Oppgjør med autoritær arv er høyresidas problem, ikke SVs.

Jeg har med interesse lest Bård Vegar Solhjells kronikk i Dagbladet der han på vegne av SV tar avstand fra det han kaller SVs autoritære og anti-demokratiske arv. Samtidig oppfordrer han høyresida til et liknende oppgjør.

Venstresida har vært preget av selvkritikk. Jeg føler at Bård Vegar går langt på partiets vegne. SFerne som opprettholdt kontakten med DDR i den kalde krigen gjorde det først og fremst for å ha en åpen kanal over jernteppet. Jeg har vanskelig for å forstå at SF som parti – og seinere SV – har mye å angre på i forhold til at høyresida sto nokså konsekvent på anti-demokratisk side.

Torbjørn Røe Isaksen svarer på Solhjells kronikk i dagens Dagbladet. Høyresidas overtramp blir gjort til avvik fra enkeltpersoner, mens SV angripes for å være autoritære i dag. Røe Isaksen setter imidlertid likhetstegn mellom kampen mot at noen få skal ha eiendomsrett til det meste, og autoritære og antidemokratiske holdninger. Det er jo motsatt: Kampen for en sosialisme der ikke noe få gjennom eiendomsretten styrer over flertallet, er grunnleggende demokratisk.
“Kjernen i de liberale demokratiene er ikke flertallets ubegrensete makt til å styre, men beskyttelsen av mindretallets rettigheter” skriver Røe Isaksen. Jeg er enig i den forstand at mindretallet skal ha de samme demokratiske rettigheter som flertallet, men ikke i Røe Isaksen tolking der mindretallets rett er å få ha eiendomsretten og kunne styre over flertallet. Ideen om det klasseløse samfunn er hverken udemokratisk eller autoritær, tvert i mot.
Sosialismen skal være en utvidelse av demokratiet. Flertallet skal få innflytelse også der et fåtall gjennom eiendomsretten har bestemt. Men som forkjempere for et utvidet demokrati må vi også sørge for at mindretallet beholder demokratiske rettigheter som ytringsfrihet, pressefrihet osv. Ikke retten til å eie alle TV.-stasjoner, men retten til å slippe til som alle andre.

Det finnes neppe noe politisk parti med en tradisjon og politikk så demokratisk som SF og SV, både nasjonalt og internasjonalt. Det betyr ikke at vi ikke i ettertid ser ting vi ville ha gjort annerledes i dag, og som vi beklager. Men SF/SV er på en helt annen banehalvdel enn Høyre og Røe Isaksen når det gjelder demokrati. Vårt prosjekt har vært utviding av demokratiet, Høyres har vært å forsvare de herskende klassers makt. SVs nye prinsipp-program definerer sosialisme nettopp som en utviding av demokratiet.

Ml-bevegelsen stiller i en annen klasse. De får svare for seg. De var et blindspor for norsk venstrebevegelse. Vi som ble kalt sosialfascister av dem, har ikke noe behov for å forsvare ml-bevegelsen. Men mange av oss hadde flere diskusjoner med ml-erne om deres anti-demokratiske holdninger, enn høyresida som nå angriper SV.

Bildet: den sosialistiske aktivisten og teoretikeren Rosa Luxemburg som sa at frihet er bare frihet for de annerledes tenkende..