IFLA onsdag: Statistikk, flerkultur og fri tilgang til informasjon

Innlegg til Bok og Bibliotek

I går fikk IFLA 1,5 millioner dollar av Bill og Melinda Gates foundation. Pengene skal brukes til å styrke nasjononale bibliotekforeninger. En viktig del av dette arbeidet er å styrke statistikkarbeidet, slik at man kan dokumentere viktigheten og omfanget av bibliotekvirksomheten. Overskuddet fra Bill Gates Microsoft drysser dermed også på Iflas statistikk-seksjon der Tord Høivik sitter. Han er innvalgt i et mindre arbeidsutvalg som skal lage et undervisningsprogram for bedre biblioteksstatistikk.
Det er ikke mange norske bidrag ved denne konferansen. Men Kirsten Leth Nilsen fra det Flerspråklige Bibliotek startet mykt med å vise bilder fra boka og fortelle om utstillingen ”Det magiske teppet” – en reise gjennom islamsk kunst. Det er en bok oversatt til 22 språk og en utstilling som også kan vises i bibliotek. Henns paper kan leses her: http://www.ifla.org/files/hq/papers/ifla75/158-leth-en.pdf
Under samme tema var det for øvrig en presentasjon fra Vesnja Injac fra Nasjonbalbiblioteket I Serbia. Hun fortalte om deres arbeid med å skape en digital samling om og av romani-befolkningen. Dette er et europeisk prosjekt under det som nå er Europarådets tiår for inkludering av romanibefolkningen. Av 46 nasjonalbibliotek i Europa var det imidlertid bare 5 som hadde bidratt med innhold. Men Injac fortalte at de bl.a. hadde fått en privat samling med hele 50.000 bilder og en ordbok skrevet for hånd i Auschwitz. Den første boka om romani-folket kom ut i England i 1547, i Serbia kom den første boka i 1893 – som den 9 boka som i det hele tatt var gitt ut i landet. I oktober dette året lanseres en portal om romanifolket på det europeiske digitale bibliotekets nettsider.
Ellers deltok jeg på en samling om miljøvennlige bibliotek. Spania har gjort mye på dette området, ved å bygge et nettverk basert på kunnskapssentra i forbindelse med naturvernområder. Det er særlig skolering innenfor miljøkompetanse som mangler.
Opphavsrett og fri tilgang til informasjon er også et tema for flere forelesninger og diskusjoner. Problemstillingene er ofte klare, men jeg synes jeg har hørt dem før: Hva skal til for å komme videre fra analyse til politisk handling?
Harald Müller fra Max Planck-instituttet i Tyskland la fram dilemmaene for bibliotekene:
- Fri tilgang på internett eller blokkering av visse sider?
- Skal biblioteket ha ansvar for brukernes brudd på opphavsrett?
- Skal brukerne være sikret anonym tilgang?
- Hva med internettbrukernes rett til personbeskyttelse?
Samtidig med at mange land erklærer høylytt at borgerne skal ha rett til fri tilgang til informasjon, vedtar mange land regler som innebærer sensur. USA har en lov for å beskytte barn mot skadelig internett-innhold. Loven pålegger alle offentligfe institusjoner som tilbyr internett-bruk for barn, å installere filtre og andre begrensninger. Det samme gjelder Tyskland og en rekke andre land. Müller reiste spørsmålet om hvem som er ansvarlig ved illegal downloading, plagiering, illegal publisering. Han fortalte om et bibliotek i Tyskland som hadde fått rettslige krav mot seg fordi filmen ”Mädchenpensionat” var blitt ulovlig lastet ned til en av bibliotekets PC’er. I EU foregår det diskusjon om datalagrinsgdirektivet som krever at data om internettbrukere blir lagret for framtidig bruk. Det er klart i strid med både politikk fra EBLIDA, IFLA og også både den internasjonale og den europeiske menneskerettserklæringen, mente Müller.
Stuart Hamilton fra IFLA fortalte at han som engelskmann hadde pleid å ha BBC som startside på nettet. For noen uker siden innførte BBC geografisk gjenkjenning på IP-nr som avslørte at Hamilton ikke satt i England når han prøvde å nå BBC sin side. Da fikk han i stedet en side med internasjonale nyheter. Denne styringen av brukernes tilgang er ikke begrunnet i politikk, men i økonomi: Reklamen skal nå brukerne mest effektivt. Han advarte sterkt mot IP-gjenkjenning. Et annet grelt eksempel gjaldt eboklesere som hadde kjøpt George Orwells bok ”1984” fra Amazon for noen uker siden. Det viste seg at Amazon ikke hadde rett til å selge teksten, derfor gikk de inn i alle kjøpernes ebøker og slettet teksten!

Gårsdagens kveldsarrangement gikk for øvrig utmerket. Alle stygge mistanker om italienernes evne til å organisere, ble avkreftet. Effektive og vennlige kelnere serverte enkel men smakfull mat på en rekke små restauranter. Kl. 21 samlet vi oss i den praktfulle Milano-domen til konsert med harpe og fiolin. Ikke hvilkensomhelst fiolin heller, denne var bygd av Stradivarius og var atskillig mer kjent enn utøveren. Ganske annerledes enn fjorårets bråkete rockekonsert i Quebec der nasjonalbibliotekar Vigdis Mo Skarstein var en av de få som nøt å svinge seg i dansen. Ellers er Milano en stille by i juli og august. Milaneserne reiser vekk på ferie hvis de har sjansen. Halvparten av butikkene er stengt på grunn av ferieavvikling. Men museene er fulle av venezianske kjøpmenn og madonnaer med barn, ja her kan man også se Michelangos ufullendte siste marmorskulpur Pieta.