Kan Oljefondet bli etisk?

Ikke bruk Oljefondets nye navn ”Statens pensjonsfond utland”, oppfordret Helene Bank da Attac hadde innkalt til diskusjonsmøte på Litteraturhuset i Oslo for å diskutere oljefondet og etikk. Det var fullt hus i en middel stor sal, men det var mye grått hår blant publikum. Ved siden av Bank innledet Irene Johansen fra Arbeiderpartiets fraksjon i Finanskomiteen, og Helge Ryggvik fra UiO. Han har bl.a. en doktorgrad der han har studert norsk oljevirksomhet.

For det første er Oljefondet ikke bundet til framtidige pensjoner, for det andre er navnet Pensjonsfondet en sminking av fondet: Hvem er mot å sette av penger til pensjoner? Men kan vi virkelig være en nasjon som i framtida skal leve som rentenister og imperialister, mente Bank.

Bank pekte på at Folketrygdfondet har over tid hatt like stor avkasting som Oljefondet. Dette til tross for at Folketrygdfondet har blitt brukt til målrettede investeringer innenlands for å bygge landet, mens Oljefondet har operert i en finansiell spekulasjonsøkonomi.

I dag har vi tre virkemidler for å fremme etisk bruk av Oljefondet: Vi har såkalt negativ filtrering (at vi unngår å kjøpe aksjer), vi har positiv utvelgelse eller et aktivt eierskap der vi går inn og bruker eiermakt for å styre. Et alternativ ville være å avvikle Oljefondet – og etablere et nytt fond med formål om sosial og miljømessig avkasting. Et fond som i likhet med Folketrygdfondet, investerer i realøkonomien og ikke i finanskapitalen, mente Bank.

Irene Johansen redegjorde for Oljefondets formål – ”høyest mulig avkasting innen en moderat risiko”. I forbindelse med Stortingets evaluering av finansstarategien i vår ble det vedtatt at det skal opprettes to nye fond – et miljøprogram og et fond for bærekraftig vekst i nye markeder.

Helge Ryggvik gikk tilbake til Adam Smith, som i boka ”The wealth of Nations” spør: med hvilken rett kan norske skogeiere øke sin profitt fordi den økonomiske aktiviteten øker et annet sted? Vekst i industri i Europa økte etterspørselen etter tømmer, og dermed prisene – og fortjenesten til skogeierne – uten at de hadde gjort noe som skulle fortjene å tjene mer. Adam Smith forsvarte kapitaleiernes profitt, men grunnrente basert på eiendom av spesielt viktige råstoffer mente han var umoralsk. Det er uttrykk for en parasittisk virksomhet som ikke tilfører noe av nytte. Det er uttrykk for en protestantisk arbeidsetikk – ført videre av karl Marx som mente at det bare var arbeid som skapte verdier.

Lovverket for fossekrafta er uttrykk for Adam Smiths syn på moral, verdiene skulle tilfalle fellesskapet. Det betyr at Oljefondet er fundamentalt umoralsk hvis vi ikke ser det som menneskehetens felles eiendom.

Så sitter vi med en venstreorientert regjering som er blitt kapitalister i verden, oppsummerte Ryggvik. Men heller ikke han så andre alternativer for Oljefondet enn å bruke deler av det til nye fond med for eksempel miljøformål. Han påpekte at de to planlagte fondene var alt for små, når de er utbygd vil de bare utgjøre 0,6 % av Oljefondet!

I debatten tok Helene Bank opp tråden fra forvaltinga av den norske fossekrafta: Kunne man tenke seg en type hjemfall der Oljefondet investerte i utviklingsland, altså at man bestemmer hvor mye man synes er en rimelig fortjeneste man ønsker fra investeringene. Dertter bør investeringene tilfalle landet det er investert i.

For øvrig var det – med et forbehold for Irene Johansen – stor enighet om at det mest etiske vi kan gjøre er å ikke pumpe olja ut så fort som nå, men heller la olja ligge i grunnen for framtidige generasjoner.

Illustrasjon: Helene Bank og Kristen Nordhaug har redigert boka "I fritt fall" om finanskrisa. Fin å lsese på toget!