Solskinn og brød og ånd

Denne bloggen har flyttet..

2011-03-31T17:09:00.001+02:00

Ny adresse er http://larsegeland.wordpress.com/

Lars Ohly: Vi har ansvaret for å sørge for at Libya ikke blir kolonimaktenes nye krig

2011-03-25T19:08:00.003+01:00

Vi var svært fornøyd med teksten i FN-resolusjonen om Libya, sa Vänsterpartiets leder, Lars Ohly, i sin hilsningstale til SV-landsmøtet. Og når vi var fornøyd er det naturlig at vi stiller opp for å få den gjennomført. Men vi skal samtidig passe på at man ikke går et eneste skritt videre enn det resolusjonen åpner for. Det skal ikke bli de gamle maktenes nye kolonikrig, sa Ohly.

Ohly fortalte ellers om privatiseringen i helsevesenet som har gått atskillig lengre enn i Norge. Det offentlige får ikke lov til å legge inn anbud, bare private. De inngår lange avtaler som strekker seg over neste valg. Selskapene lever av skattepenger, men betaler selv ikke skatt. 23 av 25 selskasper som vi har undersøkt betaler ikke skatt. Kamprad - IKEAs grunnlegger som har stukket til side over 100 milliarder, går nå inn i helsevesenet. Snart kommer det flate pakker med "skru sammen din egen hofte". Disse selskapene lever av sjuke mennesker og har ingen interesse av å drive forebyggende, å sørge for folkehelse.

Det har ikke vært et morsomnt år i Sverige. De tapte valget, fordi vi ikke var radikale nok, sa Ohly. Nå gjelder det ikke samarbeid med sosialdemokratene, nå gjelder det å skape radikal politikk.

Nå går landsmøtet i gang med å behandle beretning og regnskap. Deretter forutsetter diskusjonen om uttalelser som beregnes å holde på til midnatt. Sjøl skal jeg snakke et par minutter om en offensiv litteraturpolitikk.

Kulturlivet lurt: Ingen Shakespeare-forestilling til sommeren?

2011-03-24T13:03:00.001+01:00

Ingen Shakespeare-forestilling til sommeren?
Lars Egeland, kulturstyremedlem for SV

Da Tønsberg Bystyre vedtok å kutte samarbeidet med Teater Ibsen ble detr understreket at de pengene vi sparte skulle komme kulturlivet i Tønsberg og særlig teatertilbudet direkte til gode. Slik vet vi at det ikke gikk. Jeg beklager at hensynet til kulturlivet ikke hadde større gjennomslag. Kulturlivet føler med rette at de ble lurt.

Teater Ibsen har kommet i økonomiske vansker. Det skyldes delvis redusert bidrag fra Tønsberg og dermed reduserte statsbevilgninger. Nå sier teateret at de må droppe samarbeidet med Thesbiteateret om Shakespeare-forestilling i Thaulowhullet i sommer. Dermed får vi den situasjonen at det som framsto som en omprioritering av kulturmidler fører til at vi ikke bare mister Teater Ibsen men også Thesbiteateret.

Sjøbodteateret har også hatt forestilling i Thaulowhullet i forbindelse med Shakespeare-forestillingene. Ryker Shakespeare-forestillingen står vi i fare for at også Sjøbodteaterets forestillinger ikke kan gjennomføres. Dette er jo ekstra tragisk nå som det er brukt mye ressurser på å ruste opp Thaulowhullet som forestillingssted,

Jeg mener at vi fortsatt skal ha som mål at det skal bli Shakespeare-forestilling til sommeren. Jeg har derfor bedt administrasjonen i Tønsberg kommune om å få en sak til neste møte i Hovedutvalg for kultur der vi får en oversikt over status med hensyn til dette. Saken bør omfatte situasjonen for Thesbiteateret, Teater Ibsen og Sjøbodteateret.

Bildet er av Frank Lie i Thesbiteateret, hentet fra teaterets nettside

Historisk barnevernsløft for Vestfold

2011-03-22T13:55:00.002+01:00

På sin første dag på jobben etter pappaperm, offentliggjorde Audun Lysbakken i går hvilke kommuner som har fått styrket barnevernstjenesten sin. Vestfold kom ørlite grann bedre ut enn landsgjennomsnittet med en øking i antall stillinger på hele 12,5 %. Dette er en stor satsing på barnevernet og viser at denne regjeringen leverer konkrete resultater til de som trenger det aller mest. Målet har vært å øke kapasiteten i det kommunale barnevernet der behovet har vært størst. Det er ofte i de mindre kommunene der mangeVestfold-kommuner har fått innvilget 100% av søknaden. Det betyr for eksempel at en kommune som Svelvik øker bemanningen med 50%. De store kommunene Tønsberg, Larvik og sandefjord har også fått stillinger, men mye mindre enn det de søkte om. Samlet betyr dette at mens det har vært 468 barn pr barnevernsansatt i Vestfold vil dette nå synke til 416 barn pr ansatt.
Pengene til dette barnevernsløftet ble bevilget i Statrsbudsjettet som øremerkede midler. Det var omstritt, men helt nødvendig for å kunne få til et slikt historisk løft for barnevernet. unene Barn og unge skal ikke vente på å få hjelp hvis de trenger det.

SV-interpellasjon førte til undersøkelser om sosial dumping

2011-03-16T10:14:00.003+01:00

Interpellasjon jeg hadde levert til gårsdagens bystyremøte førte til hektisk aktivitet i kommunen. Jeg spurte om ordføreren kunne garantere at vi ikke hadde Adecco-tilstander i Tønsberg. Tønsberg kommune kjøper tjenester fra mange private leverandører inne helse og omsorg bl.a. to sykehjem samt fra private leverandører av hjemmetjenester. I tillegg kommer de private barnehagene. Kan kommunen garantere at folk får tarifflønn med tariff-festet overtidsgodtgjøring? Blir pensjonsinnskuddene betalt riktig? Finnes det systematiske brudd på arbeidstidsbestemmelsene?
Ordfører Petter Berg kunne fortelle at kommunen hadde vært i kontakt med alle leverandører av omsorgstjenester, alle barnehager samt leverandører av tekniske tjenester. Alle har måttet svare på de spørsmålene jeg stilte i interpellasjonen. I tillegg har kommunaldirektør Pål Thalmann hatt et eget møte med Adecco for å diskutere bruk av vikarer. Svarene var negative fra alle. Altså: Alle garanterte at både fast ansatte og vikarer ble betalt tarifflønn og overtidsgodtgjøring, pensjonsinnskudd blir betalt på riktig måte og det er ikke systematiske brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Fra en kommunal institusjon ble det innrømmet at de hadde opplevd brudd på arbeidstidsbestemmelser.
Det var selvfølgelig gode nyheter. Det er imidlertid to haker ved det: Den første er at det skulle ikke være nødvendig med en interpellasjon for at kommunen så behovet for å gripe fatt i denne saken. Den andre er at det ikke gjennomføres systematiske kontroller for å sjekke at opplysningene stemmer.
Imidlertid har Administrasjonsutvalget bestemt at man ønsker å se nærmere på kommunens bruk av vikarer. SV vil også ta opp i Administrasjonsutvalget hvordan vi kan bedre rutinene med kontroller både med hensyn til at kvaliteten på tjenestene er gode nok, og at det ikke skjer brudd på avtaler og lovverk for de ansatte. SVs mål er selvsagt å re-kommunalisere disse tjenestene – for å sørge for at skattepengene går til omsorg og ikke til profitt. Samt å kvitte oss med den dyre og byråkratiserende bestiller-utfører-modellen.

Bilde fra Flickr - tatt av aasmundSV

Seier for fisk og miljø i Lofoten

2011-03-12T11:35:00.001+01:00

Regjeringa vil ikke åpne for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er et slag på kjeften for olje-lobbyen og en seier for fiskeri, reiselivsnæring og for en miljøvennlig klimapolitikk! En gledens dag for flertallet av det norske folk som sier nei til oljeboring!

Regjeringas beslutning betyr at det ikke blir boring, ingen ny seismikk og ingen konsekvensutredning. Lofoten er gyteområde for verdens største torskestamme, 90 % av all torsk fanget i Norge gyter her. Det er kunnskap som vi ikke hadde ved forrige oppdatering av Forvaltningsplanen for 4 år siden. Derfor er det viktig med fortsatt kunnskapsinnhenting. Det skjer ingen endring av reglene for arbeid med Forvaltningsplanen som vil gjøre det lettere å kunne gjennomføre en åpningsprosess etter Petroleumsloven. Oljedepartementet kommer ikke tyngre inn enn tidligere. Den eneste endringen er at det skal gjøres et arbeid på tvers av flere departementer for å hente inn kunnskap om hvordan vi kan satse enda mer på fiskeri- og reiselivsnæringen.

Regjeringas vedtak betyr ikke at Lofoten er varig vernet. Det finnes ikke noe lovgrunnlag i dag for å vedta varig vern. SV vil gjerne ha en slik lov, det kan skje i forbindelse med arbeidet for å gi Lofoten Verdensarvstatus fra Unesco. Slikt sett er Lofoten-vedtaket like lite varig som beslutningen om ikke å søke EU-medlemskap i 1994: Spørsmålet kan tas opp av en ny regjering etter et valg hvis SV ikke blir sterke nok til å stoppe det.

Vedtaket vil forhåpentligvis dreie fokuset fra å åpne nye sårbare områder for oljeindustri, over til å utnytte allerede åpna områder. For regionen er det mye større potensiale i fisk og reiseliv. Fisk er den tredje største eksportartikkelen etter olje og metall. Også reiselivet er en vesentlig næring som står for 6,7 % av sysselsettinga. Til sammenligning førte Goliat-utbyggingen til ingen lokale oppdrag. Tregionalt i Nord Norge fikk man bare 0,36 % av oppdragene.

Det er ikke synd på oljeindustrien om den vike. Industrien har et stort potensial i økt utvinningsgrad. En økning i utvinningsgraden på en prosent tilsvarer bruttoverdier på om lag 270 milliarder kroner, ifølge Åm-utvalget som har foreslått over 40 tiltak for økt utvinning. I dag ligger rundt halvparten av oljen igjen i bakken etter nedstenging. Oljenæringa må vise magemål. Det er uhøflig å be om ny porsjon før man har spist opp den første!

I noen medier fremstilles saken som et kompromiss der Lofoten byttes mot åpning av Barentshavet. Det er ikke riktig. Vi vet mye mer om Lofoten enn om Barentshavet, derfor er det viktig å samle mer kunnskap. Når det er gjort vil det sikkert bli en debatt om området skal åpnes for boring hvis det er interesse for dette fra oljeindustrien. Den avgjørelsen er ikke tatt.

Noen gir også inntrykk av at det blir lettet på restriksjonene for dumping av boreslam langs Finnmarkskysten. Her har det tidligere vært spesielt restriktive regler, mens nå blir reglene for resten av landet gjeldende. Det er ikke for å gjøre det lettere for Oljeindustrien å forurense, men på anbefaling fra Klimadirektoratet som påpeker at den lange transporten av slam gir store klimautslipp.

Hvordan unngå at kulturforskjeller i jobbintervjuet hindrer oss i å få dyktige ansatte med minoritetsbakgrunn?

2011-03-10T08:41:00.003+01:00

Jobbintervjuet er den mest brukte utvalgsmetoden ved tilsetting. Personlig egnethet slik den framstår i jobbintervjuet kommer ofte på bekostning av annen formell kompetanse og arbeidserfaring, i følge professor Gro Mjeldheim Sandal. Hun er arbeids- og organisasjonspsykolog, ansatt ved Universitetet i Bergen hvor hun leder en forskningsgruppe som arbeider bl.a. med temaet rekruttering av minoritetsbefolkning. I dag holdt hun seminar på Høgskolen i Oslo.
Sandal mente at vi burde dempe vekten på intervjuet samtidig som vi må tilrettelegge jobbintervjuene bedre slik at de bedre kan avdekke det som er viktig for å ansette riktige folk – uten å utelukke søkere med minoritetsbakgrunn. Å jobbe med kulturforskjeller er ikke enkelt, men mulig og nødvendig, sa hun.
Å rekruttere framtidige medarbeidere er en risikosport. Ofte fører det til det Sandal kalte homososial reproduksjon – man velger folk som er lik en selv. Det kan føre til at bedriften går glipp av mange dyktige medarbeidere. Ikke minst hvis man mener at mangfold fremmer kvalitet og produktivitet. Men for mange ledere er det fortsatt slik at man bare mener at innvandrere skal få stille likt med nordmenn, ikke at de har en egen kompetanse som det kan være viktig å få tak i. Det er også utbredt å bruke innvandrere som en reservestyrke som hentes inn i gode tider og sparkes ut i dårlige og som gjør de jobbene nordmenn ikke vil ha.
Sandal har undersøkt hva folk i ulike land vil legge vekt på i et jobbintervju der de skal presentere seg. Hun har også undersøkt hva norske ledere legger vekt på ved intervjuet. De legger vekt på initiativ, en uformell tone, øyekontakt. Et særegent skandinavisk trekk er å ønske kandidater med evne til selvrefleksjon, altså for eksempel ved å snakke om sine egne svake sider. For svært mange kandidater fra andre land er det noe man aldri vil snakke om. Norske ledere vil ha realisme og kandidater med interesse for virksomheten de har søkt jobb i. Kandidater som kan vise hvordan egen kompetanse har relevans i jobben de har søkt. Ofte sier utenlandske søkere at de ikke får spørsmål om faglige sider ved jobben i det hele tatt. De får åpne spørsmål der de bes fortelle om seg sjøl, om egne egenskaper på godt og vondt. Å ønske å gi et godt inntrykk av seg sjøl er viktig for mange utenlandske kandidater, men fører til mistenksomhet og negativitet hos mange norske ledere. Mens kandidatene har forberedt seg på faglige spørsmål, kommer andre spørsmål overraskende. Det er rett og slett slik at mange norske ledere og innvandrere har helt motsatte preferanser for hva de oppfatter er viktig ved et intervju.
Sandal understreket at kulturforskjeller ikke er statiske, men endrer seg over tid. Hun brukte begrepet akulturasjon som handler om innvandrernes tilpasning til kultur på jobben, men også om arbeidsplassens tilpasning til innvandrerne. Ofte vurderer ledere at en utenlandsk søker ikke passer inn blant kollegene. Utenlandske søkere blir oppfatta som mindre “likende”, men her undervurderer man ofte akulturasjonen.
Sandal hadde også undersøkt ledernes egenskaper. De som helst ville holde bedriften mest mulig etnisk norsk er ofte preget av lav emosjonell stabilitet, lite sosialt initiativ og lite kulturell empati. Dette er viktig å tenke på ved rekruttering også av etnisk norske ledere, sa hun.

Sandal satte opp følgende liste for å forbedre jobbintervjuene:
1. Strukturer intervjuet med faste spørsmål som alle kandidater skal svare på.
2. Bruk retrospektive intervjuer framfor å stille kandidatene overfor hypotetiske situasjoner. Det reduserer språklige misforståelser og bringer lettere fram kandidatenes reelle erfaringer.
3. Ha intervjupaneler der en av deltakerne har innvandrerbakgrunn – for å avsløre misforståelser og skape trygghet for kandidaten. Bakgrunnen bør være så lik som kandidatens som mulig.
4. Ikke stol for mye på intervjuet – bruk også andre kilder som referanser.
Seminaret ble åpna av rektor Sissel Østberg som kunne opplyse at HiO har 17% studenter med minoritetsbakgrunn. Antallet ansatte med en slik bakgrunn er langt lavere. Østberg la ikke skjul på at HiO ikke har oppnådd sine mål om rekruttering av ansatte som i større grad gjenspeiler sammensetningen av studenter og befolkning i Oslo.

Bildet: Professor Gro Mjeldheim sandal - bildet er hentet fra UIBs nettsider. Sandal jobber forøvrig med temaet kulturforskjeller i ekstreme miljøer, f eks romfart der hun er rådgiver for ISS - ikke den private servicegiganten, men den internasjonale romstasjonen.

8. mars: Kvinner tjener 60 % av menn - må leve av andres arbeid

2011-03-08T16:46:00.002+01:00

Kvinner tjener gjennomsnittlig rundt 200.000 kr i Norge i dag – før skatt. Det skyldes to ting: At kvinnelønna bare er 80% av menns lønn for likeverdig arbeid. Og at kvinner i så stor grad jobber deltid.
Dette var hovedpoenget til arbeidslivsforsker Nina Amble ble Arbeidsforskningsinstituttet da hun innledet på 8. mars-frokosten til Høgskolen i Oslo. Amble tok utgangspunkt i et sitat fra Aslak Sira Myhre i en kronikk i Aftenposten forrige uke: Det er typisk norsk å leve av andres arbeid, skreiv Myhre. Han pekte på Northug som ligger bak i langrennssporet og lar andre gjøre jobben med å dra feltet, for så å sprinte de siste hundre metrene for å sikre gullet. På samme måte har vi det med Oljefondet og ikke minst polakker som vi forventer skal gjøre jobben vår, skreiv Myhre. Amble tok dette videre som en utfordring til kvinnene og til arbeidslivet: Det må bli slutt på den utbredte bruken av deltid, mente Amble.
For de lavest lønte – kvinnene i helsevesenet – ser vi at vaktene blir redusert. Hvis du i stedet for å slutte vakt halv fire, slutter vakta klokka tre, så betyr det en halv arbeidsdag ekstra i uka. Skal du leve av slike vakter med 100% stilling ender det fort med at du må jobbe både lørdag og søndag. Det går – fordi det ikke er meninmga at kvinnene skal leve av lønnsinntekta. Bussjåfører må også ofte tilpasse seg skift der de har pauser mitt på dagen. Men ingen foreslår at buss-sjåfører bare skal jobbe 6 timer om dagen. For de er jo menn og skal leve av jobben, - og ofte forsørge en annen.
I Norge er det 660.000 arbeidstakere som jobber deltid – over 500.000 av dem er kvinner. Vi regner med at det koster 100.000 å administrere en arbeidstaker, sa Amble. Kanskje koster det til og med mer å administrere en som jobber deltid. Hvis vi tar summen av tapte årsverk som følge av deltid i kommunehelsetjenesten i forhold til hvor mye det koster å administrere dem, så utgjør summen 13 milliarder! 113.000 flere årsverk hadde det vært om kvinnene i kommunehelsetjenesten hadde jobbet heltid!
Deltid pakkes inn i myten om den gode mor, mente Amble. Samtidig ser vi at fillipinske kvinner må forlate barna sine hos bestemødrene for å reise hit for å gjøre de omsorgsoppgavene etnisk norske kvinner ikke vil ta, fordi de ønsker deltid.
Å få slutt på deltiden er nødvendig – og er en utfordring til arbeidslivet og arbeidstakerorganisasjonene, men også en utfordring til kvinnene! Undersøkelser viser at folk som har mindre enn 80 % stilling ofte mister tilknytningen til arbeidslivet. De kommer inn i en ond sirkel der de blir slitne på grunn av deltidsjobben og reduserer stillingen enda mer for å kunne klare jobben. Og blir mer og mer avhengig av å bli forsørga.
Frie kvinner kan forsørge seg sjøl. Det er helt nødvendig mente Amble.

Spørsmål til Tønsberg-ordføreren: Sosial dumping i Tønsberg?

2011-03-01T16:18:00.004+01:00

Tønsberg kommune kjøper sykehjemsplasser ved to private sykehjem. Vi har også avtaler med mange private barnehager samt med private leverandører av hjemmetjenester. Til neste bystyremøte har jeg fremmet en interpellasjon der jeg spør ordføreren om han kan garantere at vi ikke har Adecco-tilstander i Tønsberg.

Maribu og Marie Treschow sykehjem er drevet av firmaet Attendo care. Det er firmaet som i følge Aftenposten ikke har råd til å bnytte bleier. En tidligere ansatt ved Midtåsen sykehjem i Oslo - drevet av Attendo Care - uttalte til Aftenposten i 2007::

"Vi fikk beskjed om at vi skulle spare når det gjaldt bleier. Om det var en liten skvett i bleien, skulle vi bare putte den på igjen. Helgekos er vanlig i de fleste norske hjem, men det eneste vi hadde å friste de eldre med, var noen tørre kjeks."

Den norske avdelinga av Attendo Care, har en aksjekapital på 100 000 kroner, men hadde samme år et overskudd på 14,3 millioner. Det er mer enn 9 prosent av selskapets inntekter. Pengejaget på Midtåsenhjemmet gikk så langt at Fylkeslegen måtte gripe inn. Aftenposten fortalte at: “Ansatte ved det private sykehjemmet mener uforutsette dødsfall skyldes manglende oppfølging.” er vi sikker på at vi ikke har slike tilstander ved firmaets sykehjem i Tønsberg?

Derfor spør jeg ordføreren om han kan garantere at det ikke eksisterer lignende brudd på avtaler og arbeidsmiljølovgiving i virksomheter som drives for midler fra
Tønsberg kommune, evt i kommunenes egen drift.

Jeg spør:
- Kan det garanteres at ingen betales under tariff i virksomheter som
Tønsberg kommune kjøper tjenester fra?
- Kan det garanteres at pensjonsinnskudd blir betalt slik de skal i de
samme virksomhetene?
- Kan det garanteres at det ikke finnes brudd på arbeidstidsbestemmelsene eller andre systematiske brudd på arbeidsmiljølovgivingen i bedrifter som kommunen kjøper tjenester fra?

Ja til mer kunnskap, nei til oljeboring

2011-02-20T17:47:00.002+01:00

Oljeforkjemperne har nå slått inn på en ny linje. Tidligere mente både AP, Høyre, LO og Oljeindustriens Landsforening at vi hadde mer enn nok kunnskap til å kunne si ja til oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Nå prater de varmt om at vi tvert i mot trenger mer kunnskap og at en konsekvensutredningen etter Petroleumsloven ikke betyr at vi samtidig sier ja til boring. Vi må ikke la oss lure.

I fjor kom det såkalte kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanen for havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Den nye kunnskapen som ble lagt fram gikk i disfavør av de som vil starte oljeboring: Det ble dokumentert merb sårbar natur, mer utsatte sjøfuglstammer, og fremfor alt: Det er mye mindre olje utenfor Lofoten og Vesterålen enn oljeindustrien hadde trodd. SV er ikke i mot at vi fortsetter dette dokumentasjonsarbeidet og innhenter mer kunnskap.

En konsekvensutredning etter petroleumsloven er imidlertid noe annet. Da er det ikke lenger Miljøverndepartementet som håndterer saken, men Oljedepartementet. Da har man i prinsippet sagt at man ønsker å starte oljeboring, men at vi først må sjekke hva vi kan gjøre for å redusere miljøkonsekvensene. De aller fleste konsekvensutredningene ender med at man sier ja – på visse betingelser.

Humorprogrammet «Hallo i uken» kommenterte saken med en sketsj om en sliten alkoholiker som skjønte at om han skulle berge livet så måtte han slutte å drikke. Men før han sluttet skulle han gjennomføre en konsekvensutredning: Han drakk en flaske sprit, og konkluderte med at det i grunnen var godt. Slik er det: Vår utfordring er jo å sørge for å få et næringsliv som er mindre avhengig av å pumpe olje. Da kan det umulig være lurt å sette verdens siste store torskestamme i fare for å få mer av det vi må bruke mindre av i framtida.

Det norske folket er delt omtrent på midten i spørsmålet om oljeboring. Det er flertall mot i SV og SP, men også i AP viser en gallupundersøkelse offentliggjort i Nationen. I Nord-Norge er det flertall mot oljeboring. Sterkest oppslutning om boring er det i Rogaland. Der ønsker man å få ordre til verkstedindustrien. Det er kanskje her oljearbeiderne som skal pendle til Lofoten vil bo. Erfaringen fra Melkøya ved Hammerfest viser at oljeutbygginga ikke gir mange arbeidsplasser lokalt.

Sosial dumping eller menneskehandel? Besøk av Dovite Mazulyte på SVs årsmøte

2011-02-13T18:49:00.002+01:00

Det var et sterkt innslag på Vestfold SVs årsmøte da litauiske Dovite Mazulyte kom på besøk. Partiet hadde nettopp vedtatt en uttalelse om “nulltoleranse for sosial dumping” der det blant annet ble krevd at grove eksempler på sosial dumping må etterforskes som menneskehandel. Det er Dovites historie et eksempel på: Gjennom internett fant hun fram til en landsmann som tilbød jobb i Norge. Det virket som det var ryddige forhold. Hun inngikk arbeidskontrakt og reiste til Sandefjord før jul i fjor. I Litauen etterlot hun seg et barn hos bestemoren. I Sandefjordr har hun jobbet i litauerens skobutikk. Men lønn har hun ikke fått. Nå må hun ut av det rommet som arbeidsgiveren hadde skaffet henne fordi hun ikke har penger å betale med. Litaueren har etablert et enkeltpersonforetak. Han “glemte” å melde Dovite inn som arbeidstaker, slik at hun ikke har noen rettigheter. Ved siden av skobutikken driver han et snekkerfirma. Nå viser det seg at han har holdt på som dette i minst et par år, uten å bli stoppet. Når folk gir opp å få ut lønn, reiser de tilbake til Litauen fattigere enn da de kom.
Dovite kom i kontakt med Raymond Marthinsen i Fellesforbundet. De tar saken på den måten at de krever lønna utbetalt og firmaet slått konkurs om det ikke kan betale. Marthinsen som også er faglig leder i Vestfold SV, tror at Dovite vil få pengene sine, men det vil ta mange måneder. – Dessverre er hun ikke et enestående tilfelle, sier han, - det finnes flere som henne.
Foruten orienteringen til SVs årsmøte, fikk hun også snakke med SVs innvandringspolitiske talsperson på Stortinget, Heikki Holmås som er opptatt av hvordan slike useriøse selskaper kan stoppes. Årsmøtet hadde også en innsamling – ikke som almisser – men som praktisk solidaritet til Dovite.

Bildet: Dovite Mazulyte og Raymond Marthinsen, faglig leder i Vestfold SV

Her er uttalelsen som Vestfold SVs årsmøte vedtok:
Nulltoleranse for sosial dumping!
Uttalelse fra årsmøtet i Vestfold SV

Sosial dumping rammer stadig flere arbeidstakere – spesielt innenfor bransjer der fagorganiseringen er svakest. Det vil si rengjøring, privat omsorg og annen servicesektor med stor kvinneandel. Via private jobbformidlingsbyråer blir arbeidstakere lurt eller svindlet av arbeids- og eller oppdragsgiver og må reise tilbake til hjemlandet fattigere enn de var, med gjeld i hjemlandet og utestående lønn i Norge

Saken om den litauiske kvinnen Dovite Mazulyte, er et eksempel på dette. Hun ble lokket til Sandefjord for å jobbe, men fikk ikke lønn.

Norske og utenlandske arbeidere har felles interesser i å kjempe mot underbetaling. Seriøse firmaer svekkes i konkurransen med de som bruker ulovlige, useriøse underleverandører. Bruk av useriøse utleiefirmaer og formidling av arbeidskraft – også som ”selvstendige næringsdrivende” eller det som er kalt kontraktørvirksomhet – falske enkeltmannselskaper må forbys ! Det må settes en stopp for at slike selskaper etablert i utlandet med formål å drive i Norge.

SV krever at slik grov utnytting av utenlandsk arbeidskraft etterforskes som menneskehandel. SV vil ha nulltoleranse for sosial dumping. Økt fagorganisering og inngåelse av flere landsomfattende tariffavtaler vil være viktig i kampen mot sosial dumping. Tiltak for å fremme dette er skattefritak for all fagforeningskontingent og lettere adgang til å allmenngjøre tariffavtaler.

Det må innføres langt høyere bøter, straffetiltak og inndragning av fortjenester for lovbrudd på dette området.

Bør folk flest stemme på eiendomsbaronenes kandidat?

2011-02-03T16:26:00.003+01:00

På onsdag skal Bystyret behandle rapporten fra Pricewaterhouse Cooper om Moldvær og Olsens samrøre med utbyggeren på Jarlsø. Både konsulentselskapet og kontrollutvalget retter kritikk mot de to politikernes handlemåte som de mener er brudd på kommunenes etiske reglement. Det har vært spekulert i om Jarlsø-saken ville svekke Moldværs sjanse til å bli nominert på førsteplass på FrPs liste. Slik gikk det ikke, fordi han fikk hjelp, trolig fra kjent hold: To andre eierndomsbaroner – Ramski og ACNors Abrahamsen – grep inn på nominasjonsmøtet til fordel for bygningsrådsleder Moldværs førsteplass. De to er blant annet aktuelle som interessenter til utbygging av Stensarmen. Der råder rådmannen til at kommunen ikke bør selge sine festetomter, og det blir spennende å se hvordan det går ved den politiske behandlinga.

Nå vet vi i allefall hvilken kandidat de mest offensive eiendomsbaronene i Tønsberg foretrekker. Jeg er ikke så sikker på om det er en anbefaling for folk flest.

Bilde: Tønsberg Kommune

Oppgjør med autoritær arv er høyresidas problem, ikke SVs.

2011-01-27T20:50:00.003+01:00

Jeg har med interesse lest Bård Vegar Solhjells kronikk i Dagbladet der han på vegne av SV tar avstand fra det han kaller SVs autoritære og anti-demokratiske arv. Samtidig oppfordrer han høyresida til et liknende oppgjør.

Venstresida har vært preget av selvkritikk. Jeg føler at Bård Vegar går langt på partiets vegne. SFerne som opprettholdt kontakten med DDR i den kalde krigen gjorde det først og fremst for å ha en åpen kanal over jernteppet. Jeg har vanskelig for å forstå at SF som parti – og seinere SV – har mye å angre på i forhold til at høyresida sto nokså konsekvent på anti-demokratisk side.

Torbjørn Røe Isaksen svarer på Solhjells kronikk i dagens Dagbladet. Høyresidas overtramp blir gjort til avvik fra enkeltpersoner, mens SV angripes for å være autoritære i dag. Røe Isaksen setter imidlertid likhetstegn mellom kampen mot at noen få skal ha eiendomsrett til det meste, og autoritære og antidemokratiske holdninger. Det er jo motsatt: Kampen for en sosialisme der ikke noe få gjennom eiendomsretten styrer over flertallet, er grunnleggende demokratisk.
“Kjernen i de liberale demokratiene er ikke flertallets ubegrensete makt til å styre, men beskyttelsen av mindretallets rettigheter” skriver Røe Isaksen. Jeg er enig i den forstand at mindretallet skal ha de samme demokratiske rettigheter som flertallet, men ikke i Røe Isaksen tolking der mindretallets rett er å få ha eiendomsretten og kunne styre over flertallet. Ideen om det klasseløse samfunn er hverken udemokratisk eller autoritær, tvert i mot.
Sosialismen skal være en utvidelse av demokratiet. Flertallet skal få innflytelse også der et fåtall gjennom eiendomsretten har bestemt. Men som forkjempere for et utvidet demokrati må vi også sørge for at mindretallet beholder demokratiske rettigheter som ytringsfrihet, pressefrihet osv. Ikke retten til å eie alle TV.-stasjoner, men retten til å slippe til som alle andre.

Det finnes neppe noe politisk parti med en tradisjon og politikk så demokratisk som SF og SV, både nasjonalt og internasjonalt. Det betyr ikke at vi ikke i ettertid ser ting vi ville ha gjort annerledes i dag, og som vi beklager. Men SF/SV er på en helt annen banehalvdel enn Høyre og Røe Isaksen når det gjelder demokrati. Vårt prosjekt har vært utviding av demokratiet, Høyres har vært å forsvare de herskende klassers makt. SVs nye prinsipp-program definerer sosialisme nettopp som en utviding av demokratiet.

Ml-bevegelsen stiller i en annen klasse. De får svare for seg. De var et blindspor for norsk venstrebevegelse. Vi som ble kalt sosialfascister av dem, har ikke noe behov for å forsvare ml-bevegelsen. Men mange av oss hadde flere diskusjoner med ml-erne om deres anti-demokratiske holdninger, enn høyresida som nå angriper SV.

Bildet: den sosialistiske aktivisten og teoretikeren Rosa Luxemburg som sa at frihet er bare frihet for de annerledes tenkende..

Oppgjør med maktesløsheten

2011-01-24T16:13:00.000+01:00

Hvorfor var det ingen fakkeltog for den irakiske familien fra Tønsberg som ble deportert uka før Maria Amelie ble arrestert? Spørsmålet reises av både Tønsbergs Blad og andre. Jeg tror svaret ligger i den følelsen av maktesløshet som har overmannet mange som ønsker en mer human flyktningepolitikk. Over hele landet er det skoleklasser og naboer og nærmiljøer med samme opplevelser. De har blitt kjent med folk som har kommet hit på flukt. Ofte er det barn som er født i Norge og som ikke har noe annet hjemland. Likevel blir de brutalt vekket om natta av mannsterkt politi som skysser dem ut av landet til en utrygg framtid. Mange har reagert, men har følt at det ikke var mulig å gjøre noe med det. Arrestasjonen av Maria Amelie på Nansenskolen i Nansenåret ble så grotesk at man likevel reagerte. Maria Amelie ga de papirløse et ansikt, for å bruke et forslitt uttrykk. Det har gitt nytt mot til alle dem som mener at norsk flyktningepolitikk er for restriktiv. Kanskje blir maktesløshet nå erstattet av raseri og politisk handling.

Det blir det en mulighet til allerede på onsdag, da venner av den eldste gutten – Torvan – arrangerer fakkeltog for Torvan og familien hans. Familien har bodd 7 år i Norge. De to yngste barna er født her. Lovverket gir anledning til å ta humanitære hensyn, men etter klare politiske signaler legger flyktningmyndighetene bare vekt på det de kaller “innvandringspolitiske hensyn”. Det betyr at alle saker skal behandles slik at de vframstår som eksempler på at det er håpløst å søke asyl i Norge.
I regjeringas Soria Moria-erklæring står det blant annet at Norge skal basere seg på en praksis som er lik sammenlignbare land. 22 av 27 EU-land har i dag en ordning som gir grupper av papirløse lovlig opphold. Det må også Norge lage. Det er uverdig når vi har mennesker som har oppholdt seg opptil 18 år papirløst i Norge. I tillegg bidrar det til svart arbeid og kriminalitet.

Tilhengerne av en restriktiv asylpolitikk argumenterer med at vi bare skal gi opphold til de som har et reelt beskyttelsesbehov. Jeg er enig i at det er det viktigste. Men Norge definerer beskyttelsesbehov svært strengt. Ofte ser vi at mennesker fra stater med lite rettsikkerhet føler seg forfulgt, ikke av staten som følge av politisk aktivitet, men av andre klaner, tidligere samarbeidspartnere osv. Det er ofte en grunn til at folk foretrekker årevis med papirløs tilværelse i Norge framfor å vende tilbake til hjemlandet.
Reaksjonene mot arrestasjonen av Maria Amelie skapte en folkebevegelse som gjorde det mulig for SV i regjeringa å tvinge fram en forskriftsendring som forhåpentligvis vil føre til at Maria kan komme snart tilbake med papirer og arbeidstillatelse. Forskriftsendringen vil også gjelde andre i samme situasjon. Men fortsatt er det slik at barna straffes for foreldrenes handlinger, at barn blir deportert sjøl om de er født i Norge fordi foreldrene kom hit ulovlig. Også her må vi få til en endring. Det kan vi sloss for på onsdag.

Asylpolitikk: Vi trenger et rausere samfunn

2011-01-23T16:20:00.002+01:00

SVs landsstyre vedtok en uttalelse om asylpolitikk før vi gikk fra hverandre i går. Uttalelsen kom etter noen hektiske dager med mye forhandlinger i regjeringsapparatet. Gevinsten SV fikk til er at Maria Amelie - og andre papirløse flyktninger - kan få en slutt på den uverdige og umenneskelige situasjonen som papirløse: De kan søke arbeidstillatelse og få dokumenter. Den åpenbare ulempen er at det ikke blir stopp i deportasjonene. Maria Amelie må søke fra Russland, men hun unngår 5 års utvisning.

Vi har en brutal asylpolitikk. Uten den breie folkelige mobiliseringa og SV til å kunne følge den opp i regjeringsapparatet, hadde Maria Amelie nå sittet i Russland med utvisningsvedtak.

Men landsstyret er ikke fornøyd. Det er fortsatt ingen løsning som gjelder barna. Barn skal ikke stå til ansvar for de handlingene foreldrene har gjort. Men i asylpolitikken må de det. For eksmepel barna som nylig ble deporteret fra Tønsberg til Irak. To av dem var født i Norge. Dette må vi jobbe videre med.

I regjeringserklæringen står det at "Norsk praksis skal i hovedtrekk samsvare med praksis i andre sammenlignbare land". 22 av EUs 27 stater har nå ordninger for å gi lovlig opphold til grupper av papirløse. Men bakgrunn i Soria Moria-formuleringen vil SV jobbe for en slik mulighet også i Norge.

Bilde: jeg tok dette bildet på vei til møtet. Det kan gjelde både asylsøkere og et SV med bunnnotering på meningsmålingene: kommer straks tilbake!

SV avgjør Maria Amelia saken med folkeviljen i ryggen?

2011-01-19T10:08:00.002+01:00

Protestene mot utvisningen av Maria Amelie er blitt kraftigere enn noen kunne vente. Samtidig har jeg fått flere telefoner og henvendelser om den irakiske familien som ble tatt av politiet og sendt til Bagdad uka før Maria ble arrestert. Her var det tre barn, to av dem født i Norge. Men nå gjelder Maria-saken ikke lenger bare henne, men alle andre papirløse i Norge.

Avisene melder om intense forhandlinger i regjeringsapparatet. Det leites etter en vei ut, en vei som kan tuilfredsstille SV og folkeviljen. En slik løsning kan bare innebære at Maria Amelie ikke blir sendt til Russland først. Her må SV stå på. Det hjelper veldig godt å vite at vi har folk i ryggen. Det arbeides med arrangementer over hele landet, ikke minst i Tønsberg siden Maria og hennes familie bodde på Nøtterøy og hun jobbet i Slottsfjellfestivalen. '

Fylkesstyret i Vestfold SV diskuterte saken i går og vedtok uttalelsen som følger nedafor:

Maria Amelie-saken har satt papirløse innvandrere i Norge på dagsordenen. Det er godt å se at folk har hjertelag og protesterer mot utsendingen av Maria Amelie. Hun kom til Norge som barn, har bodd her siden. Hun har tatt utdanning og blitt en ressurs som Norge trenger. Nå blir hun gjort til et symbol for å markere en streng innvandringspolitikk, i stedet for at hennes søknad om opphold kan få en individuell behandling. Fylkesstyret i Vestfold SV vil gi full støtte til kravet om at hun må få bli i Norge. Det er umulig for oss å forstå at det vil kunne gi noen negative signaler hverken i innland eller utland.

