Se å kom i gang med e-bøker!

Aftenposten melder at Anniken Huitfeldt har gjort det klart at det fortsatt blir moms på ebøker. Jeg synes det er OK. I stedet burde presset øke for en sterkere og mer målrettet kulturpolitikk. Nedafor følger et innlegg jeg hadde i Tønsbergs Blad i går:



Momssystemet innbyr til en evig diskusjon om unntak og særordninger skriver Tønsbergs Blad på lederplass. Avisa minner om kravet om momsfritak for sunne matvarer. Det er lett å argumentere for unntak for produkter man vil at folk skal kjøpe mer av. Men hvert unntak undergraver momssystemet og kan føre til at momssatsen eller andre skatter må heves. Derfor ble partiene enige i skatteforliket om å prøve å holde på en politikk som går på bredt skattegrunnlag og lav sats. Likevel er det mange spekkhoggere som vil ha unntak.


Tønsbergs Blad gjør seg til talsmann for momsfritak på e-bøker. En grunn er at det vil også vil bety fritak for digitale aviser, som vil komme Tønsbergs Blad til gode. Jeg mener at et slikt momsfritak er feil og at det finnes mange mer effektive måter å styrke norsk språk og litteratur. I denne debatten er det mange som ber for sin syke mor.


Min interesse i saken er at jeg var med i vinter da Stortinget behandlet et forslag om momsfritak på ebøker. Til daglig er jeg sjef for et høgskolebibliotek og har tidligere jobbet som bokhandler. Jeg mener jeg er opptatt av å ta vare på norsk språk og litteratur.


Det har vært moms på digitale bøker så lenge som slike bøker har eksistert. Norske fag- og forskningsbibliotek betaler mange millioner hvert år i moms. I dag er størsteparten av fagbibliotekenes samlinger digitale. Hadde vi ikke satset på ebøker hadde vi vært irrelevante for brukerne våre i dag. Men både vi og brukerne savner norske ebøker. Jeg tror norske forleggere bare ødelegger for seg selv ved å kreve momsfritak før de lanserer sine ebok-produkter. De må komme på banen og slutte å sutre! Ebøker er framtidsrettet og miljøvennlig. Sjøl om kostnadene ved å produsere en bok skulle være like høy som en papirbok (slik enkelte hevder), er distribusjonen billigere. Jeg er bekymra for omstillingsevnen i norsk bokbransje. Den blir ikke større av momsfritak.


Momsfritaket på papirbøker koster norske skattebetalere ca 2 milliarder. Bare er en liten del av dette som kommer nå norske forfattere til gode. Momsfritaket omfatter også alle utenlandske bøker, bare de er trykt på papir.


Det kan synes ulogisk at en bok på papir skal ha momsfritak, mens den ikke får det hvis den selges som en fil. Men hva hvis fila også inneholder musikk, bilder eller film? Hvorfor skal den da ikke få momsfritak? Hva hvis boka ikke selges som en fil, men leses på nettet som f.eks et leksikon – hvorfor skal det da være moms på tjenesten? Debatten nå handler om ebøker som er kopi av papirbøker. Om kort tid vil det bety at forlagene må trykke papirbøker for å få momsfritak på e-boka. Momsfritak på e-bøker åpner for nye grensedragninger etterhvert som mediene konvergerer slik at det ikke er lett å se forskjell på feks en bok og en film. Nye grenser vil bli opplevd som like urettferdige – eller vi åpner for så vide momsfritak at milliardene vil rulle.


Alternativet til et dyrt momsfritak på Finansministerens budsjett, er å øke Kulturministerens budsjett til øremerkede tiltak for norsk språk og litteratur. Innkjøpsordningene kan flerdobles, økte stipender til forfattere og støttetiltak til utgivelser. Hvis momsfritaket skal utvides til å omfatte digitale bøker vil det fort kunne koste like mye som kostnadene ved hele det norske biblioteksvesenet.


En lavere kulturmoms på feks 8 % som da kan omfatte mer enn papirbøker, burde også kunne diskuteres. Det vil forlagsbransjen foreløpig ikke . Sannsynligvis fordi et redusert momsfritak på papirbøker vil ramme bokhandlerne som nå eies av de store forlagene.


Musikkbransjen har vært gjennom den digitaliseringa som kommer i bokbransjen. Vi har fått etablering av Itunes som selger digital musikk, Spotify som selger streaming musikk. De utfordres nå av norske WIMP som har et stort internasjonalt potensiale. WIMP har aldri krevd momsfritak for musikk, men de har krevd likebehandling med utenlandske konkurrenter. Det betyr at det må etableres et system der forbrukerne må betale moms også på musikk som kjøpes fra utlandet, f.eks fra svenske Spotify. Det er dette Sigbjørn Johnsen nå lover å få på plass. Tønsbergs Blad tviler på at det lar seg gjennomføre, men i Europa forøvrig er et slikt system på plass. Det betyr at det inngås avtaler med de store leverandørene av programvare, musikk og ebøker.


Digitaliseringa er ingen trussel. Tallene viser at norske musikere tjener mer penger enn for 10 år siden.