritak.
--
Det er ikke vanskelig å bli enige om at det er åndsverket det er behov for å støtte. Men er det åndsverket i form av det skrevne ord – eller er det åndsverket i form av ytring? Vi ser nå en sammensmelting av sjangre der oppfattingen av hva som er en bok endres: Vi får ikke bare bøker med bilder, men også med levende bilder – film. Vi får lyd og interaktivitet. Vi får grensedragninger mot film og musikk og dataspill. Skal vi diskutere en annen momsordning for ebøker enn dagens, må vi velge en løsning som har bærekraft for teknologisk utvikling i noen år.

Slik er det ikke med forslaget fra FrP som definerer eboka som en digital utgave av en papirbok. Det vil bety at svært mye faller utenom slik som for eksempel Store Norske leksikon eller andre kunnskaps- og kulturkilder som ikke vil bli publisert på papir.
--
Et synspunkt jeg har møtt er at dagens momsfritak på papirbøker er en generell bransjestøtte som setter forlagene og bokhandlene i stand til også å utgi annet enn bestselgere. Momsfritaket på bøker blir slik et bidrag fra staten i et samarbeid der statens byr på momsfritak mot at forleggere og bokhandlere tar kulturpolitiske hensyn. Det blir lett et argument for status quo. Problemet er at dagens ordning ikke stimulerer til utvikling av digitale tilbud.
--
Det er viktig at ikke markedet for digitale kunnskaps- og kulturkilder overlates til engelskspråklige forlag hvor ebøker i dag i praksis er momsfrie fordi det ikke finnes noe system for å kreve inn moms. Jeg hadde nylig et møte med de som står bak det norskutviklede musikk-streamingsystemet WiMP som kan bli en viktig konkurrent til Itunes og Spotify. De kunne gjerne betale 30 % moms, sa de, om konkurrentene gjorde det samme.

Derfor haster det med å innføre å innføre avgiftsplikt for leveranser av digitale produkter fra utlandet til forbrukere i Norge. En slik ordning tvinger seg fram etter som vi får flere varer som krysser grensene som bits og bytes via en kabel og ikke som et fysisk produkt.
Finansdepartementet har trykk på dette og vil forhåpentligvis legge fram forslag i forbindelse med statsbudsjettet. Da vil norske og utenlandske ebøker ha like konkurransevilkår med hensyn til avgifter.
--

Fra bibliotekene vet vi at bruken av digitale kilder går rett til værs, men uten en tilsvarende nedgang i bruk av papirbøker. Det er det samme som vi har sett for telefonbruk, tellerskrittene er blitt billigere og telefonene mer tilgjengelige, men de fleste av oss bruker i dag mer penger på telefon enn vi gjorde da telefonen var stor og grå og hadde skive og satt fast i veggen. Vi står overfor store endringer i produksjon, salg og bruk av åndsverk. Samtidig er det større behov enn noen gang for å beskytte norsk språk og litteratur. Det må gjøres på en gjennomtenkt måte. Jeg oppfordrer bransjen til å delta i en konstruktiv debatt om hvordan vi skal sikre norsk språk og litteratur i en digital verden. Dette er problemstillinger som både Kulturdepartementet og Finansdepartementet må ta med seg inn i sitt arbeid.
--
Når det gjelder aviser så venter vi på medieutvalgets utredning. Også her er det viktig å få en innretning på avgiftene som ikke i realiteten blir en støtte til papiravisene, men som også fremmer ny teknologi.