I fjor ble hun kåret av magasinet Ny Tid til Årets nordmann, etter at hun hadde gitt ut boka “Ulovlig norsk”. I boka forteller hun sin egen historie. Hun ble et ansikt for alle andre papirløse innvandrere i Norge. En uke før Maria Amelie ble arrestert ble en irakisk familie fra Tønsberg - mor og tre barn - sendt tilbake til Bagdad. To av barna er født i Norge. Vi aksepterer ikke argumentet om likhet for loven som et argument for å sende ut Maria Amelie. . Praktiseringen av utlendingsloven er urettferdig både for henne og mange andre papirløse flyktningene i Norge.

De fleste europeiske land har funnet en løsning som regulerer forholdene for papirløse flyktninger. Det må også Norge nå gjøre. Også vi ønsker en asylpolitikk som tar hensyn til de som har beskyttelsesbehov. Det må følges opp med rask saksbehandling og utsending av dem som ikke har krav på opphold. Samtidig må vi ha en human behandling av de som har oppholdt seg mange år i Norge. I dag har vi flyktninger som har oppholdt seg opptil 17 år i Norge uten papirer. Det er umenneskelig.

Vestfold SV krever derfor av regjeringa at Maria Amelie får bli og at praktiseringen av utlendingsloven endres og at vi får en løsning for de mange papirløse innvandrerne som har oppholdt seg i Norge i mange år!

Lars Egeland, leder av Vestfold SV

Bilde: Rødt nytt

Norge markerer Nansen-året ved å arrestere Maria Amelie

2011-01-13T10:13:00.002+01:00

I går kveld ble den papirløse flyktningen Maria Amelie arrestert at 8 handlekraftige politifolk. Arrestasjonen skjedde etter at hun hadde holdt foredrag på Nansen-skolen. Fra 1922 ble det utstedt 450.000 såkalte Nansen-pass til statsløse flyktninger etter 1. verdenskrig. Bakgrunnen var nettopp Fridtjof Nansens innsats for å redde livet til mennesker blant annet fra det området Maria Amelie kom fra – Kaukasus. I 1938 fikk Nansenkontoret Nobels fredspris. Men Nansen-passet blir ikke utstedt lenger. I år markerer vi at det er 150 år siden den store humanisten og flyktning-vennen Fridtjof Nansen ble født. Det markeres altså ved å arrestere Maria Amelie på Nansen-skolen. Det gir en råtten smak i munnen.
Maria Amelie kom til Norge for 8 år siden som umyndig. Det var ikke hennes valg å komme hit, hun kom i følge med sine foreldre. Hun har gått på skole på Nøtterøy, tatt høyere utdanning og blitt en ressurs for landet. I fjor ble hun kåret av Ny Tid som “årets nordmann” etter at hun ga ut boka “Ulovlig norsk”.
Jeg mener ikke at Maria Amelie skal få bli i Norge bare fordi hun er så ressurssterk og veltilpasset. Men jeg mener at det må kunne tas menneskelige hensyn. At Maria Amelie skal kunne bli behandla som et individ, og ikke som et middel fra å skremme folk fra å søke opphold i Norge.

Bilde: Nansen-passet

Etikk - ingen sak for FrP?

2011-01-11T11:16:00.002+01:00

Fremskrittspartiet ble startet som et parti som skulle kjempe mot maktarroganse og pampevelde. Partiet skulle representere “folk flest” mot politikere som tenkte mer på seg sjøl enn på velgerne. Så kom partiet selv til makta, og fikk ordførere slik som i Tønsberg. Da har pipa fått en annen lyd. “Det var ingen sak” sier FrP-leder i Tønsberg, Bent Kittelsen, om leilighetskjøpet til Per Arne Olsen og Bent Moldvær. Per Arne Olsen sjøl sier at han nekter å forholde seg til kommunens kontrollutvalg. Politiet har konkludert med at det ikke har skjedd noe ulovlig i forbindelse med eiendomskjøpet, da har det heller ikke skjedd noe uetisk mener Olsen og Kittelsen. Konklusjonen er at politikere kan ta seg til rette slik de vil, bare det ikke bryter noen lover.

Tønsberg kommunes etiske reglement understreker at politikerne skal opptre på en slik måte at det ikke bryter ned respekten for kommunen, og selvsagt slik at det ikke kan reises tvil om politikernes integritet. Det er et ansvar som går langt ut over FrPs minstekrav om at politikerne ikke skal bryte loven. Ikke minst innebærer det et aktsomhetskrav der man også vurderer om ens handlemåte kan gjøre at det reises spørsmål om man mottar goder som betaling for politiske standpunkter, selv der det ikke er tilfelle. Det betyr f eks at man ikke kan ta i mot gaver eller særbehandling, fordi det er umulig å bevise eller motbevise om det er betaling for politiske standpunkt. Dette er viktig for at vanlige folk skal kunne ha tillit til politikerne. Ingen skal kunne påstå at det foregår snusk på kammerset mellom politisk elite og pengefolk.

Tønsbergs Blad har bidratt til at saken om leilighetskjøpet er blitt kjent. Det går an å mene at saken har fått større dimensjoner enn den fortjener. Men en del av ansvaret for dette må Per Arne Olsen selv ta. Ikke fordi han har bedyret sin uskyld, men fordi han har stilt seg helt uforstående til at det Tønsbergs Blad har kunnet fortelle, muligens har bidratt til å redusere tiltroen til politikerne. Moldvær har her inntatt en annen holdning. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg ikke handlet som jeg gjorde, sier Moldvær.

Det har vært Per Arne Olsen sjøl som har ønsket politietterforskning. Jeg har hele tida ment at det er et blindspor. Det er de etiske sidene ved saken som er interessant. Slik var det også med den såkalte Ungbo-saken der Per Arne Olsen fikk en skrape for uetisk opptreden fra både Kontrollutvalget, Bystyret og KS sitt nasjonale etiske utvalg for kommunesektoren. Er dette noe FrP ikke bryr seg om?

Kontrollutvalgets leder Harald Haug Andersen har varslet at utvalgets innstilling kommer i slutten av måneden. Vi får forvente at det er gjort en grundig jobb i å vurdere de etiske sidene av saken. Ordfører Petter Berg har avstått fra å kommentere saken inntil kontrollutvalgets innstilling foreligger. Det er et sterkt signal fra Olsen og Kittelsen at de avskriver Kontrollutvalget på forhånd. FrP bør følge dette opp. Hva skal vi med et etisk reglement for kommunen så lenge vi har lover? Hvorfor skal vi ha et Kontrollutvalg som vi bevilger betydelige midler til, når FrP avskriver arbeidet deres uten å være interessert i konklusjonene?

Velkommen til statistikk-konferanse: Med tall som argument

2011-01-04T19:40:00.005+01:00

10. februar blir det konferanse om bruk av biblioteksstatistikk. Det er prosjektet Statistikk i praksis (SIP) som arrangerer en fagdag som vi kaller Med tall som argument! Konfereansested er på idylliske Høgskolen i Akershus og arrangementet er beregnet på alle som er interessert i praktisk bruk av bibliotekstatistikk, enten det gjelder intern planlegging eller utadrettet argumentasjon.

Sjøl har jeg som bibliotekleder hatt bruk for statistikk både for å evaluere om vi når målene våre, og for å argumentere overfor egen institusjonsledelse - vise at vi produserer mye for lite penger f.eks. Dette skal jeg snakke litt om på konferansen.
Men først og fremst blir det en presentasjon av en rekke større og mindre statistikk-prosjekter fra hele landet.

Det er ikke nok å fylle ut de årlige statistikkskjemaene. Det er bearbeidingen av statistikken, formidlingen og bruken av informasjonen som må styrkes.

I fjor fikk Høgskolen i Oslo og Buskerud fylkesbibliotek støtte fra ABM-utvikling til verkstedet Statistikk i praksis. Gjennom dette tiltaket, som går over tre hele uker, får bibliotekarer en mulighet til å lære det statistiske håndverket ved å arbeide med statistiske prosjekter fra sitt eget bibliotek.
.
På fagdagen vil de ti SiP-deltakerne presentere og diskutere sine prosjekter. Biblioteksjefene ved HiO og HiAk vil vise hvordan de anvender statistikk i sine årsmeldinger. Jannicke Røgler og Tord Høivik vil vise nye metoder for å presentere statistikk på fylkesnivå. I tillegg vil alle få en praktisk, "hands-on" innføring i presentasjon av statistikk ved hjelp av nye grafiske verktøy i Google Docs.

Konferansen koster 500 kr som inkluderer lunsj. Påmelding skjer til Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo ved elisabeth.ranheimseter@hio.no. Jeg trur det blir bra!

Her er hele programmet:
INVITASJON

Med tall som argument!
(Statistikkdagen 2011)

Sted: Høgskolen i Akershus, Kjeller
Tid: Torsdag 10. februar 0930-1530

Prosjektet Statistikk i praksis (SIP) vil med dette invitere alle interesserte til fagdagen Med tall som argument! på Høgskolen i Akershus torsdag 10. februar.

Arrangementet er beregnet på alle som er interessert i praktisk bruk av bibliotekstatistikk, enten det gjelder intern planlegging eller utadrettet argumentasjon. I løpet av dagen vil du

* bli kjent med de ti prosjektene som deltakerne på SIP arbeider med
* lære hvordan bibliotekene ved HiO og HiAk bruker sin statistikk
* lære grafisk presentasjon av statistikk ved hjelp av Google Docs
* få en innføring i statistisk analyse på fylkesnivå

Dagen kombinerer korte presentasjoner med gode muligheter for diskusjon i smågrupper.

Påmelding til Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo, epost til Elisabeth.Ranheimseter@hio.no.
Deltakeravgift kr 500 som inkluderer lunsj, halv pris for studenter.

.
Program

* Innsjekking. 0900-0930
* Velkomsthilsen. 0930-0935
* Presentasjon av fem statistikkprosjekter (lynforedrag) - og deretter samtaler i smågrupper rett utenfor auditoriet. 0935-1055
* Bruk av statistikk i årsmeldingen. Korte foredrag ved Lars Egeland (HiO) og Anne Berit Gregersen (HiAk). Debatt. 1100-1145
* Fem statistikkprosjekter (lynforedrag). 1145-1215
* 1215-1300. Lunsj
* Lær å presentere din egen bibliotekstatistikk med Google Docs. Praktiske øvelser - med veiledere - i datalab. 1300-1430.
* Bibliotekstatistikk på fylkesnivå. Fellesforedrag ved Tord Høivik og Jannicke Røgler. 1430-1500.
* Diskusjon. 1500-1525.
* Avslutning. 1525-1530.

For de som er interessert, blir det en omvisning på biblioteket fra 1545 til ca.1615, etter at programmet er ferdig.

Arrangementet bygger på et samarbeid mellom fem parter:

* Avdeling JBI (HiO)
* Buskerud fylkesbibliotek
* Læringssenteret ved HiO
* Biblioteket ved HiAk
* Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk

Arrangementskomiteen består av

* Lars Egeland (LS/HiO)
* Anne Berit Gregersen (biblioteket, HiAk)
* Tord Høivik (JBI)
* Jannicke Røgler (Buskerud fylkesbibliotek)

Arrangementet støttes økonomisk av ABM-utvikling, som en del av SIP-prosjektet.

Lenker

* SIP: http://samstat.wordpress.com/statistikk-i-praksis-sip/
* SIP-prosjektene: http://samstat.wordpress.com/statistikk-i-praksis-sip/prosjekter/

Bibliotekene med støtte til WikiLeaks

2010-12-17T11:33:00.002+01:00

Norsk Bibliotekforening som er en bred interesseforening for bibliotek, Norsk fagbibliotekforening, fagforeningen Bibliotekarforbundet samt Fagforbundets avdeling for biblioteksansatte – har forfattet en uttalelse med støtte til WikiLeaks. Det er et flott og viktig initiativ! Det er viktig at bibliotekene er på banen som forsvarere av informasjonsfriheten. Foreningene påpeker ganske riktig at ingen av forsøkene på å stanse WikiLeak er sanksjonert i noen rettssal. Forsvaret av WikiLeaks tar utgangspunkt i bibliotekenes felles etiske retningslinjer. Her er uttalelsen:

Åpne samfunn
Det er et grunnleggende prinsipp i et demokrati at befolkningen skal ha innsyn i de beslutninger og beslutningsprosesser som angår dem. Åpne samfunn er et hinder for korrupsjon og misbruk av makt. WikiLeaks har bidratt til økt innsyn for allmennheten gjennom å bringe fram til offentligheten kritikkverdige forhold. Forsøkene på å stenge WikiLeaks bærer preg av forhastede reaksjoner, som pr i dag ikke er sanksjonert i noen rettssal. Dette kan true informasjonsfriheten.

Ytringsfrihet
Bibliotekene betrakter informasjonsfriheten som grunnleggende for å fremme ytringsfrihet og demokrati. WikiLeaks’ virksomhet og materiale åpner for fornyet diskusjon om hvilken rolle bibliotekene skal spille i den forbindelse. Det grunnleggende er etter vårt syn at bibliotekene bl.a. skal kunne tilby informasjon – også på nett – som er maktkritisk. Bibliotekorganisasjonene i Norge har gjennom sine felles etiske retningslinjer slått fast at så sant materialet er innenfor lovens rammer skal ikke dette materialet spesialbehandles, men være like tilgjengelig som annet materiale ved biblioteket.

Svein Arne Tinnesand
Norsk Bibliotekforening

Kristin Røijen
Norsk fagbibliotekforening

Monica Deildok
Bibliotekarforbundet

Trygve Eliasen
Fagforbundet – rådet for bibliotekansatte

Nøtterøy fra krig til teltsak

2010-12-13T21:06:00.004+01:00

Nå er andre bok kommet i Egil Christophersens Nøtterøy-historie. Den strekker seg fra 1940 til 2000.

Tidligere har Egil Christophersen skrevet boka «Vestfold i krig». Det er derfor naturlig at boka har fyldig omtale av krigen og okkupasjonen, Nasjonal Samling og motstandsarbeid. Det er et av de dramatiske høydepunktene i øyas historie. Et annet er opprøret mot Høyrestyret og særlig ordfører Tjomstøl. Det er utfyllende skildret i bokas sjette del under overskriften 1977-1993 Protester og skandaler. Kapitlene dreier seg om den såkalte Teltsaken, Morgenrøden barnehage, Gaasøsaken, Opprør og oppgjør.

Utover dette har boka en god og fyldig beskrivelse av utviklinga av velferdskommunen Nøtterøy: Hvalfangsten og skipsfarten. Kunst, kultur og idrett. Utviklinga av velferdssamfunnet med Farrisvann, boligbygging og velferdsløft. Det er interessant lesning og boka anbefales som julegave for alle med tilknytning til Nøtterøy. Jeg syntes imidlertid det var spesielt morsomt å lese om Teltsaken som på 70-tallet gjorde Nøtterøy landskjent. Jeg var sjøl med og møtte kona mi under disse dramatiske hendingene.

Oddveig Seth var en 26 år gammel jente med to små barn. Hun var enslig mor, bodde på Nøtterøy der hun leide en leilighet sammen med tre menn som Tønsbergs Blad ikke unnlot å bemerke. At de var blant Tønsbergs første åpne homofile, skrev ikke avisa. Det var et kortvarig leieforhold og de måtte finne seg nye steder å bo. Oddveig fikk ikke hjelp fra kommunen som mente de ikke hadde flere leiligheter og hadde brukt opp sosialbudsjettet. Dermed satte Oddveig seg ned foran rådhuset på Tinghaug med protestplakater. Maren – som nå er kona mi – var også enslig med to barn. Hun hadde telt og soveposer og tilbød Oddveig både utstyret og å være med på protesten. Jeg var valgsekretær for SV og opptrådde som journalist for Ny Tid. Om ettermiddagen andre dagen befant Oddveig, Maren, hennes datter Vigdis og jeg oss i teltet. Da ankom ordfører Tjomstøl, rådmann Mjaaland, varaordfører Torbjørn Thoresen og formannskapsmedlem Steffen Kvalsvik fra Høyre. I tillegg hadde de fått med seg Aps gruppeleder Asbjørn Lillås som til og med var tidligere Stortingsrepresentant for AP. De fem hadde lånt lastebil fra kommunen. De gikk til verks uten nøling. Telt og soveposer og annet utstyr ble lempet på lastebilen. Tilbake på plenen sto det noen plugger med deler av teltet festet til. Det gikk temmelig brutalt for seg. Maren er fra Tyskland og hadde foreldre som hadde kjent følgene av nazismen. Det hadde hun videreformidlet til Vigdis. Derfor ropte jenta: Det er dette som er nazisme, ikke sant mamma?

Sjøl fikk jeg ringt til Vestfold Arbeiderblad som henta meg og tok meg med til avisa for å skrive om saken til avisa dagen etter. Tønsbergs Blad var varslet før aksjonen, slik at de kunne være oppmerksom på at hvis noen påsto at det hadde hendt noe på Tinghaug, så var det en feil. Men saken lot seg ikke fortie og ble en stor sak i avisene både lokalt og nasjonalt de neste månedene.

Jeg hadde med fotoapparat til Tinghaug, og tok mange bilder, men de fikk ingen se fordi Steffen Kvalsvik tok fra meg kameraet og rev ut filmen. Politiet nekta å ta i mot anmeldelse fra hysteriske kvinnfolk og kunne dermed opplyse til Tønsbergs Blad at det ikke var levert noen anmeldelse mot politikerne. Jeg var på politikammerat da det kom en opprørt telefon fra doktor Lønneberg fra Tønsberg Legevakt som behandlet de skadde kvinnene.

Det var en skikkelig grisete sak. Høyrepolitikere i godt samarbeid med Tønsbergs Blad gjorde det de kunne for å sverte Oddveig og gjøre det hele til en SV-aksjon. Og det var rett at det var SVere støttet Oddveig. Men vi hadde ikke noe ønske om å være aleine om det. Men slik var de politiske forholdene i Norges Alabama den gangen.

Oddveig anket vedtaket i Sosialstyret til Fylkesmannen. Der fikk hun medhold. Etter en sommer i telt på Fjærholmen flyttet hun inn i en liten loftsleilighet ut på høsten.

Saken fikk et etterspill. Ole Paus lagde sin vise-LP «Paus-posten» med aktuelle kommentarer til hendinger slik som feks stevet om Lars Gule som nettopp var arrestert på grensa til Israel med dynamitt i ryggsekken. Lars Gule var forøvrig et ivrig medlem i Sosialistisk Ungdom i Vestfold. En av visene var også «Showdown i ville Vestfold» - Paus sin kommentar til teltsaken. Den hadde vært på kassetten som musikklærer Egil Andresen hadde spilt i en musikktime for sine elever på Borgheim ungdomsskole. Det gjorde også samfunnsfaglærer Eva Erlien som på kort tid måtte forberede en vikartime i musikk og hadde rasket med seg noen kassetter fra sin musikkinteresserte sønn.

Rektor Vinje fikk greie på dette. Han rapporterte videre til skolesjefen. Dermed ble det møte med blant annet ordfører Tjomstøl som krevde at de to lærerne skulle lese høyt en beklagelse over skolens høytaleranlegg. Tønsbergs Blad skrev en lederartikkel der de sterkt angrep de to lærerne. Det var ikke mye støtte for ytringsfrihet å hente i avisa den gangen.

Forfatteren og læreren Ingvar Moe satt som kommunestyrerepresentant for SV den gangen. Tidligere samme året hadde jeg en opplevelse med han og rektor Vinje. Moe var syk eller borte, i hvertfall trengte han en vikar et par dager. Han ringte meg som hadde vært en engasjert elev på det som var tilknytta ungdomsskolen men som dengang het «Nøtterøy gymnasklasser». Jeg fortalte at jeg akkurat var kommet tilbake etter noen ukers opphold på Cuba. Ypperlig, sa Moe, vi arbeider akkurat med Latin-Amerika i samfunnsfag. Fortell om Cuba! Det hadde kanskje gått godt om ikke jeg også hadde hatt med noen eksemplarer av «Granma» - det kubanske kommunstpartiets hovedorgan. Når datteren til en kjent høyrepolitiker kom hjem med Granma, ble det med en dags jobb. Neste morgen ble jeg innkalt til Vinje med beskjed om at jeg kunne gå øyeblikkelig, jeg var ikke ønsket mer på den skolen.

«Teltsaken og visesaken hadde rystet det politiske miljøet i Nøtterøy. Ikke siden Torødkonfliktens dager i 1932 hadde tonen mellom kommunens politiske ledelse og deler av opposisjonen vært så uforsonlig», skriver Egil Christophersen. Det er litt andre tider i dag. Men det er de samme kreftene vi sloss mot fortsatt.

Les mer i boka til Egil Christophersen!
Bildet er av oddveig Seth, en faksimile fra Tønsbergs Blad, hentet fra boka "Nøtterøy 1940-2000"

Ikke legg ned Home Start gjennom en bisetning i budsjettet

2010-12-09T20:03:00.002+01:00

Nærmest i en bisetning i rådmannens budsjett blir Home Start lagt ned. Forslaget blir videreført av Høyre, KrF og FrP i deres innstilling til bystyret. En nedlegging er det siste som burde skje. Og i hvert fall ikke i en bisetning som en pølse i slaktetida. SV vil derfor foreslå at det skal fremmes en egen sak om framtida til Home-Start. Inntil det skjer må prosjektet drives videre som før.
Home Start gir hjelp til familier med småbarn som i en periode sliter med problemer. Og det flotte er at hjelpa gis av 25 frivillige som av en eller annen grunn befinner seg utafor arbeidslivet. Her får vi to gode ting samtidig. En enslig mor uten familie i Tønsberg med et funksjonshemmet barn. Så kommer det en frivillig som tar søsknene med ut for å ake. Eller en som forteller en innvandrerfamilie at de må passe på å sjekke sekken til sønnen slik at de får med seg alle beskjedene skolen gir. Hjelp til lekser. Smått og stort, gitt av likemenn. Hjelp gitt før problemene blir så store at det profesjonelle hjelpeapparatet må til. Hjelperne jobber gratis. De har gått gjennom et 8 ukers kurs. De håndplukkes til de enkelte familiene som får 4 timer hjelp i uka. Men: Prosjektet er avhengig av at kommunen har en halv stilling for å samordne og drifte prosjektet. Det er denne stillingen som man nå ønsker å kutte for å spare penger. Men vedkommende sies ikke opp, men blir bare overført til annen virksomhet i kommunen. Hva slags stilling det skulle være som er viktigere enn denne, skulle vi gjerne vite.
Et tiltak som Home-start er på mange måter nettopp det politikerne ellers etterlyser. Her er frivillighet. Her gjør folk som mottar trygd en innsats for fellesskapet. Her forebygger vi – løser problemer – før de blir alvorlige.
Jeg har hørt en historie om noen mennesker som var på et hotell ved en elv. En av gjestene roper at det kommer et barn drivende i vannet i elva. Gjestene hopper ut i vannet og får reddet barnet. Men barnet er ikke før redda før de oppdager enda et barn. Og enda et, et til. Mens alle står i vannet for å redde barn, er det en som springer oppover elva og finner broa der rekkverket er ødelagt. Det er der barna kommer fra. Det er selvfølgelig viktig å redda barna fra elva. Men enda viktigere å sikre rekkverket så ikke barn faller ut i elva. Det er slikt arbeid Home start gjør.
Når bystyret behandler budsjettet har de ulike partiene sine egne budsjettforslag. Forslaget fra Høyre, KrF og FrP blir vedtatt. Men vi håper likevel at alle partiene kan samle seg om et tilleggsforslag som sikrer at Home Start ikke blir nedlagt før vi har vurdert alternativene.

Bilde: Copyright ABM-utvikling.

Pilegrimen på veg til fjellet

2010-12-09T11:22:00.003+01:00

Pilegrimskulpturen står fortsatt på kommunens lager. Skulpturkomiteen hadde vedtatt at vi ønsket å plassere den ved Domkirka. Etter en del til og fra har Menighetsrådet ved Domkirka sagt nei til dette, de synes ikke skulpturen passer ved kirka. Det var etter en runde hvor de først var positive, men ønsket å bruke plasseringa til å få til en omgjøring av området med fjerning av parkeringsplasser osv. Det ville fort kostet en halv million kroner tror jeg, hadde vi hatt de pengene ville jeg heller ha brukt dem på en ny skulptur.

Vi vil selvfølgelig ikke presse Pilegrimen på Menighetsrådet. På et møte i Skulpturkomiteen forrige uke ble vi derfor enige om å arbeide videre med to alternativer: Kjelle-olla som jo passer for en Pilegrim, eller på veien opp til Slottsfjellet. Riksantikvaren har som kjent sagt nei til en plassering på selve Slottsfjellet. Men vi vil nå vurdere – sammen med kunstnerisk kompetanse – om en plassering nedafor porten opp til Slottsfjellet kunne passe. På en vandring dit i dag så jeg imidlertid at det er et område der det skyfles snø om vinteren. Vi kan jo ikke ha en nedgravd Pilegrim? Men et alternativ kunne kanskje være på kanten nedafor Slottsfjellskolen. Det ser ut som om Pilegrimen fortsatt ikke vet hvor hun skal.

Tønsberg bruker mindre på skole enn andre kommuner - og kutter mer

2010-12-07T10:19:00.004+01:00

Neste onsdag skal bystyret vedta budsjett for Tønsberg. Som forslag til vedtak ligger budsjettforslaget til Høyre, FrP og KrF. Forslaget innebærer kraftige velferdskutt, ikke minst i skolen. Det vil særlig ramme svake elever ved at spesialundervisninga reduseres og at store deler av undervisninga i praktisk-estetiske fag må skje i store grupper. Dermed blir de fagene som skulle være praktiske fag, til teorifag. Lærernes mulighet til å drive tilpasset opplæring blir dårligere.

Tønsberg bruker i dag 74.030 kr pr elev, mens landsgjennomsnittet i 2009 lå på 84.597. Gjennom flere år har det skjedd en gradvis reduksjon av ressursene i skolen. Også rådmannen erkjenner at grensen er nådd. Videre reduksjon skal derfor skje ved at Hogsnes skole legges ned. Manglende satsing på skolen gir resultater: generelt ligger Tønsberg-skolene under landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene.

SV har i sine budsjetter prioritert skolen. I økonomiplanen foreslår vi en øking på 24 millioner fordelt med 4 millioner i 2011, opp til 7 mill. i 2014. Når det gjelder skolestruktur, er også SV villig til å diskutere endringer. Men vi har gått på valg på at vi ikke skulle legge ned noen skoler i denne perioden. Vi mener at befolkningen skal få lov til å uttale seg om dette ved at det blir en del av kommuneplanrevisjonen som først skal vedtas av det nye bystyret neste år. Derfor nuller vi også ut den innsparingen på endring i skolestruktur som Høyre, KrF og FRp foreslår.

Bilde: Hogsnes skole fotografert av Lars Åge Kamfjord

Budsjett i Tønsberg: Det finnes alternativer til velferdskutt

2010-11-24T16:21:00.002+01:00

Tønsberg kommuner er i økonomisk krise. Gjennom mange år har det politiske flertallet unnlatt å sørge for samsvar mellom utgifter og inntekter. Nå prøver man å gi inntrykk av at det ikke finnes alternativer til å kutte dramatisk i tjenestetilbudet. Det er slutt på politikken, vi har ikke alternativer, slik er det bare, og det er ikke vår skyld, sier Høyre og FrP. Partiene gjemmer seg bak rådmannen som har foreslått en økonomisk hestekur. De vil ikke fortelle hvilke kutt de sjøl går inn for før formannskapet skal behandle budsjettet 29. november mens bystyret skal gjøre endelig vedtak allerede 8. desember.

Selvsagt finnes det alternativer til velferdskutt. Tønsberg har valgt å ikke ha eiendomsskatt – i motsetning til de fleste bykommuner i Norge. Nye skatter er ikke populære. Likevel ser vi nå at det fra fagbevegelsen blir reist krav om eiendomsskatt som et middel til omfordeling og til å verne velferdsstaten. I årets statsbudsjett åpner regjeringa for en begrenset eiendomsskatt for næringseiendommer – altså fra selskaper som i dag ikke betaler skatt til kommunen. SV er gjerne med på et kompromiss om en slik skatt. Men ellers vil vi også ha en eiendomsskatt som rammer de rikeste som har de største boligeiendommene. Det er et klassespørsmål: Å unnlate å ta eiendomsskatt betyr at man må kutte tjenester for de som har minst.

Ved å foreslå eiendomsskatt har vi dekning til å gi reduksjoner i brukerbetalinga for SFO og i eldreomsorgen, vi kan unngå reduksjoner i tjenesten for hjemmeværende eldre, unngå kvalitetsreduksjon i barnehagene og skolen. Vi kan styrke helsesøstertjenesten og barnevernet. Vi foreslår penger til ny ungdomsklubb på Ringshaug og til forebyggende ungdomstiltak som f.eks. ungdomsklubben Quasimodo. Vi unngår kutt i rusomsorgen. På teknisk sektor foreslår vi en nødvendig opprusting av lekeplasser og skolegårder. Innenfor kultur styrker vi kulturskolen, gir penger til søndagsåpent bibliotek samt at vi beholder Middelalderfestivalen. Det er utrolig korttenkt å legge ned Middelalderfestivalen samtidig som ordføreren fronter luftige ideer om Tønsberg som middelalderby med gjenoppbygging av ringmuren på Slottsfjellet. I tillegg vil vi sørge for midler til drift av Støperiet kulturhus. Næringslivet får sitt ved at vi bevilger penger til at byfornyelsen kan gjennomføres uten å være avhengig av frivillige tilskudd fra næringslivet.

Brun og Ottar kaster kortene

2010-11-23T07:47:00.002+01:00

Tønsberg har store utfordringer på kulturområdet. På vegne av SV har jeg kritisert kommunens politiske ledelse for manglende evne og vilje til å styre og å gjennomføre. Det blir med praten. Eksemplene er mange: Støperiet, revitaliseringsprosjektet av bysentrum, dampskipet Kysten som fortsatt ligger i dokk osv.

Nå lanserer FrPs to kampbrødre Per Rosendal Brun og Terje Ottar sin løsning på dette: Vi gjør selskapet Tønsberg Utvikling til en paraplyorganisasjon som “kan se alle forslag og ideer i en sammenheng”. Gi dem hele ansvaret for utviklingen av kulturpolitikken! Da kan kulturbudsjettet reduseres ytterligere. Strengt tatt behøver det vel ikke være større enn at det dekker kostnadene for Bruns premierebilletter? Forslaget virker like gjennomtenkt som da Brun mente at kommunens frivillige organisasjoner kunne få penger fra et kommunalt lotteri.

Tønsberg Utvikling er et selskap etablert av kommunen. Selskapet har en startkapital og drive næringsutvikling med forrentningen av disse pengene. Styret er en herlig blanding av sentrale politikere fra H, FrP og AP, samt representant for næringslivet. I tillegg sitter det en representant for det som ofte blir kalt Administrasjonspartiet, i dette tilfellet Tønsbergs rådmann som her har den samme rollen som andre politikere. Dette synes Brun og Ottar er en fin styringsmodell for kulturpolitikken i Tønsberg?

Det er klart at Brun og Ottar har rett i at det er et skrikende behov for både samordning og mere offensiv kulturpolitikk i Tønsberg. Men Brun sitter jo som leder av det utvalget som skulle ha denne jobben, i tillegg til en rekke andre verv i mer eksklusive utvalg som Kulturhusstyret.

Når jeg leser forslaget fra Brun og Ottar må jeg tenke på historien om de to blinde som var på kino. Ingen av dem så noe. Da foreslår en av dem at de kanskje skulle bytte plass? Kommunen mislykkes i å gjøre sin jobb, da gir vi den til noen andre, altså Tønsberg Utvikling. Men ingen vil vel påstå at selskapet til nå har vist seg særlig mer effektive enn kommunen.

Jeg tror at løsningen ligger i å rette opp Tønsberg skeivstyrte økonomi slik at kommunen får krefter til å føre en kulturpolitikk. I tillegg må den handlingslammede politiske ledelsen byttes ut. Det blir det snart en mulighet til.

Tønsberg som en levende by

2010-11-08T12:16:00.004+01:00

Tønsbergs Blad har dratt i gang en debatt om byutvikling. nedafor følger mitt bidrag som sto i avisa i dag:

Alt for mange tomme butikkvinduer skriker mot oss i Tønsberg sentrum. Byen skjemmes av åpne sår etter tidligere bygninger, der det nå står biler. Dette er FrPs største politiske seier som nå truer sentrum og dermed Tønsbergs posisjon som regionsenter.

I mange år var det enighet om å avgrense bysentrum. Farmannsstredet var definert som byens ytre grense mot øst. Dette sikret byen mot utarmingen som mange andre opplevde: Døde og tomme bysentra med kjøpesentre i innfartsområdene. Bare FrP var i opposisjon til dette. Men så snudde AP og gjorde felles front med FrP om å tillate detaljhandel på Kilen. Høyres Petter Berg sa de sanne ordene om at handelsstanden ikke trenger bysentrum, men bysentrum trenger handelen. Men så snudde han også. Da kommunedelplanen for Kilen ble vedtatt i fjor vi bare to fra SV som stemte i mot. Nå sier byplanleggernestoren Peter Butenschøn at Tønsbergs viktigste oppgave er å stoppe detaljhandelen på Kilen. Han har helt rett.

Vi som er glade i Tønsberg, bør være bekymra. Vi ser en kombinasjon av manglende vilje til å styre og manglende evne til å handle. Over hele Europa er det gamle industribyer som fornyer seg og tar plassen til tidligere regionsentra som lik Tønsberg lener seg tilbake og soler seg i sin sjølsikre tro på egen attraktivitet. Folk ønsker byliv – særlig unge mennesker. Klarer ikke Tønsberg å holde på et levende bysentrum, blir vi en sove-forstad til urbane Oslo.

Her er min oppskrift på det som nå må gjøres:

- Revitaliseringsprosjektet for bysentrum må gjennomføres. Det er tungt å få bidrag fra næringslivet. Det er lett å forstå. Byutvikling gir ikke umiddelbar inntekt til gårdeierne. Dessuten har de opplevd før å bli presentert store kommunale vyer som ikke er blitt realisert. Vi har ikke råd til en ny flopp: Mye penger er brukt til planlegging, nå må planene realiseres – selv om det bare blir med kommunale midler. Om nødvendig må politikerne bruke muligheten som ble åpna i Statsbudsjettet: Å innføre eiendomsskatt bare for forretningseiendommer – for å betale for at kommunen skal ha muskler til å kunne tilrettelegge for byutvikling.

- Trivelig by – miljøvennlig by. Tønsberg har satset på bilen – vi ligger på bunn når det gjelder kollektivtrafikk og på topp i bilbruk. Det er ikke bare et problem med klimautslipp, men bilen tar plass i byen og gjør den lite tilgjengelig og trivelig for de som går og sykler. En ny trafikkløsning for Tønsberg må derfor bygge på et mål om redusert bilbruk. Det letteste vil være å få flere av de som jobber i byen til å bruke buss eller sykkel. Da kan vi både redusere antallet p-plasser og likevel gjøre byen tilgjengelig for de handlende.

- Satsing på byens identitet. Heldigvis er kritikken mot såkalt “kopi-arkitektur” på vikende front. Hullene i byen som i dag brukes til parkering, må gjenbygges med de historiske bygningene som har stått der. De byene som ikke har en “gamleby” må bygge seg en, vi må re-skape vår. Ringmuren på Slottsfjellet må gjenoppbygges for å gi næring til fantasien om borgen på fjellet.

- Si ja til å ta i mot flyktninger. Mangfold skaper kreativitet som er den viktigste kraften for økonomisk vekst. Vi trenger flyktningene mer enn flyktningene trenger Tønsberg. Påstanden om at det ikke er boliger nok er latterlig i en by hvor det står kø av investorer som vil bygge eller tilby utleieleiligheter.

- Tønsberg må bygges som kulturby. I dag er vi den eneste byen i Norge hvor kulturhuset ikke klarer å samle folk til konsert med Odd Nordstoga. Kultursatsing tar tid, og krever penger og målrettet innsats, men er helt nødvendig for å være et regionsenter.

- Tønsberg må bli med i nettverket “levende byer” for å få midler til å satse på kollektivtrafikk. Regjeringa tilbyr penger til byer der de ikke blir kastet bort, det vil si der politikerne har satt seg mål om å redusere biltrafikken og også vil ta i bruk restriksjoner. Det har ikke Tønsberg-politikerne ønsket til nå.

- Kommunedelplanen for Kilen kan ikke bli ugjort, men ved rulleringa av kommuneplanen må vi tilbake til en politikk som satser på byen og legger restriksjoner på forretningsetablering utenfor byen og de etablerte lokalsentrene som Eik, Sem, Tolvsrød.

- Tilrettelegge for befolkningsvekst i bysentrum gjennom bygging av rimelige boliger. At mennesker bor i byen skaper liv – døgnet rundt.

Havnakonferansen: Skattepengene til velferd, ikke til profitt for private!

2010-11-08T11:29:00.004+01:00

Fredag og lørdag arrangerte Fagforbundet sin årlige konferanse på Havna Hotell på Tjøme, der de inviterer ledelsen i fylkespartiene i de rød-grønne partiene. Helene Bank (bildet) fra For Velferdsstaten og Roy Pedersen fra LO i Oslo var innledere. Temaet var politiske og organisatoriske utfordringer foran valget i 2011. Etter min mening har SV mye å hente i et tettere samarbeid med fagbevegelsen – som i stor grad står på vår side.

Helene Banks utgangspunkt var at den norske velferdsstaten er et kompromiss, der fagbevegelsen fikk en innflytelse som arbeidskjøperne godtok, fordi alternativet var full sosialisme. Nå er arbeidsgiverne og høyrepartiene på offensiven for å undergrave denne velferdsstaten. Velferdsstatstenkinga bygger på at tjenester skal være universelle og gis av det offentlige – utenom markedet. Det skjer i stor grad gjennom privatisering og kommersialisering. Bank har tidligere vært leder av Attach og la mye vekt på føringer fra pengefondet og andre internasjonale aktører, som ønsker at private skal ha større tilgang til markedet av offentlige tjenester. Samtidig dokumenterte hun hvordan arbeidsforholdene er i en rekke private velferdsleverandører som først og fremst konkurrerer gjennom å dumpe lønninger og arbeidsbetingelser. De private selskapene som nå er på offensiven er i stor grad internasjonale selskaper med base i skatteparadiser.

