Nei til oljeboring utafor Lofoten, Vesterålen og Senja!

I anledning Verdens Miljøverndag som er 5. juni, har jeg sendt kronikken nedenfor til Tønsbergs Blad:


av Lars Egeland, leder i Vestfold SV

5.juni er Verdens Miljøverndag, innstiftet av FN. Det er en dag for å markere at verden står overfor en av sine største felles utfordringer noensinne. Menneskets bruk av fossilt brennstoff har skapt en klimakrise som truer livsgrunnlaget. Vi er nødt til å kutte dramatisk i klimagassutslippene. Det betyr at vi må bort fra fossil brennstoff og over på fornybar energi. Spørsmålet om oljeutvinning utafor Lofoten, Vesterålen og Senja dreier seg om nettopp dette. I denne saken ser vi hvem som vil fortsette mot avgrunnen, og hvem som vil snu kursen vekk fra den svarte oljeøkonomien. Derfor er spørsmålet om varig vern av disse havområdene, kanskje den viktigste nasjonale miljøkampen i dag og ved høstens stortingsvalg.

I følge Havforskningsinstituttet er Lofoten, Vesterålen og Senja er blant de mest produktive havområdene i verden. Området er viktig for økosystemet i hele Barentshavet. Det er gyteplass for skreien - verdens siste store torskebestand . Det er unike korallrev på havbunnen og store forekomster av sjøpattedyr og fuglkebestander. Fra alle statlige miljøinstanser advares det sterkt mot utviunning av olje og gass i dette området, men presset fra oljeindustrien er sterkt. Nordland er Norges største og viktigste fiskerifylke, og det tradisjonsrike lofotfisket har vært drevet kommersielti tusen år. De to største fiskerorganisasjonene i Norge, Norges fiskarlag og Norges kystfiskarlag, går sterkt mot oljevirksomhet i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. De er bekymret for næringsgrunnlaget sitt. I denne kampen står også fagbevegelsen lokalt skulder ved skulder med fiskerne.

Hvorfor skal vi risikere å ødelegge dette unike naturområdet hvis det er slik at vi likevel må redusere utslippene av klimagasser? Siden 1990 har oljeindustriens samla klimagassutslipp nesten doblet seg. I dag står oljeindustrien for en firedel av utslippene. Det skyldes økt aktivitet på sokkelen. Hvert nye oljefelt som settes i drift, gjør at vi tar flere steg unna å redusere utslippene av klimagasser.

Det var en viktig SV-seier at regjeringa har vernet Lofoten i denne stortingsperioden. Men i løpet av neste stortingsperiode må regjeringa ta et varig standpunkt. Aps landsmøte vedtok en formulering om at man ikke ville gi tillatelse til oljeboring før sikkerheten for miljøet er avklart. Dette oppfatter de fleste som et ja til oljeboring, fordi vi allerede nå vet nok om hvilke skader oljeboring vil utsette havområdet for. Hvis AP-landsmøtet mente at miljøet var viktigst, kunne de sagt nei med en gang. Høyre og FrP har gjort det klart at de er for oljeboring. Det kan se ut som om spørsmålet om vern av Lofoten, Vesterålen og Senja vil være avhengig av en fortsatt flertallsregjering med AP, Sp og SV – der SV er sterkt nok til at utbyggingsvennene i AP må gi seg. En mindretallsregjering med AP – slik Venstres Sponheim ønsker – åpner for at AP kan gå sammen med Høyre og frP for oljeboring.

Oljeboring fører med seg utslipp til havet, også ved ordinær drift. I tillegg kommer selvfølgelig faren for ulykker. Høsten 2008 gikk Statens Forurensingstilsyn ut og var bekymret over det økende antallet ulykker på norsk sokkel. Oljeutslippet fra Statfjord A-plattformen i desember 2007, var en kraftig påminning om risikoen. Dårlig vedlikehold og menneskelig svikt førte til norgeshistoriens nest største utslipp. Kystverket påpekte i 2005 at beredskapen langs kysten ikke er tilfredsstillende og at oljelensene fungerer dårlig ved bølger over 2,5 meter. En rapport fra Havforskningsinstituttet peker på at fangsten av fisk går ned mellom 50 og 80 % i en radius av 33 km fra der det skytes seismikk, noe som må til for å leite etter olja.

Tilhengerne av oljeboring håper at det skal gi store økonomiske ringvirkninger i Nord-Norge. Analysebyrået ECON presenterte en rapport i 2006 hvor de påstår at oljevirksomheten kan snu norgeskartet opp ned. Dette ble imildlertid imøtegått av forskningsstiftelsen FAFO som i 2007 konkluderete med at de største ringvirkningene vil merkes i oljeselskapene i Sør-Norge. Spørsmålet er om det blir flere arbeidsplasser knyttet til oljeutvinninga enn det eventuelt kunne bli knytta til reiseliv, fiskeri og annen utnytting av fornybare lokale ressurser. En mann i båten betyr flere mann på land. Ifølge Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, gir hver krone skapt i fiskerisektoren, 0,69 kroner i inntekter til annet næringsliv.

Oljevirksomhet utgjør i alle tilfeller ingen langsiktig næringsvei, og fornybare næringer må derfor gis forrang.