Flat, bred kulturmoms og målretta tiltak for å fremme norsk litteratur

I går hadde Stortinget høring om momsfritak på ebøker. FrPs Ib Thomsen har fremmet et helt bakstreversk forslag. Hans definisjon på ebøker er så snever at den er helt ubrukelig: Nemlig en digital parallellutgave av en papirbok. Det betyr at man snart vil måtte trykke papirbøker for å få momsfritak på den digitale utgaven. Hva med alle andre digitale formater – læreverk på nettet, digitale kunnskapskilder og tidsskriftsartikler osv? Skal momsfritaket gjelder bare for de nye produktene som nå skal selges for bruk på lesebrett – eller for alle digitale kunnskapskilder?

I den nære framtida vil vi se genrer smelter sammen: Mens papirbøker kan ha bilder, vil vi se at digitale bøker også vil inneholde film og lyd. Hvor går skillet mellom hva som skal ha momsfritak og ikke?

Begrunnelsen for at momsfritaket for bøker ble innført i sin tid, var å beskytte norsk språk og litteratur. Momsfritaket koster 1,5 milliarder. Nesten en tredjedel går til å støtte utenlandske bøker på utenlandske språk fordi de er på papir. Deretter går mye til å støtte bestselgerlitteratur – ofte oversatt – uten stor kulturell verdi. Momsfritaket reduserer muligens prisen på bøker i Norge, men betyr også at det går mest støtte til det som selges mest.

Ved siden av momsfritaket har vi Innkjøpsordninga. 1000 eks. av alle norske skjønnlitterære bøker pluss noen oversatte og faglitterære, blir hvert år kjøpt inn og fordelt til bibliotekene. Dette er et virkemiddel som fremmer utgivelsen av bøker på norsk språk av norske forfattere! La oss få en innkjøpsordning for digitale bøker!

Jeg er enig med dem som krever likebehandling av analog og digital kunnskap. Samtidig må vi få en definisjon på hva som er en ebok, som er så brei som mulig. Da er løsninga å innføre kulturnoms på for eksempel 8 % på utgivelser på papir, bøker til lesebrett, digitale kunnskapskilder på nett osv. Dette kan kombineres med andre målretta tiltak for å fremme norsk litteratur som Innkjøpsordning for digitale bøker, økt støtte til oversettelser av kvalitetslitteratur, forfatterstipender osv.

På høringa i Stortinget i går framsto forleggerne, bokhandlerne og forfatterne med liten evne til å tenke nytt. De ber om mer kake så lenge den er gratis, men er ikke villig til å prioritere.

Jeg spurte IKT-Norge om de rett og slett kunne tenke seg moms på papirbøker og nullsats på digitale kilder! Ja, det ville de gå for, på samme måte som vi avgiftsbelegger store og forurensende biler og gir avgiftslettelser til miljøvennlige kjøretøy.

Mest avslørende var Mediebedriftenes landsforening som tok til orde for momsfritak på PDF-utgaver av papiraviser! Vi ser at publikum i stor grad finner seg til rette med digitale aviser og svikter papiravisene. Momsfritak på pdf-aviser er først og fremst en støtte til at folk fortsatt skal abonnere på papiravisene! Avisene og det avislesende publikum ligger bare noen få år foran det boklesende publikum, trur jeg.