Roy Pedersen la fram LO i Oslo sine politiske krav foran valget. Et av kravene er blant annet innføring av eiendomsskatt, som et redskap for omfordeling i en klassedelt by som Oslo. Begge gikk offensivt ut for re-kommunalisering av tjenester.

Flere av innleggene fra faglige tillitsvalgte viste frustrasjon med lokale arbeiderpartipolitikere som godtar OPS-samarbeid og privatisering. Her er det nødvendig med klar politikk hvor parolen må være at våre skattepenger skal gå til omsorg, ikke til profitt i kommersielle selskaper. Det skal ikke gå an å konkurrere på dårlige lønninger og arbeidsvilkår! Bestiller-utfører-modellen er byråkratisk og kostnadskrevende. Pengene må omdisponeres fra byråkrati til kommunale tjenester!
Fagforbundet vil arbeide videre sammen med AP og SV for at bedre skolering av kommunepolitikere på temaet privatisering. Ikke minst skal vi jobbe videre med at kommunepolitikerne følger dette opp i praksis! Her kan SV være en spydspiss!

Gå til Forsvar Velferdsstatens nettsider

Utsatt tog-revolusjon?

2010-10-18T17:05:00.002+02:00

”Lovet togrevolusjon er utsatt” kunne mange medier – også Tønsbergs Blad – melde i dag. Regjeringa har nær tredoblet investeringene i nye toglinjer sammenlignet med nivået de fire åra Høyre var dominerende regjeringsparti. Det står hverken på vilje eller penger fra regjeringa. Men dessverre melder NSB om at deres varslede nye “ruteplan 2012” ikke kan innføres som planlagt. Vi må altså vente ytterligere med å få uttelling i redusert reisetid som følge av utbyggingene av dobbeltspor som nå pågår.

Årsaken er at Jernbaneverket har meldt inn nye behov for ombygging og utbedring av toglinjer og stasjoner i Oslo-området.

I NRKs nyhetsoppslag ble det hevdet at regjeringa nedprioriterer investeringene for å øke vedlikeholdet: Det er ikke riktig. Bygging av nye toglinjer økes med 400 mill kr til 4,2 milliarder i 2011. NSB har fått økte bevilgninger til å kunne foreta tidenes jernbaneinnkjøp – 50 nye togsett som vil bli innfaset gradvis fra årsskriftet 2011/2012 – først på Vestfoldbanen.

NSBs ”ruteplan 2012” skulle øke togtilbudet med 50 prosent i Oslo-området . Planen skulle opprinnelig gjennomføres i slutten av 2012. To forutsetninger for ”ruteplan 2011” er at det nye dobbelsporet Lysaker – Sandvika er åpnet – og at “Oslo-prosjektet”, Jernbaneverkets store fornyelse av jernbanelinjene inn mot Oslo S er fullført. Disse prosjektene går etter planen. Men Jernbaneverket har underveis avdekket ytterligere behov for å forbedre infrastruktur og stasjoner før ny ruteplan kan innføres fullt ut. Mange av tiltakene er helt nye eller mer omfattende enn tidligere varslet fra Jernbaneverket.

Det er dårlige nyheter for de reisende. Men i en slik situasjon må man ikke miste hodet. Det er en utfordring å ta igjen 40 års vedlikeholdsetterslep på fire år. Det gjør regjeringa ved å investere 2,5 milliarder fram til 2012 i fornyelse av skinnegang, spor, sporveksler, kjøreledninger, signalanlegg osv – for å hindre at togtrafikken forsinkes. At det avdekkes nye mangler betyr bare at vi må stå ytterligere på for bevilgninger og grundig utbygging av jernbanen. Høyre bedriver ren desinformasjon når de hevder at årsaken til at togtrafikken er manglende offentlig privat finansiering (OPS) av jernbaneutbygging.

Regjeringa har kommet SV i møte med å løfte vedlikeholdet med 536 millioner kroner (12,2 pst) i 2011. SV la inn enda mer penger i vår framskyndingsplan for vedlikehold våren 2010. Men det er i følge Jernbaneverket ikke mulig å bruke særlig mer penger i Oslo-området – så ekstra ressurser må i så fall gå til å forbedre andre strekninger.

Skal vi tro Høyres Ingjerd Schou så er Høyres svar å innføre offentlig privat finansiering (OPS) slik at vi kan bygge ferdig alle dobbelspor i Inter City triangelet. Partiet presenterer en ”Voodoo” løsning:
• OPS vil ha null effekt for å framskynde vedlikeholdet som Høyre selv har vært med på å forsømme.
• OPS er en kostbar og elendig måte å finansiere utbygging av dobbelspor til Skien, Halden og Lillehammer vil bety at staten betaler 100 milliarder til private entreprenører på avbetaling – og med renter. Det blir ikke billig for skattebetalerne, som Høyre normalt er opptatt av. Høyres OPS-mantra er en ren tilsløring av manglende vilje til å satse på jernbanen i statsbudsjettet.

Men SV er enig i at det er viktig å få til en sammenhengende utbygging av dobbeltspor. Vår stasing er å framskynde investeringsplanene og få til en kraftig økt satsing på jernbanen de neste åra. Det handler om politisk prioritering. Også Høyre burde snart ha lært at det ikke finnes snarveier til et bedre jernbanetilbud.

Afrika: Ustabilt internett men mobilbruken eksploderer

2010-10-14T11:51:00.005+02:00

Hvordan skaffer helsepersonale seg ferdigheter i bruk av internett? En undersøkelse fra Nigeria som ble presentert på Ahila-konferansen i Burkina Faso viste at 35 % fikk sine ferdigheter gjennom å prøve og feile, 30 % gjennom veiledning fra kolleger. I Nigeria er det fortsatt slik at biblioteket oppgis som hovedkilde for informasjon, men pustes nå i nakken av internett. Internett betyr i praksis søk via kommersielle søkemaskiner som google, søk i kvalitetssikra medisinske databaser utgjør mindre enn 5%. Halvparten av de spurte oppga at de brukte internett som kilde for metoder og kunnskap til pasientbehandling, under 10 % oppga forskning.

Problemet med internett-bruk er mye det samme som hos oss: Manglende kunnskap i søketeknikker, samt at helsepersonalet er overdynget med pasientarbeid og ikke har tid til å oppdatere seg og søke ny kunnskap. I tillegg kommer noen særegne problemer som ustabil strømforsyning, at det er få datamaskiner og at de som finnes blir for mye brukt samt at det er liten kapasitet på nettverksforbindelsene. Noen steder er det løst ved at man har egne generatorer for bibliotekets datamaskiner eller får stabil strøm gjennom solenergi.

Men løsningen ligger også i å bruke mobiltelefoner i stedet for PCer. Mobilnettet blir bygd ut over hele Afrika, antallet mobiler stiger sammen med at prisene synker. Viljen til å bruke mobiltelefon er stor. Folk har mobiltelefon selv der de ikke har annen infrastruktur eller stabil strøm. En kar fra Mali hadde undersøkt dette og konstaterte at 10 % av befolkningen til og med var villige til å svare på SMSer mens de hadde sex! Formidling via mobiltelefon er mye mer effektivt enn bruk av radio og fjernsyn. FNs hjelpeorganisasjon UN-Aid oppfordrer til formidling via mobil. I Mali og andre afrikanske land satser bibliotekene derfor stort på dette: Bibliotekkatalogene blir gjort tilgjengelige for mobiler, de lager enkle videofilmer, svartjeneste, websider og sender varsler via SMS. Nye bøker blir formidlet. Et eksempel var følgende SMS: Kjære herr XXX, vi har nå fått inn en ny bok om hvordan vi kan forhindre spredning av HIV til mødre. En slik SMS fra biblioteket hadde kanskje fått mange i Norge til å hoppe i stolen. Helsestasjoner bruker SMS både for kommunikasjon med pasienter og intern kommunikasjon. SMS varsling om fødsler som starter, om transportproblemer, om at folk skal ta medisinene sine f.eks.

I Dakar gjennomførte biblioteket trening av sosialarbeidere, lærere og bibliotekarer til å bruke SMS som en plattform for kommunikasjon med over 7000 skole-elever.

Ustabilt internett har vi også her på hotellet. Særlig om ettermiddagen er bruken så stor at nettet faller ned. Briten Neil Pakenham-Walsh som er leder av nettverket Health Information for All satset friskt da han ville gjennomføre en videokonferanse med deltagere fra USA, WHO i Geneve og andre afrikanske land. Ti minutter før konferansen skulle starte var nettet nede. Hotellet var uforstående når jeg snakket med dem om det var noe de kunne gjøre. Så var forbindelsen plutselig på plass likevel og alt gikk fantastisk godt. Lyden fungerte nesten hele tida sjøl om bildene hang. Så gikk vi imidlertid i svart, men det skyldtes ikke nettet men en overopphetet gammel projektor.

Etter en pause mens projektoren kjølnet, var det min tur. Det gikk bra, synes jeg. Jeg snakket om Latina-kurset vi planlegger neste sommer i Kampala, om behovet for ikke bare å kunne bruke teknologien, men å kunne kombinere teknologi og læringsteknikker både i teori og praksis. Jeg snakket om gratis programvare og enkle tekniske løsninger. Størst interesse vakte det nok at jeg hadde brukt bilder og utsagn fra konferansen i presentasjonen min, og ikke minst at jeg hadde lastet opp over hundre bilder fra konferansen til picasaweb på nettet: Et eksempel på bruk av et gratis verktøy som ga alle tilgang til bilder av seg sjøl. En som var mindre fornøyd med det var imidlertid han som tjente penger på å selge dyre papirkopier av sine egne bilder fra konferansen.

Bildet: Fra videokonferansen
Picasabilder fra konferansen

Bibliotekene fortsatt opptatt av folkeopplysning i Afrika

2010-10-12T18:47:00.002+02:00

Å spre informasjon om hva som skaper god helse er noe av det viktigste vi kan gjøre for å forhindre spredning av sykdom. Vi er bibliotekarer. Derfor er formidling av helseinformasjon vår hovedoppgave. Slik startet Cynthia Kimani fra Kenya sin presentasjon på Ahila-konferansen i Ouagadougou. Her er folkeopplysningstanken levende!

Cynthia er leder av Ken-Ahila – den kenyanske delen av den afrikanske sammenslutningen av helsebibliotekarer. De driver opplæring av leger, sykepleiere og andre helsearbeidere i informasjonsferdigheter. Ikke overraskende er det mest vellykket å arbeide med sykepleierne. Ken-Ahila arrangerer konferanser og kurser for helsearbeidere, de setter opp diskusjonsblogger og driver selvsagt også workshops og opplæring av andre bibliotekarer. Cynthia har foretatt en undersøkelse blant de som har deltatt i opplæring. De er godt fornøyd med opplæringen i informasjonssøking i søkemotorer og fag-kilder, mens opplæringen i bruk av frie søkeord kontra kontrollerte termer, oppfattes som helt irrelevant. I tillegg er det slik at mange helsearbeidere burde hatt grunnleggende IT-opplæring først slik at ikke mye tid på kurset går bort til å lære dem å bruke f.eks en datamus!
Formidling av helseinformasjon er tema i flesteparten av presentasjonene på konferansen: Fra Elfenbenskysten, Ghana, Mali, Senegal, Kongo osv. En representant for Sierra Leone forteller hvordan barna vet mer enn foreldrene. De vet at pappa ikke må sove utenfor mygg-nettet. De vet hvordan mamnma bedre kan sørge for at vannet hun bruker til matlaging er rent. Men tradisjonen tillater ikke at barna lærer foreldrene, men det kan bibliotekarene!

De store utfordringene er å spre kunnskap relatert til familieplanlegging, kvinnehelse særlig i forbindelse med graviditet og fødsel, malaria, diabetes og selvsagt HIV/AIDS.

Symphrose Ouma fortalte om et prosjekt blant masaiene i området Olosho-oibor i Kenya. Ideene om et formidlingsprosjekt ble drøftet med Julia Royall i National Library of Medicine i USA. Hun hadde lenge interessert seg for Kenya. Hun skaffet 5000 dollar i finansiering. Så gikk de i gang med å etablere et ressurssenter med TV, DVD-spiller og brosjyrer. De engasjerte lokalsamfunnet til diskusjon og dialog gjennom dokketeater, dramagrupper og underholdning. To ganger i året setter de opp et lese-telt med bøker, brosjyrer, klovn og teater i tillegg til en buss full med medesinerstudenter fra Nairobi. De får gode tilbakemeldinger, hemmeligheten er at de til forskjell fra tidligere har informasjon på masai-språk og ikke engelsk eller kiswahili. Nå håper Ken-Ahila å spre dette til andre landsbyer!

Disse bibliotekarene er ikke fornøyd med å skaffe tilgang til kunnskap, å foreta bestilte dypdykk i informasjon for å finne svar på enkeltspørsmål. De er opptatt av dissemination –som er altså det store begrepet her. I Norge brukes det knapt mer i bibliotek-kretser. Brukes det så gjelder det barn. Hva vet vi om formidling? Er det viktig å vite noe?

Språk er ofte et problem. Det er vanlig med mange lokale språk og at et europeisk språk er felles nasjonalt språk – men i realiteten et fremmedspråk. De som har fransk som nasjonalt språk klager ovber tilgang til kunnskapskilder på fransk. I Mosambik er fellesspråket portugisisk samtidig som landet er klemt mellom havet og engelsktalende land. Kameraten fra Kapp Verde var godt fornøyd med portugisisk, men da fikk han beskjed om at de var heldige som ikke skulle bygge opp et land etter 16 års frigjøringskrig. Helseinformasjonen må produseres i det språket folk bruker til daglig, mens bibliotekarene må kunne bruke kilder som ofte er på engelsk.

Her på konferansen foregår mye på fransk med simultanoversettelse til engelsk med en aksent som jeg ikke er veldig vant med. Jeg kan dessverre ikke fransk, men det er jo mitt problem framfor andre som unnskylder seg at de ikke er gode i engelsk.

Løft for tilgang til medisinske elektroniske kilder i Afrika – snubler i passordbegrensninger

2010-10-12T13:55:00.004+02:00

I 2002 etablerte Verdens Helseorganisasjon (WHO) Hinari-prosjektet. Det er det største skritt som noen gang er tatt for å redusere informasjonsgapet mellom rike og fattige land, i følge Grace Ajuvon som er bibliotekleder i Nigeria. Hinari gir tilgang til over 7000 elektroniske tidsskrifter innen biomedisin, medisin og helse. Tilgang gis til ikke-kommersielle institusjoner og organisasjoner i land med en bruttonasjonalinntekt på under 1250 US-dollar.

I Nigeria er det 120 institusjoner som har tilgang, forteller Grace, men erfaringen er at databasen brukes for lite. Hun har gjennomført en undersøkelse blant universiteter, universitetssykehus og helsesentra i Sør-Nigera for å finne ut hva som er hinderet for økt bruk. Hun presenterte undersøkelsen på AHILA-konferansen i Ouagadougou.
Hovedfunnene var kanskje ikke overraskende, men likevel et stort tankekors: Brukerne kjenner til Hinari. I institusjoner med brukeropplæring er det godt over 90 %, i andre institusjoner ligger kjennskapen på noe over 60 %. De fleste sier at de fikk kjennskap til Hinari gjennom en kollega. Selvfølgelig er det slik at det er flere som bruker Hinari blant de som har fått opplæring. Brukerne sier ellers at de klarer å bruke databasen uten hjelp. Hvis de kommer inn i den. Hele 35 % sier nemlig at de ikke kom inn forrige gang de prøvde pga vansker med passord. I Afrika kan kunnskap om helse virkelig bety liv eller død. Her har verdenssamfunnet i form av WHO fått de store forlagene på banen ved å tilby kunnskap i en rimelig form, men så faller de ut fordi det legges så store begrensninger på distribusjon av passord.

Bibliotekene har fått klare restriksjoner. Har du passord i en institusjon må du ikke bruke det ved institusjoner i andre land – sjøl om det er i andre afrikanske land som omfattes av tilgang til Hinari. Du må ikke laste ned for mye. Du må ikke legge passordet på nettet. Tre institusjoner i Nigera har fått tilgangen inndratt. En av delegatene på konferanbsen arbeidet for en internasjonal hjelpeorganisasjon i Afrika. Fordi det er en internasjonal organisasjon, får de ikke tilgang. Vi er altså vitne til et underforbruk av kunnskapskilder som lett kunne vært løst – helst ved at man ikke begrenser tilgangen men er positiv til økt bruk av kunnskapen. Pengene og kreftene må ikke legges i å begrense kunnskapsspredning som kan redde liv.

Problemene er parallelle i Norge, men konsekvensene ikke så groteske som i Afrika. Erfaringene er at passord som virker dvs beskytter tilgang, også stenger ute de brukerne vi vil nå. Gjenkjenning med ip-adresse eller domene burde være et alternativ.

Per Arne Olsen skjønner fortsatt ingen ting

2010-10-12T13:11:00.003+02:00

Per Arne Olsen – igjen
Det er sannsynligvis en tilfeldighet som bare har betydning for mine telefonregninger. Men hver gang det kommer nye medieroppslag om Per Arne Olsen, så er jeg på reise. Første gangen – St. Olav-saken – da var jeg bare i Oslo. Andre gangen – Jarlsø-saken – var jeg i Kroatia. Tredje gangen – garasjesaken – var jeg i Istanbul. Fjerde gangen – nyheten om at politiet vil etterforske Olsen – kom nå mens jeg er i Ouagadougou i Burkina Faso, Afrika. Nå er det ikke lenger bare Tønsbergs Blad som er opptatt av saken. Nå har Dagsavisen, NRKs politiske redaksjon og NRK Dagsnytt ringt. Jeg bare advarer Olsen: I november skal jeg helt til Bangkok!

Det er bra at politiet vil foreta undersøkelser. Men jeg mener fortsatt at det viktigste fortsatt er å gjøre et politisk oppgjør med handlingene til Olsen. Jeg trur fortsatt at Olsens problem er at han har spurt om det er lovlig det han gjør. Hvis det er lovlig, gjør han det – uten å tenke på om det er etisk riktig og lurt.
Olsen har holdt fanen høyt i denne saken. Etter et lite forsøk på å stakkarsliggjøre seg selv som hjertepasient, har han holdt fast på at han ikke har gjort noe galt. Han har ikke vist noen evne til å se at det kunne komme til å skape tvil om politikeres habilitet når man først kjemper en utbyggers sak mot kommuneplanen, deretter får tildelt en bolig utenfor køene som gjaldt for andre, og deretter får en gratis garasje på kjøpet.

Olsen har hittil vært utrolig heldig. I rikspolitikken og i Stortinget har man bare sagt at han er involvert i en lokal sak som ikke har betydning for hans arbeid i rikspolitikken. Lokalt er han borte. Hadde han fortsatt vært her hadde bystyret måtte ta standpunkt til om han skulle avsettes som ordfører. HHadde han vært kvinne og medlem i et annet parti hadde han vært politisk død for lenge siden. Det blir spennende å se om FrP tar noe oppgjør med den kulturen som Olsen representerer. Å bruke Olsen som rikspolitiker videre betyr en tilslutning til hans handlinger, siden han sjøl ikke er villig til å beklage noe.

På konferanse i Ouagadougou

2010-10-11T21:29:00.002+02:00

Hvert andre år arrangerer Ahila som er en sammenslutning av folk som jobber med helseinformasjon og helse-bibliotekarer sin konferanse. Den 12. konferansen er nå i Burkina Faso og jeg deltar for å holde foredrag.

Flyplassen i Ouagadougou i Burkina Faso er ikke stor, nærmest noen brakker, muligens under opp-pussing. Jeg hadde ikke visa og ble stoppet i passkontrollen. Jeg gikk til visa-kontor-skranken og fylte ut søknad. Siden jeg ikke hadde burkinske francs, beholdt de passet og ba meg komme tilbake neste morgen for å betale. Jeg trodde jeg kunne betale med US dollar, men det gikk ikke. Når det vel var over var betjeningen i passkontrollen borte. Jeg gikk ut i ankomsthallen der bagasjen ble kjørt inn på traller. Ankomstrommet var åpent mot gata så der var det fullt av folk, ikke bare passasjerer. Kofferten kom som den skulle. På forhånd hadde jeg lest skrekkhistorier om fremmede som gikk av sted med bagasjen.

Grei reise fra Europa – verre i Afrika
Reisen fra Oslo til Burkina Faso gikk greit. SAS foreslo riktignok en reise som skulle ta et døgn via Stockholm og Addis i Etiopia. Med tilsvarende pris. Men Brussels Air hadde en effektiv rute Oslo-Brussel-Ouagadougou. Det var verre for mange av afrikanerne. Deltakerne fra Mosambik kom via Paris. Maria fra Uganda brukte lenger tid og betalte mer enn meg. Flyforbindelsene er dårlig utbygd og dyre. Kenyanerne er stolte av sitt flyselskap – Kenya Air – the pride of Africa! Men også de mista bagasjen!

I dag har jeg vært på flyplassen for å hente passet. Dessverre hadde jeg bare store sedler og passkontoret kunne ikke veksle. Derfor ble jeg bedt om å komme tilbake dagen etter. Det hadde jeg lite lyst til. Drosje til og fra flyplassen kostet dessuten mer enn det jeg skulle ha igjen i vekslepenger. Det hører med til historien at samtalen foregikk på fransk – et språk jeg dessverre ikke kan. Å be dem beholde vekslepengene var en dårlig løsning, de var ubestikkelige. Jeg synes jeg var smart da jeg gikk utenfor og fikk vekslet 10.000.franc-seddelen i 9.000 i småsedler. Dermed kunne jeg betale. Vise-dama kunne da glad meddele meg at når jeg kommer i morgen vil visumet være klart!

Sprengt tidsramme
På forhånd var jeg overrasket over et så strengt program med nye talere hvert 15. minutt. Det gikk da heller ikke. Vi startet en halvtime etter skjema: Åpningsseremoni der sponsorer, ikke minst myndigheter og alle som var involvert i planleggingen av konferansen ble høytidelig takket. Grunnen til at vi kom seint i gang var at vi ventet på statssekretæren i Burkinas helsedepartement. Da han kom reiste alle seg og klappet. Tidsetterslepet ble verre utover dagen, til tross for at mange av innlederne ikke var til stede. Visstnok er det problemer med å få visa. Ikke alle kan gjøre som meg å kjøpe et dyrt visum på flyplassen.

Bibliotekarer må bli lærere.
Utfordringene i Afrika er selvfølgelig vanvittig mye større enn hos oss, sjøl om de i stor grad er de samme: Vi er kommet langt når det gjelder antallet PCer og tilgang til internett. Det er ennå et problem i de fleste afrikanske land, mange steder er det også mangel på stabil elektrisk kraft. Tilgang til gode internettkilder er også et større problem som følge av manglende finansiering. Salomon Suleimani fra Ghana var opptatt av at bibliotekarer må bli mer lærere, og opplæring i informasjonskompetanse må integreres i fagplanene på universitetene. Hørt det før? Klasserommet er blitt inadekvat. Bibliotekarene må ta et oppgjør med det, vi må propagandere for livslang og problembasert læring! Vi trenger en koalisjon av utdannere, fagfolk i de ulike disiplinene og bibliotekarer. Biblioteket må spille en sentral rolle i utdanninga samtidig som vi må bli lederne som står først for teknologisk endring.
Vi må lære studentene om kvalitet på informasjon. En presentasjon handlet om bruk av Endnote. Det var det mange som kunne ønske seg, men det lå langt utafor økonomisk mulighet. Det ble en ivrig debatt om Google Scholar – er det bra eller ikke?
--

Jeg samler utsagn jeg kan bruke når jeg på onsdag skal presentere samarbeidet mellom Makerere Universitetsbibliotek, Universitetsbiblioteket i Bergen og Læringssenteret ved HiO. Vi planlegger en tre ukers kurs i Kampala i neste sommer som nettopp handler om å gi folk en forståelse av – og ferdigheter – til å bruke digitale verktøy kombinert med pedagogisk kunnskap.

På konferansen er det stort sett folk fra departementene og fra universiteter, men de forteller også om det store behovet for folkeopplysning. En kar fortalte om folk som fikk diagnosen diabetes. Folketradisjonen sier at da dør de fort. Legene har ikke så mye tid til å gi god informasjon. Problemet – slik det ble fortalt fra Senegal- er at man er vant med muntlige kilder og at det ikke finnes skriftlig informasjon. Her har bibliotekene åpenbart en jobb og gjøre. Den har Nasjonalbiblioteket i Kenya startet. De har 54 biblioteker spredd utover landet, som nå gir tilgang til bl.a. HIV og AIDS-informasjon. På et møte mellom helsearbeidere og bibliotekarer viste det seg at helsearbeiderne ikke hadde noen ide om at biblioteket kunne være en viktig folkeopplyser, mens bibliotekene ikke
var flinke nok til å hente informasjon fra helsearbeiderne om lokale forhold.

Det er mange flotte og hyggelige mennesker på konferansen: Damer i fargerike kjoler, stramme menn i mørke dresser hvor jakka oftest er knappet – stort sett uten at den viser noen mage. Kleskoden er dress om dagen, løs snipp med t-skjorter om kvelden.

Jeg har akkurat kommet tilbake fra en liten tur i gata der vi bor. Man blir overfalt at selgere og tiggere. Men jeg lot meg overtale av noen unge menn til å bli med til butikken deres. Det vil si en liten gatestand som de hadde. Jeg endte med en burkina-faso-drakt for menn og et par små skulpturer. De gjorde sikkert en god handel, men det synes jeg også at jeg gjorde – så da er vi alle fornøyd. Det kan ikke være så galt når jeg prutet ned til under tredjeparten av prisen..

Mens jeg sto og handlet så gikk forresten strømmen - i hele byen så det ut til. Da blei jeg litt bekymra, det var skikkelig mørkt. Men det var nok ikke så uvanlig for det kom fort lommelykter på banen.

Bildet: Forfatteren sammen med to bibliotekarer fra Elfenbenskysten

Pensjonsskatt: Innebærer ikke skatteøkning men rettferdigere fordeling

2010-10-06T11:33:00.004+02:00

Trodde du at det går an å fordele godene mer rettferdig uten å bli angrepet fra høyresida? Nei, selvfølgelig ikke. For skal godene fordeles mer rettferdig betyr det ikke bare mer til de som har lite. Det betyr også mindre til de som har mest. Da reagerer høyrepartiene.

Det irriterer meg grenseløst når det i media snakkes om økingen i skatt for pensjonister når 7 av 10 får redusert eller uendret skatt. I tillegg reduseres den samla skatten for pensjonister med over en milliard. Dette er snakk om rettferdig fordeling. Det er en Robin-Hood innretning på denne endringa i skattereglene!

Mange pensjonister har blitt forvirret av kritikken av omleggingen av de nye skattereglene. Sjøl mange med middels inntekt tror at de nå må betale mer skatt. Slik er det ikke. 70 % av alle pensjonister får uendret eller lavere skatt. 17 % av pensjonistene får en skattelette på hele 10.000 kr. 7 % av pensjonistene får en skatteskjerpelse på 10.000 kr – de har en gjennomsnittinntekt på 604.000 kr. Skillet mellom de som tjener på det nye systemet og de som taper ligger på en pensjonsinntekt på 350.000.- som er omtrent maksimalbeløpet man kan tjene opp i Folketrygden. En statsansatt adjunkt med fullopptjening vil har en pensjonsinntekt fra Folketrygden og tjenestepensjon på 315.000 – og vil altså tjene på det nye skattesatsene.

Også uføretrygdede får skatteletter bla. fordi særfradraget øker med 12.000 kr.

FrP vil gi mer i skatteletter uten at noen får skjerpelser. Da er det ikke snakk om rettferdig fordeling. For fortsatt må regningen betales, enten i form av økte avgifter som rammer rike og fattige likt eller i form av dårligere sosiale tilbud som gjør at de med penger kan kjøpe seg tjenestene.

Etter SVs mening er endringene i pensjonsskatten et eksempel på en mer rettferdig fordeling som burde kunne være mønster for endringer også i skatten for lønnsmottakere.

Lars Egeland,
Leder i Vestfold SV

VESTFOLD FÅR 10,3 MILLIONER KRONER TIL BARNEVERN

2010-10-05T10:21:00.003+02:00

Gledelige nyheter fra barneministeren i Statsbudsjettet. Følgende pressemelding er sendt Vestfold-media:
Flere barn enn tidligere trenger hjelp. Regjeringen bevilger 390 millioner som skal sikre at de mest utsatte barna får god oppfølging fra barnevernet.

Vestfold får 10,358 millioner kroner øremerket til barnevernet på neste års budsjett.

– Statsbudsjettet for 2011 er stramt, da er det desto mer gledelig at Regjeringen har funnet plass for satsing på de mest utsatte barna. Tidlig hjelp fra barnevernet kan forebygge senere problemer. Mange kommuner mangler ressurser til å hjelpe barna på en god nok måte, sier Inga Marte Thorkildsen, stortingsrepresentant for SV fra Vestfold.

– Øremerking er kontroversielt, men nødvendig for å sikre at pengene faktisk brukes på barnevern, sier Lars Egeland, vararepresentant og leder for Vestfold SV. Han viser til en rekke skandaler omkring manglende hjelp fra barnevernet i Vestfold. Likevel er det bare opprettet en ny barnevernsstilling i Vestfold det siste året til tross for at regjeringa økte bevilgningene også i inneværende år.

Kommunene klarer ikke å opprette 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet slik regjeringen forutsatte i årets budsjett. I 2011 foreslår regjeringen derfor å øremerke 240 millioner kroner til å opprette flere stillinger og andre tiltak som kan styrke barnevernet. Midlene fordeles til fylkene, og fylkesmannen fordeler videre til kommunene på bakgrunn av søknad.

Også statlig barnevern styrkes

Det har vært en kraftig økning i antall behandlingssaker i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Regjeringen øker derfor bevilgningen til fylkesnemndene med 10 millioner kroner. Midlene skal benyttes til å øke kapasiteten i nemndene og til å styrke den administrative ledelsen. Dette vil blant annet føre til raskere behandling av saker.

De siste årene har det vært en vekst i antall barn som har behov for tiltak i det statlige barnevernet. Bevilgningen til det statlige barnevernet økes med 20 millioner kroner som følge av en forventet klientvekst i 2011.

På bakgrunn av innføring av standardkontrakter for statlige beredskaps- og familiehjem fra 1. april 2010, foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 120 mill. kroner.

Å risikere livet for noe ingen tror på

2010-10-05T09:41:00.003+02:00

Det er et gap mellom hvordan krigen oppleves i Afghanistan, og hvordan den oppfattes her i Norge sa Tønsberg-mannen Anders Sømme Hammer da på møtet Tønsberg Litterære Selskap arrangerte mandag. Hammer har bodd tre år i Afghanistan og livnært seg som freelance-journalist. Nylig ga han ut boka “Drømmekrigen”. Neste uke reiser han “hjem til afghanistan”.

- Jeg skjønner godt at norske soldater føler seg svikta av politikere som forsvarsministeren som er sjokkert over ukultur blant soldatene. For mange i Norge er ikke problemet hvordan forholdene er i Afghanistan, men at det kommer fram. Norske soldaters bruk av hodeskallesymboler må ha vært kjent også av forsvarsledelsen. Jeg mener at norske soldater gjør det farlig for seg sjøl med slik symbolbruk. Men vi må ikke glemme at soldatene hver dag risikerer livet og det er ingen myk humanist-krig de deltar i.

Etter tre år i Afghanistan er ikke Sømme optimist. – Utviklingen går klart i negativ retning. Det norske forsvaret hevder at det må bli verre før det kan bli bedre. Det er ingen ting som tyder på at det vil kunne bli bedre. I dag har Taliban sjekkposter på hovedveiene i de “norske områdene” ved høylys dag, mens soldatene må holde seg innendørs. Går de ut må de regne med å bli skutt på. Det skjer hver dag. Problemet til forsvaret er at de ikke kan innrømme nederlaget, for da kan de ikke sende flere soldater dit. Men det er ingen som tror på militær seier lenger. At norske soldater risikerer livet for noe ingen tror på lenger, er en vanvittig ranke, mente Hammer.

Sømmes interesse for Afghanistan våknet i 2006 da han ble med på en journalist-tur som Forsvaret arrangerte. Det var en uke med tettpakket program som presenterte Forsvaret slik Forsvaret ønsket. Sømme hoppet av programmet etter en dag og tok seg fram på egen hånd. I juni 2007 flyttet han til Afghanistan som freelancer. Han lot seg innrullere som journalist i styrker fra USA, Nederland og Canada. Etter et halvt år hadde han fått nok: Enten er soldater i kamp, eller de kjeder seg, det var meningsløst å følge dem mer enn dette halve året. Seinere har han reist rundt på egen hånd med afghansk sjåfør og tolk. Han forteller om ubehagelige og til dels farlige situasjoner han har kommet opp i, men mest utrygt har det vært å bli satt i forbindelse med militæret, fortalte han.

Norske redaksjoner vil helst ha stoff når en norsk soldat er såret eller drept. Men jeg synes ikke jeg kan stille kritiske spørsmål til soldater som er i sorg etter å ha mistet en medsoldat, sa Hammer. Ikke så mange redaksjoner ber om stoff om utviklinga i landet. Forsvaret sier at vi er der for å trygge demokratiet og redde kvinner. Men afghanerne opplever at det blir verre både når det gjelder sikkerhet og jobb.

Hva er så alternativet? Sømme vil ikke være den som har løsningen på alt. Det vil være krig i Afghanistan i mange år, men den blir ikke bedre av at det er utenlandske soldater der, sier han.

På møtet deltok også Petter Width Kristiansen som er skuespiller fra Tønsberg. Han har i 7 år reist til og fra Kabul for å være med å bygge opp nasjonalteateret i Afghanistan. – Det er spesielt å drive med teater i Afghanistan. Vi må lytte og lære av afghanerne og ikke tro at vi har løsningen på alt. Nå er sikkerhetssituasjonen slik at Nasjonalteateret ikke lenger kan dra på turneer. Vi blir utsatt for en sensur av myndighetene som ofte får et latterlig skjær, forteller han. Skal du gjøre noe i Afghanistan må du ha et perspektiv på 30-50 år, sier han – derfor arbeider vi med barn og jenter som kan bli framtidas skuespillere.

Oljeboring i Lofoten: Lytt til kunnskapen

2010-09-29T09:17:00.003+02:00

Jeg har sendt innlegget nedenfor til Tønsbergs Blad som svar på en kronikk av Ulf Madsen, nestleder i Forbundet for Ledelse og teknikk:

Er Kristin Halvorsen bare opptatt av kunnskap der den støtter opp om Svs politikk, spør Uøf Madsen i em kroniokk i TB. Madsen som er nestleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk, vil starte prosessen med å legge til rette for oljeboring i Lofoten, Senja og Vesterålen.

Madsen fremstiller det slik at en oppstart av en konsekvensutredning etter Petroleumsloven er å skaffe seg mer kunnskap. Det er lureri. Når man starter arbeidet med en konsekvensvurdering har man allerede bestemt seg for å bore, og vil bare ha utredet hvilke tiltak man evt må gjøre for å ta hensyn til miljø og natur.

Den breie kunnskapsinnsamlinga skjer gjennom arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Alle relevante fagmiljøer i Norge har arbeidet i en rekke arbeidsgrupper for å legge fram aktuell kunnskap på området. I april i år leverte de en felles rapport om det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for disse havområdene.

Da den forrige forvaltningsplanen ble vedtatt for 5 år siden førte det til en midlertidig fredning av Lofoten. Den nye kunnskapen som ble lagt fram denne gangen dokumenterte nye sårbare korrallrev og nedgang i sjøfuglbestanden. Scenariene for en oljeutslippskatastrofe viste at fiskestammene ikke vil bli utryddet, men det er likevel ingen tvil om at en skipskatastrofe eller en utblåsing vil føre til et enormt økonomisk tap for fiskereksporten og Lofoten som turist-merkevare. Lofoten er som kjent hjemstedet til verdenms siste store torskestamme. Det mest overraskende med kunnskapsgrunnlaget som ble lagt fram var at det var vesentlig mye mindre oljeforekomster enn ventet, og den olja som finnes er i de aller mest sårbare havområdene.

Nå skal regjeringa jobbe med en stortingsmelding om forvaltningsplanen. Det er kommet mange høringsinnspill. Statens eget ekspertorgan Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) anbefaler at det ikke settes i gang ny petroleumsvirksomhet i disse områdene. – Det foreligger et solid faglig grunnlag for å oppdatere forvaltningsplanen, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet.

Det er altså ikke slik at det er mangel på kunnskap. Heller ikke at SV ikke vil ha mer kunnskap. Utfordringen for Madsen er mer å lytte til den kunnskapen som finnes. Hans forslag om konsekvensutredning er omtrent som å engasjere en arkitekt for å tegne et hus, samtidig som man later som om man ikke vet om man vil bygge huset.

Ved siden av spørsmålet om sårbar natur, dreier denne saken seg også om hva vi skal leve av i framtida. Vi har gjort oss alt for avhengig av olja og leverandørindustri knytta til olja. Fagbevegelsen og SV bør heller stå sammen om å utvikle varige arbeidsplasser i fiskeri, i produksjon av fornybar energi og utstyr til denne sektoren.

Ebokdebatten kommer på riktig spor

2010-09-28T17:07:00.002+02:00

Forlegger Arve Juritzen advarer i dagens Aftenposten mot at de tre største norske forlagene ikke vil lansere ebøker fordi de vil beskytte bokhandlene de eier. Gyldendals Buset er redd for å lansere ebøker med gammel teknologi, de venter på at lesebrettet til Google kommer. Norske ebøker må være i et åpent format som kan lastes ned til Ipad, mobiltelefoner, PCer, Kindle-brett osv. Den manglende elektroniske utviklinga er et mye større problem enn diskusjonen om momsfritak.

Statssekretær Roger Schjerva gir i dagens DN klar beskjed om at også forlagene må kunne tilpasse seg ny teknologi. Vi har i dag en subsidiering av bokhandlene gjennom momsfritaket på papirbøker. Det blir bakvendt å kreve subsidiering av ebøkene for å kunne klare konkurransen med subsidierte papirbøker. Dagbladet hadde en kjommentar her om dagen som gikk rett inn i den debatten jeg har forsøkt å reise. De tok blant annet opp spørsmålet om en bredere kulturmoms på 8 %. Nå begynner ebokdebatten å komme på riktig spor.

