Medisin-eventyr med hovedkvarter i Tromsø?

Et legemiddel som tar knekken på resistente sykehusbakterier der andre må gi seg? Og som også er ekstremt effektivt mot kreft – som faktisk kan utvikles til en vaksine mot kreft? Det høres nesten for godt ut. Men det kan se ut som om dette er virkningen av legemiddelet Lyfixar som utvikles av firmaet Lytix Biopharma i Tromsø.

Vi traff firmaets forskningssjef John Sigurd Svendsen da Finanskomiteen besøkte Tromsø 25. januar. Firmaet ble etablert i 2003 for å kommersialisere forskningsresultater fra grunnforskninga. Bak firmaet sto forskere og investorer sammen med Universitetet i Tromsø. Svendsen som også holder en professorstilling ved UiTromsø var en av gründerne. I tillegg ble det gitt forskningsmidler.

Det tar 10-15 år å utvikle et legemiddel til et kommersielt produkt, sa Svendsen. Deres mål er å utvikle Lyfixar fram til det kan markedsføres som medisin. Svendsen viste plansjer fra tester om hvordan Lyfixar tok knekken på multiresistente bakterier der dagens legemidler kun bremser veksten av dem.

De har også gjennomført eksperimenter på mus som fikk implementert kreftceller. Det var overraskende å se hvor fort kreftcellene ble uskadeliggjort. Men det mest oppsiktsvekkende var når de implementerte kreftceller en gang til på mus som tidligere var behandlet med Lyfixar og på en muse-kontrollgruppe. Hos begge gruppene vokste og spredte kreftcellene seg, men når kroppens immunforsvar hadde fått begynt å virke etter noen dager så man at de musene som tidligere hatt fått dette legemiddelet – der døde kreften hen og forsvant helt. Mens andre kreftmedisin dreper delte kreftceller men ikke får tatt has på morcella, ser det ut som om Lytix sin medisin gjør begge deler og gjør kroppen immun mot ny kreft. Det høres fantastisk ut. Nå skal legemiddelet testes ut på frivillige pasienter ved Karolinska Sjukhuset i Stockholm og ved Radiumhospitalet.

Firmaet jobber med andre prosjekter også: Kan Lyfixar innebygges i plast slik at pasienter som må ha venekateter kan ha dem lenger enn i dag, uten fare for infeksjon?

Svendsen fortalte om legemiddelet Cyclosporin som i dag brukes for å nedsette immunforsvaret ved transplantasjoner slik at kroppen ikke sklal avvise det nye organet. Legemioddelet produseres av et stort firma i Sveits, men er basert på et funn av en sopp fra Hardangervidda. Nå jobber Lytix med en sjøpurre fra havet utenfor Tromsø som det kan se ut som om også har spesielle egenskaper mot kreft ved at den kan skru av kontrollstoffene i kroppen som gjør at kreften vokser.

Lytix understreket at de har hovedkontoret sitt i Tromsø, og kun en liten filial i Oslo som er for avsides. Det lar seg gjøre å utvikle grunnforskning og anvendt forskning i et spesialisert miljø som Tromsø. Men Svcendsen etterlyste erfaring og krefter i Norge til å kunne gjøre forskning til ferdige produkter. Det må da ikke være slik at alle gode ideer først kan bli realisert hvis de kjøpes av opp internasjonal industri?

Det er nok ikke siste gang vi hører navnet Lytix Biopharma.