IMF og Island

Det har vært debatt i Klassekampens spalter om Norge, SV, IMF og Island. SV blir beskyldt for å være sosialdemokrater og ikke skikkelige sosialister. Det liker jeg dårlig.

Det må vel være Islands politikere som skal bestemme hva som skal til for å opprettholde den internasjonale tilliten til Island, spør Terje Enger i KK på lørdag. Lån Island noen egg, oppfordrer Steingrimur Njalsson i avisa mandag.

Etter min mening følger Norge opp de ønskene Islands regjering har kommet med. Island har fortsatt egg på lager, slik at fokuset må være å få høna på Island til å verpe.

Island har framforhandla en avtale med IMF – et program for stabilisering av Islands økonomi. I tråd med denne avtalen ble det utbetalt lån fra de nordiske landene til Island.

Nå står vi foran en ny gjennomgang der IMF skal vurdere om Island følger opp stabiliseringsprogrammet. Etter SVs mening har Islands regjering tatt ansvar for å rydde opp etter det nyliberalistiske eksperimentet som førte til sammenbrudd i økonomien. Norge støtter derfor at gjennomgangen må føre til at Island fortsatt godkjennes. Da har vi i tillegg sagt at det ikke må være noen egen avtale om Icesave på plass for at nordiske lån skal kunne utbetales.

Det er altså ikke slik at Island står overfor nye krav fra IMF om deregulering eller privatisering eller andre tiltak i kapitalistisk retning. Det dreier seg om at IMF må sette et godkjentstempel på den islandske regjeringas økonomiske politikk. Det har stor betydning for Islands kredittverdighet blant sine handelspartnere.

Men likevel svever Icesave over vannene. Nederland og Storbritannia arbeider innad i EU for at IMF skal utsette godkjenninga til det er på plass en Icesave avtale som de vil godkjenne. Norge må bruke sin innflytelse i Norden og i IMF til å bekjempe en slik politikk. Det er det Islands regjering ber om. Island er ikke i akutt behov for lån, de har ikke engang brukt om lånene som ble utbetalt i forrige runde. Men det er klart at situasjonen vil være annerledes hvis vi må konstatere at IMF-godkjenning er parkert for lang tid. Da mener også jeg at vi må diskutere hva Norge kan bidra med uavhengig av IMF.

Som sosialister må vi arbeide etter to strategier når det gjelder IMF: Innad må vi arbeide for mer demokrati og innsyn, og at IMF ikke stiller krav om deregulering eller privatisering som forutsetning for lån. Slike krav er ikke stilt overfor Island. Dernest må vi støtte alternativer til IMF. Et eksempel er Banco del Sur, der sør-amerikanske land samarbeider om en bank med et klart sosialt utviklingsperspektiv som vil kunne gjøre dem mer uavhengige av lån fra IMF og Verdensbanken. Banco del Sur ble stiftet i fjor etter et initiativ fra Hugo Chavez og Nestor Kirchner i 2007. Etter Attac-konferansen i Oslo nylig inviterte SV lederen av banken til et møte på Stortinget. Det er ingen motsetning mellom å støtte et slikt alternativ, og samtidig kreve innad i IMF at Island godkjennes.

Lars Egeland
Finanspolitisk talsperson for SV