Se å kom i gang med e-bøker!

2010-09-21T08:18:00.002+02:00

Aftenposten melder at Anniken Huitfeldt har gjort det klart at det fortsatt blir moms på ebøker. Jeg synes det er OK. I stedet burde presset øke for en sterkere og mer målrettet kulturpolitikk. Nedafor følger et innlegg jeg hadde i Tønsbergs Blad i går:

Momssystemet innbyr til en evig diskusjon om unntak og særordninger skriver Tønsbergs Blad på lederplass. Avisa minner om kravet om momsfritak for sunne matvarer. Det er lett å argumentere for unntak for produkter man vil at folk skal kjøpe mer av. Men hvert unntak undergraver momssystemet og kan føre til at momssatsen eller andre skatter må heves. Derfor ble partiene enige i skatteforliket om å prøve å holde på en politikk som går på bredt skattegrunnlag og lav sats. Likevel er det mange spekkhoggere som vil ha unntak.

Tønsbergs Blad gjør seg til talsmann for momsfritak på e-bøker. En grunn er at det vil også vil bety fritak for digitale aviser, som vil komme Tønsbergs Blad til gode. Jeg mener at et slikt momsfritak er feil og at det finnes mange mer effektive måter å styrke norsk språk og litteratur. I denne debatten er det mange som ber for sin syke mor.

Min interesse i saken er at jeg var med i vinter da Stortinget behandlet et forslag om momsfritak på ebøker. Til daglig er jeg sjef for et høgskolebibliotek og har tidligere jobbet som bokhandler. Jeg mener jeg er opptatt av å ta vare på norsk språk og litteratur.

Det har vært moms på digitale bøker så lenge som slike bøker har eksistert. Norske fag- og forskningsbibliotek betaler mange millioner hvert år i moms. I dag er størsteparten av fagbibliotekenes samlinger digitale. Hadde vi ikke satset på ebøker hadde vi vært irrelevante for brukerne våre i dag. Men både vi og brukerne savner norske ebøker. Jeg tror norske forleggere bare ødelegger for seg selv ved å kreve momsfritak før de lanserer sine ebok-produkter. De må komme på banen og slutte å sutre! Ebøker er framtidsrettet og miljøvennlig. Sjøl om kostnadene ved å produsere en bok skulle være like høy som en papirbok (slik enkelte hevder), er distribusjonen billigere. Jeg er bekymra for omstillingsevnen i norsk bokbransje. Den blir ikke større av momsfritak.

Momsfritaket på papirbøker koster norske skattebetalere ca 2 milliarder. Bare er en liten del av dette som kommer nå norske forfattere til gode. Momsfritaket omfatter også alle utenlandske bøker, bare de er trykt på papir.

Det kan synes ulogisk at en bok på papir skal ha momsfritak, mens den ikke får det hvis den selges som en fil. Men hva hvis fila også inneholder musikk, bilder eller film? Hvorfor skal den da ikke få momsfritak? Hva hvis boka ikke selges som en fil, men leses på nettet som f.eks et leksikon – hvorfor skal det da være moms på tjenesten? Debatten nå handler om ebøker som er kopi av papirbøker. Om kort tid vil det bety at forlagene må trykke papirbøker for å få momsfritak på e-boka. Momsfritak på e-bøker åpner for nye grensedragninger etterhvert som mediene konvergerer slik at det ikke er lett å se forskjell på feks en bok og en film. Nye grenser vil bli opplevd som like urettferdige – eller vi åpner for så vide momsfritak at milliardene vil rulle.

Alternativet til et dyrt momsfritak på Finansministerens budsjett, er å øke Kulturministerens budsjett til øremerkede tiltak for norsk språk og litteratur. Innkjøpsordningene kan flerdobles, økte stipender til forfattere og støttetiltak til utgivelser. Hvis momsfritaket skal utvides til å omfatte digitale bøker vil det fort kunne koste like mye som kostnadene ved hele det norske biblioteksvesenet.

En lavere kulturmoms på feks 8 % som da kan omfatte mer enn papirbøker, burde også kunne diskuteres. Det vil forlagsbransjen foreløpig ikke . Sannsynligvis fordi et redusert momsfritak på papirbøker vil ramme bokhandlerne som nå eies av de store forlagene.

Musikkbransjen har vært gjennom den digitaliseringa som kommer i bokbransjen. Vi har fått etablering av Itunes som selger digital musikk, Spotify som selger streaming musikk. De utfordres nå av norske WIMP som har et stort internasjonalt potensiale. WIMP har aldri krevd momsfritak for musikk, men de har krevd likebehandling med utenlandske konkurrenter. Det betyr at det må etableres et system der forbrukerne må betale moms også på musikk som kjøpes fra utlandet, f.eks fra svenske Spotify. Det er dette Sigbjørn Johnsen nå lover å få på plass. Tønsbergs Blad tviler på at det lar seg gjennomføre, men i Europa forøvrig er et slikt system på plass. Det betyr at det inngås avtaler med de store leverandørene av programvare, musikk og ebøker.

Digitaliseringa er ingen trussel. Tallene viser at norske musikere tjener mer penger enn for 10 år siden.

SV-seier: Lang miljøtunnel i Larvik

2010-09-17T13:06:00.003+02:00

I dag har avgjørelsen kommet: Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet er enige om at det skal bli lang miljøtunnell ved utbyggingen av E-18 forbi Haga i Larvik

Kravet om lang tunnel har vært reist av Haga Velforening og politikere i Larvik, men veimyndighetene har satt seg i mot merkostnaden som en lang tunnel vil innebære. Men lang tunnel er viktig for å stanse forurensing av et bomiljø, bedre barns lekemuligheter samt at alle får bedre tilgang til friområder.

– Dette er en seier for lokalbefolkningen, for miljøet og for prinsippet om at man med veiutbygging kan stille krav ikke bare om at miljøet ikke skal bli forverra, men også kunne forbedres.

Dette er en sak som jeg jobbet mye med da jeg vikarierte på Stortinget, flott fulgt opp av Miljøverndepartementet. Flott at Miljødepartementet har fått gjennomslag overfor veimyndighetene.

This machine kills fascists

2010-09-16T08:22:00.003+02:00

This machine kills fascists sto det skrevet på gitaren til Woody Guthrie - den amerikanske politisk engasjerte folkesangeren som i dag er mest kjent for sangen "This land is your land, this land is my land" - sangen om at landet faktisk tilhører folket og ikke kapitalistene.

This machine kills fascists var et tydelig budskap. Ikke noe Støre-aktiv "denne gitaren gjør en forskjell". I går opptrådde New Freedom Riders på Nøtterøy Kulturhus med blanmt annet sanger av Guthrie. Rikskonsertene har startet prosjekt som skal strekke seg over tre år. Dette første året dreier det seg om sanger fra den amerikanske borgerretts- og antikrigsbevegelsen. Og heldigvis ikke bare historiske sanger: Her var det også nye protestviser mot muren som skal hindre meksikanere i å komme inn i USA for å passe barna dine, vaske gulvene dine osv. Og selvsagt sanger om Afghanistan.

Neste år blir det en turne med norske sanger. Finnes de? Ja selvfølgelig: Bare tenk på Vømmøl, Ungdomslaget Ny Von, Kor e hammaren Edvard osv.

Tredje år blir temaet sanger fra verden forøvrig: Det kan plukkes en skatt fra resten av Europa, Latin-Amerika, Sør-Afrika, Vietnam - og mange andre steder.

Da bandet takket for seg hadde de enda ikke spilt noen sanger av Pete Seeger. - Hvordan kan det gå an, tenkte jeg. Den nå 91-år gamle folkesangkjempen er jo mannen som introduserte protestvisene i politisk aktivitet. Mannen bak "Where have all the flowers gone", som gjorde "We shall overcome" kjent i tillegg til et utall andre viser. I mange år var han boikottet av radiostasjoner og konserter der det etablerte USA var involvert. Men han ga seg aldri! I de siste åra har han imidlertid opplevd å bli anerkjent av både president Clinton og Obama.

Men Nobels fredspris har han aldri fått. Men han fortjener den på vegne av seg sjøl og som et symbol på kunstens betydning for mobilisering for fred. Dette er hovedbegrunnelsen for at jeg da jeg var på Stortinget i vinter, nominerte Seeger til dette årets fredspris.

New Freedom Riders fikk stående applaus, kom tilbake på scenen og spilte tre Seeger-sanger! Den siste er fortsatt aktuell: Bring them home! Fra Vietnam, og fra Afghanistan!

Sex, drap og dårlig ledelse: Truverdig om Dagbladet

2010-09-12T10:00:00.002+02:00

Jeg ser ingen grunn til å tvile på sannhetsgehalten i Trygve Aas Olsens bok om Dagbladet: Sex, drap og dårlig ledelse. Boka gir en forklaring på hvordan Dagbladet gikk fra å være en stor og respektert avis til å bli betrakta som en lettvekter-kopi av VG. Dagbladets redaktør gikk helt amok i NRK da han skulle diskutere boka med forfatteren. Det bekrefter igjen den økende selvhøytideligheten i pressa. Avisene kan karakterisere og kritisere alt rundt seg (og det er bra), men vil ha seg frabedt kritikk og diskusjon om seg sjøl (det er absolutt mindre bra).

Jeg er en av dem som har vokst opp med Dagbladet. Da jeg var barn bodde vi noen år i Alta i Finnmark. Dagbladet kom med fly fra Oslo ganske seint på kvelden. Jeg husker mange kvelder med tur gjennom skogen på Midtbakken for å komme til kiosken i Alta Sentrum for å kjøpe avisa. Å skulle kjøpe en annen avis enn Dagbladet var utenkelig. Når jeg ble voksen fortsatte det slik. Jon Michelet sa at VG var skrevet slik at bikkja hans kunne lese den, men Dagbladet hadde samfunnskritiske kommentatorer, humor i Dusteforbundet osv. I valget mellom de to avisene kjøper jeg i dag heller VG hvor det tross alt ligger journalistisk arbeid bak tabloid-oppslagene.

Det er lett å slå de som ligger nede, og det gjør Dagbladet i dag. Men det er verdt å lese om hvordan det kunne gå slik. Den historien som Olsen forteller virker altså troverdig, men man kan selv sagt ha ulike meninger. Men det må også Dagbladet tillate at vi har.

Bursdagsfest for Kristin

2010-09-12T09:35:00.004+02:00

På fredag feiret Kristin Halvorsen sin 50-årsdag på Blå i Oslo. “Alle” var der: Statsministeren, Senterpartilederen og ikke minst en rekke SVveteraner. Det var hyggelig å se igjen både Berit Ås, Torild Skard, Theo, Stein Ørnhøi og flere. Fra alle partier kom det hilsetaler, sågar fra Carl I. Hagen. Bildet (tatt med min nye mobiltelerfon viser Stein Ørnhøi. Skulle selvfølgelig illustrert med et bilde av Kristin, men det er sjeldnere å se Stein)

Det var mye det samme som gikk igjen i alle talene: Humøret, pågangsmotet, omsorgen. Kjøgemester Erik Solheim la vekt på at Kristin tross alt kunne stå på skuldrene til tidligere SV- ledere som nettopp som ikke minst hadde åpnet muligheter for kvinnene.- Stein Ørnhøi fortalte hvordan Kristin hadde ringt han opp da han satt i bilen ved midnatt på vei hjem i bilen i snøslaps ved midnatt etter et møte. Det var da SVs stortingsgruppe hadde vedtatt å støtte den folkerettsstridige angrepet på Serbia. – Hvor sint er du, spurte Kristin. Det er ikke lett å være sint når vi har en partileder som går rett på de ubehagelige sakene, sa Stein. Men han sa det i trygg forvissing om at det var han som i ettertida fikk rett i saken om bombing av Serbia.

Folk hadde med seg gaver. Fra Vestfold SV hadde jeg med et dikt, en flaske rødvin og penger til flomofrene i Pakistan. Berit Ås hadde med seg et glass mateplesyltetøy. Hun fortalte at hun hadde bodd i USA på ei hytte hvor det var et tre som blomstret med røde blomster på naken grein. Hun tok med noen frø hjem og dyrket dem. Det tok flere år. Når treet hadde nådd voksen alder viste det seg at hun hadde tatt med feil frø. I stedet for røde blomster, fikk hun epler – av en sort som har vært svært viktig for kostholdet for mange i USA. Skjønner dere fabelen? Det ble ikke røde blomster, men resultatet var likevel nyttig for folket, sa Berit.

Det var ikke bare 50-årsfeiring, men også landsstyremøte i helga. Det ville være løgn å påstå at stemningen var helt på topp. Media herjer med den rød-grønne regjeringa. Det er ikke hyggelig å få skandaler om gaver som ikke er registrert. Heldigvis har det vist seg at SVerne er ulik mange andre og at vi ikke er innblandet i noen skandaler. Men uroen om andre rammer hele regjeringa.
På gallupene er det klart flertall for Fremskrittspartiet og Høyre, sjøl om det ikke er noe som tyder på at folk ønsker mer høyreorientert politikk. Men mange er skuffet over den rød-grønne regjeringa som de synes går på tomgang. Vi er nødt til å få til mer sprut. Flere visjoner og prosjekter enn å sitte stille i båten.

Landsstyret vedtok flere uttalelser. En var om energipolitikken. Norge produserte i 142.109 gigawatt-timer kraft. Vi importerte 3414 Gwh og eksporterte 17.291 Gwh. Norge er altså mer enn sjølforsynt med kraft. Det er de deregulerte markedet som gjør det nødvendig å importere kraft i enkelte perioder.

Vi må derfor få en nasjoal energiplan, på linje med nasjonal transportplan. Planen må sørge for kraftsikkerhetr, men virkemidlene må være mer avanserte enn bare å bygge nye kraftlinjer. Mer sjølforsyning, mer energiøkonomisering, mer fornybar energi. Vi kan få til mye for de milliardene som en sjøkabel i Hardangerfjorden vil koste.

Haremet – ikke bare for å gjøre en kåt sultan lykkelig

2010-09-07T09:21:00.006+02:00

På tur til Istanbul er det noen ting en må få med seg. Utover tyrkisk bad er høydepunktene å besøke Den blå moske, museet og den tidligere kirka og moskeen Agia Sophia. Og selvfølgelig sultanpalasset på høyden over Bosporus. Bygd på 1300-tallet, men mye er nybugd etter en brann i siste del av 1600-tallet. I sultanpalasset er det også verdt å besøke haremet.

- Det er så mange myter og misforståelser om haremet, sa vår guide i Istanbul. Særlig har haremet fascinert europeere som så for seg et slags bordell fullt med sensuelle unge kvinner som ligger rundt svømmebassenget innsmurt i olje, kvinner hvis eneste ønske var å gjøre sultanen lykkelig. Men haremet var en viktig institusjon for det ottomanske regimet, ikke først og fremst en institusjon for å tilfredsstille en kåt sultan.

Ordet harem kommer fra arabisk haram, forbudt. Det vil si at det er et område som ikke alle har tilgang til, et trygt sted. Ordet betegner ikke bostedet for koner og elskerinner, men blir rett og slett brukt for å betegne kvinnenes bosted. I tillegg til koner og konkubiner, bodde også andre kvinnelige slektninger av sultanen i haremet i tillegg til deres kvinnelige slaver og tjenere. Også barna bodde i haremet til de ble 16 år. Sjefen for haremet var sultanmoren som hadde en mektig politisk posisjon ofte sammen med andre kvinner. I sultanpalasset i Istanbul betegner haremet også de private kvarterene til sultanen sjøl.

Da det ottomanske regimet etablerte seg på 1300-tallet var det viktig å skaffe alliansepartnere. Det skjedde da som det ofte skjer i dag, gjennom giftermål med barn fra andre mektige familier i inn- og utland. Flergifte ga mulighet til flere allianser. Seinere – når det ottomanske riket var godt etablert, - ble det viktigere å holde på lojalitet i den ottomanske herskerklanen. Da oppsto haremet som institusjon. Unge jenter ble plukket ut i landsbyene og brakt til sultanpalasset. Her fikk de en omfattende utdannelse, men ble holdt adskilt fra kontakt med hjembyen og familien.

Den som styrte i haremet var Sultanmoren. Hun hadde ansvar for å finne kone til sønnen sin. Hvis sønnen ikke var fornøyd med den jenta fra haremet som mora sendte til sønnens sovekammer, kunne han prøve en annen. Formålet var først og fremst å styrke regimet gjennom å få barn, først og fremst guttebarn. Fødte du sultanens første sønn var lykken gjort. Men pga mannetap på grunn av sykdommer og krig, var det ikke nok med en sønn, flere måtte til.

Kvinnene i haremet fikk godt betalt. En dag i uka ble den store basaren stengt for vanlige kvinner slik at haremets kvinner kunne gå dit og handle. Når jentene var ferdig utdannet kunne de også ta opp kontakten med familien. Ikke bare det: Familien ble opptatt i det ottomanske borgerskapet – noe som gjorde det attraktivt å sende døtrene til haremet. De kvinnene som ikke ble valgt ut til sultanen, kunne gifte seg med en av de unge mennene som samtidig hadde fått sin utdannelse i sultanpalasset til framtidige embetsmenn. Ved skifte at sultan ble også haremet skiftet ut. De velstående haremkvinnene etablerte egne i egne boliger utenfor palasset.

Når en sultan døde kunne det bli kamp og intriger mellom sønnene om hvem som skulle overta. Dermed innførte man praksisen om at en ny sultan drepte sine brødre. Seinere ble dette endret til at brødrene ble holdt fanget. Det var på mange måter også mer praktisk på den måten at de ikke utgjorde noen trussel mot sultanen, men kunne overta om han døde. Det er eksempler på at en sultanbror hadde sittet innesperret i 25 år før han ble løslatt og ble ny sultan.

Start gjenoppbygging på Slottsfjellet

2010-08-31T08:25:00.002+02:00

Vestfolds innbyggere inviteres til å si sin mening om hva som bør gjøres med Slottsfjellet. Jeg er blant de som har sagt mitt i Tønsbergs Blads elektroniske måling. Nesten 75 % av de som har svart, mener at det viktigste er å gjenskape deler av borgen, ved å bygge opp et av kastellene eller å skjøte på ringmuren.

Det er blitt noen år siden SV foreslo det samme i bystyret. Forslaget som påla Tønsberg Utvikling å utrede og komme tilbake til bystyret med saken, ble faktisk vedtatt. Vedtaket ble aldri fulgt opp. Men det all grunn til å tro at det er stor oppslutning både blant politikere og innbyggere om å gjenskape deler av borgen.

Det ser ut til at kommunens politiske og administrative ledelse er handlingslammet. Det mangler ikke på store visjoner, men det skorter på evne til å få noe gjort. Det later ikke til at det mangler penger hvis de skal brukes til å lage prosjekter, utredninger og ideer. Men når noe skal gjennomføres er pengepungen tom.

Jeg er leder av kommunens skulpturkomite. Kommunen har bl.a, mottatt skulpturen Capricorn som gave. Men kommunen har ikke råd til å få hentet skulpturen i Oslo, langt mindre å støpe en betongsokkel den kan stå på. For et år siden vedtok Kulturstyret anbefalingene fra Skulpturkomiteen. Det handler bl.a. om flytting av noen skulpturer, rydding og skilting. Ingen ting er gjennomført. Det er heller ikke avsatt en krone til innkjøp av ny kunst. Forrige større offentlige utsmykking i Tønsberg var da Aase Texmon Ryghs Bjørn Farmann-skulptur kom på plass på Farmannstorget – i 1971.

Men i Revitaliseringsprosjektet for Tønsberg opereres det med planer om å bruke millioner på offentlig utsmykking. Det er imidlertid som resten av revitaliseringsplanene, avhengig av gaver fra næringslivet. Og de pengene ser ut til å mangle. Det overrasker meg ikke. Hvem er det som tror at næringslivet har penger – og lyst – til å sponse en kommune som har brukt opp pengene sine på store planer?

Planene for Kulturhuset Støperiet er gravlagt. Men bystyret vedtok SVs forslag om å vurdere en enklere utbygging. Men når det ikke blir et skikkelig politiker-monument ser det ut til at det er stillstand i hele prosjektet. Bystyret skulle i fjor få en sak om bruk av eiendommen Løkken på Slottsfjellet. Siste nytt om den saken er at det nå er satt ned noen komiteer som skal lage planer. I de gamle verneverdige bydelene i Tønsberg inkludert Fjerdingen der jeg bor, venter vi på at kommunen skal bestemme seg for hvilke lysarmaturer som skal brukes. Det nærmer seg snart ti år siden det ble vedtatt å sette ut midlertidig armatur når gammelt armatur gikk i stykker. Alle er enige om at den midlertidige armaturen ikke passer i gamle bydeler. Men sjøl om man har planer om å bruke millioner på lys i bysentrum, klarer man ikke å få gjort noe med denne saken. Det kunne nevnes mange andre eksempler.
Tønsberg kommune har pådratt seg et troverdighetsproblem. Det er mye prat og lite ull. Min anbefaling nå er å preike litt mindre og gjøre litt mer. Det er behov for utvikling av bysentrum og av Slottsfjellet. Men vi tror ikke lenger på storslåtte planer. Vi vil se resultater. Kommunen må regne med at de sjøl må levere resultater før andre vil bidra med økonomisk støtte.

Den store byutviklinga i Drammen har for øvrig skjedd med kommunale midler uten å være avhengig av noe spleiselag med næringslivet. Politikerne bestemmer skatten til de næringsdrivende. Da bør de også kunne levere varer for skattepengene, er det vel mange forretningsdrivende som tenker.

Tilbake til Slottsfjellet: Å starte et arbeid med å gjenoppbygge deler av ringmuren og kastellene, bør kunne skje gradvis. Få avklart med Riksantikvaren om vi kan få lov til bygge noe – nærmest som et eksempel på hvordan det har vært på Fjellet. Vi behøver ikke å gjenoppbygge hele borgen. Men hvis kommunen viser at de kan gjøre noe blir det mer realistisk – og dermed morsommere - å diskutere planer. Da vet vi at det er mer enn fantasiøvelser.

Styret i Kysten trekker seg mens ordføreren er optimist

2010-08-25T16:29:00.002+02:00

Styret i dampskipet Kysten har stilt plassene sine til disposisjon på generalforsamlinga som skal holdes neste mandag. Samtidig sier ordfører Petter Berg til Tønsbergs Blad at han er optimist på Kystens vegne. Hva er det som skjer?
Det har vært avholdt møte med Riksantikvaren. Møtet var positivt på den måten at han lovet penger til Kysten – 4 millioner neste år. Men samtidig understreket han at det må være en egenkapital på 50 %. Styret har inngått avtale med Bredalsholmen om at de skal sluttføre stålarbeidene på Kysten til en fast pris av 10 millioner kroner. Deretter kommer tauing til Tønsberg før vi kan gå i gang med elektriske arbeider og innredning. Hvis vi skal ta Riksantikvarens krav om egendekning bokstavelig må vi skaffe på bordet i hvertfall 12 millioner. Styret har arbeidet med ulike finansieringsalternativer, men vi har vanskelig for å se at det er mulig å skaffe mye lokal kapital i hvert fall før skipet ligger i Tønsberg.
Vi hadde et tilbud fra AC NOR-gruppen ved Abrahamsen om å overta aksjene i skipet og fullføre restaureringa. Majoritetseier i selskapet – Tønsberg kommune ved ordfører Berg – sa nei til dette.
Nå ligger initiativet hos ordfører Berg. Hvis han kan redegjøre for hvordan egenkapitalen kan skaffes på generalforsamlinga på mandag, så er problemet løst. Da kan Berg velge om han har tillit til at styret får fortsette, ellers står han fritt til å bytte oss ut. Hvis Berg ikke har noen planer om hvordan pengene kan skaffes, er det derimot vanskelig for styrets medlemmer å kunne fortsette. Jeg har vanskelig for å tenke meg at kommunen kan gå inn med poengene som mangler. Støtte fra næringslivet må være mer konkret enn generell velvilje. Slik vurderer jeg situasjonen som en av styrets medlemmer.

Elbil-race – ikke helt etter planen

2010-08-25T12:48:00.003+02:00

Det gikk ikke helt eter planen med SVs elbil under Zeros elbilrace tirsdag. Jeg visste ikke at regnvær gjør det så energikrevende å kjøre.

Elbilracet går fra Oslo til Stavanger. Jeg skulle være sjåfør fra Re til Risør. Cirka 15 lag deltok i konkurransen, deriblant de rød-grønne partiene med hver sine biler. Inga Marte hadde etappen fra Oslo til Re. Litt forsinka ankom hun sammen med kartleser Tone fra SVs infoavdeling på Stortinget. Da var batteristanden på Think-bilen nede på 20 %. Arbeiderpartiet hadde kjørt mer hensynsløst og med mindre fingerspissfølelse. Det straffet seg. De gikk tom for strøm lenge før Re og bilen kom på planet til en dieselspyende Viking redningsbil. Også Senterpartiet hadde mindre strøm enn SV. Det ble derfor tatt en sjefsavgjørelse om at AP og SP skulle fortsette turen til Risør med Viking, mens SV skulle kjøre til og-cart-banen i Andebu og delta i skikkelig bane-rally.

Inga Marte kunne fortelle at det hadde regnet hele veien fra Oslo. Det lå fullt av vann på veibanen. I følge en av de mange elbilekspertene på stedet, økte vannet energiforbruket med opptil 40 %. Men det er ingen tvil om at med dagens batteriteknologi må forbedres. Tønsbergs Blads motor-journalist hadde for øvrig regnet ut at hvis man tok en ny BMW og tok bort skatter og avgifter så ville den koste det samme som en enkel liten el-bil. Det viser hvor viktig det er at det i dag ikke er skatter og avgifter på el-biler. Men det viser også at gjennombruddet for elbilen ikke kommer før den blir masseprodusert på samme samlebånd som BMW-ene. I dag er produksjon av elbiler i alt for stor grad håndverksproduksjon slik at bilen blir urimelig dyr.

Etter nesten tre timers lading på Revetal var batterikapasiteten ikke kommet høyere enn 30%. Å fullade bilen tar 12 timer. Det er for lenge! Men det gikk greit å kjøre elbilen til Andebu. Bilen brukte nesten ikke strøm så lenge en kunne kjøre på veier med beskjeden trafikk og holde rundt 60 km i timen. Jeg skjønte at jeg har nevrotiske anlegg til å bli tent på hvordan det går an å kjøre mest energieffektivt. I sommer gjorde jeg det samme med diesel-bilen min: Med defensiv kjøring på mindre veier kunne jeg redusere dieselforbruket til nesten det halve av aggressiv kjøring på motorvei i 130.

Det var litt rot i organiseringa på og-cart-banen slik at vi aldri fikk deltatt i rallyet. Vi måtte også innse at vi ikke hadde batterikapasitet til å nå Risør. Dermed ble enden på visa å kjøre til Tønsberg hvor bilen ble plukket opp av Viking.
Min erfaring: Elbil er flott til avstander innafor 100 km så sant du også har tid til å la bilen stå etterpå og bli ladet. Gode kjøre-egenskaper. Morsomt å kjøre gratis gjennom bomringen til Tønsberg! Flott for familier som ellers ville hatt to fossil-biler, men ikke så grei å ha som eneste bil.

SV har fremmet et forslag om forbud mot salg av biler som bare kan gå på fossilt brennstoff fra 2015. Erfaringene fra elbilene viser hvor viktig dette forslaget er. Bilprodusentene kan masseprodusere billige og langt bedre elbiler om de har et marked for det. Forslaget fra SV vil skape et slikt marked både for elbiler, plugg-in-hybridbiler (som går både på strøm og besnin/diesel), multifuel-biler (som går på bensin og bioetanol, diesel og biodiesel). Bilene som selges fra nå og framover er de bilene som vil utgjøre bilparken i Norge de neste ti åra. Derfor haster det med omstilling til mer miljøvennlige biler, og det krever politisk handlekraft!

Journalister - de nye gudene?

2010-08-17T15:56:00.002+02:00

Human Etisk Forbund ved informasjonssjef Jens Brun Pedersen vil at NRK skal fjerne sine andakter og gudstjenester. Kirka får opprette sine egne radio og TV-stasjoner eller gå til de etablerte kommersielle stasjonene hvis de absolutt vil spre sitt budskap, mener Brun Pedersen. Begrunnelsen er at NRK bare skal sende materiale som har vært gjennom en kritisk journalistisk vurdering.

Etter min mening er dette et totalt bomskudd av Human Etisk Forbund som jeg sjøl er medlem av. Et rimelig krav er at NRK også må slippe andre livssyn til, etter min mening. Jeg er bekymra for den tiltagende selvhøytideligheten hos enkelte journalister. Den øker i takt med kommersialiseringa av media.

Journalistene ønsker å være de nye gudene som skal sitte og dømme om hva slags informasjon de synes det er riktig at allmuen får. Jeg er en sterk tilhenger av kritisk journalistikk, men jeg ser jo også at det blir mindre av den etter som redaksjonene presses når det gjelder bemanning og ressurser, samtidig som det blir viktigere med pikante oppslag som selger.

Har du penger kan du kjøpe deg et oppslag i Dagsrevyen eller TV2-nyhetene. – Det er ofte mer virkningsfullt enn reklame sier informasjonsbyråene som lager nyhets-agn som de vet at redaksjonene biter på.

Ved siden av kritiske journalister tror jeg at det er riktig i større grad også å slippe til politiske partier, frivillige organisasjoner, livssynsorganisasjoner - med informasjon på egne premisser. I gamle dager anså NRK at de hadde et slikt folkeopplysningsoppdrag. I forbindelse med valgkamper var det utspørringer der partiene sjøl fikk snakke til sine velgere om hva de synes er viktig. I dag skal de svare på spørsmål fra journalistene om hva journalistene mener er viktig.

La oss få mangfold i media. Det er viktig at alle slipper til i aviser og kringkasting, ikke bare de med penger til å kjøpe seg reklameplass eller informasjonsrådgivere. Ikke bare de som slipper gjennomnåløyet for hva journalistene synes er interessant. Human Etisk Forbund burde derfor kjempe for at flere livssynsorganisasjoner – inkludert Human Etisk Forbund sjøl - slipper til i NRK. Skal NRK beholde lisensen må de nettopp ha en slik bredde, ikke skyve alle som har et budskap over til private kanaler.
Vi publikummere må lære oss til å være kritiske mot budskapet fra politiske partier, frivillige organisasjoner, næringslivsorganisasjoner eller livssynsorganisasjoner. Det er heller ikke vanskelig å finne eksempler på at journalistenes budskap ikke er nøytralt. Slikt skal det også være.

NRK henger ut fosterforeldre - men Lysbakken svikter ikke

2010-08-16T20:10:00.004+02:00

Fosterforeldre håver inn millioner - hevdet NRK i Dagsrevyen i dag. Kanalen stilte tydeligvis lydig opp som mikrofonstativ for KS som mente at fosterforeldrene tjener mer enn hva skrinne kommunebudsjett kan tåle. Forunderlig at KS velger å gå ut mot fosterforeldrene og ikke mot bevilgningene til kommunalt barnevern!

Dagsrevy-innslaget var blottet for fakta-opplysninger som f.eks. hva som er godtgjøringen for å være fosterforeldre. Enten man diskuterer problemer i barnevernet eller i kommunenes økonomi, så blir det galt å konsentrere seg om godtgjøringa til fosterforeldre.

Heldigvis er det en nyorientering på gang i det statlige barnevernet. Det er politisk vilje til å prioritere ned foreldrevernet og altså legge mindre vekt på biologi. Samtidig ønsker man ikke å styrke institusjoner for barn enten de er private eller offentlige. det betyr økt bruk av fosterhjem. Problemet er at det er vanskelig å rekruttere nok fosterhjem. Derfor må de ha en god betaling, men ikke så god at det er økonomiske lykkejegere somn søker som fosterforeldre. Slik er det heldigvis ikke heller.

Finanspolitiker og nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner hang seg på saken. Hva var det han egentlig mente? At fosterforeldre skulle tjene mindre. Det turte han ikke å si rett ut. Men hvis Høyre får det som de vil så skal Kirkens Bymisjon og andre frivillige organisasjoner overta opplæring og rekruttering av fosterforeldre. Tenk deg litt om før du hiver deg på alle innslag som kritiserer regjeringa, Jan Tore! Når vi overtar omsorgen fra foreldrene er det et alvorlig tiltak. De skal ikke settes ut til frivillige organisasjoner, det er jeg overbevist om at Kirkens Bymisjon er enig i.

På slutten av Dagsrevy-innslaget kom barneminister Lysbakken inn - på direkten. rolig og trygg avviste han Dagsrevyens problemstilling, tok fosterforeldre i forsvar med kunnskap og hjertevarme. Det var til å bli glad av?

Bildet: Hvordan illustrerer man et innlegg om fosterbarn? Det minner meg om da jeg jobbet i ABM-utvikling og vi hadde sendt ut en pressemelding om en utstilling om homofili blant dyr. TV2 ringte straks og ville ha et bilde av en homofil blåmeis. - Du kan ta et hvilket som helst bilde av en blåmeis, sa jeg, homofile blåmeis ser ut som andre blåmeiser. Og fosterbarn ser ut som andre barn.

Folk som ikke tåler barn: Kan de pålegges å gå med Fleksnes-hatt?

2010-08-10T16:11:00.003+02:00

Dagsnytt meldte forleden at reiseselskapene planlegge å lansere pakketurer der du garanteres at det ikke er barn på flyet eller hotellet. Jeg håper inderlig at det ikke vil være marked for noe sånt. Men det føyer seg inn i et bilde av et samfunn der flere blir eldre og lever lengre og hvor småbarn og foreldre blir en sjelden rase. Det tyske ukebladet Stern skrev akkurat om dette fenomenet i Tyskland: Størfaktor Kind.
Når jeg reiser på ferie er nettopp noe av kvaliteten at det ikke bare møter folk på min egen alder. Jeg blir glad når jeg ser og hører småbarn. De er jo ikke et problem for oss andre sjøl om de en gang i mellom også gråter.
I kommunepolitikken opplever vi at folk protesterer mot å få barnehager i nærmiljøet, i stedet for å bli glade for at nærmiljøet får et tilbud til barna.
Et annet forslag: Vi er mange som helst vil slippe sånne surpomper som ikke tåler barn. Kan de merkes på en eller annen måte slik at vi kan unngå dem? At alle fikk små Fleksnes-hatter for eksempel som de ble tvunget til å gå med?

Monstermakt for monstermaster

2010-08-06T09:32:00.004+02:00

Olje og Energidepartementet har bestemt at Statkraft skal få bygge 90 kilometer høyspentmaster gjennom Hardanger. Saken har lenge skapt stort engasjement i Hardanger der de ikke vil la monstermaster ødelegge et naturskjønt område. Nå brer motstanden seg til resten av landet. VGs meningsmåling viser at det er et stort flertall i folket mot høyspentledningene. Arbeiderpartiets oppslutning raser, mest på Vestlandet. AP-ordførere har lagt ned sine partiverv. Det kan gå mot en ny Alta-sak der hundrevis av demonstranter lenket seg fast. Jeg var sjøl en av dem. Det var en verdikamp mellom penger og uerstattelige verdier som natur.

- Avgjørelsen er endelig, sier talsmenn for Arbeiderpartiet som legger vekt på å sikre nok elektrisk kraft til Bergen. Men det er sjeldent noe som heter en endelig avgjørelse i politikken. Tidligere statsminister Kåre Willoch mener regjeringen ser etter en måte å gjøre om vedtaket. Han påpeker det pussige i at en så stor beslutning faktisk er fattet av Olje og energidepartementet uten regjeringsvedtak. Men saken har vært behandlet i regjeringens underutvalg der Kristin Halvorsen tok sterkt til orde mot vedtaket. Siden har også ledende AP-veteraner som Torbjørn Berntsen og Per Kleppe bedt om at saken vurderes på nytt.

Den tyske filosofen Jürgen Habermas sier at demokrati er mer enn å ha blitt valgt til verv med fullmakt til å ta beslutninger. Demokratiet forutsetter en kritisk dialog der beslutningstakere må kunne forsvare beslutningene sine i dialog med folket. Vi kan ikke snakke om et velfungerende demokrati hvis representative organer fatter vedtak som folket ikke forstår eller er sterkt i mot. Politikerne må ikke bare fatte vedtak, de må kunne begrunne og få forståelse for dem i folket. Dette gjelder enten det er et bystyre som nedlegger skoler eller en regjering som bygger kraftmaster. Klarer man ikke å få forståelse for vedtaket blir man betraktet som maktarrogante. Det er det AP straffes for i meningsmålingene akkurat nå. I neste omgang kan partiet bli straffet ved valg slik at vi kan oppleve skjebnens ironi ved at den rød-grønne-regjeringa taper flertallet sitt slik at vi får en borgerlig regjering som vil føre enda mer av den politikken som AP nå kritiseres for.

Demokrati handler om langt mer enn partier og politisk valgte representanter. Det handler om frivillige organisasjoner og folks engasjement. Det er ikke alltid at folkemeningen er i tråd med hva partiene mener. I denne saken er et klart Stortingsflertall på kollisjon med folket. – Dessverre, dere er for seint på banen, sier politikerne: Høringsfrister er ute, saken er ferdig behandlet. Det er ofte slik at folkets engasjement våkner i siste lita. Det må likevel ikke avvises. Lokalt er Bolærne-saken et eksempel. Høyres daværende stortingsrepresentant Hans Kristian Hogsnes forsvarte salget av øya til Smiths Venner og skjønte ikke folkets raseri. Det var en av sakene som kostet han stortingsplassen.

Til realiteten: Statsminister Stoltenberg har sagt at dette ikke handler om penger. Det er vanskelig å skjønne. En sjøkabel er teknisk mulig, men vil være mye dyrere. En annen sak er at det ikke blir mer kraft av en overføringsledning. Tvert i mot fører lange overføringer til krafttap. Burde ikke dette være anledningen til å starte storstilt bygging av miljøvennlig kraft på Vestlandet sammen med energisparetiltak?

(Teksten overfor er sendt som kronikk til Tønsbergs Blad - undertegnet av meg som leder av Vestfold SV)

Kan bokhandlene overleve?

2010-08-03T10:55:00.002+02:00

I debatten om ebøker sier Ivar Tronsmo i dagens Klassekampen at om eboka skal bli en suksess må de store forlagene ta knekken på bokhandlerkjedene som de eier. Erfaringen fra bibliotekene viser at sjøl om bruken av digitale ressurser stiger kraftig, så reduseres bruken av bøker forholdsvis moderat. Likevel er det åpenbart rett at eboka innebærer en trussel for bokhandlene.

