Skal storebror vite alt om deg?

Av Tom Kristensen og Lars Egeland, Vestfold SV

Personvernet har en forholdsvis sterk stilling i Norge, mye takket være Datatilsynets uredde og konsekvente arbeid. Nå er dette truet av EUs datalagringsdirektiv.

Personvernet gir en beskyttelse av privatlivets fred, men også rett til kontroll over opplysninger om oss sjøl - typisk private og personlige opplysninger. Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte privatlivet.

Direktivet vil kreve at tele- og nettselskaper skal lagre informasjon om hvem du kommuniserer med og hvor du befinner deg når dette skjer. Disse opplysningene skal lagres i inntil to år. De er da tilgjengelige for myndighetene om de krever innsyn.

Denne voldsomme datainnhentinga skjer med påskudd om lettere å kunne avsløre alvorlig kriminalitet. Men etter vår mening kan vi ikke godta en så sterk kontroll og overvåkning av alle for potensielt å gjøre etterforskninga mot et lite mindretall kriminelle enklere. Direktivet bytter ut etterforskningsprinsippet med et generelt overvåkningsprinsipp - data om enhver innbygger lagres systematisk i lengre tid. Etterforskningsmessig holder det heller ikke mål – er det noe organiserte kriminelle kan så er det å lure overvåkerne ved å ligge et par hakk foran.

Georg Apenes, direktør for Datatilsynet har treffende karakterisert dette som å «konservere høystakker for det tilfelle at det skulle vise seg at det er en nål i en av dem». Apenes har også brukt sterkere ord og kalt direktivet «totalitært svermeri».

Lund-rapporten dokumenterte i 1996 en utbredt og ulovlig overvåkning av personer og grupper som blei ansett å utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet. Dette kunne eksempelvis være menige medlemmer av Nei til Atomvåpen eller fagforeninger. Hvem som blir stempla som en "trussel mot rikets sikkerhet" skifter. Etter krigen var venstresida blinka ut, i dag er det typisk islamske ekstremister som er i søkelyset.

Det er ikke noe samfunn som er vaksinert mot overvåkning og ukultur, derfor er hensynet til personvernet så viktig. Med datalagringsdirektivet vil Storebror kunne overvåke deg helt lovlig, for ikke å snakke om småbrødrene som kan skaffe seg sensitiv informasjon om det innsamla materialet kommer på avveie. Ved å lagre en slik datamengde kan man risikere å utlevere befolkningen for eksempel til et diktatur ved et regimeskifte i landet.

I Norge har vi et valg store deler av befolkninga i EU-landa misunner oss. Vi kan bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen og stoppe datalagringsdirektivet.

I den nye regjeringsplattforma går SV og Sp mot datalagringsdirektivet. Ap vil innføre direktivet. De har ikke brydd seg om tungtveiende innvendinger fra personvernhold til nå. Sannsynligvis har toget gått for å få Ap på rett spor, sjøl om en kunne håpe at partiets ikke særlig stolte overvåkningstradisjoner hadde vært en vekker.

Regjeringa er delt i sitt syn, denne saken avgjøres derfor i Stortinget. FrP og Venstre er klare motstandere av direktivet. Flere Høyre-politikere har uttalt seg svært kritisk, som Torbjørn Røe Isaksen, Nikolai Astrup og Michael Tetzschner. Nå sier AP at de forventer at Høyre berger flertallet for datalagringsdirektivet. Er begeistringa for EU større enn respekten for enkeltindividet i Høyre?


Sier Stortinget ja til datalagringsdirektivet er det et ja til at grunnleggende prinsipper som personvern og privatlivets fred ikke betyr så mye likevel. Det er starten på veien mot et samfunn vi ikke ønsker oss.