En framtid for bibliotekene?

Et reisebrev fra IFLA-konferansen i Milano - skrevet til Bok og Bibliotek:

Bibliotek skaper framtid er slagordet til IFLA-konferansen som startet søndag i Milano. Men er det en framtid for bibliotekene? Spørsmålet er mer påtrengende enn noen gang: Plutselig har det gått opp for mange at en framtid uten bøker ikke er så langt unna. Samtidig velger både studenter og lærere Google framfor de digitale biblioteksystemene, ikke bare av lettvinthet men fordi Google Scholar gir flere og bedre treff enn lokale digitale bibliotek.


Den årlige IFLA-konferansen er et fargerikt fellesskap av bibliotekarer fra alle verdenshjørner. Denne gang er det litt færre enn det pleier. Folk skylder på finanskrisa, som har rammet resten av verden hardere enn Norge. Så den norske delegasjonen minst like stor som den pleier. Konferansen består av en rekke temapresentasjoner som omfatter alt fra forskningsbibliotek til barnebibliotek, fra parlamentsbibliotek til bokbusser i Afrika. En kan ikke få med seg alt, men må velge. Mitt første valg var temaet ledelse og markedsføring og akademiske bibliotek.

Bokas endelig nærmer seg. Temaet startet med Claus Ceynowa fra det Bayerske Statsbiblioteket i München som dro opp et kjent lerret med økt bruk av digitale kilder som ikke kommer via bibliotekene. Også forskernes informasjonsatferd endrer seg med hopping og flicking.

Allerede nå er mobiltelefonen det mest utbredte kommunikasjonsredskapet i verden, sa Ceynowa. I den fullsatte salen med kanskje 500 tilhørere var det fire modige som stakk opp handa og påsto de ikke hadde mobil. Biblioteket må være på mobilen til folk. Og om under 10 år må vi være der i form av tredimensjonale tjenester som Second Life.

Papirboka har ingen framtid. Allerede neste år synker prisen på e-bøker dramatisk. For de som vil moralisere over brukernes atferd, ga Ceynowa klar beskjed: Ikke prøv å endre brukernes arbeidsmåte til å passe det digitale biblioteket. Endre det digitale biblioteket til å passe til brukernes arbeidsmåte.

Men, påpekte Ceynowa, biblioteket har en framtid som et fysisk sted, som et sted for kultur, læring og tenkiung, utstillinger osv. Biblioteket har markedsverdi som noe å stole på, et sted for refleksjon, uavhengighet, konsentrasjon, eksklusivitet. Biblioteket vil være som en Fugl Føniks: Det vil brenne opp og oppstå på nytt ut fra to viktige imperativer: 1. Biblioteket som tjeneste må bli usynlig (integrert i måten man jobber på) 2. Biblioteket som sted må bli synlig!

Folka er samlingene. Neste mann ut var Eppo van Nisten fra Delft i Nederland. Han proklamerte stolt at han ikke var bibliotekar, som 92 % av verdens befolkning leste han heller ikke bøker. Livet - sa han - handler om å ha det moro. Det gjør vel egentlig ikke bibliotek, hvis vi skal være ærlige?

Van Nisten arbeidet med å utvikle biblioteket i Delft til "det mest moderne biblioteket" - rett og slett en bedre venn en Google. Akkurat som oljeselskapene står biblioteket overfor store utfordringer. Oljeselskapene vet at oljealderen renner ut. Biblioteket ville heller ikke bli oppfunnet på nytt i dag. Vi må endre oss. Allerede i dag leses de fleste bestselgerne i Japan på mobiltelefoner. Van Nistens postulat var at bøkene er ikke samlingene i biblioteket lenger, det er folka i biblioteket som er samlingen som gjør det verdt å komme dit.



Blodpris for nett. Ved denne IFLA-konferansen er det flere blogger og twitringer enn noen gang tidligere. Alvoret siger inn på forsamlingen: Vi er nødt til å endre oss. Framtida er digital, sjøl om noen fortsatt legger hindringer i veien: I Berlusconis Italia går det ikke med åpen internett-tilgang. En ting var at jeg måtte betale blodpris for tilgang til trådløst nett, men jeg måtte også skrive under en erklæring av det tildelte passordet bare skulle brukes av meg og ikke av mulige terrorister.

Ellers er det godt sommervær med 35 grader. Det er lange køer og de fleste synes maten er dyr.