Det omdiskuterte momsfritaket på papirbøker kan på mange måter betraktes som en støtte til bokhandlerne. Det kan være gode grunner til det: Det har hatt kulturpolitisk betydning at vi har et nett av bokhandlere der folk kan se bøkene og ikke minst få veiledning av personale som ofte har stor kunnskap om litteratur. Men samtidig bør vi kunne diskutere om det er framtidsretta å sementere et så ressurskrevende distribusjonsapparat. Om vi må innse at bokhandlerne vil oppleve det samme som platebutikkene og reisebyråene. Kanskje har vi også dårlig tid, hvis norske forlag ikke kommer på banen med ebøker før brukerne har vent seg til å kjøpe fra utenlandske leverandører.

I en historisk utvikling er det slik at produktivitetsveksten i landbruket åpnet for produksjon av industrivarer. Økt effektivitet i industriproduksjon førte til vekst i service og varehandel. Nå står varehandelen foran en periode med stor produktivitetsvekst som kan frigjøre ressurser og mennesker til for eksempel å jobbe med kultur og ikke minst oppgaver innen helse og omsorg. Et eksempel er platebutikkene som må vike plass for kjøp av musikk på nettet. Et annet eksempel ser vi når butikker som Ikea innfører selvbetjening ved at kunden selv leser av strekkodene på varene og betaler med kort uten noe kassepersonale. Sjøl om dette er krevende overganger for mange, så mener jeg at at vi ikke skal knuse maskinene, men hilse dem velkommen. De bidrar til produktivitetsveksten som skal kunne brukes til å videreutvikle velferdsstaten og betale et godt helsevesen og gode pensjoner i framtida. Derfor er det også så viktig å kutte det såkalte Skatteløftet, som innebærer en enorm privatisering ved at produktivitetsgevinsten ikke skal kunne brukes i fellesskap, men bare kunne brukes av den enkelte til å kjøpe de tjenestene vi bedre og mer effektivt kan løse felles.

Fagbibliotekene har kommet lenger i sin omlegging enn de norske forlagene . Om vi hadde satt oss på baken og nektet å kjøpe digitale ressurser før de ble momsfrie, så hadde vi vært irrelevante for mange av våre brukere i dag. Derfor er det all grunn til å advare forlagene mot et slikt forsøk på utpressingspolitikk som til syvende og sist vil ramme dem selv. Musikkbransjen har krevd å få like betingelser med utenlandske konkurrenter – det vil si å få på plass en avtale der det kreves moms også fra utenlandske leverandører. Finansdepartementet får forhåpentligvis på plass et slikt regelverk fra høsten av – og jeg antar at det også vil omfatte utenlandske ebøker som i dag er momspliktige, men hvor det i dag ikke finnes noe apparat for å kreve inn moms fra vanlige forbrukere.

Bildet er fra Munken Bokkafe, en bokhandel som ikke eksisterer lenger

Reisebrev 3: Fra pupp til grav

2010-06-30T11:21:00.003+02:00

Da vi var i Vilnius ville jeg vise Maren det gamle og flotte universitetet, med historie tilbake til 1300-tallet. Jeg var der for mange år siden og besøkte blant annet biblioteket der de har originalutgaver av Kants bøker. Mot oss strømmet det mange unge mennesker med blomster i hendene. Det var semesteravslutning og stor høytidelighet for alle ferdige studenter i følge med stolte foreldre og besteforeldre. Vi blei med dem til universitetskirka.

Ellers så vi mange steder i litauen figurer av storker som sto utenfor husene – symbol på at her var det nettopp født et barn.

I Slovenia overnattet vi ved en terme – et bad med naturlig varmt vann fra jordas indre. Det var et stort anlegg med blant annet restaurant. Her var det bryllup på kvelden. Over 100 stivpynta gjester og et nydelig brudepar som svinget seg til tonene av «An der schønen blauen Donau» og andre wienervalser.

Nå er vi på øya Cres i Kroatia, på et naturistområde. Her er det ikke bare turister fra Nederland og Tyskland med bobiler, men først og fremst mange slovenere og kroater – mange av dem med telt som de slår opp i skyggen av de knudrete pinjene. Mange unge mennesker. Første kvelden på restauranten satt det fire jenter og ammet hver sin lille baby ved nabobordet vårt.

Begravelse har vi ennå ikke vært på, men vi har vært på noen kirkegårder. Først i Nord-øst-Finland med mange graver fra den finske vinterkrigen – soldater som falt ved Salmijävri i løpet av noen få dager rundt årsskiftet 1939-40. Inntrykk gjorde det også med de mange barnegravene fr5a mellomkrigstida, en tid med sult, nød og sjukdom for mange. Deretter var vi også på en tysk krigskirkegård i Masuren i Polen. 800.000 tyske soldater falt på det som i dag er polsk jord - i kamp for et forbrytersk regime. Hvor mange polakker, hviterussere, ukrainere og russere som falt her vet jeg ikke. Også her kan vi lese av gravinskriptene når og hvor de store slagene sto. 7000 graver var samlet på denne kirkegården.

Her på Cres er det forøvrig deilig og varmt - så varmt at vi også svetter i skyggen. Jeg har fått epåost om at det er varmt også på Vestfoldbanen uten aircondition i disse dagene. Det er noe helt annet, der har de jo ikke sjøen to meter unna. Varme tanker gtår derfor til varme pendlere.

Bolig på Jarlsø – betaling for god hjelp?

2010-06-25T17:27:00.002+02:00

FrP-toppene Per Arne Olsen og Bent Moldvær har kjøpt seg leilighet ved sjøen på Jarlsø - direkte fra utbygger utenom priskonkurranse eller kjøer av interesserte.

Tønsberg FrP kastet seg aktivt inn i kampen for at utbyggeren på Jarlsø skulle få bygge slik han selv ville. For FrP ser det som sin hovedoppgave alltid å tale utbyggernes sak. Utbyggeren ville bygge 130 boliger mer enn hva kommuneplanen anbefalte, noe som selvfølgelig hadde en enorm stor økonomisk betydning for han. SV havnet på det samme standpunktet, med den begrunnelsen at vi betraktet Jarlsø som et byggeområde der boligene ikke kom på bekostning av natur- og friluftsområder eller dyrka mark, samtidig som vi ønsker sterkere arealøkonomisering. Vi kom fram til vårt standpunkt uten å ha møter med utbygger, mens FrPs ledelse hadde tett kontakt utbygger.

Nå avslører Tønsbergs Blad at tidligere ordfører Per Arne Olsen og nåværende varaordfører Bent Moldvær begge har fått seg boliger på Jarlsø direkte fra utbygger. De har kjøpt et par av de boligene som utbygger holdt unna markedet. Boligene er kjøpt uten åpen konkurranse og uten at kjøperne behøvde å vinne i loddtrekkinga som de øvrige som kjøpte bolig på Jarlsø.

Uansett hva slags forklaring Olsen og Moldvær har, så burde de skjønne at denne måten å kjøpe bolig på var nødt til å reise spørsmålet om boligene var en betaling for tjenester de ytet for utbygger, altså korrupsjon. Slikt sett var kjøpet så dumt gjort, at vi andre tvinges til å tenke: Hvis de hadde redelige hensikter, hvorfor kjøpte de da på en slik måte? Dette må de gi en god forklaring på.

Men en slik forklaring får vi ikke. Heller ingen beklagelse. De plikter ikke å forklare seg til avisa, men de plikter å gjøre det overfor kommunens kontrollkomite. Ikke minst har de et moralsk ansvar overfor sine egne velgere. Derfor må kontrollkomiteen som nettopp har avsluttet saken om Olsens ungbokjøp, nå også følge opp dette boligkjøpet. Olsens viktigste argument for kjøpet av ungboleilighet på St. Olavtomta, var at den lå åpent til salgs for alle. Samtidig visste han at han hadde kjøpt en leilighet på Jarlsø som ikke var lagt ut på markedet.

Olsen føler seg forfulgt av Tønsbergs Blad. I tillegg unnskylder han seg med sykdom. Olsen har sjøl gått ut i media i forbindelse med at han drev valgkamp til Stortinget, og fortalt om sin dramatiske hjertetransplantasjon. Han må nå ikke stakkarsliggjøre seg sjøl. Han har søkt jobben som stortingsrepresentant og som nestleder i Fremskrittspartiet etter at han ble operert. Inntil videre regner vi han som en oppegående mann som må ta ansvar for handlingene sine.

Reisebrev: Storken - trofast fugl som deler ansvaret for barna

2010-06-22T13:18:00.003+02:00

Vi møtte storkene allerede i Estland. I Latvia ble det enda flere, der er fuglen en slags nasjonalfugl. Også i Litauen var det storkepar i alle landsbyer, mens aller flest er det nordøst i Polen, mot den litauiske og russiske grensa. En fjerdedel av alle storker i verden bor i Polen, der finnes det landsbyer med flere storker enn innbyggere. Å ha et storkepar i landsbyen og aller helst på sitt eget hus, er et godt tegn. I store deler av Europa har det vært en myte om at storken kommer med de nyfødte. I Litauen så vi hus der det var satt ut en figur av en stork, som et symbol på at her var det nettopp født et barn.

En eldre myte er at storken spesielt skal ha omsorg for gamle mennesker. Overalt dyrkes den som en lykkebringende fugl. Det er flott å se redene som på denne tida gjerne bebos av både far, mor og barn. En blir glad over å se den imponerende fuglen som kan ha et vingespenn på to meter.

I Nord-Tyskland og Danmark har storken nesten forsvunnet helt de siste tre tiårene. Derfor tror mange at det er en utryddelsestruet fugl, men det stemmer ikke. I Polen har antallet storker tatt seg kraftig opp. Storken liker våtmarksområder, gjerne også åkre som ligger brakk. Det moderne landbruket med drenering og bruk av kunstgjødsel har gjort at storken ikke lenger velger Danmark og Tyskland.

Storken liker å ha rede på et høyt sted, derfor slår den seg gjerne ned på hustakene. Folk legger kjerrehjul på taket for at storken skal bygge rede der framfor på pipa. Mange hus har brent ned fordi pipa var tettet igjen av storken. Men et godt rede med en storkefamilie i kan veie hele 500 kg. Det kan lett bli for mye for taket. Derfor settes det opp egne stativer hvor storken kan bygge rede.

Storken er en trekkfugl. I april hvert år kommer den tilbake til stedet der den ble født. Hann-storken kommer først og velger rede, gjerne det han hadde i fjor – men det kan det bli kamp om. En uke etter kommer hunnen. Storkene kan bli opp til 20 år gamle og de danner livslange par. Hunnen legger tre til fem egg. Enda et sympatisk trekk ved storkene er at hann og hunn deler ansvaret for både ruging og matforsyning når ungene er født. Etter femti til hundre dager er ungene voksne. Så blir de i landsbyen til midten av august da de flyr over Tyrkia tilbake til vinterkvarteret i Afrika, en tur på opptil 20.000 kilometer i løpet av et år.

Reisebrev: En historie fra Baltikum

2010-06-21T18:31:00.007+02:00

Jeg slutter aldri å bli fascinert av historiske forbindelselinjer, særlig når de bryter med de bastante oppfatningene av det nasjonale. Et slikt eksempel er historien om familien von Campenhausen og barokk-godset Orellen som vi kom over nokså tilfeldig i Latvia.

Jeg var ute på en joggetur en morgen med bikkja og så et skilt om at Latvias eneste barokk-gods i treverk var i nærheten og var i ferd med å bli restaurert. Vi hadde overnattet ved en liten innsjø som het Unguru, på tysk: Orellen. Det er kanskje å ta sterkt i å kalle det for et gods, men det var en stor trebygning. På området lå også andre mindre trebygninger. Godset ble reist i årene før 1730 av friherre Johan Baltasar von Campenhausen. Familien bodde på godset fram til 1939. I årene etter krigen ble bygningen brukt til skole. Etter at Latvia ble en selvstendig stat er restaureringa av Orellen en del av ivaretakelsen og formidlingen av Latvias historie. De baltiske landene er slik sett fascinerende: De har bestått som nasjoner, men i liten grad som selvstendige stater. Det er jo også et problem som er blitt mer aktuelt i moderne tid. I en tid uten demokrati var det kanskje ikke så viktig om herrene som styrer deg tilhører din egen nasjon eller en annen. I nasjonsbyggingas tid ble dette viktig. Nå får vi nye historietolkninger der det påstås at Norge tjente på unionen med Danmark og at vi ikke var noen koloni, men at det også i realiteten handlet om et tvillingrike. Under vårt besøk i Åbo noen dager tidligere fikk vi et blad fra det finlands-svenske arkivet der det påstått noe liknende: Det russiske styret over Finland betød mer toleranse religiøst og politisk fordi Russland var et flerkulturelt samfunn.

Men tilbake til von Campenhausen. Slekten innvandret fra De Spanske Nederlandene på 1500-tallet. Johann Camphusen ble borgermester i Riga rett etter 1500. Hans etterkommer Hermann Camphusen trådte i den svenske kongens tjeneste ved hoffet i Stockholm etter svenskenes erobring av Livland (Estland). Hans barnebarn – vår Balthasar – ble født i 1689. Han vokste opp med å følge faren som pasje i farens militære tjeneste for Sverige. Bokstavelig talt mellom slagene fikk Balthasar sin utdanning. I 1708 ble han utnevnt til major av den svenske kongen Karl den 12. Etter slaget ved Poltava er han flyktning i Tyrkia sammen med svenskekongen. Høsten 1710 blir han tatt til fange av kongen av Sachsen og Polen – August den sterke – som var i allianse med Russland - og Danmark-Norge. Balthasar vil ikke gå over til katolisismen og tar derfor i mot et tilbud fra den russiske tsaren Peter den Store om å gå i hans tjeneste. I 1712 er han oberst i den russiske hæren og deltar i de viktigste slagene i den store nordiske krigen – nå altså på russisk side. Krigen bringer han blant annet til slag i Danmark. I 1718 blir Karl den 12 drept på Fredriksten i Halden og svenskenes krigslyst blir borte. Balthasar blir Genarguvernør i Finland som er russisk. I 1744 utnevner den svenske kongen han til Friherre samtidig som han mottar to gods i Livland (Estland) av den russiske keiserinnen. Sønnen hans blir også guvernør i Finland og Estland, med utdanning fra tyske universiteter. Balthasar blir på sine eldre dager svært religiøs og pietistisk. Den pietistiske plikt-moralen kjenner vi fra tysk og ikke minst øst-prøysisk tradisjon: Kongen eller adelsmannen er folkets fremste tjener som Friedrich den Store – konge av Prøyssen – sa på slutten av 1700-tallet. (Friedrich den Store var sannsynligvis homofil, men hans gode venn ble henrettet av Fredrichs far mens Friedrich måtte se på – som en slags beskjed om at han fikk lære seg disiplin). Det er mange gode sider ved den prøysiske pliktfølelsen, men vi kjenner vrengebildet i uttrykket prøysser-disiplin ikke minst fra andre verdenskrig. Men uansett – særlig luksuriøst kan det ikke ha vært for familien Campenhausen på Orellen: For eksempel må det ha vært beinkaldt på vinteren med bare oppvarming i første etasje. Den nøysomme livsstilen er kanskje grunnen til at godset ble så godt tatt vare på og at ingen ting ble ødelagt gjennom modernisering. Hovedhuset ble skadet ved den første russiske okkupasjonen i 1918. Da flyttet familien over i et stort sidebygg. Når familien flytter i 1939 så antar jeg at det handler om å bli hentet «heim ins Reich». Etter fire hundre års opphold i Latvia ble de fortsatt definert som tyske, til tross for at de opprinnelig var hollandske og hadde tjent svensker og russere.

I hovedbygget var det bilder og dokumentasjon om godset og familien. De var framkommet gjennom en etterkommer, Carl von Campenhausen som var professor i teologi i Marburg i Øst-Tyskland. Han døde i 1989 og fikk aldri oppleve at Latvia ble en selvstendig stat.

Ulike folkeslag har bodd i de baltiske landene gjennom hundrer av år: Tyskere, russere, estere, latviere, litauere, polske. Herredømmet over landene har variert mellom Russland, Sverige og Tyskland, Polen, Litauen og sågar Danmark. Tallin er en forvansking av Dani-linna – den danske borgen, mens byen egentlig hadde det tyske navnet Reval fram til 1919. Nazistene innførte noe ganske nytt i europeisk historie – den etniske rensinga. Den slo grusomt tilbake på dem i nederlagets timer i 1944 og 45 da tysk-ættede ble utryddet eller tvunget på flukt. Det gamle Østprøyssen forsvant og ble litauisk (det gamle Memel) og russisk ( Køningsberg ble Kaliningrad) mens Masuren og Pommern ble polsk.

I dag har vi litauere, polske, estere og latviere som tjener til sitt opphold i de skandinaviske landene. Det er ikke noe nytt under sola.

Reiserute:

30. mai: Avreise fra Tønsberg kl 19 – overnatting utenfor Eidsvoll-bygningen
31. mai: Fra Eidsvoll – Elverum – Tynset – Särna – Sundsvall. Overnatting ved Botniska viken syd for Umeå.
1. juni: Besøk i gamla Kyrkstan i Luleå som finnes på Unescos verdensarvliste. Deretter Haparanda, Tornio og overnatting ved havet i Simoniemi hvor vi fant en båthavn med gapahuk.

2. juni: Besøk på utendørsmuseet utenfor Oulu som blant annet dokumenterer tjærebrenninga i området. Deretter til Oulujärvi og Säräisniemi campinplass med padletur i den lyse sommernatta.
3. juni: Skybrudd med torden og hagl. Temperaturen falt 10 grader på fem minutter. I nærheten av Suonenjoki finner vi en nydelig plass ved sjøen der vi overnatter.
4. juni: Padling på elva, deretter til Jyväskylä der vi besøker Alvar aalto-museet. Overnatting på en hyggelig campingplass ved Naanpila med sauna om bad om kvelden.
5. juni: Tampere med besøk på Lenin-museet og Amuri Arbeiderboliger som er det mest spennende musset men kan besøke: Her er det ulike arbeiderboliger fra siste del av 1800-tallet til 1975. Deretter til Helsinki for å hente utstyr til sommerskolen i Korpo. Det var ikke kommet så vi overnattet på camping i byen Espoo utenfor Helsinki.
6. juni: Sykkeltur langs vannet i Espoo og telefonsamtaler med SAS Cargo. Deretter til helsinki med båttur til Suomenlinna som er en gammel borg og festningsanlegg utafor Helsinki. Deretter til flyplassen til krangel med SAS og finsk toll.
7. juni: Nytt forsøk på flyplassen – denne gang var kassa kommet og vi fikk den gjennom tollen. Tur til åbo og øya Korpo hvor Nordinfolit arrangerte sommerskole for nordiske fagbibliotekarer. Høgskolen i Oslo ved Læringssenteret sto for det faglige innholdet.
8-11. juni: Sommerskole i strålende vær. Sauna-kveld og båttur til Konungsskär.
11. juni: Avreise fra Korpo til Åbo og omvisning på Åbo Akademi og Turku Universitet. Deretter dro vi til Rauma som også står på Unescos verdensarvliste med sitt store antall bevarte et-etasjers trehus i bysentrum.
12. juni: Avreise til Tallin i Estland i regnvær og storm. Vi overnattet i båthavna i Pirita. Den ble bygd til seiløvelsene i forbindelse med olympiaden i Moskva i 1980.

13. juni: Rusletur i Tallin og kjøring på kvelden til Haapsalu og sykkeltur rundt i byen.
14. juni: Lunsjbesøk i Pärnu, så til Latvia og camping ved Ungur-sjøen i Nasjonalparken Gauja. Noen bygningsarbeidere i en hytte og vi var de neste gjestene på denne slitne kempings, som de sier i Latvia.
15. juni: Besøk på barokkgodset Orellen og deretter til Vilnius i Litauen der vi overnatter på City Camping, en parkeringsplass tre kilometer fra byen.
16. juni: Bytur i Vilnius med besøk på Universitetet der det var avslutning for ferdige studenter. Deretter til Polen med overnatting ved en campingplass i Wiezynsky Nasjonalpark mellom den litauiske, russiske og hviterussiske grensen.

17. juni: padletur i nydelig vær.
18. juni: Til byen Nikolaiken i Masuren, hundre kilometer mer vest.
19. juni: Kjøredag: Gjennom Polen til Katowice, inn i Tsjekkia hvor vi overnatter ved et gammelt skisportanlegg i fjellet. Ingen campingplasser, men vi spør en kar vi treffer om det er OK at vi parkerer over natta der. Det er bare hyggelig!
20. juni: Til Balatonsjøen og Camping Levendula.

Norinfolit sommerskole i Finland

2010-06-09T13:44:00.001+02:00

Norinfolit arrangerer hvert år en ukes sommerskole hvor temaet er informasjonskompetanse. Målgruppa er bibliotekarer fra de nordiske landene. I 2010 er sommerskolen på øya Korpo - midtveis mellom Turku og Åland i den finske skjærgården. Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo er ansvarlig for det faglige innholdet. seminaret er en blanding av alvorlig faglig arbeid og hyggelige kvelder slik som da vi dro til øya Konungsskär på båttur. Her er det bilder fra båtturen:

Robin Hood ble ikke populær hos alle..

2010-05-27T07:56:00.004+02:00

I dag fikk jeg gratisavisa Vestfoldbld i postkassa. Jeg blei overraska da jeg så at avisa hadde en tendensiøs lederartikkel om regjeringas omlegging av pensjonsskattene. Så tenkte jeg at det viser at vi er på rett vei. Radikal omfordeling skaper elvfølgelig også motstand. Motstanderen vil alltid påstå at hun representerr vanlige folk og rettferdighet. Men slik er det ikke. Omfordelinga i pensjonsskattene kan danne mønster for e liknende omfordeling blant lønnsmottakere: 50 % får lavere skatt, 20 % uendra, 30 % for en økning - liten for de fleste, litt større for de rikeste..

(Bildet: Fra Flickr: En fornøyd pensjonist)
Nedafor følger et svarinnlegg jeg har sendt avisa:

Går du på den..

.. går du vel på denne og? Det er mulig at det er slik redaktør Marianne Henriksen har tenkt når hun skrev sin lederartikkel under overskriften: Tåler du den, så tåler du den. Hennes overskrift henspiller til regjeringas nye forslag til skatt på pensjoner hvor hun mener regjeringa ikke har magemål for skatteøkninger. Min overskrift henspiller til alle de tendensiøse påstandene hun kommer med i artikkelen.

Første feil: Dette er ingen skatteskjerpelse, men faktisk en skattelette på 400 millioner til pensjonistene. Men først og fremst er det en omfordeling hvor de med lavest inntekt får beholde mer av inntekten, mens de med størst inntekt må betale noe mer skatt.

Ca 50 % av pensjonistene får skatteletter, mest for de som har lavest inntekt. Ca 20 % får uendret skatt mens 30 % får økt skatt – fra ca 1000 kr i året opp til over 1000 kr i måneden for de med aller høyest pensjon.

Knekkpunktet for økt skatt er pensjoner på 281.000. Å leve av en slik inntekt er tydeligvis så utenkelig for en ung redaktør at hun skriver det med utropstegn bak. Men det er altså slik at 70 % av alle pensjonister i Norge må klare seg med langt mindre. Samtidig må vi huske på at vi beholder systemet der pensjonister skal betale mindre skatt enn arbeidstakere. Ved siden av omfordeling er formålet med reformen å gjøre det mer lønnsomt for pensjonister å kunne ha lønnsinntekt ved siden av. Slik lønnsinntekt vil nå ikke redusere pensjonen, men bli skattet som vanlig lønnsinntekt.

Redaktøren kan gjerne være uenig i denne fordelingspolitikken der vi tar fra de rikeste og gir til de fattigste. Men da bør hun si det og ikke kamuflere det bak en fremstilling om grådig skattepolitikk.

Andre feil: « I stedet for et forslag om høyere beskatning av pensjonister, burde politiske ledere heller foreslå en ordentlig øking av minstepensjonen» mener Henriksen. Det er nettopp det den rød-grønne regjeringa har gjort: Minstepensjoner og pensjoner for fødte uføre fikk et kraftigere løft enn noengang i 2009. Dette fortsetter og blir ytterligere styrket av denne skatteomlegginga.

Tredje feil: «Mange arbeidstakere som hele sitt liv har jobbet og slitt til lav lønn, peker på at de ikke har noen gullkantet pensjon slik som stortingspolitikerne» skriver Henriksen. Hun burde vite at gullpensjonen for stortingspolitikere heldigvis er avskaffet. Men fordi stortingspolitikere har god lønn, får de også god pensjon. Dette systemet bidrar at de nettopp er blant dem som nå må betale mer skatt slik at de som nettopp har slitt hele sitt liv til lav lønn, skal få det noe romsligere.

Redaktøren viser til krisa i Europa. Den krever at også vi strammer inn. Mens Europa har hatt nullvekst i lønninger på 2000-tallet, har norske lønninger inkludert pensjoner, steget med over en tredjedel. Det betyr at ikke alt kan løses ved å gi ut mer penger, men at vi må fordele bedre.

Robin Hood ble ikke populær i alle lag da han tok fra de rike og ga til de fattige. Det er ikke ukjent at folk taler de fattiges sak mens de egentlig mener noe annet. Omfordeling er utfordrende for de som taper. Men dette er radikal og rettferdig politikk.

Sosial dumping med enkeltpersonforetak

2010-05-26T10:36:00.005+02:00

Tirsdag 25. mai behandlet Stortinget to representantforslag fra Høyre og Venstre som på ulik måte tok til orde for å legge bedre til rette for enkeltpersonforetak. Det skjer mye spennende nyskaping gjennom slike selskaper, men de brukes også til å svekke ansattes rettigheter og bidrar til sosial dumping. Begge forslagene ble avvist og henvist til evalueringen av Skattereformen. I debatten i Stortinget var jeg aleine om også å komme med innvendinger mot en politikk for flere enkeltpersonforetak.

Enkeltpersonsforetak er viktige som etablererbedrifter – og for enkelte som vil drive en beskjeden næringsvirksomhet. Det er viktig at disse kan få forhold som gjør at de kan utvikle seg. Det betyr at vi må ha en god politikk for entrepenørskap og innovasjon og ha fokus på å forenkle skjemaveldet. Men samtidig er det grunn til å advare mot at enkeltpersonforetak skal avløse det vanlige ansettelsesforholdet i arbeidslivet og bidra til sosial dumping.

Vi ser en utvikling der en del firmaer benytter enkeltpersonforetak i stedet for å ha egne ansatte. Folk sies opp og kommer igjen som enkeltpersonforetak og leverer faktura i stedet for timelister. Det er ingen positiv utvikling, en overgang til enkeltpersonforetak gjør det vanskeligere å følge opp helse, miljø og sikkerhet – personalutvikling og kompetanseutvikling.

I en del tilfeller kommer enkeltpersonforetak bedre ut enn fast ansatte: De kan trekke fra bil, utstyr, faglitteratur, campingvogn osv. Samtidig må de ta medaljens bakside som er ingen oppsigelsestid og svekket økonomi ved permittering. Dette er hovedgrunnen til at en del bedrifter foretrekker kontraktører framfor egne ansatte.

Fra fagbevegelsens hører vi at de fleste skitne konkurser med mislighold av arbeidsgiveransvar involverer enkeltpersonforetak – spesielt de som er registrert som avdeling av utenlandsk foretak.

Enkeltpersonforetakene er en måte å omgå regler og forhold i arbeidslivet som allmenngjøringsinstituttet, solidaransvar, innsynsrett, osv

Utviklinga av bruk av enkeltpersonforetak har svekket fagbevegelsen alvorlig i flere europeiske land, for eksempel. Tyskland og England. I England har vi sett en enorm bruk av kontraktører og en sterk svekket byggebransje – i Tyskland er både slakteriene og byggebransjen svekket av samme utvikling.

En utvikling der det gis lettelser for å bli registrert – og gjør det mer attraktivt å drive ”selvstendig næringsvirksomhet” uten å avklare arbeidstakerbegrepet opp mot selvstendig næringsvirksomhet og skjerpe inn regler og kontroll med slike, vil uten tvil være en trussel mot det ordinære arbeidsgiver – arbeidstaker-forholdet. En effektiv måte å drive fagforeningsknusing på ..

SV mener derfor at det er riktig å satse på støttetiltak til reelle enkeltpersonforetak, veiledning og annen hjelp, mens vi ikke har behov for å gjøre det enda mer attraktivt å drive enkeltpersonforetak på bekostning av vanlig tilsetting.

Bystyret mener Olsen handlet uetisk

2010-05-20T09:13:00.002+02:00

I går diskuterte bystyret i Tønsberg granskingsrapporten om politikere som kjøpte leiligheter i Ungbo-prosjektet på St.Olav-tomta – leiligheter som etter bystyrets vedtak skulle forbeholdes ungdom under 35 år.

Granskingsrapporten konkluderte med at det ikke var skjedd brudd på lover og regler. Kontrollutvalget hadde likevel – enstemmig – vedtatt at de anså handlingene som uetiske. Den offentlige debatten har i stor grad dreid seg om Per Arne Olsen – FrPs tidligere ordfører og medlem i Boligbyggelagets styre – nå stortingsrepresentant og nestleder i partiet. At Olsen har fått alt fokuset skyldes at han satt som kommunens representant i boligbyggelagets styre og at han iherdig har forsvart seg med at han ikke har gjort noe ulovlig og at alt da må være greit, samt at han har gått heftig ut mot oss som har kritisert han.

Bystyret vedtok Kontrollutvalgets kritikk, men mot FrPs stemmer. I pausene snakket jeg med flere FrP-representanter som mente at Olsen ikke hadde skjønt at huskjøpet kunne oppfattes som uetisk og at han aldri ville gjort det igjen. Hadde Olsen sagt det samme, hadde saken sannsynligvis vært løst. Nå går saken videre til Kommunenes Sentralforbunds etiske komite.

Her er mitt innlegg i Bystyret:
SV sa allerede da vi bevilget penger til granskinga at saken dreide seg mer om etikk enn om brudd på lover og regler. Det er ikke alt som er lov som er lurt eller etisk å gjøre. De som tror det, er rett og slett ikke egna til å være folkevalgt. Dette har et enstemmig Kontrollutvalget grepet fatt i og uttrykt i et vel balansert forslag til vedtak.

Først noen kommentarer til KPMGs utredning som jeg mener lider av store mangler.
Vi vet at bystyrets intensjon om at det var ungdom under 35 år som skulle få kjøpe ungbo-leilighetene på St. Olav, ikke ble oppfylt. Det er liten tvil om at boligbyggelaget kunne ha klart å selge leilighetene til målgruppa om de virkelig hadde ønska det. I rapporten legges det imidlertid sterk vekt på – som et frikjennende premiss – at bystyrets boligpolitikk endra seg før Ungbo-leilighetene ble realisert, vekk fra at ungdom var en vanskeligstilt gruppe og over til enda mer målretta tiltak for bostedsløse, rusmisbrukere, psykiatriske pasienter. Jeg er enig i at vi fikk en slik endring, men det ble aldri diskutert at denne endringa skulle få tilbakevirkende kraft og oppheve vedtakene om Ungbo-leilighetene. Det er i så fall en tolkning som Per Arne Olsen sjøl har foretatt.

Når det gjelder funksjonen for kommunens representant i boligbyggelagets styre viser KPMG til anbefalinger om eierstyring fra Norsk Utvalg for eierstyring og selskapsledelse. Anbefalingen gjelder børsnoterte selskaper og kan muligens brukes for andre aksjeselskaper også, men det vises ikke til den omfattende dokumentmengden som er skrevet om samvirkeselskaper og deres oppgaver og roller hvor man nettopp ikke viser til NUES for anbefalinger om styrerepresentantenes roller. Det er logisk for de fleste, men det er åpenbart at KPMG tar feil. Mer sammenlignbart er offentlige representanter i helseforetak, der de representerer kompetanse og ulike interesser inn i selskapet, men hvor de selvfølgelig er med å fatter kollegiale beslutninger. Per Arne Olsen hadde derfor et ansvar i å følge opp bystyrets intensjoner.
Det er også andre punkter i rapporten som det kunne være fristende å gå inn i, men det strekker ikke tida til for.

Jeg beklager sterkt at FRP har snudd i denne saken. Det hadde vært en styrke for tilliten til politikerne om vi her kunne ha stått samla om Kontrollutvalgets vedtak. Dommen i befolkningen er at det ikke var etisk lurt å kjøpe leilighetene som var ment for ungdom for å tjene penger på det. Men jeg antar at det først og fremst rammer FrP at de mener at det ikke var kritikkverdig, FrPs politikere mener at dette kan man gjerne gjøre på nytt om det byr seg en sjanse.

Ungbo-saken i Bystyret

2010-05-18T13:36:00.003+02:00

I morgen behandler Tønsberg Bystyre granskingsrapporten vedrørende Ungbo-saken.
Det er all grunn til å være kritisk til jobben som KPMG har gjort. Hvor stor innsyn har de berørte hatt i rapporten før den ble lagt fram? Har synspunkter fra de som ble gransket ført til endringer i rapporten? Det synes som om granskerne tar mange av påstandene fra de som er gransket for god fisk uten å – ja nettopp granske. KPMG mener at ordføreren ikke hadde noen forpliktelser mot kommunen når han satt i styret i boligbyggelaget, så viser de til anbefalinger for eierskapsutøvelse i børsnoterte selskaper. Et boligbyggelag er noe ganske annet, og har nettopp som samvirke et mål om å skaffe folk bolig, ikke bare å tjene penger.

På den annen side er det viktig at fokuset i denne saken må være etikken. Det er et feilspor å konsentrere seg om brudd på lover og regler. Kjernen i saken er jo at vi åpenbart har hatt en ordfører som har ment at så lenge det ikke er ulovlig, så kan jeg gjøre det. Ettermælet i denne saken er en klar kritikk fra Kontrollutvalget og en ordfører som stiller seg helt uforstående til de etiske problemstillingene. Jeg håper at bystyret følger opp kritikken fra Kontrollutvalget.

MER TIL TOG OG GRØNNE ARBEIDSPLASSER

2010-05-11T14:51:00.003+02:00

Regjeringa prioriterer de framtidsrettede løsningene i Revidert nasjonalbudsjett. Jernbanen og miljøteknologi er budsjettvinnerne. For Vestfold er det spesielt gode nyheter: Norges største jernbaneprosjekt blir nytt dobbeltspor Holm-Holmestrand-Nykirke – større enn Gardermobanen og 40 km fortere enn flytoget - og ferdig 3 år før planen.

Det er historisk at økningen til jernbane er større enn til vei. Regjeringen vil bruke 425 millioner kroner mer til vedlikehold og utbedring av jernbanen. 274 millioner av dette er friske midler.

Revidert Nasjonalbudsjett er ikke en ny budsjettrunde, men en justering av kursen i vedtatt Statsbudsjett. Vinterens togkaos sattet behovet for forsterka vedlikehold av jernbanen ettertrykkelig på dagsordenen. Finansuroen i Europa har skapt usikkerhet som krevde tiltak for lav rente og omstilling til nye miljøarbeidsplasser. Dette er viktige SV-saker og vi er glade for at vi fikk dette i land.

Den rødgrønne regjeringa snudde trenden i 2005, og i dag kan regjeringen legge fram penger til en ytterligere forsterkning av innsatsen for tog, miljø og arbeidsplasser. Dette innebærer blant annet sporfornyelse og ballastrensing på Bergens-, Dovre- og Østfoldbanen og brofornyelse i tillegg til raskere framdrift på dobbeltspor Oslo-Ski. På forhånd var det usikkerhet om vedlikeholdspengene ville bli tatt fra investeringsbudsjettene, noe SV gikk sterkt i mot. Desto gledeligere er det at planen fortsatt er at arbeidet med nytt dobbeltspor Holm-Holmestrand skal starte i år, og ikke minst at traseen skal gjennomføres som et prosjekt helt fram til Nykirke. På den måten kan dobbeltsporet stå ferdig 3 år før tidligere planer.

Videre satser regjeringen 500 millioner kroner over tre år på miljøteknologi for å skape morgendagens arbeidsplasser. SV mener det er nødvendig å starte omstillingen fra en oljeøkonomi til en grønn økonomi allerede i dag, og denne pakken er et ledd i denne målsettingen. I tiltakspakken for verft og leverandørindustrien, som også ligger i det reviderte budsjettet, er det videre lagt inn blant annet 200 millioner til nye innovasjonslån, 10 millioner til miljøprosjekter i de maritime næringene og 10 millioner til innkjøp av gassferger. Det er også lagt opp til en forlengelse av NOx-avtalen. Ikke minst har Garantiinstituttet for eksportfinans fått utvidet sine rammer med 10 milliarder som nå også kan brukes til å finansiere offshore vindmøller.

Norge har fortsatt veldig lav arbeidsledighet sammenlignet med resten av verden. Dette kommer ikke av seg selv, men gjennom målrettet politikk for arbeid og velferd. Regjeringen foreslår derfor at det brukes 247 millioner kroner mer til arbeidsmarkedstiltak. Men viktigst er at oljepengebruken reduseres. Det bidrar til å senke presset på renta og dermed sikre arbeidsplasser i eksportindustrien. Samtidig bidrar det til at vi har finansielle muskler til å møte en eventuell ny finanskrise med tiltak for å øke innenlands etterspørsel om det skulle bli nødvendig.

Foto: Slik kan det se ut på nye Holmestrand stasjon - inne i fjellet. Foto: JBV

Kvalitetssikra kunnskap på nett - et offentlig ansvar

2010-05-06T13:56:00.005+02:00

I dag har Fritt Ord og Sparebankstiftelsen avholdt seminar om “norsk leksikon på nett”. Hva skjer med Store Norske lekiskon?

Francis Sejersted holdt hovedinnlegget. Han åpnet med å vise til grunnlovens paragraf 100 som ble vedtatt så seint som i 2004 (Jeg var faktisk med å vedta den som vara for Inga Marte også dengang). Grunnlovsparagrafen handler om ytringsfrihet og det står blant annet: Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. Det er altså Statens oppgave å skape kunnskap, påpekte Sejersted. Han hadde en kunnskapsrik gjennomgang av sterke og svake sider både ved Store Norske Leksikon og Wikipedia. Den digitale revolusjonen som vi har opplevd fordrer mer – og ikke mindre – vekt på et redaksjonelt synlig ledd, som er Store Norskes styrke, sa han. Han understreket at Store Norske må gis en ny start, det kan ikke bare være snakk om at det får fortsette.

