Jeg ser ingen grunn til å tvile på sannhetsgehalten i Trygve Aas Olsens bok om Dagbladet: Sex, drap og dårlig ledelse. Boka gir en forklaring på hvordan Dagbladet gikk fra å være en stor og respektert avis til å bli betrakta som en lettvekter-kopi av VG. Dagbladets redaktør gikk helt amok i NRK da han skulle diskutere boka med forfatteren. Det bekrefter igjen den økende selvhøytideligheten i pressa. Avisene kan karakterisere og kritisere alt rundt seg (og det er bra), men vil ha seg frabedt kritikk og diskusjon om seg sjøl (det er absolutt mindre bra).
Jeg er en av dem som har vokst opp med Dagbladet. Da jeg var barn bodde vi noen år i Alta i Finnmark. Dagbladet kom med fly fra Oslo ganske seint på kvelden. Jeg husker mange kvelder med tur gjennom skogen på Midtbakken for å komme til kiosken i Alta Sentrum for å kjøpe avisa. Å skulle kjøpe en annen avis enn Dagbladet var utenkelig. Når jeg ble voksen fortsatte det slik. Jon Michelet sa at VG var skrevet slik at bikkja hans kunne lese den, men Dagbladet hadde samfunnskritiske kommentatorer, humor i Dusteforbundet osv. I valget mellom de to avisene kjøper jeg i dag heller VG hvor det tross alt ligger journalistisk arbeid bak tabloid-oppslagene.
Det er lett å slå de som ligger nede, og det gjør Dagbladet i dag. Men det er verdt å lese om hvordan det kunne gå slik. Den historien som Olsen forteller virker altså troverdig, men man kan selv sagt ha ulike meninger. Men det må også Dagbladet tillate at vi har.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar