Bibliotekmeldinga gir oss krutt til å kjempe for bibliotekene:

Regjeringa positiv til nasjonale lisenser for digital tilgang


Bibliotekmeldinga er ikke konkret nok, mener mange. Det er det sjelden at stortingsmeldinger er. Kanskje har vi bibliotekarer for stor tro på ord på papir. Vi kan ikke forvente verken revolusjon eller nye reformer fra en stortingsmelding hvis ikke grunnlaget er lagt gjennom nitidig arbeid. Vi har ventet på Giske. For hver utsettelse av meldinga har forventninga steget. Nå er mange skuffet. Hva gjør vi nå? Jeg foreslår at vi gjør som Terje Vigen: Vi sturer en dagen eller to, så kaster vi sorgen av – og intensiverer arbeidet for bibliotekene ytterligere.

Derfor er jeg enig med BoB-redaktør Odd Letnes som sier at nå må biblioteksektoren slutte å syte. Det er ikke fordi jeg – som Hans Martin Fagerli sier - er en så ”ualminnelig trofast og snill rødgrønn bibliotekar” at jeg er fornøyd med meldinga, men fordi jeg tror meldinga gir oss mye krutt til fortsatt kamp. Det gjelder for eksempel en av de viktigste sakene for fag- og forskningsbibliotekene: Spørsmålet om nasjonale lisenser og konsortier. Her representerer meldinga et viktig gjennombrudd som vi må følge opp.

Hadde meldinga vært et saksforelegg til HiO-styret hadde den blitt tatt til etteretning uten diskusjon, skriver Fagerli som legger til at det er tiltakene - eller mangelen på slike – som er viktige. Prosaen i meldinga, vedtas ikke, skriver Fagerli.

Kanskje er det forvirring om hva en stortingsmelding egentlig er. En stortingsmelding skal skissere en politikk for fagfeltet. Det er sjelden at det kommer klare løfter og tiltak, for ikke å si at det aldri følger penger med en stortingsmelding. Alle bibliotekarer og andre bibliotekvenner må altså lære at det ikke er nok med innspill til teksten i en melding, men at vi er nødt til å skape et politisk trykk som varer over tid. Det er ikke noe stunt å sette biblioteket på den politiske dagsordenen.

I forkant av meldinga håpet noen på et rød-grønt løft for bibliotekene, på linje med regjeringas satsing på barnehager. Men kanskje glemte de da at gjennomslaget for barnehager kom som resultat av at et av regjeringspartiene hadde hatt dette som en hovedsak i over 30 år? Ikke minst som et resultat av at det var et krav om disse tjenestene fra brede befolkningslag.

Stortingsbehandlinga er nå visstnok fastsatt til 9. Juni. Det betyr at vi har halvannen måned til å diskutere og ikke minst påvirke komite-medlemmene som skal skrive sine merknader. Men tida etter 9. Juni er like viktig: Da må vi sørge for at feite ord følges opp i praksis.
Når dette er sagt, vil jeg heller ikke legge skjul på at jeg hadde håpet at man hadde kommet lenger i å kunne konkretisere noen av tiltakene som nå går til utredning.

Når det gjelder nasjonale lisenser og konsortier/lisensavtaler for tilgang til digital informasjon, står det i meldinga at regjeringa er positive til å etablere nasjonale lisenser. ”Målet må være å gi allment tilgang for innbyggerne” står det – et ganske hårete mål, etter min mening. Organiseringa av Helsebiblioteket trekkes fram som et eksempel for en avgrenset målgruppe – det er ganske konkret. I tillegg pekes det på publisering i åpne institusjonelle arkiv.

Under overskriften Tiltak står det at KD vil samarbeide med Kunnskapsdepartmentet om hvordan arbeidet med nasjonale lisenser skal utvikles videre.

Altså: For første gang har vi fått et politisk gjennomslag for nasjonale lisenser, men hvordan de skal være har jo heller ikke biblioteksektoren sjøl vært verken enige eller konkrete nok om.

Nå må vi følge opp dette videre: Jeg vil trekke fram det ungarske systemet der staten gir tilskudd som brukes til å frikjøpe noe digital informasjon for alle, og for å subsidiere i ulik grad annen informasjon for mer spesielt interesserte. Hvordan pengene brukes avgjøres av et råd med medlemmer fra institusjoner i sektoren. Eksempelet Helsebiblioteket overført og utvidet på ulike fagområder er også i høyeste grad interessant.

Når det gjelder åpne institusjonelle arkiv så viser bibliotekmeldinga til forskningsmeldinga som kom i dag 23. April. Regjeringa gjentar her prinsippet om at alle at alle vitenskapelige artikler som er resultat av offentlig finansiert forskning, skal være åpent tilgjengelige. De føyer til at man forventer at andelen offentlig finansierte vitenskapelige artikler som er åpent tilgjengelig, skal øke betydelig. Imidlertid vil ikke regjeringa pålegge forskere å legge ut artikler i åpne arkiver dersom forlagene ikke tillater dette. Retningslinjer for praksis på dette området, overlater man til institusjonene – men Kunnskapsdepartementet vil følge dette opp i styringsdialogene. For første gang er et viktig område for bibliotekene kommet inn som et tema på møtene mellom departementet og institusjonene! Regjeringa vil bidra til etableringa av Norsk vitenskapsindeks (NVI) som et felles, nasjonalt forskningsinformasjonssystem for norsk forskning samtidig som man forplikter seg til en plan med tiltak som bidrar til at en større andel av artiklene blir åpent tilgjengelige.

Utfordringene for bibliotekene blir å kunne lage og drifte åpne institusjonelle arkiv på en effektiv og rimelig måte, mens departementet vil gi oss støtte overfor våre eiere!