Sparebankstiftelsen og Fritt Ord har gitt penger slik at vi har fått en pustepause med tanke på avvikling. De har avtalt med Kunnskapsforlaget at leksikonets innhold kan bli gitt vederlagsfritt til et nytt selskap eller prosjekt som vil drive kunnskapsbasen videre. På sikt kan imidlertid ikke Sparebankene og Fritt Ord finansiere driften, men Sejersted viste til at universitetene har vist stor interesse for å delta – også Nasjonalbiblioteket.

Etter Sejersted var det gode og korte innlegg i rad og rekke. Bl.a: Anne Karine Nymoen i Norsk Studentunion viste til at det finnes to typer kunnskap: Sjølve kunnskapen og kunnskapen om å finne kunnskapen. Slikt varmer et bibliotekarhjerte. Rektor Ole Petter Ottersen ved UiO tok sterkt til orde for at det var en del av universitetenes formidlingsansvar å engasjere seg i en videreføring av Store Norske. Stein Morten Henningsmoen fra NTL Brit Langvik fra Skolenes Landsforbund mente at rettferdig fordeling av goder og lik rett til utdanning gjør at det er et statlig ansvar å ta vare på kunnskapsbasen i Store Norske. Ottar Grepstad fra Nynorsk kultursentrum pekte på at det forelå en mulighet til å etablere kunnskapsbasen allerede i 2001, men at Bondevik-regjeringa den gang stoppet anbudet på en kunnskapsbase.

Etter min mening var Grepstad inne på det viktige. Det var gode prinsipielle grunner til at Kristin Clemet i 2001 stoppet anbudet som i realiteten ville bety at den av muligens flere interessenter som ville vinne et slikt anbud, ville bli monopolist. Allerede den gang visste man at det ikke var grunnlag for et nettleksikon med statlig støtte og andre private konkurrenter.

Situasjonen nå er annerledes. Det er ikke snakk om å gi Kunnskapsforlaget penger for videre drift av Store Norske. Det handler om å overta kunnskapsbasen og drive den videre i en ny ikke-kommersiell form – forhåpentligvis med god forankring til institusjonene i høyere utdanning, evt Nasjonalbiblioteket og andre. Etter min mening kan dette bli begynnelsen på at vi får satt av nasjonale midler til å frikjøpe informasjon for allmennheten og for utdanningsinstitusjonene. Det kan gjelde en kunnskapsbase som et leksikon, men også andre ressurser som Norsk Elektronisk legehåndbok . Legehåndboka var en abonnementstjeneste, men er nå åpen for alt helsepersonell, men ikke for allmennheten. Hvorfor får ikke pasientene tilgang? Her er det et annet politisk klima enn for eksempel i USA der det ble et politisk krav om at alle skulle få tilgang til den store medisinske databasen Medline på nett, enda Medline er svært faglig mens Norsk legehåndbok bl.a. inneholder enkle oppskrifter på hva legen skal fortelle pasienten om den enkeltlidelser.

Vi må få et større politisk press på tilgang til kvalitetssikret kunnskap på nettet! Vi må sørge for at vi fortsatt har en kvalitetssikret kunnskapsbase tilgjengelig for allmennheten, som et supplement og et alternativ til andre kilder som Wikipedia!

Debatt om moms på ebøker

2010-05-04T13:50:00.002+02:00

I dag har Stortinget diskutert representantforslaget fra FrP om momsfritak på ebøker. Nedafor følger innlegget mitt. Det er viktig å få fram til streamingtjenesten Wimp og andre at vi trulig får på plass en likebehandling mellom norske og utenlandske digitale tjenester og varer til norsk forbrukere, i løpet av høsten. Likebehandling i form av at det blir moms også på utenlandske tjenester. Så får vi også diskutere øremerka tiltak kontra generelle tiltak som nullmoms.

Norge er et lite språksamfunn og norske forfattere skriver for et forholdsvis lite publikum. Ut fra kulturpolitiske hensyn er det viktig å legge til rette for at norske forfattere kan leve av å skrive, og at publikum velger å lese bøkene deres. Derfor ble momsfritaket på papirbøker innført – for å gi norsk litteratur en fordel i forhold til utenlandske bøker. Det har virket. Tiltaket innebærer en subsidiering på ca 1,5 milliarder. Det er vel verdt å bruke så mye penger på norsk litteratur. Jeg skjønner bokhandlerne og forleggerne som er bekymret for om noen vil ta fra dem disse pengene, hvis vi starter en debatt om pengene kan brukes annerledes, men jeg tror likevel vi trenger en slik debatt. Ikke for å spare penger for staten, men for bedre å kunne fremme norsk litteratur. Det bør ikke gjøres endringer i dagens momsfritak uten at vi har på plass andre virkemidler. Men det er verdt å tenke over for eksempel at dag går for eksempel nesten en tredjedel av momsfritaket på papirbøker til å subsidiere bøker på utenlandsk språk – og det er mer hva alle innkjøpsordningene på litteratur og musikkområdet koster.

Innkjøpsordningene omfatter skjønnlitteratur, barnebøker og har de seinere åra blitt utvida til å dekke noe sakprosa og oversatt skjønnlitteratur. I år er det også bevilget penger til å lage en infrastruktur for å kunne utvide ordninga til å omfatte en liten satsing digitale bøker – en satsing som bør utvides.

Det er ikke noe nytt med moms på ebøker. Den har vært i flere år, også da dagens opposisjon styrte. Kulturfeltet har vært for å utvide momsfritaket, finansdepartementet har vært i mot. Dette har vært en fastlåst situasjon i mange år som vi bør komme oss ut av. At Stortinget avviser dette forslaget fra FrP vil ikke bety slutten på debatten om moms på ebøker, like lite som det betød begynnelsen på debatten.

Men det ville være en fordel om vi kunne få en konstruktiv debatt om avgrensinger av hva som er en ebok, og at denne debatten kunne skje innafor en forståelse av at vi snakker om bruk av fellesskapets midler der en krone i tapt inntekt i Finansdepartementets budsjett ikke er mindre verdt enn en krone i utgift på Kulturdepartements budsjett. Vil det være riktig å gå inn for momsfritak på ebøker hvis prisen samla blir høyere enn hva vi i dag bruker på hele bibliotekvesenet?

Vi trenger å utrede en rekke tiltak, også effekten av en eventuell flat kulturmoms som kunne være bredere enn et totalt fritak.
--
Det er ikke vanskelig å bli enige om at det er åndsverket det er behov for å støtte. Men er det åndsverket i form av det skrevne ord – eller er det åndsverket i form av ytring? Vi ser nå en sammensmelting av sjangre der oppfattingen av hva som er en bok endres: Vi får ikke bare bøker med bilder, men også med levende bilder – film. Vi får lyd og interaktivitet. Vi får grensedragninger mot film og musikk og dataspill. Skal vi diskutere en annen momsordning for ebøker enn dagens, må vi velge en løsning som har bærekraft for teknologisk utvikling i noen år.

Slik er det ikke med forslaget fra FrP som definerer eboka som en digital utgave av en papirbok. Det vil bety at svært mye faller utenom slik som for eksempel Store Norske leksikon eller andre kunnskaps- og kulturkilder som ikke vil bli publisert på papir.
--
Et synspunkt jeg har møtt er at dagens momsfritak på papirbøker er en generell bransjestøtte som setter forlagene og bokhandlene i stand til også å utgi annet enn bestselgere. Momsfritaket på bøker blir slik et bidrag fra staten i et samarbeid der statens byr på momsfritak mot at forleggere og bokhandlere tar kulturpolitiske hensyn. Det blir lett et argument for status quo. Problemet er at dagens ordning ikke stimulerer til utvikling av digitale tilbud.
--
Det er viktig at ikke markedet for digitale kunnskaps- og kulturkilder overlates til engelskspråklige forlag hvor ebøker i dag i praksis er momsfrie fordi det ikke finnes noe system for å kreve inn moms. Jeg hadde nylig et møte med de som står bak det norskutviklede musikk-streamingsystemet WiMP som kan bli en viktig konkurrent til Itunes og Spotify. De kunne gjerne betale 30 % moms, sa de, om konkurrentene gjorde det samme.

Derfor haster det med å innføre å innføre avgiftsplikt for leveranser av digitale produkter fra utlandet til forbrukere i Norge. En slik ordning tvinger seg fram etter som vi får flere varer som krysser grensene som bits og bytes via en kabel og ikke som et fysisk produkt.
Finansdepartementet har trykk på dette og vil forhåpentligvis legge fram forslag i forbindelse med statsbudsjettet. Da vil norske og utenlandske ebøker ha like konkurransevilkår med hensyn til avgifter.
--

Fra bibliotekene vet vi at bruken av digitale kilder går rett til værs, men uten en tilsvarende nedgang i bruk av papirbøker. Det er det samme som vi har sett for telefonbruk, tellerskrittene er blitt billigere og telefonene mer tilgjengelige, men de fleste av oss bruker i dag mer penger på telefon enn vi gjorde da telefonen var stor og grå og hadde skive og satt fast i veggen. Vi står overfor store endringer i produksjon, salg og bruk av åndsverk. Samtidig er det større behov enn noen gang for å beskytte norsk språk og litteratur. Det må gjøres på en gjennomtenkt måte. Jeg oppfordrer bransjen til å delta i en konstruktiv debatt om hvordan vi skal sikre norsk språk og litteratur i en digital verden. Dette er problemstillinger som både Kulturdepartementet og Finansdepartementet må ta med seg inn i sitt arbeid.
--
Når det gjelder aviser så venter vi på medieutvalgets utredning. Også her er det viktig å få en innretning på avgiftene som ikke i realiteten blir en støtte til papiravisene, men som også fremmer ny teknologi.

I Irak ville de drepe meg, her drepes pennen min

2010-05-03T10:34:00.005+02:00

Etter førstemai-toget i Langesund var det lunsj i rådhuset. Jeg ble sittende sammen med tre irakiske kurdere – far og mor og sønn. De hadde vært i Norge i tre år fortalte de. Mannen var forfatter og måtte rømme fordi han ble truet på livet i Irak. Nå var han fortvilet over at han ikke kunne fortsette som forfatter i Norge. Han hadde en liten vaskejobb, men ingen forlag ville gi ut bøkene hans.

Jeg kjente han ikke, men han sa navnet sitt. Etterpå har jeg googlet han – og jeg skjønte at jeg var ganske kunnskapsløs. Det var den kjente irakiske forfatteren Mariwan Halabjaee som jeg hadde snakket med. Han skrev boka ”Sex, sharia and women in the history of Islam”.

Mullah Krekar er en av de som har truet Halabjaae på livet. Krekar har også truet broren til SV-politikeren Shahriar Boluri i Sande etter at han brant Koranen i protest mot overgrep mot kurdere. Dette er mennesker som har flyktet fra forfølgelse og så får de sin bevegelsesfrihet innskrenka i Norge. Det er helt uakseptabelt.

Jeg har snakket med flere innvandrere som spør: Er det bare våre henders arbeid dere vil ha, kan dere ikke bruke hodene våre? Godt utdannete folk med master- eller doktorgrad som ikke får jobb. Eller en forfatter som hadde sin garantiinntekt i Irak, men som her må starte på bar bakke på grunn av at han har brukt ytringsfriheten.

Halabjaees bok er om hvordan Islam og Sharia brukes til å undertrykke muslimske kvinner. Han er en modig mann som har reist en viktig debatt. Hvorfor er det ingen norske forlag som vil gi ut boka hans?

Les mer om Halabjaaeog boka her:

http://sites.google.com/site/charlesrcblog/home

1. mai tale i Langesund

2010-05-03T09:06:00.003+02:00

1. mai var jeg i Langesund og holdt tale på et fellesarrangement mellom SV, AP og Rødt. Nedafor følger talen:

Kamerater,

Det er ingen floskel når vi sier at Norge er en øy av arbeid i et europeisk hav av ledighet. Vi har klart oss bedre gjennom finanskrisa enn de fleste . Arbeidsledigheten er på 3,3 % mens gjennomsnittet av våre handelspartnere har tre ganger så mye. I Sverige er ledigheten 9 %. I Spania 20. Vi har en rekordhøy sysselsettingsandel på over 76 %, mens gjennomsnittet i Europa er 10 % lavere.
USA og eurolandene har nå en gjeldsbyrde på over 100 % av bruttonasjonalproduktet, hva de kommer til å måtte gå gjennom av nedskjæringer i velferdsgoder og offentlige tjenester kan vi bare tenke oss, vi som er vi i motsatt situasjon – uten gjeld - der andre land skylder oss tilsvarende 135 % av vårt nasjonalprodukt.

Mye av dette skyldes selvfølgelig olja, men først og fremst at vi har hatt en styring og en plan som gjør at vi har tatt vare på oljeinntektene. I 1975 ville Carl I hagen selge ut rettighetene i Statfjordfeltet for ti milliarder, mens bare Statfjord A til nå har produsert verdier for 1200 milliarder.

Norsk økonomi er egentlig å sammenligne med en humle. Den er så stor og tjukk at det skulle egentlig ikke være mulig at den flyr. Det er slik noen fagøkonomer beskriver Norge: Høye pensjonsutgifter, høy grad av sosial sikkerhet, høyt sjukefravær sier de, alt for stor offentlig sektor – en slik økonomi skulle egentlig gått til helvete. Men Norge har hatt en enorm produktivitetsvekst – vi får ting til og det skyldes nettopp at vi har gode velferdsgoder, at vi har en sterk offentlig sektor, at vi har gode barnehager og skole, sykehus og eldreomsorg. Det er jo ikke sånn at at Siv Jensen har rett i at norsk helsevesen helst bør sammenlignes med køene i Sovjetunionen.

Dette er den nordiske modellen – den nordiske velferdsstaten som har vist seg å være bra for folk, og som har vist seg å være økonomisk stabil også i tider da finanskrisa rulla inn over oss. At folk fortsatt får inntekter også når de blir sjuke eller mister jobben, er jo en forsikring som bankene burde være lykkelig over – for den gjør at de fleste av oss ikke havner på gata med en plastpose hvis jobben blir borte.

Dette var da veldig selvtilfreds, tenker dere kanskje. Er vi ved målet, er det ikke mer å slåss for? Jo det skal være visst. Uløste oppgaver står i kø. Finanskrisa er ikke over og slettes ikke klimakrisa som handler om vår framtid her på denne lille kloden. Vi har aldri hatt større utfordringer.

Klimakrisa og finanskrisa må løses sammen. Myndigheter, fagbevegelse, næringsliv og miljøbevegelse må finne sammen for å skape framtidas arbeidsplasser. En god næringspolitikk må kombineres med god miljøpolitikk. En god miljøpolitikk må kombineres med god næringspolitikk.

Fordi vi har stilt krav har vi en av verdens mest energieffektive og minst forurensende industrier. Det er et enormt konkurransefortrinn. Vi må legge til rette for en ytterligere omstilling i den retningen samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser innen miljøteknologi. Det hjelper ikke på verdens globale CO2-utslipp hvis energikrevende produksjon av nødvendighetsvarer i Norge flytter til land der energien kommer fra kull og der utslippskravene er slappe. Men omvendt er det heller ingen grunn til å beskytte industri som ikke går i bresjen for å få ned energibruk og forurensing. Gjennom å satse på fornybar energi og et grønt industrikraftregime skal vi legge til rette for miljøvennlig produksjon i Norge. I dag er norske industritradisjoner trua fordi olja er blitt en hvilepute i næringspolitikken.

Torsdag la regjeringa fram en pakke av tiltak for å hjelpe verftsindustrien. Det kunne vært en pakke som gjorde det lønnsomt å bygge mer av de skipene det er for mye av, men dette er en annerledes pakke med sterke miljøelementer: For første gang kan Garantiinstituttet for eksportkreditt også brukest til å finansiere miljøteknologi offshore, det er satt av penger til miljøprosjekter, vi får en forlenging av NOx-avtalen som finansierer miljøtiltak, økt satsing på gassferger og innovasjonslån og FoU-kontrakter retta mot ny miljøteknologi. Dette er rette veien.

--
Oljeinntektene -grunnrenta av verdiene i Nordsjøen – settes hvert år inn i et oljefond som nå har vokst til å bli et av verdens største fond. Dette er verdier vi må forvalte på vegne av ikke bare vår egen befolkning og nye generasjoner, men også til beste for hele verden. Men hvorfor i alle dager kan vi ha mangel på penger og uløste oppgaver i et land med så mye penger på bok? Det er en krevende pedagogisk oppgave å forklare. Men det handler om to hensyn: Bruker vi mye oljepenger så stiger verdien av den norske krona og dermed renta og arbeidsplassene forsvinner i eksportindustrien.

Det andre hensynet er generasjonskontrakten: At vi som allerede er blant verdens rikeste ikke skal bruke opp pengene som skal komme framtidige generasjoner til gode når oljealderen tar slutt.

Vi nærmer oss fort denne tida. Oljeressursene i Nordsjøen minker, anslaget på olje i Lofoten, Vesterålen og Senja viser seg å være bare tredjeparten av Oljeindustrien har fortalt oss – det vil bety en økning av Oljefondet med noen skarve prosent – penger som vi i tillegg har pålagt oss sjøl ikke å bruke. Hva som finnes i Barentshavet er det bare spekulasjoner om. Utvinningskostnadene vil stige. Samtidig må vi redusere bruken av fossilt brennstoff hvis vi skal unngå at kloden varmes opp mer enn to grader – som er det målet som FNs klimapanel sier er the turning point for når vi mister kontrollen med klimaet. Nå ligger vi an til 6 grader.

For en uke siden fikk vi fagrapporten om havområdene Lofoten, Vesterålen, Senja . Rapporten viste at vi snakker om svært sårbare havområder. De viktige naturverdiene i området er bedre dokumentert enn hva man visste om da forrige Forvaltningsplan ble lagt fram for 4 år siden. Argumentene som førte til stopp i oljeutvinninga den gang er bare blitt styrka. Riktignok sier fagfolkene at torskestammen ikke blir utrydda sjøl ved en stor oljelekkasje, men verdien av Lofoten som merkevare for turisme og rein mat vil bli ødelagt. Her i Langesund vet dere noe om konsekvensene da olja dreiv i land fra Full City, et ørlite utslipp på 200 tonn, en lys sommernatt – ikke under varig storm en vinternatt utafor Lofoten. Vi må sørge for varig bruk av Lofoten, ikke en kortvarig utnyttelse.
--
Verdien av det norske folks arbeidskraft og kunnskap er mange ganger større enn verdien av oljeformuen. Vi kan ikke leve som rentenister av et oljefond – vi kan bare leve av hverandres arbeid.
Da må vi sørge for at alle er med. Det betyr et barnevern som sørger for at alle barn får like muligheter, en skole der ingen faller ut, en inkluderingspolitikk som gjør at ingen blir gående uten arbeid fordi de har et fremmedklingende navn eller et fremmed utseende, og en helhetlig politikk som bidrar til et likestilt og familievennlig arbeidsliv.

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere Fellesforbundet med seier i sin streik for en mer rettferdig minstelønn i byggefagene – et strålende eksempel på kamp mot sosial dumping som også er en kamp for internasjonal solidaritet – at østeuropeiske bygningsarbeidere ikke skal gå på halv lønn i forhold til norske arbeidskamerater.

Likelønn er vår viktigste likestillingsutfordring. Det er en gammel kamp. I 1889 vedtok den internasjonale arbeiderkongressen i Paris å kreve lik lønn for likt arbeid og fyrstikkarbeiderjentene i oslo streika for dette. Men fortsatt tjener kvinner i snitt bare 85 % av menn for arbeid av lik verdi. Det er vanskelig å peke på noen større urettferdighet i samfunnet enn det at lønn følger kjønn så systematisk som det gjør. Jentene må få lønn som fortjent!

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har også sammenheng med at langt flere kvinner arbeider deltid. Tilværelse som ufrivillig deltidsansatt er vanskelig og uforutsigbar. De må ”jage” arbeidstimer i håp om å oppnå full inntekt. Dermed kan verken fritid eller arbeidstid planlegges. I tillegg er arbeidstida ofte ubekvem. Heltid må bli en rett, og deltid bare en mulighet for den som vil.

Fattigdom er en skam i et land som Norge. Fattigdom i Norge handler om forskjeller, at noen har mye mens ganske mange har svært lite. Fattigdommen har økt de siste ti åra. De fattigste tjener mer, men de rikeste enda mye mer: på grunn av økte lederlønner og økte kapitalinntekter som er svært ujavnt fordelt. Høyres Torbjørn Røe Isaksen vil ikke snakke om forskjeller men vil ha en fast fattigdomsgrense slik FN har en grense for hva de mener er eksistensminimum. Og Røe Isaksens fattigdomsgrense blir fort en grense for eksistensminimum. Slik vil vi ikke ha det. Alle undersøkelser viser at folk ønsker mer likhet, at vi blir lykkeligere med mindre forskjeller. Spesielt urettferdig er det når fattigdommen rammer barn – barn som blir sosialt satt utafor fordi de ikke kan delta på lik linje med andre – ikke har råd til sportutstyr og klær, å delta på fritidsaktiviteter. Fra Fordelingsutvalgets rapport – et utvalg Kristin Halvorsen satte ned – vet vi også at fattigdom arves. Har du vokst opp i en fattig familie er sannsynligheten stor for at du selv blir fattig. Ved siden av en bedre fordelingspolitikk, må vi ha en offensiv politikk som bringer folk ut av fattigdommen, det handler om ikke å ramle ut av skolen, å komme i jobb og å ha et nivå på offentlige støtteordninger som gjør at folk ikke blir fattige sjøl om de må leve på trygd. Det er viktig å arbeide for et arbeidsliv som gir mindre sjukefravær, men vi skal ikke la noen røre ved sjukelønnsordninga. Folk blir ikke friskere av å være fattige!
---

Torsdag kom den gledelige nyheten om at Bratsbergbanen er redda ved at regjeringa gir ekstra midler. Beskjeden kom i tolvte time og samferdselsministeren la ikke skjul på at det har vært delte meninger i regjeringa. Men det er mange som har stått på for dette – både i telemark, i stortinget og i regjeringa og det er flott at vi lyktes. Neste prosjekt er å øke bevilgningene til vedlikehold og fornyelse på jernbanen ytterligere – vinterens togkaos har vist oss hvor nødvendig det er. Men en slik økning må ikke gå på bekostning av planlagte investeringer – starten på bygging av Eidangertraseen må skje så fort som mulig samtidig som vi forventer at bygging av nytt dobbeltspor ved Holmestrand starter i juni. Grenland skal bli et viktig knutepunkt på sørvestbanen mellom Oslo og stavanger via Vestfold.
--
Så kamerater, det er utfordringer nok å ta fatt på i velferdsstaten! Det trengs fortsatt folk som vil verne den og som ikke tror på en nedbygging! Men vi er også en del av verden og 1. mai må være en dag for internasjonal solidaritet!
2010 blir et avgjørende år i arbeidet med atomnedrusting og Norge må innta en ledende rolle. I mai arrangeres tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen og i løpet av høsten skal NATO bli enig om nytt strategisk konsept.
Vi må fortsette arbeidet for nedrustning, slik vi har kjempet for forbud mot landminer og klasevåpen. Vi kan ikke tillate atomopprustning, enten det er del av det amerikanske rakettskjoldet, russisk forsvar eller som del av NATOs strategi.
Regjeringsplattformen slår fast at det skal arbeides for en verden fri for kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen gjennom forpliktende avtaler som omfatter alle land. Vi vil mobilisere for å redusere atomvåpnenes rolle gjennom å arbeide for en vellykket tilsynskonferanse i 2010. Dersom denne mislykkes vil vi vurdere en egen konvensjon mot atomvåpen.
NATO bygger fortsatt på en strategi om å bruke atomvåpen først – å svare med atomvåpen uten selv å ha blitt angrepet med slike. Det bidrar ikke til økt sikkerhet og svekker arbeidet med ikkespredningsavtalen. Når det skal lages nytt strategisk konsept må førsteslagsstrategien vrakes!
--
Gjennom mange år har Israel okkupert land og fratatt palestinerne retten til å leve et verdig liv. I et apartheidsystem verden knapt har sett maken til ydmykes, trakasseres og trues det palestinske folket. Eneste løsning er at palestinernes får et eget land med grenser fra før krigen i 1967 og med Øst-Jerusalem som hovedstad.
Norge må ta en lederrolle i arbeidet for at det internasjonale samfunnet setter makt bak kravene overfor Israel, at okkupasjonen opphører, at de ulovlige bosettingene fjernes og at muren som i dag deler palestinske områder på Vestbredden rives.
--
2009 var det blodigste året i Afghanistan siden 2001, og 346 barn ble drept. I følge FN var NATO-styrkene skyld i mer enn halvparten av dødsfallene. Konsekvensen er at tilliten til de internasjonale styrkene har sunket drastisk blant afghanerne, og at NATO ikke klarer å bygge en stabil og demokratisk stat i Afghanistan.
USA og NATOs strategi har som mål å bekjempe terror og nedkjempe Taliban. Da er eneste mulighet å trekke styrkene ut, legge til rette for forhandlingsløsninger og styrke den sivile innsatsen. Denne politikken får stadig bredere støtte, både nasjonalt og internasjonal.
I valgkampen ble noen av oss skjelt ut for å si man bør forhandle med Taliban, nå mener USAs utenriksminister det samme. Obama har åpnet for å sette en dato for når de amerikanske styrkene skal trekkes ut. Canada og Nederland har vedtatt at de stridende styrkene skal sendes hjem og debatten om dette går friskt i andre NATO-land.
Det er ingen som lenger snakker om at det finnes en militær løsning i Afghanistan.
FN må overta ansvaret for sikkerhet og stabilisering. FN-styrken vil ikke ha en offensiv strategi som NATO og USA har, og har dermed større sjanse til å vinne den nødvendige tilliten hos ulike grupper i landet for å legge til rette for en politisk og varig løsning.
.
Avslutning

Årets 1. mai aksjon fra Norsk Folkehjelp har tittelen ”Folk forandrer verden”. Den setter søkelyset på to viktige for grunnpilarer for arbeiderbevegelsen. Den ene dreier seg om kravet om rettferdig fordeling. Den andre om demokrati, organisasjonenes deltakelse og individenes medbestemmelse. Det er rettigheter vi ofte tar for gitt her hjemme: retten til å organisere seg, til å ytre seg, retten til å handle, og forhandle, kollektivt.

Martin Tranmæl sa at vi måtte ha beina plantet i norsk jord, men ansiktet vendt utover. Mitt parti har alltid vært tuftet på internasjonal solidaritet. Vi må aldri glemme de som ikke kan ytre seg fritt, mobilisere og organisere seg for å kjempe for mat, vann, jord, arbeid og demokrati. Millioner av mennesker er frarøvet slike rettigheter. Norge må arbeide aktivt for å styrke de faglige, sosiale og demokratiske rettighetene i så vel fattige som rike land, og gi politisk og økonomisk støtte til fagbevegelser, demokratibevegelser og sosiale bevegelser.

1-mai-aksjonen 2010 går til organisasjoner i Ecuador, Kambodsja og Sudan som arbeider for rettferdig fordeling av makt og ressurser. Dette er grasrotorganisasjoner som med støtte fra Norsk Folkehjelp arbeider for endring i sine samfunn. Vi kan bidra praktisk ved å gi til innsamlinga!

Kamerater, jeg spurte på facebook om hva jeg skulle si i 1.maitalen og avslutter med et innspill derfra: Si At kampen for likhet og likeverd aldri opphører. La oss løfte blikket ut mot verden: det skjer noe bra i Sør-Amerika når fattiggutten Lula styrer Brasil mot velferd og bærekraftig næringsliv - en upåaktet revolusjon i ett av verdens folkerikeste land!

Gratulere med dagen!

SV-seier: Bratsbergbanen er reddet!

2010-04-30T12:21:00.002+02:00

Regjeringa kunne i går fortelle at det blir gitt ekstrabevilgning til å redde Bratsbergbanen fra nedlegging. Banen går fra Eidanger til Porsgrunn og binder sammen Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Kunngjøringa kom i 12. time. Samme dag diskuterte fylkestinget i telemark saken og det borgerlige flertallet ville stoppe banen fordi de ikke hadde noen tro på at Staten ville gi bevilgninger. Samferdselsminister Kleppa forklaring på at det drøyde med å gi ekstrabevilgning med at regjeringa har gått noen runder om saken – altså at det har vært ulike syn i regjeringa. Vi fra SV kan ta det som en seier som trolig ikke hadde kommet om vi ikke hadde sittet i regjeringa. Telemark SV kom med sterke meldinger om å redde banen – innspill som er fulgt opp av oss både i Transportfraksjonen og Finansfraksjonen.

Avfallsturne i Vestfold

2010-04-30T10:51:00.004+02:00

I går var Audun Garberg, Michael Bergman og jeg på en liten avfallsturne i Vestfold. Det dreide seg om biogass fra avfall, fjernvarme og avfallsforbrenning på Slagentangen og avfallsgjenvinning på Skoppum.

Audun er politisk rådgiver for miljøvernminister Erik Solheim. Michael er miljøpolitisk leder i Vestfold SV.

Biogass. I regi av 12-kommune-samarbeidet jobbes det med å planlegge et biogassanlegg basert på slam fra kloakk, husdyrgjødsel og bioavfall fra næringslivet. Vi møtte to engasjerte ordførere: Thorvald Hillestad (Re) og Bente Bjerke (Tjøme). De fortalte at man regnet med et avfallspotensiale på 120.000 tonn som skal råtne i en prosesss uten luft slik at det utvikles 65% metangass. Denne gassen må oppgraderes slik at den inneholder 95 % metan – da kan den brukes på kjøretøy.

Biogassen fra det planlagte anlegget kan erstatte 8 millioner liter diesel. Alle Vestfolds kollektivtrafikks 200 busser bruker i dag 2,5 million liter diesel. I tillegg kan avfallsselskapet Vesars biler kjøre på biogass og kommunene kan oppgradere sine biler.

Etter at gassen er produsert sitter man igjen med en biorest som kan brukes som gjødsel i landbruket og dermed erstatte kunstgjødsel. Det nære samarbeidet med landbruket er det helt spesielle i dette prosjektet. De regner med at Debio kan godkjenne bioresten for bruk til økologisk dyrking.

Til sammen regner man med at prosjektet kan redusere CO2-utslippene med 24.000 tonn gjennom redusert kunstgjødselbruk og redusert dieselbruk. Sjølve anlegget vil koste 250-350 millioner kroner og kan stå ferdig høsten 2013.

De kritiske suksessfaktorene er selvfølgelig konkurranseevnen til biogass samt at det må gis offentlige tilskudd fra Innovasjon Norge, Enova og Transnova. Innovasjon Norge gir tilskudd til at bønder kan bygge gjødselbinger – men bare hvis de har dyr. I dette tilfellet må det gis tilskudd også til bønder som ikke har dyr, men som skal ta i mot biorest for å bruke den som gjødsel. Det er behov for 50.000 dekar landbruksjord til å spre bioresten. Vi vil forsøke å følge opp prosjektet så godt vi kan.

Slagentangen.
I over 30 år har det vært arbeidet med planer om å bruke spillvarmen fra Essoraffeneriet på Slagentangen til fjernvarme. Nå er planene klare for at Hafslund skal drifte et forbrenningsanlegg som skal levere damp til Esso til erstatning for fossilt brennstoff. Gevinsten for Esso er 30.000 tonn CO2-reduksjon. Spillvarmen fra Esso skal gå til fjernvarme i Tønsberg som Skagerak skal drifte. Dette vil bli det mest miljøvennlige fjernvarme/forbrenningsanlegget i Norge nettopp fordi det både kan gjøre seg bruk av spillvarmen og erstatte fossilt brennstoff.

Aksjonsgruppa mot forbrenningsanlegg har levert klage til fylkesmannen i Østfold som er settefylkesmann. Fylkesmannen har tatt klagen til følge. Men verken Tønsberg kommune eller utbygger vet hva de skal gjøre for å imøtekomme fylkesmannen. Samtidig er de pressa på tid. Skagerak har investert i fjernvarmenett og leverer nå varme fra oljefyr i Tønsberg svømmehall. De vil snart måtte etablere et flisfyringsanlegg hvis ikke forbrenningsanlegget snart blir realisert. Nå må det skjæres igjennom slik at forbrenningsanlegget kan bli etablert.

Gjenvinning. Tredje punkt på turneen var besøk på Vesars nye gjenvinningsstasjon på Skopppum. Et ryddig, pent og attraktivt anlegg der folk gratis kan levere avfall sortert i en rekke fraksjoner: trevirke (som selges til forbrenning), papp og papir som går til gjenvinning, metall (som sorteres og gjenvinnes), gips (til ny gips), plast, rene masser, bildekk etc. I tillegg er det mottak av spesialavfall og av elektrisk avfall. Å levere usortert eller restavfall koster penger. Mange kom også med hageavfall til kompostering. De kunne ta med seg gratis jord som er tidligere levert hageavfall.

Smiløkka industrier som er en vernet arbeidsplass, har en gjenbruksbutikk på stedet. Der kjøpte jeg kløv til bikkkja mi for 100 kroner – et røverkjøp!

I sin tid foreslo jeg at Tønsberg kommune skulle ha egen innsamling ved husstandene av hageavfall og grovavfall. Før kommunen startet med dette, hadde vi grovavfallsinnsamling i Fjerdingen velforening. Vi leide en container og folk kom med ting de ville kaste. Containeren kom på fredag, tingene sto utafor containeren til søndag kveld slik at folk kunne forsyne seg med det som andre ville kvitte seg med. På søndag kveld gikk resten i containeren. Jeg har forsvart grovavfallsinnsamlinga i Tønsberg, men fikk nå høre at innsamlinga foregår med komprimatorbiler som knuser alt. Det betyr at muligheten for sortering og gjenvinning blir borte og det meste klassifiseres som restavfall. Det er en god grunn til å avvikle ordninga, jeg innrømmer det.

Delelinje-seier i Barentshavet

2010-04-29T09:21:00.002+02:00

Etter 40 års uenighet og krangel er det endelig kommet på plass en enighet om ny grense i Barentshavet mellom Norge og Russland. Det er en seier for fredelig konfliktløsning mellom en liten og en stor nabo. Slike avtaler er med å gjøre verden tryggere.

Den nye grensa betyr at Norge er blitt utvidet med et havområde som tilsvarer Danmark, Belgia, Nederland og Luxemburg. Det gir store forpliktelser, men også store muligheter. Etter min mening er mulighetene for olje og gassutvinning ikke de mest interessante. Det vil ta 25 år før den kan være noen kommersiell oljeutvinning i gang i dette området, innen den tida bør vi ha omstilt samfunnet vekk fra olje og gass. Mulighetene ligger mer i økt samhandling med Russland, utnytting av fiskeressursene og ikke minst mulige oppdrag for verkstedindustri i Kirkenes.

Det betyr at spørsmålet om olje og gass i Barentshavet er uinteressant i forhold til noen diskusjon om SVs regjeringsdeltakelse. Innen dette er et spørsmål som kommer til noen politisk avgjørelse skal vi ha vunnet flere valg og vi ennå er i regjering.

Forvaltningsplanen for Lofoten, Vesterålen, Senja og deler av Barentshavet ble nylig lagt fram. Det er naturlig at det settes i gang et liknende kartleggingsarbeid for de nye havområdene når avtalen er underskrevet og ratifisert av Dumaen. En forvaltningsplan vil kartlegge fiskeressurser og naturens sårbarhet. Kan hende vil en slik plan vise noe av det samme som planen for Lofoten, og da bør planene om oljeboring skrinlegges av alle.

Kontrollutvalget i Tønsberg: Olsen har ikke utvist behørig etisk skjønn

2010-04-27T18:36:00.001+02:00

Kontrollutvalget i Tønsberg kommune har enstemmig vedtatt at Per Arne Olsen og de andre politikerne ”ikke utviste behørig etisk skjønn” da de kjøpte leiligheter som var ment for unge under 35 år i St. Olav borettslag. Kritikken rammer særlig Olsen som har vært den som satt som kommunenes representant i styret i Boligbyggelaget.

Det betyr i praksis at det nå er full enighet blant alle partier fra FrP til SV om kritikken. Det er tyngre for politikerne som kommer fra de partiene som har samarbeidet med Olsen å kritisere han. Likevel har de gjort det. Det er derfor all grunn til å gratulere Kontrollutvalget med en rakrygget holdning.

Kontrollutvalget peker på at intensjonene fra bystyret om at boligene skulle tilfalle ungdom, ikke er fulgt opp.

Jeg regner med at Kontrollutvalget får tilslutning til vedtaket når saken kommer til Bystyret. Dermed har vi gjort det som er mulig for å rette opp omdømmetapet som kommunen har blitt utsatt for i denne saken. At Per Arne Olsen ikke viser vilje til noe sjølkritikk rammer nå bare han sjøl.

KPMG-rapporten som ”frikjente” Olsen har bare konsentrert seg om hvorvidt det er gjort noe ulovlig. Det var det vel egentlig ikke noen som har trodd. Diskusjonen har nettopp handlet om etikken, som KPMG ikke går inn på. Det er også blitt hevdet at grunnen til at rapporten ble forsinket er at Per Arne Olsen har hatt rapporten til gjennomlesning. Det ville i så fall være svært overraskende. Dermed er det viktig at KPMG og Kontrollutvalget kan avklare om dette stemmer og om det i så fall er gjort endringer i rapporten etter at den eventuelt ble sendt Olsen.

Dugnad for toget : 8 milliarder mer til vedlikehold

2010-04-21T08:58:00.001+02:00

For at Norge skal bli et sivilisert jernbaneland der togene går, er det nå nødvendig å gjennomføre tidenes vedlikeholdsløft. Det har pendlerne og de mange andre som vil ta toget fortjent. Det er også nødvendig klima og miljøpolitikk.

Etter vinterens togkaos har det kommet forslag om å ta penger fra bygging av nye toglinjer og gi til vedlikehold. Det kan ramme oppstarten av traseen Holm-Holmestrand og Eidangerforbindelsen på Vestfoldbanen. Det vil SV ikke akseptere. Hovedårsaken til problemene i norsk jernbane er mangelen på investeringer gjennom flere tiår.

