fredag 11. desember 2009

Første 14 dager på Stortinget


For de som måtte være interessert, skriver jeg her noen ord om mine første 14 dager på Stortinget.

Nå har jeg vært vikar i 14. dager for Inga Marte og begynner å bli litt husvarm. De tar hyggelig i mot deg på Stortinget. Praktiske ting er lagt til rette og folk hilser og slår av en prat – på tvers av partigrupper.

Det har vært ei tid med mange kveldsmøter til langt på kveld. Det er ikke så slitsomt, men en må jo være i huset til møtet er ferdig. Stortingsmøtene foregår slik at du må være i salen når møtet settes kl. 10. Deretter reiser de fleste seg og forlater salen. Så ringer klokkene når møtet er over og alle må komme tilbake å stemme. Er det kveldsmøte slutter dagmøtet kl. 16 og nytt møte settes igjen kl. 18.

Vi kan følge med i debattene fra fjernsyn på kontoret. På nettet ser vi talelista slik at vi veit når vi evt må inn i salen for å holde egne innlegg. Men ellers er jo folk ofte opptatt med andre møter: Det er møte i Finanskomiteen to ganger i uka. De er korte og formelle. Det handler om å avgi innstilling – som handler om at de rød-grønne har sine merknader og de andre partiene leverer sine. Det diskuteres ikke sak for ingen tror at de kan overbevise noen. Ellers dreier det seg om framdriftsplaner for ulike saker som skal behandles.

En gang i uka er det møte i Storfraksjonen – det vil si de rød-grønne representantene i Finanskomiteen. De to møtene jeg har vært på har SVs statssekretær Roger Schjerva vært der, sammen med finansminister Johnsen. Her deltar også partienes rådgivere. I forkant av storfraksjonen har jeg et eget møte med Roger Scjerva og SV-rådgiveren på finans, Bernt Sverre Mehammer. Før det igjen har Snorre Valen som sitter i miljøkomiteen og jeg felles miljø-lunsj med rådgiverne for de to komiteene. Det er viktig å samordne arbeidet i finans-komiteen og miljøkomiteen.

Hver onsdag ettermiddag er det gruppemøte i SV-gruppa. Dit kommer også våre folk fra regjeringsapparatet. Noen ganger inviteres andre, sist var jens Stoltenberg der med følge av Skjøtten samt rådgivere.

Ellers er det møter for Vestfoldbenken, dvs stortingsrepresentantene fra Vestfold. Møtene holdes i noble omgivelser på stortingspresidentens kontor, siden Dag Terje Andersen er valgt fra Vestfold. Vi har hatt møte med politikere og administrasjon fra Vestfold Fylkeskommune og bl.a. diskutert biogass og sykehus. Også vikingeskipene sto på dagsordenen, og fylkeskommunen tok til etterretning at slaget om å flytte skipene til Vestfold nå er tapt. Det tror jeg ikke så mange var lei seg for. Men som vestfoldinger bør vi være opptatt av at skipene blir godt tatt vare på i Oslo, det gjøres ikke nå. Derfor bør kanskje staten også tenke på å støtte arbeidet med å lage en sikkerhetskopi av Osebergskipet, et arbeid som nå pågår i Tønsberg.

I forrige uke satt jeg i salen for å høre en interpellasjonsdebatt som hadde med finanspolitikk å gjøre. Debatten var over og presidenten begynte å lese opp en masse saker knytta til 2. Gangs lovvedtak. Jeg skjønte at dette ville ta tid. Jeg så meg rundt i salen og så at det var bare presidenten og meg. Så da syntes jeg for skams skyld at jeg ikke kunne gå. Det ville jo være litt spesielt om presidenten måtte lese opp for helt tom sal? Men det var faktisk et historisk øyeblikk. Det var nemlig første gang at lovsaker ble behandlet for andre gang i Stortinget, en følge av at to-kammersystemet med Odelsting og lagting ble avviklet fra og med denne stortingsperioden.

Debattene domineres i stor grad av opposisjonen. Det er grenser for hvor mye vi kan skryte av regjeringa, men det er ingen grenser for hvor mye opposisjonen kan angripe. Jeg har for øvrig hatt ordet i to debatter: Budsjett for undervisning, og budsjett for samferdsel. I den første tok jeg til orde for økt satsing på høyere utdanning, mens jeg i samferdselsdebatten slo et slag for Sør-vest-banen – dvs sammenslutning mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen hvor første byggetrinn er en effektiv Vestfoldbane.

Det finnes mange forestillinger om stortingsrestauranten. Det er hyggelig betjening og god mat, men det er ikke noe gourmet-kjøkken. For de av oss som har vært vant med Studentersamskipnadens kantiner så er ikke prisene så himla lave heller. Det finnes for øvrig flere kantiner. Stortinget er jo et konglomerat av flere hus knyttet sammen med underjordiske ganger. Stortinget har blant annet egne innkvarteringsrom, hvor bl.a. jeg bor når det blir for seint til å ta toget hjem. I kjelleren i hovedbygget er det et flott treningsstudio, hvor jeg har tatt meg en økt om morgenen. Så hvis verden skulle være full av utilfredse velgere så kan man bare la være å gå ut, her finnes alt du trenger: Jobb, mat, seng.

2 kommentarer:

  1. Veldig ok Lars. Moro å få litt innblikk i din nye hverdag. Stå på!

    SvarSlett
  2. Hei Lars. Dette var morsom lesing. Jeg kommer nok innom her for å følge livet innafor murene på Stortinget - om jeg kan si det sånn. Veldig interessant og givende lesing. Det er spesielt artig at det er noen en kjenner som er der. Lykke til videre. Hilsen Grethe.

    SvarSlett