Derfor foreslår SV nå tidenes vedlikeholdsløft. Ved å framskynde og fullføre Jernbaneverkets tiårsplan for vedlikehold og fornyelse er det mulig å oppnå betydelige forbedringer allerede i løpet av seks år. Dette vil gi 800 millioner kroner ekstra hvert år framover til blant annet utskifting av gamle skinner, sviller, kjøreledninger og signalanlegg. Dette kommer i tillegg til investeringer i nye dobbelspor og raske togforbindelser i Nasjonal Transportplan. Vi vil også øke forebyggende vedlikehold, bygging av nye kryssingsspor og fornyelser av jernbanebroer slik at innsatsen til fornying av jernbanen øker med nær 70 prosent.

Vi vil også at NSB skal bestille 50 nye togsett i tillegg til de 50 som allerede er under produksjon i Sveits.

Målet er å øke kapasiteten og å redusere antall forsinkelsestimer i et normalår fra 10.000 til 5.000, i tråd med Jernbaneverkets egne mål. Vi skal få togene i rute og gjenskape troen på jernbanen.

Konsekvensene av en slik satsing er at vi må godta lengre stansperioder for å kunne gjennomføre effektiv totalfornyelse av hele strekninger.

Pendlerne har krav på å få vite når moderne dobbelspor på Østlandsområdet og de andre storbyområdene er ferdigbygd. SVs ambisjon er å få bygd ferdig det aller meste av dobbelsporene i løpet av det neste tiåret. Dobbeltsporet gjennom Vestfold og Eidangertunnellen skal bygges for tog med fart opptil 250 km/t og kunne inngå som del av raske toglinjer mellom landsdelene. Satsing på lokaltog og lyntog er to sider av same sak.

Norsk jernbane sliter ennå med mangel på flere typer fagfolk etter at den borgerlige regjeringen sendte oppsigelser til hundrevis av jernbaneansatte. Derfor må vi invitere internasjonal ekspertise og entreprenører til å ta del i moderniseringen av norsk jernbane. Utenlandske fagmiljøer, for eks Deutsche Bahn er i ferd med å etablere seg tungt innenfor vedlikehold av jernbane i Norge. Samtidig må vi bygge opp jernbanefaglig utdanning på alle nivå – og et nasjonalt forsknings, utviklings og kompetansemiljø innenfor jernbane- og togteknikk etter modell fra Sverige. Norge må bli dyktigere på utbygging og drift av jernbane.

I dag er 95 prosent av jernbanenettet enkeltsporet, og bare 30 prosent av skinnegangen er tilrettelagt for hastigheter over 100 km/t. Vi kjører fortsatt på traseer fra 1800-tallet. På flere viktige strekninger er ikke massen i kjøreveien (ballast) skiftet ut siden 1950-tallet. Vi har fortsatt kontaktledningsanlegg fra 40 og 50-tallet på viktige togstrekninger. Vedlikeholdet har vært forsømt i flere tiår. Men i 2010- budsjettet er bevilgningene til fornyelse av jernbanenettet nær tredoblet sammenlignet med nivået den borgerlige regjeringens siste budsjett.

I 2009 fikk Jernbaneverket blant annet skiftet ut 83 kilometer med ballast som er viktig for hastigheten. Et stort antall kilometer med skinner og sviller er skiftet ut. Kontaktledninger og signalanlegg fornyes. Før krisen i vinter lyktes man også å redusere antall feil på nettet med 20 prosent. Vinterens togkaos har likevel avdekket at tilstanden på jernbanenettet er betydelig verre enn antatt.

Disse redde ungene trenger noen modige voksne

2010-04-14T20:15:00.004+02:00

Jeg vil være ærlig. Jeg kan ikke stå på Stortingets talerstol og hevde at det går bra i barnevernet. Barnevernsloven brytes i dag. I mange kommuner er det slik at barns helse og rettsikkerhet er i fare, sa barneminister Audun Lysbakken i en svært engasjert innledning i dag til SVs stortingsgruppe.

Barnevernet er i dårlig tilstand i kommunene. Men det er mulig å rette på svakhetene. Derfor vil jeg prioritere barnevernet over alt annet. Vi har å gjøre med en vedvarende svikt i kommunene – en manglende vilje til å prioritere barnevernet. I tillegg har vi en skakk-kjørt reform fra 2004 som var både underfinansiert og dårlig forberedt. Det har ført til samarbeidsproblemer mellom kommunene og det stalige barnevernet, økt byråkratisering og manglende kontroll med økonomien, mente Lysbakken.

Mens riksavisene er lite opptatt av barnevern, skrives det mye i lokal og regionavisene. Til forskjell fra tidligere er fokuset nå på at barnevernet griper inn for sjeldent sa Audun som bl.a. viste til saken fra Nøtterøy og Re om to gutter som levde under langvarig mishandling og seksuelle overgrep. Han fortsatte: Barnevernet har fått økt tillit, men tilliten fører til flere henvendelser. Problemet er at det økte antallet henvendelser ikke har ført til økt bemanning i kommunene. Nå trenger vi 1500 nye stillinger.

Audun tok ellers til orde for økt bruk av fosterhjem, men understreket at nedleggelser av institusjoner bare skal skje der barnevernsfaglige hensyn tilsier det – ikke økonomi. Han varslet også at han ville sette ned et utvalg for å utrede det biologiske prinsippet i barnevernet og tok til orde for å senke terskelen for adopsjon av innenlandske barn.

Han fortalte om et møte han hadde med et tidligere barnevernsbarn. Når han spurte henne hva hun fram for alt ville endre sa hun: Få bort anbudene. Nå arbeider vi med å få til en endring også på dette feltet, sa han. Men EØS-avtalen setter noen begrensninger. Men vi vil jobbe med mulighetene av å lettere kunne forlenge avtaler samt innføre utbyttebegrensinger eller forbud for privat barnevern.

Audun Lysbakken fikk all støtte fra SVs stortingsgruppe. Det trengs noen med ambisjoner om at ingen barn skal falle utenfor, noen med kampvilje. Det har Audun, og det har vi andre. Disse redde ungene trenger noen modige voksne, sa Karin Andersen.

Flat, bred kulturmoms og målretta tiltak for å fremme norsk litteratur

2010-04-14T12:20:00.002+02:00

I går hadde Stortinget høring om momsfritak på ebøker. FrPs Ib Thomsen har fremmet et helt bakstreversk forslag. Hans definisjon på ebøker er så snever at den er helt ubrukelig: Nemlig en digital parallellutgave av en papirbok. Det betyr at man snart vil måtte trykke papirbøker for å få momsfritak på den digitale utgaven. Hva med alle andre digitale formater – læreverk på nettet, digitale kunnskapskilder og tidsskriftsartikler osv? Skal momsfritaket gjelder bare for de nye produktene som nå skal selges for bruk på lesebrett – eller for alle digitale kunnskapskilder?

I den nære framtida vil vi se genrer smelter sammen: Mens papirbøker kan ha bilder, vil vi se at digitale bøker også vil inneholde film og lyd. Hvor går skillet mellom hva som skal ha momsfritak og ikke?

Begrunnelsen for at momsfritaket for bøker ble innført i sin tid, var å beskytte norsk språk og litteratur. Momsfritaket koster 1,5 milliarder. Nesten en tredjedel går til å støtte utenlandske bøker på utenlandske språk fordi de er på papir. Deretter går mye til å støtte bestselgerlitteratur – ofte oversatt – uten stor kulturell verdi. Momsfritaket reduserer muligens prisen på bøker i Norge, men betyr også at det går mest støtte til det som selges mest.

Ved siden av momsfritaket har vi Innkjøpsordninga. 1000 eks. av alle norske skjønnlitterære bøker pluss noen oversatte og faglitterære, blir hvert år kjøpt inn og fordelt til bibliotekene. Dette er et virkemiddel som fremmer utgivelsen av bøker på norsk språk av norske forfattere! La oss få en innkjøpsordning for digitale bøker!

Jeg er enig med dem som krever likebehandling av analog og digital kunnskap. Samtidig må vi få en definisjon på hva som er en ebok, som er så brei som mulig. Da er løsninga å innføre kulturnoms på for eksempel 8 % på utgivelser på papir, bøker til lesebrett, digitale kunnskapskilder på nett osv. Dette kan kombineres med andre målretta tiltak for å fremme norsk litteratur som Innkjøpsordning for digitale bøker, økt støtte til oversettelser av kvalitetslitteratur, forfatterstipender osv.

På høringa i Stortinget i går framsto forleggerne, bokhandlerne og forfatterne med liten evne til å tenke nytt. De ber om mer kake så lenge den er gratis, men er ikke villig til å prioritere.

Jeg spurte IKT-Norge om de rett og slett kunne tenke seg moms på papirbøker og nullsats på digitale kilder! Ja, det ville de gå for, på samme måte som vi avgiftsbelegger store og forurensende biler og gir avgiftslettelser til miljøvennlige kjøretøy.

Mest avslørende var Mediebedriftenes landsforening som tok til orde for momsfritak på PDF-utgaver av papiraviser! Vi ser at publikum i stor grad finner seg til rette med digitale aviser og svikter papiravisene. Momsfritak på pdf-aviser er først og fremst en støtte til at folk fortsatt skal abonnere på papiravisene! Avisene og det avislesende publikum ligger bare noen få år foran det boklesende publikum, trur jeg.

Fredsprisen til Pete Seeger

2010-04-12T08:43:00.003+02:00

For et par dager siden fikk jeg brev fra Nobelinstituttet om at min nominering av Pete Seeger til årets fredspris var mottatt og akseptert. Det å kunne nominere til fredsprisen er et privilegium som stortingsrepresentanter har.

Hvorfor mener jeg at fredsprisen bør gå til en visekunstner? Etter flere tildelinger til aktive politikere, er det npå tide å gi prisen til en som har arbeidet på grasrtotnivå, en som har brukt kunsten til å engasjere mennesker over hele verden. Det har Pete gjort.

Nomineringa er blitt vel tatt i mot i USA der det blant annet var tatt et initiativ fia Facebook til en gruppe med mål om at Pete Seeger skulle nomineres. Nå er han nominert.

I brevet til Nobelkomiteen skriver jeg blant annet:

Pete Seeger, eller egentlig Peter Seeger, (født i Patterson, New York i USA den 3. mai 1919) er en amerikansk låtskriver, folkesanger, forfatter og fredsaktivist. Hans viser og innspillinger var særlig populære i 1950- og 1960-åra, og påvirket en lang rekke protestsangere. Helt fram til i dag har Pete Seeger vært aktiv som en samfunnsbevisst kunstner engasjert i fredsarbeid. Han har inspirert generasjoner av andre kunstnere og artister til å bruke sin musikk i arbeid for fred.
Som en framtredende musiker har sangene hans, opptredende og hans samfunnsdeltakelse bidratt til å engasjere folk, særlig ungdom, i kamp mot krig, atomvåpen, for internasjonal solidaritet og økologisk ansvar. Han har engasjert mennesker, fra alle samfunnslag og på tvers av generasjoner, i å bygge en bedre og mer sivilisert verden.

Pete Seeger har knytter verden sammen med sanger fra Kina, Sovjetunionen, Israel, Cuba, Sør-Afrika og republikanske Spania. Han har fortalt ukjente historier slik som historien om Crispus Attucks, født som slave, som var den første mannen som døde ved starten av den amerikanske uavhengighetskrigen. Han bidro aktivt til borgerrettsbevegelsen i USA gjennom sanger som "We Shall Overcome" som er kjent over hele verden. I fredsbevegelsen fra 1950-årene og til i dag har en sang som ”Where have all the flowers gone” blitt et samlende symbol. Hans sang ”Rainbow race” – kjent i Norge som ”Barn av regnbuen” er på samme måte blitt en sang som inspirerer til miljøengasjement.
Under MacCarthy-tida måtte Pete Seeger møte for Komiteen for Uamerikansk virksomhet. Han ble hindret i å tjene til livets opphold og praktisere kunsten sin på nasjonalt nivå, men han fortsatte å opptre på fagforeningsmøter, sommerleire, videregående skoler, høgskoler og universitet. Hans personlige offer og integritet er et godt eksempel for andre mennesker.
Pete Seeger har levd etter rådet fra sin mentor Paul Robeson, som sa: "Kunstneren må velge å kjempe for frihet eller slaveri ..."
Bertolt Brecht sa det slik: "Kunst er ikke et speil holdt opp til virkeligheten, men en hammer som skal forme det."
Kulturarbeidere som bruker kunsten for sosial og politisk forandring, vet hvor vanskelig det er å få anerkjennelse uten å måtte trivialisere kunsten eller motsatt å henvende seg til en kulturell elite. Pete Seeger alltid holdt seg til prinsippet om at folkemusikk ikke bare er "god kunst", men at den representerer folks liv og erfaringer. At folkemusikken tar opp undertrykking og utbytting som var tydelig også for folk uten formell utdanning. Dermed er "folkemusikk" ikke søt og sjarmerende eller foreldet, men gjennom Pete, en levende, pulserende form for kultur.
Med ordene til den østeuropeiske forfatteren Milan Kundera: «kampen om folks makt er kampen for hukommelsen og mot å glemme". Pete's talent, sans for anstendighet og ukuelige tro på, som Anne Frank sa, at "i hjertet er folk stort sett gode", er unikt.

Det er på tide at kulturelt arbeid mottar anerkjennelsen av at kunst og kultur har stor innflytelse og global rekkevidde, at det ikke bare er et medium for underholdning, men utdanning, medfølelse og handling. En fredspris til Pete Seeger vil være en anerkjennelse ikke bare av han, men av alle de han har inspirert gjennom generasjoner – og at kunstens betydning for å skape en opinion for fred og internasjonal forståelse over landegrensene.

Derfor vil jeg foreslå at Pete Seeger som kandidat til Nobels fredspris 2010. Han er et fyrtårn av integritet og prinsipper i en tid som ellers er preget av fravær av disse egenskapene.

Over 2, 2 millioner til tiltak for barn og unge i Vestfoldbyer

2010-04-09T09:05:00.002+02:00

Barneminister Audun Lysbakken har i dag sendt brev til Tønsberg, Sandefjord og Larvik med den gode nyheten at de får til sammen 2 290 000 millioner kroner fra årets bevilgning til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Av dette er i overkant av 1,9 mill. kroner øremerket spesielle tiltak for barn og ungdom som er berørt av fattigdomsproblemer i de tre byene.

Tønsberg 155 000, Sandefjord er tildelt 5 000 og Larvik 150 000 kroner til ungdomstiltak. Pengene benyttes til tiltak som bidrar til å bedre oppvekst- og levekår for barn og ungdom, særlig i alderen 12 til 25 år. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets tilskuddsordning retter seg mot barn og unge med spesielle behov og utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljøer. Barn og unge med innvandrerbakgrunn er høyt prioritert. Tiltakene skal særlig rettes mot ungdom som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud og gi økte muligheter for kvalifisering, inkludering og mestring.

I tillegg er Larvik tildelt kroner 780 000 til fem fattigdomstiltak. Tønsberg mottar 600 000 kroner til et fattigdomstiltak. Sandefjord er tildelt 300 000 kroner til blant annet ”Ungdomsteam NAV” som er arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge utsatte i alderen 16 – 25 år.

De øremerkede midlene for tiltak mot fattigdomsproblemer er særlig tiltenkt områder med store levekårsproblemer. Tilskuddene kan bla. benyttes til ferie- og fritidsaktiviteter, og til bedre tilknytning til arbeidsmarkedet for unge med liten eller mangelfull utdanning. I tillegg gis det støtte til langsiktige og samordnende tiltak som motvirker marginalisering av barn og unge som berøres av fattigdomsproblemer.

Et av prosjektene som får et større beløp er Norskskolen i Larvik. Det gjelder innvandrere som skal lære norsk. Nå skal deltakerne her lage varm mat til ungdomsskoleelevene i byen - et praktisk handslag og en god måte å lære norsk på gjennom å praktisere språket. Ellers synes jeg også at det er hyggelig at unginfo som er et prosjekt SV har kjempa for i Tønsberg, får penger.

Her er oversikten over prosjektene:

Sandefjord:
Ungdomstiltak: Kurs- og skiweekend for utsatte ungdommer (5000)

Fattigdomstiltak: Enestående familier v/IOGT (300 000)
Ungdomsteam NAV (300 000)

Larvik:
Ungdomstiltak: Jenter i fokus (50 000)
Fritid i fokus (100 000)
Fattigdomstiltak:
Skolemat i Larvik – ungdomsprosjekt (400 000)
VERKET Ungdom (100 000)

Sommerferie for alle (100 000)
VÅRS – Foreldreveiledningskurs (100 000)
Ferietilbud (80 000)

Tønsberg:
Fattigdomstiltak: Ferie- og fritidsopplevelser (600 000)

Ungdomstiltak: Unginfo (150 000)
Kurs- og skiweekend (5000)

Fortsatt håp for Støperiet

2010-04-08T09:54:00.003+02:00

Bilde: Kaldnes sett fra bysida den gangen skipsverften var i gang.

I går måtte Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet innse at de har kastet bort flere år og masse penger på et kulturhus-prosjekt de ikke hadde evne til å gjennomføre. I stortingsvalgkampen brukte Per Arne Olsen Støperiet som bevis på at FrP var et kulturparti. Vi skal bygge kulturhus til en pris av 120 millioner, sa Olsen over to sider i Aftenposten. I går ble dette valgløftet skrinlagt.

Støperi-prosessen startet i helt feil ende. Høyre og FrP med følge av AP har konsekvent i flere år nektet å diskutere penger til drift av kulturhuset. I stedet har de utviklet Støperi-prosjektet til å bli et stadig større prosjekt – et kulturhus for champagne og kanapeer i stedet for et røft kulturhus preget av industri-tradisjonen på Kaldnes. Det kulturlivet har bedt om er kommunal drift med økonomisk støtte som gjør at det lokale kulturlivet har råd til å bruke huset. Problemet er at Kulturskolen mangler penger til husleie og lærere, ikke mangel på lokaler..

Denne konflikten ble tydelig da Bystyret vedtok langtidsbudsjett før jul. Flertallet vedtokl millionkutt på kultur i årene som kommer, til tross for at Støperiet skulle bygges. Det fikk SV til å be om time-out for Støperiet. I går rømte FrP fra valgløftene med halen mellom beina.

Fellesforslaget mellom FrP og AP som fikk flertall betyr at det store Støperi-prosjektet gravlegges. FrP og AP vil begrense seg til å sette i stand den gamle Brøyt-hallen. Men samtidig innebærer vedtaket at rådmannen skal foreta nye utredninger og komme tilbake til Bystyret.

Det betyr at det fra asken av de brustne løftene kan komme til å stige noe nytt. SV foreslo at ved siden av å sette i stand Brøyt-hallen, skal kommunen også bygge et enkelt kulturhus med øvingslokaler, scene og servicefasiliteter. Etter vår mening kan vi lære av hvordan fylkeskommunen bygger sine videregående skoler. Gjennom et samrådsprosjekt med utbyggere kan vi sette en målsum og så bygger vi for de pengene vi har. Vi er overbevist om at vi kan få et velfungerende hus for maksimalt 50 millioner. I tillegg foreslo vi at vi nå må få på plass en driftsmodell for huset. Kommunen må forplikte seg slik at huset kan drives ukommersielt.

Dette forslaget ville blitt nedstemt. Vi foreslo derfor at det ble sendt over til rådmannen for å bli utredet sammen med 0-alternativet til AP og FrP. Når AP også varslet støtte, så FrP at det her ble etablert et nytt flertall av H, AP og SV med FrP i skyggen. Det ville de unngå, dermed støttet de også oversendelsen.

SVs alternativ er likt med det som det frivillige kulturlivet har ønsket og som for eksempel Nick Sandberg tar til orde for i TB i dag. At forslaget ikke ble drept av de store partiene betyr at det fortsatt er håp for Støperiet. Jeg tror det kan bli en lykkelig løsning. Fram til saken på nytt skal behandles av Bystyret må det jobbes hardt av kulturlivet og kulturinteresserte politikere for å få flertall for dette.

DATALAGRINGSDIREKTIVET – ET TOTALITÆRT SVERMERI

2010-03-23T20:24:00.005+01:00

Lørdag 20. mars arrangerte Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek debattmøte om datalagringsdirektivet. I panelet satt politimester Anne Rygh Pedersen, førstelektor i informatikk ved Høgskolen i Vestfold Lasse Berntzen og jeg.
Nedafor følger innlegget mitt omarbeida til en kronikk:

Datalagringsdirektivet vil innebære en massiv, statlig innsamling av opplysninger om hvem som til enhver tid kommuniserer med hverandre, når og hvor det skjer. Det er en trussel mot personvernet, sier Datatilsynet. De karakteriserer det om totalitært svermeri, en lengsel etter en tilstand der individet er underordnet statens behov for kunnskap og kontroll.

De er ikke aleine om å synes det: Forfatningsdomstolene i Romania og i Tyskland har fastslått at direktivet er i strid med deres grunnlover. Datatilsynet mener at direktivet strider mot Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8, som gjelder minimumskrav for den enkeltes rett til privatliv. Mens vi har vært vant med at mistenkte kan overvåkes etter en domstolsbeslutning, innfører Datalagringsdirektivet det motsatte prinsippet: Etterforskningstiltak mot hele befolkningen.

Datalagringa er ikke noe midlertidig tiltak. Når den først er etablert, vil den ikke avvikles innen overskuelig framtid. Det krever en ubegrenset tillit til staten. Tenk hvis Hitler hadde hatt de dataene som vi eventuelt vil få lagret i framtida om hver enkelt innbygger?

Teknologien har endra seg etter at direktivet ble laget, f. eks. i form av Smart-telefoner som automatisk kopler seg opp til internett mange ganger om dagen for å oppdatere informasjon om været, sportsresultater etc. Det betyr at det ikke bare er øyeblikk av våre liv som blir lagret, men nærmest kontinuerlig hvor du befinner deg. I prinsippet skal ikke innholdsdata lagres. Skal man lagre data om eposter sendt fra internettbaserte tjenester som f eks Google-mail, må man imidlertid også lagre data om hva slags sider den enkelte har besøkt på internett.

Som bibliotekar vet jeg at det jobbes intenst i forskningsmiljøer over hele verden om hvordan man mest mulig effektivt kan trekke ut innhold så presist som mulig fra enorme lagrede datamengder i ulike former som lyd eller tekst. Det er ikke nok å søke på begreper som ”bombe” i noen millioner telefonsamtaler, det vil åpenbart gi for mye uinteressante feil-treff. Informasjonsgjenfinningsmiljøene jobber derfor med mer intelligente redskaper, ofte i regi av militære tjenester. Analyse og gjenfinning i store datamengder vil reint teknologisk være mye mer effektivt enn overvåking. Det er en farlig utvikling. Sjøl om det skal være en kontroll med utlevering av lagrede data, vil det lett kunne argumenteres for at mer utleverte data vil avdekke flere lovbrudd, også lovbrudd som man først egentlig ikke lette etter.

Innholdsdata for sms-er, eposter og internettbruk vil være nødvendig for å kunne domfelle kriminelle f. eks. for å vite hvem som har benyttet seg av en påstått stjålet telefon. Dermed havner man i en stadig mer omfattende kontrollspiral. Det er all grunn til å tro at de organiserte kriminelle, er de som lettest klarer å finne veier rundt kontrollen. Hvilke måter det kan skje på, er ikke utredet. Det er derfor sneversynt og ukritisk at Kripos så sterkt tar til orde for direktivet.

Det er uhyggelig når Justisdepartementet argumenterer med at datalagringa kan være nødvendig for å frikjenne mistenkte. Det er ikke innbyggernes uskyld som skal bevises i en rettstat, enhver skal være uskyldig til det foreligger klare bevis på skyld!

Det politiske bildet er uoversiktlig: Fra før vet vi at AP er for direktivet. Høyre vil gjøre seg vakre for AP og Erna har lovt at de vil stemme for, men partiet er dypt splitta. FrP som har vært mot sammen med alle andre partier, har nå begynt å tvile etter at Kripos ga sin støtte til direktivet. Men det er fortsatt en mulighet for at det kan bli flertall mot i Stortinget!

Foto: Kari Schei, Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek.

Nytt fra Stortinget i mars: Statsbudsjett

2010-03-18T15:58:00.002+01:00

De siste ukene har vært preget av Statsbudsjettet for 2011. Stortingsgruppa har diskutert hva som bør være SVs prioriteringer. Vi har invitert andre organisasjoner til å komme med innspill. Forslag til hovedprioriteringer har vært lagt fram for Svs landsstyre og vi har fått innspill fra fylkene. Sammen kan alt oppsummeres i ordene barn og tog: Vi vil ha mer til kunnskap dvs arbeidet mot frafall i skolen og nye studieplasser i høyere utdanning. Framfor alt mener vi at det trengs et krafttak for barnevernet: Full barnevernsdekning. Antallet henvendelser til barnevernet har økt dramatisk, uten at antalklet ansatte har økt. Det trengs 1500 nye stillinger i barnevernet i kommunene, sier barneminister Lysbakken.

Den andre store prioriteringen er klima i form av en kraftinnsats for toget. Nasjonal Transportplan skal ikke bare gjennomføres, men den må gjennomføres raskere enn vedtatt når det gjelder toget. Derfor lanserte vi forslaget om en flyavløsingsavgift. Det betyr en avgift på 100 kr pr flyreise. Pengene skal øremerkes togutbygging, ikke bare dobbeltspor på Østlandet, men også høyhastighetsforbindelser mellom Oslo og Bergen, Stavanger, Trondheim. Flyet slipper ut 178 ganger så mye CO2 som toget. CO2- avgift på innenriks flyreiser er mindre enn på bil , mens det er ingen ting på utenlandsturer.

Så kom permene fra Finansdepartementet på torsdag forrige uke. Et sett til hver i regjeringen samt et sett til parlamentarisk leder (Bård Vegar) og et sett til finanspolitisk talsperson (meg). Så leste vi til øyet ble stort og vått. Søndag startet regjeringskonferansen på Thorbjørnrud. Først med diskusjon om det makroøkonomiske bildet og skatt, dagen etter diskusjon om forslag til påplussinger og kutt. Etterhvert var det regjeringas underutvalg som tok over drøftingene – dvs Kristin, Liv Signe Navarsete og Jens Stoltenberg – med korte konsultasjoner til oss andre. Det var mange lekkasjer om foreslåtte kutt før konferansen, sannelig er det mye som lekker ut i ettertid også. Men nå skal det jobbes videre med budsjettet og hvordan det ender vet vi først etter regjeringas neste budsjettkonferanse i august.

Men hovedtrekkene har Sigbjørn Johnsen sagt i all offentlighet: Det skal brukes mindre oljepenger slik at vi ikke får press på renta og enda høyere kronekurs. Det vil ramme arbeidsplassene i eksportindustrien hardt. Like viktig for oss er at vi ikke skal bruke opp ressurser og penger som er tenkt til framtidige generasjoner. Det bør være rom for omfordeling i verdens rikeste land. Men regjeringas skatteløfte er et problem: Mens privat velstand stiger for de fleste, skal det offentlige møte nye velferdsoppgaver uten å få mer penger. På lang siktig er det en oppskrift på privatisering og nedbygging av velferdsstaten.

På lørdag var det besøk på Stortinget av en hel busslast med SVere fra Vestfold. Vi var så mange at sikkerhetskontrollen var litt oppgitte. Jeg orienterte i Stortingssalen, mens powerpointen jeg hadde laget fikk jeg ikke tid til å vise. Stortingsbesøket var kombinert teatertur, men midtveis til Oslo tikka det inn en SMS om at «Hustyrannen» som var stykket som Sverne skulle se, var avlyst på grunn av sykdom. Så blei det kino med «En vanlig dag på jobben» i stedet. Seinere i vår kommer det Svere fra Telemark. Det skal også bli hyggelig.

I kveld er jeg på vei til Sandefjord til medlemsmøte i SV der. I går kveld og til morgenen i dag holdt jeg innledning på seminarer i forbindelse med det store bibliotekmøtet der 800 bibliotekarer er samlet på Hamar. Der var det ikke noe hotellrom så jeg måtte tilbake til Oslo i natt for å sove på Stortinget slik at jeg fikk min daglige togdose.

Ellers har jeg hatt besøk på Stortinget i to dager av Sigurd Jordal, en ungdomsskoleelev fra Horten, som ville se hvordan det var på Stortinget som en del av sin arbeidspraksis. Han var med stortingsbetjentene i går på omvisning, og i dag har han sittet på galleriet og hørt debatt om bl.a. Tilstanden i barnevernet. Jeg skulle spandere kake på han, men da jeg skulle betale hadde jeg ikke penger og ingen av kafeene på Stortinget tar kort. Så det endte med at jeg lånte 200 kr av han.

Det er stadig debatt om etikken i Oljefondet. Det er en debatt som må pågå kontinuerlig. Oljefondet kjøper automatisk ca 1,5 % av alle aksjer i verden. Men i enkelte tilfeller lar man være å kjøpe eller selger seg ut, der hvor firmaenes politikk anses som dyp uetisk. Det betyr at Oljefondet eier aksjer i mye rart, f.eks. Nettgambling som til nå ikke har vært omfattet av de etiske retningslinjene. I et oppslag i Vårt Land på lørdag tok jeg til orde for at Oljefondet bør selge seg ut av disse nettgamblingsselskapene. Det var hyggelig at det fikk støtte fra både SP og AP.

Når det gjelder statsobligasjoner har vi ikke etiske retningslinjer. Det betyr at vi kjøper statsobligasjoner i land som vi ikke hadde kjøpt aksjer i om de hadde vært aksjeselskaper. Et eksempel er Israel. I slutten av måneden kommer det en stortingsmelding om Oljefondet. I den anledning har vi krevd at det må lages etiske retningslinjer også for statsobligasjoner. Oljefondet skal ikke drive politikk, blir vi møtt med. Men det er jo nettopp poenget: oljefondet skal ikke drive politikk vet å kunne motarbeide norsk utenrikspolitikk ved å kjøpe obligasjoner i land vi ikke liker.

Det spisser seg til mot Thorbjørnrud

2010-03-09T17:01:00.003+01:00

Mandag slo Dagens Næringsliv opp over hele førstesida at SV vil ha mer skatt. Det er ingen nyhet at det står iThorbjørnrud Svs program at vi bør øke skattene i gode tider, for å kunne redusere skattene i dårlige tider. Det er likevel slik at det i Soria Moria 2 står at skattene ikke skal øke – det såkalte skatteløftet. Formålet med Dns oppslag var kanskje først og fremst å sette en spiss på stemninga mellom partiene før vi skal til Thorbhørnrud på budsjettkonferanse søndag.

TV2-nyhetene ville gjerne ha en kommentar fra meg om SV og skatt. Men siden jeg ikke var like tabloid som Dns førsteside, droppa de intervjuet likevel og refererte heller DN som ikke refererte noen kilde. Vil du ikke si det vi sier, så sier vi det for deg. Catch 22, et uttrykk henta fra Jospeh Hellers krigsbok med samme navn: Blant amerikanskje flyvere i Italia under krigen gjaldt Catch 22-regelen: Å ikke ville fly er et bevis på at du er psykisk frisk, derfor må du fly. Hvis du vil fly, så skal du også få lov til det. Vi får det som vi vil.

Det spisser seg til mot regjeringas første budsjettkonferanse – både i avisenes spekulasjoner og lekkasjer og i form av forberedende møter. Det er klart at det blir et trangere budsjett, like klart er det at SV vil sloss for at det ikke skal være de fattigste og svakeste som skal bnetale for at vi skal redusere oljepengebruken.

NHO skjønner ikke verdiskaping

2010-03-04T13:48:00.005+01:00

NHO har i dag lagt fram en rappoirt om bruken av oljepenger. Det er uforståelig at NHO ikke forstår at barnehagene er en del av det norske utdanningssystemet. Å satse på hele utdanningsløpet, fra barnehagene og oppover, er helt avgjørende for skape vekst og verdiskapning i Norge i framtida.

NHO mener at avkastningen av Statens pensjonsfond kun skal brukes til skattelette, samferdsel, utdanning og forskning, og har beregnet at kun 3,7 pst. kommer innenfor deres kriterier. Barnehager er utelatt fra NHOs oversikt over "riktig" bruk av oljepenger. Hvis man hadde inkludert barnehagene ville andelen ”riktig” bruk av oljepenger økt fra 3,7 pst til 21,1 pst.

- Uten barnehager kunne ikke småbarnsforeldre vært i jobb. Bedriftene vil være tjent med at NHO tar av seg skylappene, og ser hva som faktisk er viktig for verdiskapningen. Nå framstår NHO som et talerør for gammeldags høyrepolitikk. Det er spesielt at avkastningen fra Statens pensjonsfond i følge NHO ikke skulle kunne brukes til økte pensjonsutgifter.

Her er NHOs rapport

Gjennomgang av momsregelverket for bøker og digitale tekster

2010-03-02T12:45:00.003+01:00

Spørsmålet om moms på ebøker har fått ny politisk aktualitet. Etter min mening er tida inne til å se på hele regelverket for moms på papirbøker, digitale tekster og andre former for åndsverk.

I dag har vi et fritak på moms i iste ledd for papir-bøker. Fritaket har vært betraktet som kulturpolitisk viktig – for å stimulere til utgivelse av bøker på norsk – til støtte for norsk skriftkultur. I dag er det likevel en utbredt forståelse av at det er et svært lite målrettet tiltak. I mangel av andre alternativer har det imidlertid ikke vært mulig å rokke ved dette fritaket. Fritaket for merverdiavgift på bøker gir et provenytap på i overkant av 1,5 milliarder kroner.

Merverdiavgiftsfritaket kan vurderes som statens bidrag i et trepartssamarbeid mellom forlag, utgivere og staten som representant både for de som leser og de som skriver. Staten har kunnet true med å ta bort fritaket hvis bransjen blir alt for kommersialisert og nedprioriterer kulturpolitiske hensyn. Vi har imidlertid sett en stadig sterkere kommersialisering, og det er vanskelig å tenke seg når denne trusselen skal kunne tas i bruk når den til nå ikke er brukt.

Merverdiavgiftfritaket er først og fremst en støtte til norske bokhandlere og dernest til det lesende publikum ved at prisen trolig ville vært høyere på bøker om de var momsbelagt.

Momsfritaket omfatter alle bøker og tidsskrifter som gis ut i papirform, enten det har norsk eller utenlandsk forfatter – og det er ingen vurdering av kulturell kvalitet i det materialet som får fritak, til tross for at den kulturpolitiske begrunnelsen for fritaket var å fremme spredningen av åndsverk.

Åndsverk i andre former enn papir
De seinere åra har vi sett en stor øking i utgivelser av lydbøker, som ikke omfattes av momsfritaket. Vi forventer en øking av salg av ebøker som er vanskelig å definere og avgrense. Begrepet ebok er knytta til de nye ebokleserne – lesebrettene. Digitale bøker brukes av og til som et synonym, men vil ofte omfatte mer: Digitale fulltekstbaser som bibliotekene abonnerer på og som kan lastes ned til ebokleser, mobil eller PC – eller leses på skjermene. En ebok eller digital bok kan vanskelig defineres som noe annet enn et åndsverk i digital form basert på skrift. Vi ser at genre smelter sammen slik at grensene mellom en bok, en film, en cd blir borte. Det finnes ikke noe merverdifritak for lyd og bilde. Et spørsmål som reises er om den skriftlige kulturen trenger mer vern enn andre uttrykksformer?

Alternative støttetiltak for skriftlig åndsverk
Det kan tenkes andre og mer målrettete tiltak for å støtte opp om norsk åndsverksproduksjon:
- Styrka innkjøpsordning til bibliotekene, både i antall eksemplarer og antall titler. Et slikt tiltak vil stimulere forleggerne til å publisere bøker, men vil ikke stimulere til aktivt salg og markedsføring fordi innkjøpsordninga vil utgjøre det dominerende markedet for mange utgivelser.
- En utvidelse av innkjøpsordninga til også å omfatte elektroniske publikasjoner.
- En styrking av stipender og garantiinntekter for forfattere – både skjønnlitterære og faglitterære.
- En felles lavere kulturmoms for alle åndsverk uansett publiseringsform.

Moms og royaltypolitikk
Royalty til forfatterne er godt regulert når det gjelder papirbøker. Når det gjelder lydbokutgivelser er det i stor grad slik at forfatternes royalty presses ned for at boka skal kunne konkurrere. Det er altså forfatterne som i stor grad betaler momsen på lydbøkene. Det gikk greit når lydboka bare var en tilleggsprodukt til papirboka. Der lydboka eller eboka vil erstatte papirboka vil det bety trangere kår for forfatterne.

Spørsmål til diskusjon
- Trenger eboka den fordelen det vil være å ha merverdifritak? Vil den ikke uansett være billig nok fordi den i stor grad slipper mellomleddet bokhandel?
- Utenlandske ebøker er i stor grad momsfrie for den enkelte kunde. Vil dette kunne bety at norske kunder går til utenlandske bøker i stedet for norske – eller er prisforskjellen uansett så stor at utenlandske og norske bøker ikke kan konkurrere på pris. (dette kan like gjerne være et argument for målrettet støtte til utgivelser av enkelte titler, enn for en generell støtte til alle digitale bøker)
- Hva er framtida til norske bokhandlere? Trenger de momsfritaket på papirbøker for å kunne overleve som lokale formidlere av bøker? Eller er dette støtte til en solnedgangs-bransje?
- Vil et merverdifritak for ebøker bety et stort inntektstap for staten eller vil eboksalget skje på bekostning av papirboka slik at provenytapet blir rimelig stabilt?

Konklusjon
Det er all grunn til nå å diskutere merverdiproblematikken for åndsverk. Merverdiavgiftfritaket har ikke for alvor vært problematisert de seinere åra. Partene i bokbransjen bør utfordres på framtidig politikk. Et forslag om endring må ha en forankring blant forfattere, utgivere og boklesere.

Kropp er politikk - mer naturlig nakenhet!

2010-02-26T16:53:00.003+01:00

I vinterferien har jeg og kona vært på ulike bad i Nord-Tyskland – eller Thermer som det kalles. Tyskland har en gammel tradisjon for bad, men en kortere historie for badstuer. Nå byr badene gjerne på fra 5 til 10 ulike badstuer. Det kan være badstuer med ulik urtelukt, ulik fuktighetsgrad, eller biosauna som bare er badstu med skiftende lys. Litt jåleri er det, men tyskerne tar det veldig alvorlig. Ikke noe prat i badstua! Hver time er det «aufguss» - da kommer det en bademester og heller vann med ulike urter tilsatt på de varme steinene. Da er det gjerne stuende fullt med folk. Tre påhellinger avbrutt med at bademesteren svinger et håndkle i lufta så den varme lufta virvler mot deg.

Folk kommer ikke i bad for en time, men for å bruke flere timer, kanskje hele dagen. Alle bad har restaurant og avslappingsrom. I tillegg er det en ting som gjelder: Ingen badeklær i dusjer, bad eller badstuer! Det betraktes som svært uhygienisk. I svømmehaller der vannet ikke overstiger 30 grader kan man riktignok ha tøy på, når temperaturen er så lav risikerer man visstnok ikke bakterievekst. Men det mest hygieniske er å være nydusjet og naken! Etter badet kan du tulle deg inn i slåbrok eller håndkle, men badetøy trenger du ikke.

Folk i alle aldre kommer til badene. Mange steder er det kombinert med treningsstudioer. Det kommer par, men også venninner eller kamerater kommer sammen for å hjygge seg sammen f.eks. en lørdagskveld.

Jeg mener at kropp er politikk. Kvinnebevegelsen og mange av oss menn også, har reagert på den overdrevne seksualiseringa av kroppen. Den er oftest kopla til å være avkledd, men ikke naken. Vi ser at spiseforstyrrelser oppstår fordi folk må forholde seg til et sykt kroppsideal presset på dem gjennom reklame og media. Folk påstår at de ikke tør å kle av seg når de dusjer i offentlige bad i Norge fordi de er redd for at noen «ser unaturlig på dem». Ungdom dusjer med undertøy på etter gymmen, eller lar være å dusje. Vi tror ofte at vi har et naturlig forhold til kropp i det frigjorte Skandinavia, men det er feil. Etter min mening er det viktig å ta opp kampen for et naturlig forhold til kroppen, en vei å gå er å kjempe for mer nakenhet. Det må en væøre en oppgave ikke minst for skolen.

Bildet er fra Meredian Spa i Hamburg, jeg har lånt det fra en reklamebrosjyre. 15000 m2 med badstuer, pools, steambad osv.

En kald formiddag på Willkomm-Höft

2010-02-26T16:23:00.002+01:00

Ca 20 km fra Hamburg langs Elben ligger byen Wedel. Wedel-Jarlsberg-familien kom herfra. I denne lille byen ligger også Skipshilseanlegget Willkomm Höft. Her har tusenvis av skip gjennom tidene blitt hilst velkommen til Hamburg, eller god reise på vei ut.

En kald dag i forrige uke sto jeg og så utover en iskald Elbe og så et skip seile ut mot Willkomm Höft. Hamburgs flagg ble gedippt som de sier på platt-tysk, flaggene for bokstavene U og W ble heist, flaggsignalet for god reise. Fra store høytalere drønnet sangen «Auf Wiedersehen». Deretter gjallet det utover vannet en hilsen: Hamburg hilser og ønsker god tur hjem! Det var en engelsk båt som passerte så seremonien ble avsluttet ved at de spilte «God save the Queen», mens skipet hilste med å senke flagget.

I sommer var jeg på museet i Ballinstadt i Hamburg. En egen liten by bygd opp for de millionene av immigranter som i de to forrige århundrene forlot Europa for å komme til den nye verden. Det var Hamburg og Bremen som var de store emigranthavnene for forfulgte jøder fra pogromene i hele Øst-Europa og Russland. Til Ballinstadt kom folk fra mange land og religioner som skulle bo sammen mens de ventet på skipsleilighet. For mange må det ha vært et vedmodig farvel, mens andre bare var glade for å komme vekk fra et Europa som ikke ga dem muligheter.

På vei ut seilte skipene forbi Willkomm Höft og fikk den siste hilsen fra Europa eller fra fedrelandet. Ofte var det sangen «Muss i denn, muss i denn zum Städtele hinaus» som ble spilt – en folkesang fra Schwaben som ble brukt ved avskjeder. Da Elvis Presley avsluttet sin tjeneste som soldat i Tyskland gjorde han det med å lage sin egen versjon av denne sangen, nemlig Wooden Heart.

Radikal islamisme

2010-02-17T19:09:00.003+01:00

FrPs stortingsrepresentant Anders Anunsen gir den rød-grønne regjeringa skylda for at vi har folk som Mohyeldeen Mohammad som mener at det er rett å steine homofile. Vi opplever nå en tilspissing av offentlig debatt som radikale islamister og fremmedfiendtlige etniske norske har felles interesse av. Folk som Mohammad burde vært plukka ut på grensa, sa Anunsen i en radiodebatt på NRK Vestfold i dag.

Jeg kjenner ikke Mohyldeen Mohammad annet enn fra omtale i avisene. Han er en 24-åring som har pådratt seg ufortjent mye oppmerksomhet gjennom ekstreme synspunkter. Det er bra at Landsforbundet for Homofile og Lesbiske har anmeldt han. Han framstår som ekstrem og umoden. Men slik jeg forstår det er han oppvokst i Norge og har fått sine ekstreme synspunkter her. Vil Anunsen likevel sende han ut av landet? Gjelder det også for kristne som er mot homofile?

Heldigvis er synspunktene til Mohammad lite representative for norske muslimer. Det er viktig å få fram at norsk integreringspolitikk i hpvedsak er vellykka: Folk kommer i arbeid, det ordner seg med bolig osv - sjøl om vi ikke skal stikke under en stol at vi også finner mange fattige blant våre nye landsmenn. Men innvandrerer tar nå høyere utdanning i større grad enn etniske nordmenn - som et eksempel. Men noen sliter - ofte unge menn - som kan bli rekruttert til ekstreme miljøer. Ofte dreier det seg om en følelse av underlegenhet. Å demonisere islam slik FrP gjør styrker underlegenheten og fremmer ekstreme synspunkter.

Vi skal si tydelig fra om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold og forakt mot homofile - uansett hva slags religiøs eller etnisk bakgrunn folk måtte ha. Men det er en oppgave å trekke fram at de fleste muslimer er helt Ok folk som deg og meg, eller som Hiam og Shahriar som er aktive tillitsvalgte i Vestfold SV og bidrar aktivt til å bygge vårt felles samfunn.

Rapport fra Stortinget i februar.

2010-02-15T14:30:00.004+01:00

Nytt fra Stortinget i februar

Tida går fort når man trives. Plutselig har det gått en måned siden siste rapport fra Stortinget. Det har vært mange møter, men ikke så hektisk som før jul. Finanskomiteen har også vært på tur til Tromsø og Senja.

Norges Banks årsmiddag
I forrige uke var det tid for for årstalen til Svein Gjedrem med etterfølgende middag på Grand. Jeg har nå hørt noen foredrag om Norges økonomiske situasjon, så jeg syntest at jeg kjente igjen noen av figurene til Gjedrem. Gjedrem kunne fortelle at i OECD-landene ligger eiendomsskatten på rundt to prosent av verdiskapinga. I Norge ligger den på vel en halv prosent. Om vi la oss på OECD-nivå ville vi få 35 milliarder mer i skatt. Så kan vi krangle om hva vi ville bruke det til: Det ville være nok til å fjerne hele formueskatten og toppskatten i tillegg. Eller vi kunne senke gjennomsnittlig skatt fra 28 % til 25 eller 26 % og i tillegg øke minstefradraget.

Etter talen vandra vi opp til Grand hvor det var vor-drink – dvs musserende vin. (Det var nok ikke champagne!) Deretter middag som bare var koldtbord, men med store innslag av hummer og østers! Jeg satt ved et hyggelig bord sammen med Oslos politimester, direktøren for Garantiinstituttet, nestsjefen i Finanstilsynet og Norges doktor Doom, professor Grytten fra Handelshøgskolen i Bergen. Vi hadde det riktig hyggelig.

Ellers er det viktig å arrangere sine egne møter for å få mot-ekspertise. Et eksempel er et møte vi hadde med stiftelsen Zero. Når jeg sier vi er det oftest sammen med Bernt Sverre Mehammer som er rådgiver for finansfraksjonen til SV. Bernt Sverre er en dyktig kar som har jobbet lenge med saksområdet og kjenner kriker og kroker. Jeg jeg gjør sjeldent noe uten å rådspørre meg med han. Zero pekte på at CO2-avgiften på olje og bensin – til fyring og til transport – ligger på ca 50 øre i Norge. I Sverige er det på 2,50. Det betyr at vi i Norge betaler under 200 kr pr tonn CO2-utslipp, mens avgiften for det samme er 900 kr i Sverige. Problemet med å gjøre biodrivstoff og bioenergi lønnsomt, kan løses hvis CO2-avgifta øker. Bioetanol og biodiesel har ikke CO2-avgift, men det hjelper lite når avgiften er så liten. Vegavgiften i Sverige er mindre slik at det totale avgiftsnivået er omtrent som i Norge, med unntak at det lønner seg å kjøre på biodrivstoff. Det samme gjelder for fyring: Skal det lønne seg med pellets, ved, fjernvarme etc så må CO2-avgiften økes. I tillegg må avgiften på elektrisk strøm økes slik at ikke folk bare hiver oljefyren og kjøper panelovner. For egen del vil jeg legge til at vi for eksempel kan øke barnetrygda vesentlig for å forhindre at barnefamilier rammes av disse avgiftsøkningene.

Island.
Det har også vært mye diskusjon om Island den siste tida. Jeg la saken fram i SVs gruppe etter å ha hatt møter med politisk ledelse i Finansdepartementet, i partiet og med lederen av vårt søsterparti på island, Steingrimur. Steingrumur er Islands mest populære politiker fordi han var en av de få som holdt hodet kaldt under den mest opphetede finansbobla på island. I dag er han finansminister og har fått i fanget alle problemene som de politiske motstanderne hans var ansvarlige for under de 20 åra med nyliberalisme på Island. Etter gruppemøtet gikk jeg ut og sa at Norge vil utbetale lån uavhengig av om Island har en avtale om Icesave – og at dette var ny politikk fra regjeringa. Da blei det oppstyr. Enden på visa er at Norge forholder seg slik jeg sa, men at dette ikke er ny politikk (det var bare at den tydeligvis ikke var kjent i offentligheten tidligere).

En må veie ordene sine på gullvekt. NRK ringte og spurte hva SV mente om å kjøpe informasjon om bankinnskudd i Sveits. På den måten kan vi avsløre skattesvindel. Jeg sa at vi støttet å kjøpe slik informasjon. NRK ringte oss til Torgeir Micalsen som er leder av Finanskomiteen. Han sa at det er mafiametoder å kjøpe slik informasjon som kanskje er kommet ut gjennom ulovligheter. Dermed hadde NRK sin overskrift: SV med mafiametoder. Men jeg tror fortsatt at det er helt riktig. Som bibliotekar vet jeg dessuten at det ikke finnes noe som heter gratis informasjon.

Jernbane. Torsdag i forrige uke var det behandling av et såkalt Dok. 8 forslag om oppsplitting av Jernbaneverket og etablering som egne statlige aksjeselskap. Erfaringene både fra oppsplittinga av Veivesenet og Mesta, og fra andre land, tilsier at dette blir dyrt og byråkratisk. Det er som å diskutere tapeten i 2. etasje når det brenner i 1. etasje, kommenterte Stein Nilsen, avtroppende persontrafikksjef i NSB. Jeg holdt hovedinnlegget fra SV og Hallgeir og Snorre fulgte opp. Både Steinar Gullvåg og jeg tok til orde for prosjektfinansiering. Det kan imidlertid gjøres på andre måter enn å privatisere Jernbaneverket. Ingjerd Schou fra Høyre mente at Snorre Valen - enda så ung han var - tenkte gammeldags. Snorre repliserte at det stinka 80-tall av Høyres forslag om privatisering. Noe så gammalt!

Ellers har jeg vært på åpningen av Oppreisingskontoret for barnevernsbarn i Vestfold, besøkte asylmottaket i Tønsberg, snakket med Folkeuniversitetet Sørs avisgruppe og hatt møte med Tele og IT-forbundet i Vestfold og Telemark. Dette har jeg skrevet egne bloggposter om.

Ellers registrerer jeg at jeg er blitt en av riktignok flere "fremtredende stortingsrepresentanter" i følge N24. Det gjelder rederiskatten der regjeringa tapte i Høyesterett. Jeg satt og hørte kjennelsen på fredag morgen, spennende til siste slutt: 6 dommere for å endre skattelikninga, 5 mot. Vi ble enige om at Heikki som gruppeleder og den som var ansvarlig da saken ble behandlet i Stortinget, skulle følge opp overfor pressa. Da får pressa det til at vi andre har fått munnkurv. Men uansett så mener jeg at vi ikke kan leve med at norske redere ikke skal betale skatt.

IMF og Island

2010-02-15T12:12:00.003+01:00

Det har vært debatt i Klassekampens spalter om Norge, SV, IMF og Island. SV blir beskyldt for å være sosialdemokrater og ikke skikkelige sosialister. Det liker jeg dårlig.

Det må vel være Islands politikere som skal bestemme hva som skal til for å opprettholde den internasjonale tilliten til Island, spør Terje Enger i KK på lørdag. Lån Island noen egg, oppfordrer Steingrimur Njalsson i avisa mandag.

Etter min mening følger Norge opp de ønskene Islands regjering har kommet med. Island har fortsatt egg på lager, slik at fokuset må være å få høna på Island til å verpe.

Island har framforhandla en avtale med IMF – et program for stabilisering av Islands økonomi. I tråd med denne avtalen ble det utbetalt lån fra de nordiske landene til Island.

Nå står vi foran en ny gjennomgang der IMF skal vurdere om Island følger opp stabiliseringsprogrammet. Etter SVs mening har Islands regjering tatt ansvar for å rydde opp etter det nyliberalistiske eksperimentet som førte til sammenbrudd i økonomien. Norge støtter derfor at gjennomgangen må føre til at Island fortsatt godkjennes. Da har vi i tillegg sagt at det ikke må være noen egen avtale om Icesave på plass for at nordiske lån skal kunne utbetales.

Det er altså ikke slik at Island står overfor nye krav fra IMF om deregulering eller privatisering eller andre tiltak i kapitalistisk retning. Det dreier seg om at IMF må sette et godkjentstempel på den islandske regjeringas økonomiske politikk. Det har stor betydning for Islands kredittverdighet blant sine handelspartnere.

Men likevel svever Icesave over vannene. Nederland og Storbritannia arbeider innad i EU for at IMF skal utsette godkjenninga til det er på plass en Icesave avtale som de vil godkjenne. Norge må bruke sin innflytelse i Norden og i IMF til å bekjempe en slik politikk. Det er det Islands regjering ber om. Island er ikke i akutt behov for lån, de har ikke engang brukt om lånene som ble utbetalt i forrige runde. Men det er klart at situasjonen vil være annerledes hvis vi må konstatere at IMF-godkjenning er parkert for lang tid. Da mener også jeg at vi må diskutere hva Norge kan bidra med uavhengig av IMF.

Som sosialister må vi arbeide etter to strategier når det gjelder IMF: Innad må vi arbeide for mer demokrati og innsyn, og at IMF ikke stiller krav om deregulering eller privatisering som forutsetning for lån. Slike krav er ikke stilt overfor Island. Dernest må vi støtte alternativer til IMF. Et eksempel er Banco del Sur, der sør-amerikanske land samarbeider om en bank med et klart sosialt utviklingsperspektiv som vil kunne gjøre dem mer uavhengige av lån fra IMF og Verdensbanken. Banco del Sur ble stiftet i fjor etter et initiativ fra Hugo Chavez og Nestor Kirchner i 2007. Etter Attac-konferansen i Oslo nylig inviterte SV lederen av banken til et møte på Stortinget. Det er ingen motsetning mellom å støtte et slikt alternativ, og samtidig kreve innad i IMF at Island godkjennes.

Lars Egeland
Finanspolitisk talsperson for SV

Et brutalisert arbeidsliv?

2010-02-10T11:16:00.002+01:00

Fagbevegelsen og venstresida kan ikke skylde på et brutalisert arbeidsliv, mener arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i følge Dagens Næringsliv. På møte med EL & IT-forbundet Telemark/Vestfold i går fikk vi et godt eksempel på hvordan denne brutaliseringa som Bjurstrøm ikke tror på.

Telenor har brukt firmaene Sønnico, Realcom og Eltek som underleverandører for kommunikasjonsnett-tjenester rundt i landet. Etter avtale med selskapene gjennomfører Telenor nå en endring der bare et av firmaene skal brukes i et fylke. Dermed er det klart for 600 oppsigelser.

I Vestfold er det Sønnico som skal levere tjenester. Dermed må Eltek og Realcom si opp ansatte. Arbeidsmengden er i følge Telenor den samme. Formålet med omorganiseringa er likevel å effektivisere, dvs spare inn på stillinger. De som fortsatt skal jobbe må finne seg i å flytte eller skifte arbeidsgiver.

De tillitsvalgte har prøvd å få til avtaler som sikrer at de eldste arbeidstakerne blir sikra. Det har ikke lyktes. Det er ikke mange over 57 år som kommer til å bli nyansatt, sier de EL & IT-tillitsvalgte. Mens offisiell politikk er at folk skal stå i arbeid lenger, er det blant de eldste arbeidstakerne Bjurstrøm vil finne noe av økningen i antallet uføretrygdede.

En annen verden er mulig

2010-02-07T16:26:00.003+01:00

Denne helga har Attac avholdt stor konferanse i Oslo. Det startet fredag morgen og avsluttet nå søndag ettermiddag med en paneldebatt der Thorstein Dahle (Rødt), Per Olaf Lundteigen (SP) og jeg deltok. Sjøl fikk jeg bare vært tilstede på begynnelsen på fredag, og i dag søndag. Lørdag var jeg på Telemark Svs årsmøte og innledet til en debatt i forbindelse med at SV skal lage nytt prinsipp-program. Men stortingsgruppa har vært tydelig til stede på konferansen, med både Aksel og Alf. All ære til Attac som samler aktivister bog svært kunnskapsrike folk til en slik konferanse.

Det ideologiske hegemonet om forestillingen om at «There is no alternative» var tema for Ali Esbati og Jan Mønnesland på fredag: Vi har ikke noe valg. Befolkningen blir eldre. Vi må kutte i det offentlige velferdstilbudet. Stemmer dette?

Mønnesland pekte på at aldersstatistikken baserer seg på en framskrivning som er utenkelig. Han hadde ikke noen tro på at norske kvinner i gjennomsnitt vil leve i 95 år i 2100. De siste tiårenes øking i gjennomsnittlig levealder kommer i stor grad på grunn av redusert barnedødelighet. Den kan ikke forbedres slik at det lever opp flere barn enn det blir født. Mønneslands konklusjon er at anntallet eldre på sikt vil være omtrent på samme nivå som da Folketrygda ble innført.

Men det vil trolig være behov for en øking i helse- og sosialtjenester. Truer det velferdsstaten? Nei, mente Mønnesland som påpekte det kunstige skillet mellom at noen sektorer påstås å bidra til verdiskaping, mens andre ikke gjør det. En gang var det slik at alle måtte bruke all tid til å skaffe seg mat. Men med økende produktivitet kunne vi avse folk til redskapsproduksjon. Denne arbeidsdelinga bidro til at produktiviteten økte også i landbruket. Men når produksjonen av industrivarer etterhvert ble dominerende, kom det en motbevegelse som mente at «det er maten vi lever av» - matproduksjonen er og blir den verdiskapende sektoren i samfunnet.

Etterhvert som produktiviteten økte i industrien har flere menensker blitt frigjort til tjenesteytende produksjon. - Vi kan ikke leve av å klippe håret på hverandre, blir det da hevdet fra de som mener at det er industrien som er verdiskapende. I dag har produktiviteten også i tjenesteytende sektor økt så mye at behovet for arbeidskraft blir redusert. I stedet for papiraviser, leser vi på nett. I stedet for betjente reisebyråer, bestiller vi reiser på nettet. I butikken sitter det en person som har overoppsynet med at jeg betaler riktig for alle varene som er blitt registrert med strekkodescanneren i kassa. Nå øker sektoren for helse og omsorgstjenester. Den er ikke så lett å effektivisere fordi at tidsbruk nettopp er en kvalitet ved disse tjenestene. Men er det en mindre verdiskapende sektor? Er det et problem om 80 % av den yrkesaktive befolkningen arbeider her hvis, hvis produktiviteten i de andre sektorene er så høy at vi likevel får maten vår og varene våre? Nei, mente Mønnesland. Problemet oppstår bare hvis man har en ide om at det offentlige4s andel av BNP ikke kan økes.

Ali Esbati problematiserte forutsetningene for konklusjonene om at vi må begrense veksten i helse og omsorgstjenester og ha økt privatisering. Det er ingen ting som tyder på at privat sektor er mer effektiv enn offentlig. USA bruker 16 % av BNP på helse – stort sett i privat sektor. Ingen bruker så mye som USA, men befolkningen har samlet sett et dårlig helsetilbud. Det er heller ingen ting som tyder på at økte skatter fører til levere produktivitet. Snarere tvert i mot. Det betyr ikke at økende skatter forbedrer produktiviteten i seg sjøl, men at land med høye skatter har et godt utbygd offentlig velferdstilbud som fremmer produktivitet. Det går heller ikke an å se produkltivitetsøking i privat sektor uavhengig av offentlig sektor. Barnehageplasser, godt skoletilbud, eldreomsorg osv bidrar åpenbart til å gjøre en høyere produktivitet mulig i privat sektor.

Det vi ser i alle land hvor tjenestetilbud har gått fra offentlig til privat sektor, er at forskjellene har økt. Skal velferdstilbudene fordeles etter det privat markedets logikk, ut fra tankegangen at ikke alle har råd til å kjøpe en stor båt, spurte Esbati.

Togets tur

2010-02-05T17:21:00.001+01:00

Etter store investeringer i nye motorveger på Østlandet de siste årene er køene like lange. Det er bare flaskehalsene som har forflyttet seg. Heller ikke togene har noen ledig kapasitet å by på. Vinterens togkaos har vist hvor ille det står til. De neste 20 årene vil befolkningen i Oslo og Akershus øke med nesten 50 % i tillegg til kraftig befolkningsvekst i det øvrige pendler-omlandet. Samtidig er det nødvendig å tredoble bruken av person- og godstransport på tog – på bekostning av bilen – om vi skal oppnå en klimamessig bærekraftig transport. Dette er et regnestykket som ikke går i hop.

Skiftende regjeringers forhold til toget har vært mer svikefull enn noen kjærlighetshistorie. Det tar tid å rette opp i tidligere svik og å gjenskape troen på jernbanen. Regjeringas tredobling av jernbaneinvesteringene er prisverdig, men likevel ikke tilstrekkelig. Ikke minst krever pendlerne nå at regjeringa kan presentere et tidspunkt for når vi får en oppegående jernbane mellom Lillehammer-Skien og Halden.

Det er i gang bygging av nytt dobbeltspor på parsellene Barkåker-Tønsberg, Minnesund-Kleverud mot Hamar i tillegg til nytt dobbeltspor Lysaker-Sandvika. Begge parsellene skal stå ferdig i 2011. Da er forutsetningen i Nasjonal Transportplan å starte bygging på parsellen Holm-Nykirke og Larvik-Porsgrunn. I år starter bygging på nytt dobbeltspor Eidsvoll-Hamar. Det blir også igangsatt arbeid på Ski Stasjon mens man forbereder bygging av dobbeltspor Oslo-Ski 2013-2019. Men full uttelling får vi ikke før det er dobbeltspor i hele Østlandstriangelet. Da gjenstår strekninger som f.eks. Tønsberg-Larvik som må planlegges slik at arbeid kan skje fortløpende. NSB har blikket stivt rettet mot 2012. Da er nytt dobbeltspor Sandvika-Lysaker tatt i bruk, store arbeider i Oslotunnelen er fullført og de nye togsettene kommet. Men det vil ikke være nok.

I forbindelse med nytt dobbeltspor Oslo-Ski har regjeringa tatt et nytt grep for å sikre en mer langsiktig og rasjonell framdrift. I Transportplanen er Oslo – Ski blitt en egen post i statsbudsjettet for å sikre at prosjektet gjennomføres så raskt som mulig. Et lignende grep må gjøres på hele strekningen Lillehammer-Halden-Skien. Desto raskere jobben blir gjort jo mere samfunnsmessig gevinst får vi, samtidig som sjølve bygginga blir billigere.

Motorveiene er blitt bygd i en helt annen fart enn jernbanen. Det skyldes at de er finansiert av bompenger som i realiteten innebærer prosjektfinansiering, mens jernbanen har vært avhengig av årlige budsjettforhandlinger. Nå må jernbanen få like betingelser gjennom en langvarig finansiering.

En storsatsing på toget må kombineres med en forståelse av at de store veiutbyggingenes tid på den sentrale Østlandet er over. Vi kan ikke bygge 16 felts motorvei inn til Oslo for å ta av for økt trafikk som følge av befolkningsvekst. Det lar seg ikke kombinere med våre klima-forpliktelser, like lite som vi har areal rundt Oslo eller plass til de parkerte bilene i Oslo. Med dagens jernbanenett er det ikke lett å få folk fra vei til bane. Men når jernbanetilbudet er bygd ut og veiprosjektene blir nedbetalt, bør bompenger kunne brukes for å få folk til å ta toget.

KrFs Knut Arild Hareide har bedt om tilgivelse for Bondevik-regjeringas manglende jernbanesatsing. Jeg synes at han og alle andre jernbanesyndere skal få en slik tilgivelse, så lenge de nå vil gå for toget. Men i Hareides tilfelle er det ikke så enkelt, fordi han kombinerer store ord om toget med en oppskrift for konkurranse og privatisering. Bondevikregjeringas siste hilsen til jernbanen var å varsle privatisering der 800 ansatte i Jernbaneverket ble forespeilet oppsigelser. . De ville ha konkurranse på et marked som ikke finnes. Flinke fagfolk tok sluttpakker og sa opp jobben. I 2007 var bemanninga med banearbeidere og elektrikere fortsatt bare kommet opp i halvparten av antallet før Bondevik varslet oppsigelsene.

På slutten av 1970-tallet kjørte toget Oslo-Tønsberg et kvarter raskere enn i dag. Sjøl om jernbanens andel av trafikken ikke har økt, har det likevel skjedd en trafikkvekst med flere tog. For å holde rutene sine forlenger NSB reisetida med et minutt eller to hvert år. Likevel var under halvparten av Vestfoldtogene i rute før jul. På nyåret var det bare en tredjedel i rute. Den rød-grønne regjeringa har giret opp jernbanesatsinga, men nå må vi legge inn øverste gir og kople inn cruisekontrollen til vi er framme.

Norge og Island

2010-02-03T17:58:00.005+01:00

I dag har Svs stortingsgruppe behandlet situasjonen på Island. Den store utfordringen nå er godkjenning av andre gjennomgang av det Internasjonale Pengefondets stabiliseringsprogram. SV støtter kravet om at Island må godkjennes, uavhengig av utviklingen i spørsmålet om håndtering av Icesave-avtalen. Vi mener at Island med sine klare løfter om å stå ved sine internasjonale forpliktelser har oppfylt Stortingets krav i forbindelse med låneavtalen. Det betyr at hvis stabiliseringsprogrammet godkjennes, kan neste pulje av det nordiske lånet utbetales.

Etter planen skal Island avholde folkeavstemning 6. mars om den såkalte Icesave-loven. Loven ble stoppet av Islands president som ville ha den til folkeavstemning. Etter alls annsynlighet går det mot et nei. Det betyr at en Icesave-avtale kan drøye. Men Island har sagt at de vil betale, men vil ha nye forhandlinger om renter og avdrag.

Den islandske regjeringa prøver å få til en politisk samling og å presse Nederland og Storbritannia til samtaler for å få til bedre betingelser for tilbakebetaling av Icesave-lånene. Sjøl har Island gjort opp med de innenlandske kundene som tapte på at Icesave gikk konkurs, nå gjelder det oppgjør med innskuddtagere fra Nederland og UK. Mens Norge betalte til norske innskytere i banken, tok Gordon Brown i bruk terrorlovgivinga mot Island.

Bak Icesave-skandalen står et lite knippe menn som drev bank etter pyramide-prinsippet. Men den større bakgrunnen er at også islandske myndigheter – med støtte av befolkningen – hadde gjennomført en enorm liberalistisk økonomisk politikk som gjorde dem forsvarsløse mot en finanskrise. Island ville bli et senter for internasjonal kapitalisme og finans. Man kan tjene mye en stund, men tar også en stor risiko. Så gikk det galt. Derfor er det ikke bare synd på Island, de har mye skyld sjøl. Island er hverken haiti eller Hellas. Fortsatt er Island et av verdens rikeste land. Det finnes penger i boet etter Icesave som vil kunne dekke mellom 70 og 90 % av fordringene. De økonomiske konsekvensene ved at det ikke skulle bli en Icesave-avtale er mer dramatisk for islendingene.

Men Island er avhengig av å ha finansiell tillit hos andre land. Det vil ikke være nok å ha Norge som venn. Samhandelen mellom Norge og Island er liten. Derfor må det på plass en IMF-godkjenning. Fra regjeringshold har jeg fått opplyst at overfor islendingene og de andre i den nordiske valgkreftsen for IMF, har Norge gjort klart at vi ikke ønsker noen kopling IMF/Icesave. Den store spenninga er hva EU sier. Tyskland og Frankrike har gått langt i å støtte Island.

Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn i Vestfold er åpna

2010-02-01T16:12:00.005+01:00

Endelig! I dag gikk startsignalet for Oppreisingsordninga for tidligere barnevernsbarn i Vestfold. Det har gått nesten tre år siden initiativet ble tatt av Wenche Blomberg - via sterk politisk kamp fram til enighet mellom alle kommunene i fylket. I dag sto det annonser i alle Vestfold-avisene. Startskuddet er gått for barnevernsbarn fra Vestfold-kommunene til å søke oppreising. Gratulere!

Sekretariatet for oppreisingsordninga hadde invitert ordførere og rådmenn til en markering. Også medlemmer av Støttegruppa som har vært med å kjempe fram ordningen, var invitert. Sjøl hadde jeg fått greie på arrangementet fra Wenche - så jeg ringte og inviterte meg sjøl. Fra Prosjekt Oppreising var Kai Stene og hege Benedicte Blom til stede.

Kai og Hege bidro med sang. Noen av oss har vokst opp med sangen om "min båd som er liten, men havet så stort". Kai og Hege sang om de som knuste disse små bådane. De bidro også med sang om barn nummer 8: En mann i Kristiansand beskrevet i journalene som barn nr 8. Han er like gammel som jeg, sa Hege, - men jeg vokste opp med god natt-sang, han fikk hverken et fang å sitte på eller en sang. Takk, Kai og Hege!

Kai sa at jeg hadde brent for barnehjemsbarna, det mente også ordfører Petter Berg. Men jeg har egentlig ikke opplevd at jeg har brent mer for barnevernsbarn enn for andre som har blitt urettferdig behandla. Det må ikke bli slik at å bry seg med at barn som er blitt utsatt for overgrep under det offentliges omsorg, er noe for spesielt interesserte. For egen del har jeg ikke gjort mer enn hva en burde kunne forvente av enhver kommunestyrerepresentant. Heltene her er Wenche B, Kai, hege og hele den aktive gjengen i Støttegruppa i Vestfold!

I utlysingene står det at erstatningssøknad må fremmes innet et år. Det bør nok utvides til to år. For mange er dette en vanskelig modningsprosess, de må høre at andre har fått sin erstatning og at det ikke var så farlig. I tillegg er det mange som sannsynligvis ikke bor i Vestfold lenger, ikke minst har nok noen havna i utlendighet.

Et møte med en beskjeden Ask

2010-02-01T16:00:00.007+01:00

Rapport fra tur til Tromsø og Senja med finanskomiteen 18-19. januar

Det var varslet ekstremvær i Troms da finanskomiteen dro nordover sist mandag morgen. Det var imidlertid i oslo at det var problemer. Sjøl tok jeg 5-toget fra Tønsberg og ante fred og ingen fare til et minutt før vi kom til Oslo S. Da kom beskjeden om at toget ikke ville gå videre, men at det var satt opp buss. Det viste seg at også flytoget var innstilt slik at det var på håret at komitemedlemmene kom til flyet i tide. Flyet landa på tida i nydelig solskinn. Tromsø fikk sola tilbake tre dager tidligere. Stormen Ask blei det lite av, men vi merket litt vind da vi kom tilbake til Tromsø kvelden etterpå. - De roper ulv, men det bidrar bare til å skremme folk fra å bo i utkantene mente fylkesmann Svein Ludvigsen, tidligere stortingsrepresentant og fiskeriminister fra Høyre som møtte oss på flyplassen. Han var en hyggelig vert og reiseleder under de to dagene turen varte.

Første stopp var Sparebanken Nord Norge der vi fikk orientering om den økonomiske situasjonen i Nord-Norge etter finanskrisa. Landsdelen ble ikke så hardt ramma som resten av landet, ikke minst fordi de har en større andel offentlkig sysselsetting. Deretter fikk vi orienteringer fra Troms Kraft (se egen sak nedenfor) og et nyetablert offentlig selskap for reiseliv i Nord-Norge.

Deretter bar det i buss ut til Eidkjosen til firmaet NOFI som produserer utstyr for fiskeflåten. I det seinere har de utvikla oljevernutstyr som er kan opereres av en fiksebåt aleine og som kan ta opp olje fra sjøen i hele 4 knops fart – mens det vanlige er et knops fart. I Eidkjosen fikk vi også orientering om Lytix Biopharma (se egen sak nedenfor) samt Avikom som satser internasjonalt med telekonferanseløsninger. Billigere, enklere og mer miljøvennlig.

Uten pause bar det deretter i bussen og til hurtigbåten fra Tromsø til Finnsnes. Ludvigsen hadde reservert egen salong og vi kunne smøre oss brødskiver. Det var litt utplukka mht pålegg, men det var nok makrell i tomat. I Finnsnes tok vi opp ordfører Martin Ness i Lenvik og fylkesråd Knut Werner Hansen, før vi la i vei ut over Senja til det gamle fiskemottaket Hamn. Der var jeg på bibliotekkonferanse for syv-åtte år siden. I mellomtida hadde hovedhuset brent og blitt bygd opp på nytt sammen med en rekke moderne sjøbuer helt i vannkanten. I Hamn satt det en rekke fiskere og annet godtfolk venta på oss. Det var representanter for bank, fiskeindustri, kystfiskarlag og ordførerne fra de fire Senja-kommunene. De hadde tydelige meldinger til oss om at det må gjøres noe med kvoteregimet. Det er for mange båter, for høye driftskostnader. Fiskeripolitikk har jeg siden skjønt handler mye om at Fiskerlaget alltid når fram til et kompromiss som blir gjeldende politikk. Med hensyn til kvoter er risikoen at kvotene kan bli kjøpt opp og forsvinne fra noen fiskevær for å styrke andre. Men jeg skjønner at løsningen jo ikke er at alle dør.

Etter møtet var det skrei-mølje, øl og akkevitt. Nydelig fisk, deilig rogn og kraftfull lever!

Hotellet Hamn er egentlig vinterstengt, men ble åpnet for oss. Stor takk til vår hyggelige vertinne!

Tirsdag bar det ut på smale veier over fjellet til Skaland i Berg kommune. Gamleordføreren tok i mot på Skaland grafittverk – Europas eneste grafittverk. De har utvunnet grafitt her i 75 år, og det er forekomster til nye 75 år. Men lønnsomheten er marginal, Kina har også store forekomster grafitt som dumpes på markedet. De siste åra har det vært en regional kapitalist som har eid verket – Leonard Nilsen – som er involvert i tunnell-boring og gruvedrift på Svalbard, i Rana, i Risøyhamn på Andenes. Det er en styrke for verket, framfor å ha internasjonale eiere. Nå har man tro på at grafitt kan brukes i brenselsceller, i lithiumbatterier og til isolasjon.

Fra Skaland gikk det videre til senjahopen. Tidligere var det en kjøretur på over ti mil, men siden det kom tunnell for noen få år siden er turen bare noen få kilometre mellom kommunesenteret Skaland i Berg og Senjahopen. Men da tunnellen kom kuttet staten 10 % av inntektene og kommunen måtte legge ned den ene skolen i kommunen.
Senjahopen har en fantastisk trygg og god havn vernet av store fjell, men med desto mindre sol om sommeren. Her er det en internasjonal utskipingshavn knytta til Nergårds fiskeindustri. Aker har ca 20 % av fiskemottaket i Nord-Norge, men Nergård er nummer to med 16 %. Her blir det tatt i mot pelagisk fangst som sild som tidligere bare gikk til sildemel og olje. Nå går alt til mat, i stor grad til eksport til øst-europa. Elles tas det i mot torsk til salting og klippfisk, samt at en av landets to gjenværende rekefabrikker er her. Produksjonen av sildefilet var i stor grad automatisert, mens klippfiskproduksjonen til Portugal og Brasil fortsatt er mye håndverk, sjøl om fisken nå tørkes i varmluftkamre og ikke på bergene. Det brukes en kilo salt pr kilo fisk. I gamle dager da saltet kom med skip fra Lüneburg via Lübeck var det en halv kilo salt pr kilo fisk, samt at saltet ble brukt flere ganger. Det er det slutt på nå.

Siste stopp var øya Husøy – kjent fra Tvs reality-serie «Da damene dro». Der besøkte vi bedriften Brødrene Karlsen som nå ble drevet av søstrene Karlsen. Her møtte vi en samfunnsorientert og ansvarlig bedrift som la vekt på at de var der for lokalsamfunnet – når samgunnet var bra gikk det bra også for bedriften. Derfor var det naturlig å kjøpe torsk i fjor med tap – for hvordan skulle det ellers gå med fiskerne på øya? Og hvis det gikk galt med fiskerne – hvordan skulle det da gå med fiskemottaket?

Det bor ca 250 mennesker på Husøy. På bedriften arbeider svensker, polakker og irakere. Her er det ikke snakk om innleid sesonghjelp, alle er fast ansatte, men noen velger å bli kort tid. Det kan være svenske ungdommer som vil tjene penger til å reise jorda rundt, eller irakere som har slått seg til for godt og som er et flott bidrag til lokalsamfunnet. Bedriftsledelsen i Nergård ønsket å endre reglene slik at de kunne eie mer av fiskebåtene på bekostning av dagens regler som sier at fiskeren sjøl må eie minst 50 %. Men hos brødrene Karlsen ønsket de ikke å eie parter i båter. De var redd for at de lokale fiskerne ville tro at det ville føre til at bedriften prioriterte egne båter. I stedet ville de bidra med lån til ungdommer for å kjøpe egen båt.